Ski-VM valgte gjenbruk av møbler og dekor når de skulle innrede kongelosjen i Granåsen. Og det med kongen og slottets velsignelse. En historie om gjenbruk av møbler som innbyggerne i Trondheim har hatt i hus!

I skrivende stund er det i underkant av en uke igjen til Ski-VM ruller i gang. Det er hektisk aktivitet rundt omkring i hele Granåsen Arena. Været ligger akkurat på minussiden, og det er hvit, fin snø over hele anlegget. Tilløp til blå himmel er det også, nesten drømmescenarioet for åpningsdagen. 

Inne vaskes kjøkken, og Mattilsynet inspiserer. Skiløperne tester ski rett utenfor. Tribuner måkes, og gule arbeidsjakker dukker opp både her og der. Folk og biler kommer og går.

– Kan skilleveggen låses fast? Vi må ha et sted å henge bilder.

Butikkleder Janne Rødsten og butikkmedarbeider Solveig Antonia Vestmo har startet dagen tidlig. Nå bærer de inn stoler, tepper, andre møbler – og vasker, rydder og pynter. Vi er på oppløpssiden i oppdraget om å innrede kongelosjen på oppdrag fra Ski-VM. Med gjenbruk fra butikken vår BrukOm på Nyhavna.

Folk stikker hodet innom hele tiden, og sier: «Åååå, så fint!» « Åååå, sånn stas» og «Åååå, så morsomt!!»  «Dette blir kult!» «Bra jobba!» «Hjemmekoselig!». Godordene er mange. «Så gøy! Åh! Nei, har du sett! Du verden!» Vi takker og bukker, og smiler oss gjennom dagen.

Vi spoler tilbake til sommeren 2024

Kjell Inge Stellander er operativ leder for Trondheim kommunes arbeid med Ski-VM 2025. Sommeren 2024 var han og Ola Rønning, som er bærekraftansvarlig for Ski-VM, på besøk hos oss på BrukOm på Nyhavna. Kjell og Ola kontaktet oss fordi de lurte på hvordan vi på BrukOm kunne bidra til et bærekraftig Ski-VM – da med ombruk i bakhodet. Ideene kom lett, og vi ble veldig begeistret for ideen om å innrede to boliger for ansatte og den kongelige residensen. Vi var ikke tunge å be.   

På Nyhavna ble det drodlet ivrig frem og tilbake rundt ideene og scenarioene, og hvilke muligheter vi hadde for å gjenbruke møbler til å innrede. Vi ble enige om å samarbeide etter noen runder med befaringer, skisser – og ikke minst etter at opplegget var godkjent av representanter fra slottet.

Dette skal gå som en drøm, tenkte vi. Vi har da tross alt innredet for prominente personer før.
«Valget av ombruk var suverent mitt eget, sier ordfører Kent Ranum.»
https://trv.no/rastoff/valget-av-ombruk-var-suverent-mitt-eget-sier-ordforer-kent-ranum/


Det første engasjementet ble boligene til ansatte, og det gjorde at vi kom godt i gang. Før jul var vi ferdige, og hadde innredet med rubbel og bit av inventar og pynt, og møbler. Det eneste som ble kjøpt nytt var senger. Ellers plukket vi alt som skulle til fra varene som byens innbyggere leverer til Heggstadmoen gjenvinningsstasjon. Sånt kan jo ta litt tid, men det gikk overraskende greit å hake av på lista og sortere ut godbiter fortløpende, sier Janne Rødsten, butikkleder på BrukOm.

Det var bare å flytte rett inn og ta husene i bruk.

På Nyhavna var det midtsommers, og vi begynte å samle til den kongelige residensen med en gang

Kongeparet er født i 1937 og var barn i 40 årene, mens kronprinsparet ble født i 1973. Vi tenkte først å ha litt fra begge epoker, men til syvende og sist ble funksjonalitet, plass og komfort utslagsgivende.

– Da måtte vi forenkle, sier Solveig.  Den grønne lagune kaller vi sofa-kroken til kongen. Der er det egentlig behagelige og komfortable møbler fra 2020 tallet, men alle andre pyntetingene er vintage, og en god blanding fra flere epoker. Vi måtte ha et hjørne fra 40-tallet, som appellerte til nostalgiske følelser.

