Matavfall i Trondheim – spørsmål og svar

I 2023 starter vi med innsamling av matavfall i Trondheim. Det er en ordning mange har ventet på, og nå skjer det endelig!

Hva skjer?

  • Vi begynner øst i Trondheim vinteren 2023, og beveger oss vestover gjennom året.
  • Vi starter med dem som har egne småbeholdere ved boligen. Samtidig  vi planlegging for dem som har nedgravde løsninger eller containere.
  • Utrullingen vil ta flere år. Alle får ikke begynne med matavfallssortering samtidig

Pilotprosjekter

Adresseavisen og Nidaros skrev nylig saker om prosjektet som vil pågå over flere år. Adresseavisen har også laget en sak om familien Helland-Hansen som komposterer matavfallet sitt.

Vi har hatt flere pilotprosjekter med innsamling av matavfall det siste året.

Slik det ser ut nå ruller vi ut ordningen i de første områdene vinteren 2023. Det er viktig å presisere at alle i Trondheim ikke får sortering av matavfall samtidig. Du vil få god informasjon når det er din tur!

Trondheim øst får først

Planen er å starte i Olderdalen i februar 2023 og fortsetter til Markaplassen. Vi tar områdene i Trondheim øst, før vi fortsetter vestover i byen. I første omgang gjelder det kun abonnenter som har småbeholdere. Vi skal ut med 32 000 beholdere. Vi anslår at det vil ta 1,5 år til alle med beholderløsning får mulighet til å sortere ut matavfallet. Midtbyen er i en særstilling på grunn av plassmangel og mer utfordrende logistikk. Det vil ta noe lenger tid å lande en løsning på matavfall der.

I desember skal Bystyret ta stilling til hvilke avfallsløsninger Trondheim skal ha for containere og nedgravde løsninger i fremtiden, og når det skal innføres. Her må det prosjekteres og bygges ut ny infrastruktur, og oppstart blir trolig i 2024. En detaljert plan legges i neste fase av prosjektet.

Krok og sekk til plast

Det jobbes nå med å spikre alle detaljer i løsningene. Det skal også gjennom en endelig politisk behandling.

Nytt beholderoppsett: Restavfall, matavfall og papp og papir. Den lilla kroken er til sekk for plastemballasje.

Men slik det ser ut nå, for deg som har bolig med beholdere, vil det rent praktisk bety:

  • Dagens plastbeholder byttes inn i en matavfallsbeholder. Alle får utdelt grønne bioposer til matavfallet.
  • Du får utlevert en krok og store, gjennomsiktige sekker til plastavfallet. Du fester plastsekkene på beholderen på tømmedag, og kan feste så mange plastsekker du ønsker (sekkerenovasjon på plast er vanlig veldig mange steder i Norge, også mange trønderske kommuner, f.eks hos Remidt og Innherred Renovasjon)
  • Standard restavfallsbeholder blir på 140 liter, men kunder som har behov kan gå opp i størrelse. Med sortering av matavfall, blir det mindre restavfall. Det viser undersøkelser både vi og kolleger i bransjen har gjort.

Tømmefrekvens nå og etter at matavfallsbeholderne rulles ut:

AvfallstypeTømmefrekvens i ny ordning
Tømmefrekvens i dagens ordning
MatavfallHver 2. ukeIngen
RestavfallHver 4. ukeHver 2. uke
Papp og papirHver 4. ukeHver 4. uke
PlastemballasjeHver 6. uke (i plastsekk, henges på beholder i krok)Hver 8. uke

 

Spørsmål og svar om matavfall i Trondheim:

Hva skjer med matavfallet du sorterer ut?

Matavfallet som samles inn vil gå til biogassproduksjon og jordforbedringsprodukter.

Dersom du ønsker å kompostere matavfallet ditt selv, finnes det en engangstøtte til innkjøp av bokashi- og varmkompostutstyr.

Hvorfor får ikke alle i Trondheim utsortering av mat samtidig?

På grunn av at det er en stor logistikkoperasjon, og mange ulike avfallsordninger og plassutfordringer i enkelte områder, er det ikke mulig å innføre sortering av matavfall samtidig til alle byens innbyggere.

Utrullingen av matavfall vil pågå over flere år. TRV vil fortløpende informere kunder og forberede dem på den nye ordningen. Du vil få beskjed når det er din tur.

Hvorfor må vi sortere ut matavfallet?

Det er politisk besluttet at vi skal sortere ut mat i egen beholder i Trondheim. Gjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å iverksette EU-regelverk i norske lover og forskrifter. EU har vedtatt obligatorisk innsamling av matavfall og plastavfall innen 2023.

Myndighetene med Miljødirektoratet i spissen er helt tydelige på at vi fremover må bli enda bedre til å sortere avfallet vårt, slik at det kan materialgjenvinnes og gå inn i sirkulærøkonomien. Det betyr at vi alle må bli flinkere til å sortere det vi bruker, og enda viktigere er det at vi tar bedre vare på det vi allerede har og forbruker mindre. Dette vil vi alle merke i årene som kommer, gjennom nye krav og regler som har utspring i EUs «green deal».

Vil renovasjonsgebyret bli det samme, uansett om man leverer matavfall eller ikke? 

Alle vil få utdelt matavfallsbeholder og det blir en del av standardløsningen. Avfallsplanen for Trondheim kommune er tydelig på at det vil kunne bli økninger i avfallsgebyret i årene som kommer, på grunn av høyere krav til utsortering, samt økt forbrenningsavgift på restavfallet. Men matavfallsbeholderen vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning. Den blir som sagt en del av standardoppsettet.

