INNKJØPSGUIDEN
Det meste starter med smarte tanker og planlegging. Er du oppmerksom på innkjøpene, så vil du spare både penger og miljøet.
Kokk Inge Johnsen er levende opptatt av måltidskultur – og det å ta vare på både råvarer – og rester.
Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula og har laget en guide
for hvor mye mat en må beregne til ulike retter.
A) Holdning:
Dette skal være starten på en varig endring i dine innkjøpsvaner.
B) Matsvinn:
Vær ærlig før du handler, hvor mye og hva kastet du i jula i fjor? Det kan du endre på i år.
C) Selskapet:
Hva, og hvor mye greier virkelig hver enkelt å spise?
D) Ettertanke:
Ble det nok mat, og hvor mye rester?
Tok jeg vare på rester og lagde jeg noe av dem?
Huskeregel:
«HMS E smart»
H=Holdning
M=Matsvinn
S=Selskap
E=Ettertanke
I denne innkjøpsguiden har vi laget 10 punkter. Du vil med stor sannsynlighet lykkes godt med å beregne hva du skal handle inn slik at du unngår å kjøpe for mye. Sparte penger er også spart miljø, fordi man unngår at ubrukte ressurser går til spille! På denne måten får du rause og smarte påfyll av matvarer:
- Utgangspunktet
- Nøkkeltall for en tallerken
- Mengde hovedrett og dessert
- Pålegg
- Grønnsaker
- Frukt
- Tørrvarer, brød og meieri
- Søtt
- Drikke
- Matnyttig erfaring
Før du handler:
- Summer antallet dager og personer som skal ha mat
- Lag en liste på hva og når du spiser ulike middager
- Skal du ha gjester?
- Er du invitert i selskap?
- Trenger du spesialkost/vegetar?
- Det er ingen krise å bli tom for noe?
- Gjør som før, lån av naboen
- Butikken er maks stengt i tre dager
- Stol på innkjøpsguiden
Vi har også laget en innkjøpsliste/huskeliste du kan laste ned og printe ut.
1. Utgangspunktet
Når du skal beregne mat er det greit å ta utgangspunkt i din normale handleliste. Under finner du eksempler som kan brukes til tradisjonell norsk julehandel, og som gjør det enklere for deg å treffe med innkjøpene.
- Mengden er ut fra husholdning til par rundt 30-60 år
- Aktive ungdommer kan øke mengen med 25%
- Barn og eldre kan redusere mengden med 25%
2. Nøkkeltall for en tallerken
En tallerken bør utgjøre (pr. person):
200 gram ren kjøtt-/fiskeråvare, 150 gram grønnsaker og 200 gram poteter.
Til sammen utgjør råvarene rundt 550 gram.
Har du fisk eller kjøtt med bein, bør mengden økes til 750 gram.
Koldtbord 550-600 gram.
3. Mengde hovedrett og dessert
Når man skal beregne mengde mat for gjester, er det lurt å beregne ut i fra gjennomsnitt. Gjennomsnittet gir deg en god pekepinn på hvor mye du trenger å handle inn. Under finner du ulike juleretter, beregnet for én voksen person. Hos barn og eldre kan du redusere mengden med 25% og for aktive ungdommer bør du øke med 25%.
Ribbemiddag:
Kun ribbe, til én person: 450 gram.
Ribbe, medister og pølse til én person: Ribbe 350 gram, medister 80 gram, pølse 80 gram.
Tilbehør, for eksempel rødkål 150 gram, potet 200 gram, epler/svisker, tyttebærsyltetøy og julesaus 1 dl.
Pinnekjøtt:
Kun pinnekjøtt til én person: 500 gram pinnekjøtt tørket = 650 gram utvannet og kokt
Pinnekjøtt med pølse til én person: 400 gram pinnekjøtt tørket = 530 gram utvannet og kokt. Pølse 100 gram.
Tilbehør, f.eks. kålrotstappe 200 gram, poteter 150gram og kraft 1 dl.
Kalkun:
Kalkunbryst rå 220 gram
Kalkunlår rå 450 gram
Hel kalkun rå 600 gram
Tilbehør, f.eks. rosenkål 80 gram, waldorfsalat 130 gram, poteter 200 gram og kalkunsaus 1dl.
Lutefisk:
Lutefisk med bein til én person 800-1000 gram
Lutefisk til en person beinfri 500-750 gram
Er dere lutefisk-elsker, beregn ut fra høyeste oppgitt mengde
Tilbehør, f.eks. bacon (rått) 150 gram, ertestuing 150 gram og potet 200 gram.
Øvrig tilbehør velger du i henhold til din tradisjon.
Juletorsk-/kveite:
Fisk i skiver rå 350 gram
Fisk i filet rå 220 gram
Tilbehør, f.eks. gulrøtter 100 gram, agurksalat 150 gram, potet 200 gram, eggesmør/sandefjordssmør/rømme etter ønske.
Rakfisk:
Rakfisk skinn og beinfri 100 gram
Tilbehør, f.eks. poteter 150 gram, og litt av følgene; rå løk, rødbeter, rømme, lefse og flatbrød.
Dessert: Her byr vi på oppskriftene til tre juleklassikere! Da kan du redusere og øke mengden ut fra ditt behov.