Vi så etter de spesielle tingene, som helt uten sidestykke, viser trøndernes kjærlighet til kongefamilien. De tingene vi alle har vokst opp med!
Og på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er det utrolig hva som kommer inn fra husstandene i Trondheim!

  • Sonja. Lys konfekt fra Nidar. Noen hadde levert inn esken, og da vi åpnet den: glansbilder!! Nitidig samlet av en liten pike kanskje? Gjemt i verdens fineste skatteskrin.
  • Kong Olav. Konfekt fra Nidar det også. Men oppi denne esken fant vi duker. Hjemmelagde, nydelige stivede duker!
  • Pyntefat med bilde av kong Olav – og et av kronprinsesse Märtha.
  • Bøker. Olav – Norges konge. Sonja – Norges kronprinsesse. Et år med kongen.
  • Og sannelig også et bilde av det svenske kongeparet, Carl Gustaf og Silvia.

I slutten av januar fikk vi besøk av Hanne Mjøen og Else G. Vagnhild. De er henholdsvis ansvarlig for kongelige gjester, og pynteansvarlig under Ski-VM.

Ønskelisten er lang når en planlegger for kongebesøk! Sammen med Janne og Solveig har de samlet seg rundt bordet på møterommet Styrhuset hos BrukOm Nyhavna. Planleggingen var i gang umiddelbart:

Vi trenger flagg og borddekor, norgesglass, snøkuler fra Kosta Boda og lange spisebord! Oi! Det fatet som står der: kan vi låne det, eller?

Damene gestikulerer ivrig, og peker og googler, og viser bilder av av interiør. Spørsmålene hagler:

  • Har dere barneski? Kjelke? En god sofa, 2- og 3-seter? Gule solide lenestoler?
  • Vi trenger stumtjenere, klesstativ og hengere til gjestegangen.
  • Kanskje lage en einerkrans: har dere rokkering??
  • Pynt til brede vinduskarmer: trau, tre juletrær, lykter, melkespann.

Janne Rødsten smiler og nikker:
– Vi har samlet lenge, og har det meste allerede. Det vi mangler, kan vi sikkert skaffe. Etter en times tid forsvinner de ned i BrukOm hallen, for å se på hva som er samlet – og nok en runde god planlegging er i mål.

Målet er ikke ekstravaganse, men å skape gode minner og nostalgi.

BrukOm er Trondheim Renholdsverks (TRV) konsept for mottak og salg av brukbare gjenstander og utstyr. Varer som leveres inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon, grovsorteres før det sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna. Vi redder flere tonn hvert år fra å bli avfall, og gir det nytt liv.

Målet er at dette skal bli et helhetlig konsept for ombruk, reparasjon og redesign, og som stimulerer til vesentlig økt ombruk av varer som ellers ville bli kastet. 

Siden da, har butikkmedarbeider Solveig Antonia Vestmo, vært kreativ!

Hun laget stumtjener av gamle ski. Festet rundt et kjevle. Og en bolle. Her er det bare å la seg inspirere – kun fantasien setter en stopper her. Ideene har hun fått fra Pinterest. Morsomme D-I-Y prosjekter som ble kjempelekre.

Vi spoler frem til februar 2025

Vi tar en ny prat med operativ leder Kjell Stellander fra Ski-VM, rett før vi starter med å innrede kongelosjen.  

– Kongelosjen er den viktigste saken her. Vi ga dere muligheten – og dere har grepet den. Ski-VM og Trondheim kommune skal være kulisse, og BrukOm skal eie historien som fortelles, sier Kjell med ettertrykk.  Ski-VM skal kun gjøre det mulig og legge til rette for det, med utgangspunkt i ønsket om bærekraft.

Vi er ferdig med vår del av leveransen, og nå gjenstår bare et møte med Adressa for å fortelle om samarbeidet. For samarbeidet og bevisstgjøringen rundt ombruk er viktig. Det er bra for miljøet, og ikke minst kult! De aller fleste blir veldig overrasket og sjokkert (faktisk!) over at det er mulig å innrede så hjemmekoselig og fint med brukte møbler.

– Dere har på finurlig vis greid å lage en royal stil! sier bærekraftansvarlig for Ski-VM Ola Rønning.

Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.

Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.

– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!  

– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?

– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.

Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.

-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden,  så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!

– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!

– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?

– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

  • 8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
  • 1 tonn møbler går tilbake til Ikea
  • 2 tonn tekstiler går til Fretex
Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Det er et stort problem. På Nyhavna i Trondheim gjør Vincent Gartiser det han makter for å gjøre plastavfallet til en ressurs.

– Jeg ville heller gjøre noe med hendene enn å sitte på et kontor, sier han.

I fjor tok han valget med å slutte i jobben i Nidar og satse på plastgjenvinning i småskala gjennom firmaet Utoplast.

Se hvordan Vincent Gartiser forvandler plastavfall til nye bruksgjenstander:

Ombruksuka og Circular Monday. I uke 47 handler det om ombruk og bærekraftige valg i Trondheim.

Circular Monday arrangeres 22. november som en global motreaksjon til Black Friday. Gjenbruk, reparasjon, leie og bærekraft er stikkord.

Det samme gjelder for Ombruksuka i Trondheim som går fra 20.- 28. november. Gjennom en rekke arrangementer kan du

• Lære deg eller få hjelp til å fikse ting og tekstiler du er glad i

• Bytte klær, sportsutstyr og leker

• Sjekk ut alt du kan låne i Trondheim i stedet for å kjøpe nytt

Les mer om Ombruksuka på trondheim2030.no, og se hele programmet nederst i saken! Har du ting du gjerne skulle fikset? Framtiden i våre hender i Trondheim har laget en guide til hvor du kan få reparert tingene dine i Trondheim

Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.

Circular Monday ble opprettet i 2017 i Malmø av oppstartsbedriften Repamera AB, som driver med tekstilreparasjon. De så et behov for en motsats til Black Friday, som fremmer konsum og forbruk. Alle involverte, både organisasjoner og enkeltpersoner, bidrar frivillig.

Circular Monday er alltid mandagen før Black Friday.

Ombruksuka arrangeres av Miljøenheten i Trondheim kommune, i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek, Trondheim Renholdsverk og Framtiden i våre hender mellom 20.-28. november.

Målet er å engasjere byens innbyggere i økt reparasjon, ombruk og avfallsreduksjon. Ombruksuka består at flere ulike arrangement som gjennomføres på ulike steder i Trondheim.

Hele programmet for Ombruksuka i Trondheim:

Lørdag 20/11

Åpning av julemarked, BrukOm. Kl. 10-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Intro til kompostering, BrukOm. Kl. 11-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Fiksefest, Trondheim Folkebibliotek. Kl. 12-15, Hovedbiblioteket

Mini-moteshow for miljøet,UFF. Kl. 14, UFF, Nordre gate

SØNDAG 21/11

Lekebytte, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

TIRSDAG 23/11

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Nysjerrig på fiksing av elektronikk? Restarters Norway.Kl. 16-18, Hovedbiblioteket

Right to repair, Framtiden i våre hender Kl. 19-20, Hovedbiblioteket

ONSDAG 24/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Fiksefest – klær, Spire. Kl. 16-18, Make NTNU

Fiksefest – møbler og sykler, ReStore. Kl. 16-20, ReStore, Prestekragevegen14

Kurs i dekkskifte, Trondheim Sykkelkjøkken. Kl. 18-20, Stammen Café og Bar, Kongens gate 55

Ombruk av Trondheimshus – så enkelt og så vanskelig! Fortidsminneforeningen – den trønderske avdeling. Kl. 19, Festsalen, Hornemannsgården

TORSDAG 25/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Tekstilverksted med YHASYME, Framtiden i våre hender, Kl.16-19, Hovedbiblioteket

Sømverksted, Restore. Kl. 16-20, Restore, Prestekragevegen 14

Bytte av basketutstyr, Ranheim IL. Kl. 17:30-18:30, Vikåshallen

Ombrukskveld, Flatåsen Makers. Kl. 18-20, Reaktor 51, Øvre Flatåsveg 51

Late night second-hand + DJ Fru Blom, UFF. Kl. 18-20, UFF Second Hand

FREDAG 26/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

LØRDAG 27/11

Bokbytte, Kaféen i Ila. Kl. 11-18, Kaféen i Ila

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 12-14, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

SØNDAG 28/11

Fiksefest – leker, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

Omvisning i Selbukassa, Svartlamon. Kl. 12-16, Nordtvedts gate 16

Julemarked, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-17, Presthus gård

Les alt innhold i Råstoff her