Miljødirektoratet anbefaler et krav om at alle kommuner må innføre differensiert avfallsgebyr. Dette vil være en del av den politiske behandlingen, og det ligger an til at gebyret etter hvert legges på restavfallet og hvor stor beholder man trenger.  

Gjennom pilotprosjektene, kundeundersøkelser og erfaringer fra andre avfallsselskaper vet vi at det blir mindre restavfall når man sorterer ut matavfallet, og i tillegg er flink til å sortere de andre avfallstypene. Samtidig vet vi at det i perioder av livet, for eksempel når en har bleiebarn i hus, vil være behov for større kapasitet på restavfallet. Da er det mulig å bestille det, og redusere størrelsen når man ikke har behov for det lenger.  

Dersom bystyret går inn for differensiert avfallsgebyr, vil det bli dyrere å kaste restavfall. Målet er da å motivere folk til å kaste minst mulig i restavfallet og til å bruke de sorteringsløsningene som finnes.

Jo flinkere du er til å sortere, jo mindre restavfallsbeholder trenger du – og jo mindre blir gebyret!

Hvilke poser skal brukes til matavfallet?

Posene er laget av en blanding av fornybare og fossile råvarer. De fornybare råvarene er maisstivelse og andre vegetabilske oljer. De fossile elementene er det som binder posene sammen. Denne kombinasjonen er sertifisert nedbrytbar og gir ingen skadende effekt på verken komposten eller plantene som gror opp igjen fra jorda. 

Du kan lese mer om posene og leverandøren her

Jeg har ikke matavfall, eller komposterer alt matavfallet mitt selv. Kan jeg slippe å ha matavfallsbeholder da? 

Kompostering er en flott måte å håndtere matavfallet på. Det er en god løsning for dem som har plass og mulighet for det, og det gir god jord og gjødsel til hagen. Vi har selv flere ivrige kompostører i selskapet, og vi arrangerer også kurs i ulike komposteringsteknikker.  

Vi legger oss ikke bort i om du komposterer selv, eller putter matavfallet i matavfallsdunken. Men alle husstander med småbeholdere vil få utdelt matavfallbeholder. Den vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning, men blir en del av standardoppsettet. 

Om du velger å sette den i garasjen, boden, eller et annet sted, er det opp til deg. 

 Regjeringens krav er at fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Dette er et virkemiddel for å sikre gjennomføring og overholdelse av bindende krav i EUs avfallsregelverk. Et regelverk vi i Norge må forholde oss til ettersom vi er EØS-medlemmer.  

Kompostering er flott. Men ikke alle har mulighet, plass eller interesse for det. Vi plikter å lage et innsamlingssystem for matavfall. Vi er nødt til å tenke fellesløsninger. At det vil være noen beholdere som er tomme, fordi en del vil kompostere, vil er vi klar over. 

Samtidig har vi i Trondheim en engangsstøtte ved anskaffelse av varmkompostbinge, bokashi og tøybleier. Denne trådte i kraft 01.01.2020. 

Kan vi beholde beholderen for plastemballasje?

I den nye ordningen blir det én beholder for matavfall, én beholder for papp og papir og én beholder for restavfall. Plastemballasje samles i gjennomsiktig storsekk (som du får utdelt) og henges på en krok på en av beholderne på tømmedag. Tømmefrekvensen på plast fra dagens ordning med 8 uker, til 6 uker.  

Det vil ikke være begrensninger på hvor mange sekker du kan sette ut på tømmedag, og det blir sånn sett en volumøkning på plasten.

Vi har alle ulike løsninger hjemme, og det er også en del av vår utfordring i en by hvor det bygges stadig tettere. 

Vi har ikke alle svarene på hvor den enkelte skal oppbevare avfallet sitt, og vi ser at det kan bli trangt hjemme hos den enkelte. Plast er generelt en krevende avfallstype. Den er voluminøs og fyller fort opp beholderne. Vi vet også at plastmengdene vi alle har hjemme ofte kan bli så store at beholderne vi har ved boligen ikke alltid er store nok. Å øke kapasiteten for plast på en del returpunkt, kan være en del av løsningen her, for å avlaste avfallsløsningene en har hjemme. 

For huseiere som deler avfallsbeholdere, og dermed har store beholdere, kan det hende vi vil åpne for at de kan beholde dagens beholderløsning på plast inntil videre. Vi ser utfordringene. Dette og alle andre innspill ser vi nå på i detaljplanleggingen av prosjektet.  

Samtidig er det viktig å understreke at plastsekk er en løsning som er brukes i store deler av landet, også i vår region, som f.eks. alle Remidt-kommunene og Innherred Renovasjons kommuner. Dette er ikke noe nytt vi finner på, men et system som er utprøvd mange steder.  

Fra andre steder i landet hører vi om folk som har f.eks en krok i garasjen eller i en bod til plastsekken, en egen type stativ (det finnes flere på markedet), eller at de har rett og slett sekken hengende permanent ute på kroken de har på avfallsbeholderen. Det finnes også egne komprimatorbøtter på markedet, som klemmer plasten sammen og gjør at den tar mindre plass. 

 

Flere spørsmål eller innspill? Ta gjerne kontakt på kildesortering@trv.no

Det er stengt for kommentarer.