Matavfall i Trondheim – spørsmål og svar

I 2023 starter vi med innsamling av matavfall i Trondheim. Det er en ordning mange har ventet på, og nå skjer det endelig!

Nå er det også klart at  flere får en ny beholder for glass- og metallemballasje ved boligen.

Hva skjer?

8. desember vedtok Bystyret i Trondheim den nye renovasjonsordningen for husholdninger med småbeholdere ved boligen. Endringen gjelder for om lag 35 000 husstander som har denne løsningen.

Dette er endringene:

  • Alle som har småbeholdere ved boligen får en ny beholder for matavfall og en ny beholder for glass- og metallemballasje.
  • Plastemballasje sorteres i sekk, og henges på beholder på tømmedag. Abonnentene kan levere så mange sekker de ønsker.

Endringen gjelder for dem som i dag har tre beholdere ved boligen.

Med den nye ordningen blir det én beholder ekstra. Det blir dermed totalt fire beholdere ved boligen, i tillegg til sekken for plastemballasje.

Hvordan skal det skje?

  • Vi begynner øst i Trondheim vinteren 2023, og beveger oss vestover gjennom året.
  • Vi starter med dem som har egne småbeholdere ved boligen. Samtidig  vi planlegging for dem som har nedgravde løsninger eller containere.
  • Utrullingen vil ta flere år. Alle får ikke begynne med matavfallssortering samtidig

Pilotprosjekter

Adresseavisen og Nidaros skrev i høst saker om prosjektet som vil pågå over flere år. Adresseavisen har også laget en sak om familien Helland-Hansen som komposterer matavfallet sitt.

Vi har hatt flere pilotprosjekter med innsamling av matavfall det siste året. De som er i gang med kildesortering av mat, har fått fortsette med det.

For dere som bor på Othilienborg, i Othelies hage og Skjetnebrinken fortsetter ordningen som før.

For dere som bor på Kalvskinnet og i Ila ble det noen praktiske endringer fra pilotperioden:

Kalvskinnet:

  • I testperioden har beholderne for matavfall stått ved boligen. Nå settes det opp containere for matavfall på midtbypunktene (se kart). Det betyr at matavfallsposene må bæres dit.
  • Nytt midtbypunkt settes opp i E. C. Dahls gate, i tillegg til dem vi har i dag.
  • Gratis bioposer til matavfallet får du på Bunnpris i Ila, Trondheim kommunes publikumsmottak i Bytorget, Erling Skakkes gate 14, og inne på parkeringshuset på Leütenhaven. Der er det åpent daglig fra 06.30 – 24.00.

 

 

Noe du lurer på? Ta kontakt med oss på kildesortering@trv.no eller telefon 917 54 000.

Ila:
  1. Restavfallsbeholderen ved boligen åpnes igjen og restavfallscontainerne på midtbypunktene fjernes.
  2. Plastemballasje-, glass- og metallemballasje, papp- og papir, og matavfall skal kastes i containere på midtbypunktene (se kart).
  3. RFID-nøkkelbrikken fra Trondheim Renholdsverk brukes på matavfallscontainerne. Du kan også bruke de fleste kort og brikker som har RFID-teknologi i seg. For eksempel bankkort, adgangskortet til jobben, ladebrikker og lignende.
  4. Gratis bioposer til matavfallet får du på Bunnpris i Ila, Trondheim kommunes publikumsmottak i Bytorget, Erling Skakkes gate 14, og inne på parkeringshuset på Leütenhaven. Der er det åpent daglig fra 06.30 – 24.00.

Noe du lurer på? Ta kontakt med oss på kildesortering@trv.no eller telefon 917 54 000.

Trondheim øst får først

Slik det ser ut nå ruller vi ut ordningen i de første områdene vinteren 2023. Det er viktig å presisere at alle i Trondheim ikke får sortering av matavfall samtidig. Du vil få god informasjon når det er din tur!

Skall, skrell, skrotter og grut. Ja, nå skal det snart sorteres ut – også i Trondheim.

Planen er å starte i Olderdalen i februar 2023 og fortsetter til Markaplassen. Vi tar områdene i Trondheim øst, før vi fortsetter vestover i byen. I første omgang gjelder det kun abonnenter som har småbeholdere. Vi skal ut med 32 000 beholdere. Vi anslår at det vil ta 1,5 år til alle med beholderløsning får mulighet til å sortere ut matavfallet. Midtbyen er i en særstilling på grunn av plassmangel og mer utfordrende logistikk. Det vil ta noe lenger tid å lande en løsning på matavfall der.

Vil ta tid før hele byen har ny løsning

Det jobbes med egne løsninger for boligområder som har fellesløsninger og for Midtbyen. Det blir et annet oppsett enn for dem som har småbeholdere. Her må det prosjekteres og bygges ut ny infrastruktur, og oppstart blir trolig i 2024.

Det vil ta tid å få alle løsninger på plass og TRV vil holde abonnentene våre oppdatert gjennom trv.no, post og sosiale medier. Huseiere og beboere vil få beskjed når det nærmer seg deres tur.