Riskrem – 8 porsjoner
3 dl kremfløte
4 ss sukker
500 g risgrøt
1 ts vaniljesukker
Noen dråper mandelessens
Toppes m/ hakkede mandler
Rød saus
4 dl husholdningssaft
ca. 3 dl vann
1 ss potetmel/maizena
Multekrem – 6 porsjoner
4 dl kremfløte
5 dl multer/3 dl multesyltetøy
3 ss sukker
Ta av litt multer til å ha på toppen ved servering
Server med krumkaker
Karamellpudding – 8-10 porsjoner
2 dl sukker til karamell
6 dl melk
3 dl kremfløte
5 ss sukker
8 stk. egg
1 stk. vaniljestang
4. Pålegg
Dette er veldig individuelt ut fra smak og behag. Ta utgangspunkt i at ingen greier å spise mer enn totalt 500-600 gram rent pålegg gjennom julen. Så kommer tilbehør, som salater, grønnsaker, brød etc. i tillegg.
Det er bedre å kjøpe noen få ting som du liker ekstra godt enn å kjøpe masse forskjellig. Da du øker sjansen for at alt blir spist opp. Med pålegg og tilbehør er det lett å la seg rive med å miste kontrollen.
NB! La ikke lure til å kjøpe XXL-innpakninger eller 3-for-2 om du ikke trenger så mye.
Bruk huskeregelen «HMS E smart», så beholder du kontrollen.
5. Grønnsaker
Legg grønnsakene med kortest holdbarhet mest synlig og i egnede bokser. Kjøp aldri mer av de «sårbare» grønnsakene enn du trenger -butikken er åpen i mellomjula.
Rotgrønnsaker, kål, beter, løk og poteter har god holdbarhet, og kan fint stå i en bod om du har lite plass i kjøleskapet. Om det er flekker og råte på grønnsakene, kan det skjæres bort, de kan fortsatt spises.
Se mengdeberegninger for grønnsaker under hovedretter.
6. Frukt
Det er hyggelig med fruktfat, men «det råtne eple» skal vi unngå. Fyll på i mellomjula om nødvendig.
Enkle måter å bruke opp frukt på er smoothier, fruktsalat, topping på korn-/grøtmåltider, pynt og garnityr til frokost/lunsj osv.
Tørket frukt:
Jula har tradisjon for tørket frukt. Holdbarheten er lengre, og det er veldig bra for fordøyelsen etter fettholdig mat
Tips! Ofte blir det spist mer frukt når de deles opp i mindre biter.
7. Tørrvarer, brød og meieri
Husk å se igjennom skapene før du handler. Her kan det ligge skjulte skatter, så du slipper dobbel mengde. De fleste tørrvarer har god holdbarhet og lengre enn «best før»-datoen.
Brød er en utfordring for de fleste. Frys det ned om det blir før mye. Rister eller steker du brødet litt, smaker det mye bedre.
Meieriproduktene er det smart å sette med holdbarhetsdatoen ut mot deg. Meierivarer som har stått uten brudd på kjølekjeden, kan smake godt lenge etter datostemplingen.
Julekaker:
7-slag kan reduseres til «de gode slag».
De gode slag, er de du spiser før nyåret.
Tips: Smuldre og tørke julekaker til strø på dessert eller som kakkebunn til ostekake.
8. Søtt
Tenk over hvor mye søtsaker og kaker du fikk før jul og under juletreet tidligere år. Har du kanskje allerede nok før jula starter?
Sjokolade & andre søtsaker
Sorter ut fra følgene:
1-Må ha! Denne søtsaken smaker jul
2-Tja, må jeg ha denne?
3-Ikke nødvendig.
Sitter du igjen med søtsaker i januar, så har du bommet.
Snacks:
Trenger jeg XXL-posen, eller holder det med en mindre en?
9. Drikke
Holdningen må være å skape endring i mer enn i gryter. Vær bevist, for drikke er det mye å spare på.
Melk/juice
Tilpass kartongstørrelsen ut fra hvor mye dere drikker og hvor mange dere er. Kjøleskapet ditt er ikke ett lager -butikken har mer.
Kaffe/te
Kaffe og te «gjemmer» seg i skapet, se etter om det ligger nok der fra før. Har du kanskje te og julekaffe fra flere år tilbake?
Mineralvann:
Her er det smart å kjøpe 1,5 liter. Hadde du brus langt ut i januar etter siste jula? I år kan du få kontroll over dette!
Vann:
Server vann med sitron/appelsin/bær/friske urter. Juice kan smake sterkt Prøv å bland den ut med 50% vann. Det er bra for deg og lommeboka.
10. Matnyttig erfaring
Best før:
«Best før» er viktig, men sansene dine er viktigst.
Se, lukte og smake:
Se: Se er det mugg, klumper, noe råttent?
Lukte: Lukter råvaren naturlig? Kontroller med å lukte på ett produkt som ligner.
Smake: Ser og lukter det ok? Smakssansen gir deg da den endelige sannheten, om du fortsatt er i tvil.
Tommelfinger regel:
Råtten og flekket, skjæres bort=trygt
Mugg=kast produktet
Klumper=Kast produktet
Hvordan holde kontroll:
– Sorter varene logisk i hyller og skap
– Unngå overfylte hyller og skap
– Pakk og dekk til alle varer etter bruk
– Sett inn kjølevarer når du har spist
– Frys ned om nødvendig
Ressurshylle!
Fra nå heter det ikke rester, det heter ressurs.
«Lag en ressurshylle i kjøleskapet»
Tøm ressurshyllen!
Disse rettene er fine når du skal ombruke råvarer:
– Småmat/tapas
– Omelett
– Pytt i panne
– Wraps
– Pizza
– Gryte
– Suppe
Her kan du laste ned innkjøpsliste/huskeliste som du kan printe ut.