Krok og sekk til plast

Nytt beholderoppsett: Restavfall, matavfall, papp og papir og glass- og metallemballasje. Den lilla kroken er til sekk for plastemballasje.

 

Når den nye ordningen settes i gang hos deg, skjer dette:

  • Dagens plastbeholder byttes inn i en matavfallsbeholder. Alle får utdelt grønne bioposer til matavfallet.
  • En ny beholder for glass- og metallemballasje settes ut samtidig
  • Du får utlevert en krok og store, gjennomsiktige sekker til plastavfallet. Du fester plastsekkene på beholderen på tømmedag, og kan feste så mange plastsekker du ønsker (sekkerenovasjon på plast er vanlig veldig mange steder i Norge, også mange trønderske kommuner, f.eks hos Remidt og Innherred Renovasjon)
  • Standard restavfallsbeholder blir på 140 liter, men kunder som har behov kan gå opp i størrelse. Med sortering av matavfall, blir det mindre restavfall. Det viser undersøkelser både vi og kolleger i bransjen har gjort.

Tømmefrekvens etter at matavfallsbeholderne rulles ut:

AvfallstypeTømmefrekvens
MatavfallHver 2. uke
RestavfallHver 4. uke
Papp og papirHver 4. uke
PlastemballasjeHver 6. uke (i plastsekk, henges på beholder i krok)
Glass- og metallemballasjeHver 12. uke

 

Spørsmål og svar om matavfall i Trondheim:

Hva skjer med matavfallet du sorterer ut?

Matavfallet som samles inn vil gå til biogassproduksjon og jordforbedringsprodukter.

Dersom du ønsker å kompostere matavfallet ditt selv, finnes det en engangstøtte til innkjøp av bokashi- og varmkompostutstyr.

Hvorfor får ikke alle i Trondheim utsortering av mat samtidig?

På grunn av at det er en stor logistikkoperasjon, og mange ulike avfallsordninger og plassutfordringer i enkelte områder, er det ikke mulig å innføre sortering av matavfall samtidig til alle byens innbyggere.

Utrullingen av matavfall vil pågå over flere år. TRV vil fortløpende informere kunder og forberede dem på den nye ordningen. Du vil få beskjed når det er din tur.

Hvorfor må vi sortere ut matavfallet?

Det er politisk besluttet at vi skal sortere ut mat i egen beholder i Trondheim. Gjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å iverksette EU-regelverk i norske lover og forskrifter. EU har vedtatt obligatorisk innsamling av matavfall og plastavfall innen 2023.

Myndighetene med Miljødirektoratet i spissen er helt tydelige på at vi fremover må bli enda bedre til å sortere avfallet vårt, slik at det kan materialgjenvinnes og gå inn i sirkulærøkonomien. Det betyr at vi alle må bli flinkere til å sortere det vi bruker, og enda viktigere er det at vi tar bedre vare på det vi allerede har og forbruker mindre. Dette vil vi alle merke i årene som kommer, gjennom nye krav og regler som har utspring i EUs «green deal».

Vil renovasjonsgebyret bli det samme, uansett om man leverer matavfall eller ikke? 

Alle vil få utdelt matavfallsbeholder og det blir en del av standardløsningen. Avfallsplanen for Trondheim kommune er tydelig på at det vil kunne bli økninger i avfallsgebyret i årene som kommer, på grunn av høyere krav til utsortering, samt økt forbrenningsavgift på restavfallet. Men matavfallsbeholderen vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning. Den blir som sagt en del av standardoppsettet.

Miljødirektoratet anbefaler et krav om at alle kommuner må innføre differensiert avfallsgebyr. Dette vil være en del av den politiske behandlingen, og det ligger an til at gebyret etter hvert legges på restavfallet og hvor stor beholder man trenger.  

Gjennom pilotprosjektene, kundeundersøkelser og erfaringer fra andre avfallsselskaper vet vi at det blir mindre restavfall når man sorterer ut matavfallet, og i tillegg er flink til å sortere de andre avfallstypene. Samtidig vet vi at det i perioder av livet, for eksempel når en har bleiebarn i hus, vil være behov for større kapasitet på restavfallet. Da er det mulig å bestille det, og redusere størrelsen når man ikke har behov for det lenger.  

Dersom bystyret går inn for differensiert avfallsgebyr, vil det bli dyrere å kaste restavfall. Målet er da å motivere folk til å kaste minst mulig i restavfallet og til å bruke de sorteringsløsningene som finnes.

Jo flinkere du er til å sortere, jo mindre restavfallsbeholder trenger du – og jo mindre blir gebyret!

Hvilke poser skal brukes til matavfallet?

Posene er laget av en blanding av fornybare og fossile råvarer. De fornybare råvarene er maisstivelse og andre vegetabilske oljer. De fossile elementene er det som binder posene sammen. Denne kombinasjonen er sertifisert nedbrytbar og gir ingen skadende effekt på verken komposten eller plantene som gror opp igjen fra jorda. 

Du kan lese mer om posene og leverandøren her

Jeg har ikke matavfall, eller komposterer alt matavfallet mitt selv. Kan jeg slippe å ha matavfallsbeholder da? 

Kompostering er en flott måte å håndtere matavfallet på. Det er en god løsning for dem som har plass og mulighet for det, og det gir god jord og gjødsel til hagen. Vi har selv flere ivrige kompostører i selskapet, og vi arrangerer også kurs i ulike komposteringsteknikker.  

Vi legger oss ikke bort i om du komposterer selv, eller putter matavfallet i matavfallsdunken. Men alle husstander med småbeholdere vil få utdelt matavfallbeholder. Den vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning, men blir en del av standardoppsettet. 

Om du velger å sette den i garasjen, boden, eller et annet sted, er det opp til deg. 

 Regjeringens krav er at fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Dette er et virkemiddel for å sikre gjennomføring og overholdelse av bindende krav i EUs avfallsregelverk. Et regelverk vi i Norge må forholde oss til ettersom vi er EØS-medlemmer.  

Kompostering er flott. Men ikke alle har mulighet, plass eller interesse for det. Vi plikter å lage et innsamlingssystem for matavfall. Vi er nødt til å tenke fellesløsninger. At det vil være noen beholdere som er tomme, fordi en del vil kompostere, er vi klar over. 

Samtidig har vi i Trondheim en engangsstøtte ved anskaffelse av varmkompostbinge, bokashi og tøybleier. Denne trådte i kraft 01.01.2020. 

Kan vi beholde beholderen for plastemballasje?

I den nye ordningen blir det én beholder for matavfall, én beholder for papp og papir, én beholder for restavfall og én beholder for glass- og metallemballasje.

Plastemballasje samles i gjennomsiktig storsekk (som du får utdelt) og henges på en krok på en av beholderne på tømmedag. Tømmefrekvensen på plast fra dagens ordning med 8 uker, til 6 uker.  

Det vil ikke være begrensninger på hvor mange sekker du kan sette ut på tømmedag, og det blir sånn sett en volumøkning på plasten.

Vi har alle ulike løsninger hjemme, og det er også en del av vår utfordring i en by hvor det bygges stadig tettere. 

Vi har ikke alle svarene på hvor den enkelte skal oppbevare avfallet sitt, og vi ser at det kan bli trangt hjemme hos den enkelte. Plast er generelt en krevende avfallstype. Den er voluminøs og fyller fort opp beholderne. Vi vet også at plastmengdene vi alle har hjemme ofte kan bli så store at beholderne vi har ved boligen ikke alltid er store nok. Å øke kapasiteten for plast på en del returpunkt, kan være en del av løsningen her, for å avlaste avfallsløsningene en har hjemme. 

Samtidig er det viktig å understreke at plastsekk er en løsning som er brukes i store deler av landet, også i vår region, som f.eks. alle Remidt-kommunene og Innherred Renovasjons kommuner. Dette er ikke noe nytt vi finner på, men et system som er utprøvd mange steder.  

Fra andre steder i landet hører vi om folk som har f.eks en krok i garasjen eller i en bod til plastsekken, en egen type stativ (det finnes flere på markedet), eller at de har rett og slett sekken hengende permanent ute på kroken de har på avfallsbeholderen. Det finnes også egne komprimatorbøtter på markedet, som klemmer plasten sammen og gjør at den tar mindre plass. 

Hvorfor innføres en ekstra beholder for glass- og metallemballasje?

 

Sommeren 2022 sendte Miljødirektoratet en anbefaling til Klima- og miljødepartementet om endring av avfallsforskriften 10a, som blant annet inneholder krav om henteordning for de fleste kildesorterte avfallstyper, også for glass- og metallemballasjeavfall.  

Henteordning forklares som alle former for henting ved husstandene, inkludert fellesløsninger for borettslag og avfallssug. Forslaget inneholder også krav om at blant annet glass- og metallemballasjeavfall skal kildesorteres og at minst 85 prosent skal utsorteres fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035.  

Sistnevnte er krav som stilles med bakgrunn i at EUs rammedirektiv om avfall skal iverksettes  i norsk regelverk. Forslaget har ikke vært på høring, men endringen forventes å bli gjeldende fra 01.01.2025 

For å unngå flere endringer i avfallsløsningen på kort tid for husholdningene i Trondheim, rulles nå matavfall og glass- og metallemballasje ut samtidig.

LES OGSÅ: Hva skjer med avfallet du kildesorterer?

9. mars arrangerte Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune verksted om midtbyordningen og utsortering av matavfall.

Vi fikk mange nyttige tilbakemeldinger som vi tok med oss inn i vurderingene av hvordan fremtidens løsninger for kildesortering i kommunen skal være. 

Her kan du lese hele rapporten i PDF-format:

 

Flere spørsmål eller innspill? Ta gjerne kontakt på kildesortering@trv.no

Det er stengt for kommentarer.