Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.
Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.
– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!
– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?
– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.
Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.
-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden, så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!
FørEtterFør Etter
– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!
– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?
– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»
Litt mer eksotisk på ordførerkontoret? 🙂Ny ordfører i gjenbrukt sofa.
BrukOm fikk forespørselen om å finne matchende møbler til bordene som allerede sto på kontoret mot slutten av 2023. De ansatte på BrukOm satte i gang å samle interiør som ble levert på ordførerens kontor i januar i år.
– Hva tenker du om at du måtte vente litt før du fikk noe som passet?
– Det gjorde meg ingenting. For det første så hadde jeg møbler som fungerte. For det andre: når det kom, så ble det til det bedre. Vi var enige om at det måtte letes, og det måtte finnes, og det var ikke sikkert at det ville komme med en gang. Dere fikk en spesiell bestilling, om matchende møbler til bordene som skulle stå, men det gikk veldig bra.
– Tror du det er mulig å få bedrifter til å integrere ombruk i sin forretningsmodell eller er det et luftslott?
– Det er umiddelbart to ting jeg tenker på. Det ene er bevisstgjøringen. Jo flere som blir bevisst rundt at dette er en mulig og farbar vei, og en vel så bra vei, jo bedre… også med å ta ned forbruk, ta ned produksjon, alle disse ringvirkningene av å kjøpe nytt. Pluss at prisen er mer fordelaktig enn å kjøpe helt nytt, sier Ranum.
– Å spare penger og miljø – og å øke bevisstheten rundt gjenbruk – uansett hvilken økonomi og forutsetninger du har – er en veldig god kombinasjon. Jeg blir overrasket om dette ikke er en farbar vei – og vel så det! sier Ranum med overbevisning.
Det er viktig å øke bevisstheten rundt ombruk
– Vi må få økt bevisstheten rundt det, blant beslutningstakere i bedriftene og blant privatpersoner. Og det er jo på full fart fremover!
Ranum opplever at yngre generasjoner er langt mer bevisste.
– Vi ser det blant annet på attraktiviteten rundt det å ha eller ikke ha førerkort, behovet for å kjøre bil. Fokuset rundt å reise alternativt, ikke reise i det hele tatt. Fritidsaktiviteter og gjenbruk.
Selv vokste han opp som eldst av fire gutter og fikk for det meste nye klær.
– Men spør mine tre småbrødre, særlig sistemann, han som hadde det etter at vi tre andre hadde brukt det…han vokste heldigvis opp i en tid da det var moderne at det var hull i klærne… Arv av klær var helt naturlig.
– I dag ligger vi i forbrukstoppen. Hvordan kan vi formidlet dette til barn og ungdom når de er vant til så høyt forbruk lenge før de flytter for seg selv?
– Mye dreier seg både om oppveksten hjemmefra, deres egen heim med foreldre og søsken – men også skolen, utdanning. Der ser vi jo en dreining i hva de lærer på skolen over på mer sirkulærøkonomi, gjenbruk, bærekraft, FNs bærekraftsmål.
Han har selv vært mentor, veileder og jurymedlem i Ungt Entreprenørskap for ungdomsskoleelever i Trondheim i flere runder. Han har latt seg imponere over hvordan elevene jobber med ulike spørsmål om hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt til å bli mer bærekraftig.
– De er flinke, bevisste, kreative og utrolig løsningsorienterte. Ungdommen finner nye lure løsninger på så mye, for de har ikke lært seg å se de hindrene som vi ser. De ser ingen risikoaspekt, ingen investeringsrisiko og heller ingen hinder ellers, så det er knall, sier ordføreren begeistret.
– Vi står på en måte i et veiskille nå, altså et gjennombrudd, for at det blir et enormt generasjonskløft mellom dagens 70-80 åringer og dagens 18-25 åringer: Hva er en perfekt verden og hva trenger du for å ha et godt liv? Det er to helt forskjellige svar, og den forskjellen har økt veldig. Den yngre generasjonen har en helt annen tilnærming, sier Ranum.
– Kjenner du til noen innovative prosjekter eller organisasjoner som jobber med ombruk, som du vil fremsnakke?
– Gjenbrukslageret til Trondheim kommune holder til på Nyhavna sammen med dere, og jeg har vært der og kikket. Området vil bli enda mer attraktivt og sentralt fremover. Dere i BrukOm må også satse på å få flere slike stasjoner. Frivillighetssentraler har jeg besøkt, blant annet Bua på Leangen. Dit kommer det internasjonale studenter for å låne skiutstyr, men også barnefamilier med ulike bakgrunner. I stedet for å kjøpe utstyr til skidagen, ski som blir stående i garasjen resten av tiden, så drar de dit og får låne gratis ski, truger, telt. Skolene har også en stor rolle for å få vekket den neste generasjonen og til å ha et helt annet fokus på bærekraft.
– Så det er frivilligheten som har imponert meg når det kommer til mulighetene for å bevisstgjøre og tilby løsninger som er mer bærekraftige, sier Ranum.
Han er også svært opptatt av de over 40 000 studentene som bor i Trondheim
– Frivilligheten er viktig, og jeg har jo god kontakt med Studentersamfunnet, Velferdstinget, NTNU, Samskipnaden. Mange er tilreisende og blir sittende alene, spesielt under pandemien, men også nå. Det vi opplever at de beskriver, er at de på en måte er i en boble hvor alt er studentrelatert. Det de ønsker seg er jo en annen arena utenfor studentlivet for å få en rot til, da til å bli trønder og trondheimer etter hvert. Å få opplevd mennesker og miljøer som ikke har noe med studielivet sitt å gjøre. Der har vi egentlig et felles ansvar, så fra vår side må vi få mer fart på både det strategiske samarbeidsforumet, med NTNU, Sintef, kommunen, men også med næringsliv, frivilligheten da og egen virksomhet, hvor Trondheim Renholdsverk kommer under. Vi er jo en stor arbeidsgiver i kommunen og det å få åpnet opp våre dører, for å slippe inn de som har lyst til å oppleve noe annet enn boblen de sitter i hver dag, er et viktig ansvar.
Ombruk er viktig
– Da er vår tilmålte halvtime straks brukt opp! Handler du selv på Finn eller lignende steder?
– Nei, jeg har ikke handlet noe på Finn.no, men vi har kvittet oss med veldig mye på Finn, og det skal ikke jeg ha noen spesielle kred for altså. Det er det er det kona som har æren for!
Han forteller at da barna i familien var mindre gikk det i ski og sykler. Klær med bruksverdi ble fordelt blant yngre nevøer og nieser. Og når familien har byttet boliger har det meste gått på Finn til en rimelig penge.
– Jeg har ikke vært oppe på gjenvinningsstasjonen hos dere på Heggstadmoen, ikke engang med hageavfall – men på BrukOm på Nyhavna har jeg vært og tittet i flere runder. Det burde vært flere slike utsalg i byen, gjerne kombinert med beslektet virksomhet som kan låne ut, sette i stand eller pusse opp varer som kommer. Det ville være en god utvikling.
– Vi hadde lyst til å gi deg en liten påskegave, fra BrukOm selvfølgelig…
Butikkleder Janne Rødsten finner frem spillet «Stor i kjeften». Da smeller det fra Ranum:
– Ka’ kainn vi ta me te hainn der? Ska vi sjå – intelligent? Nei. Sporty? Nei. Stor i kjeften? Ja! Familien kommer til å flire godt av denne. Takk!
Har du lyst på noe nytt? Sjekk ut om du kan få kjøpt det du trenger brukt først. Det er bra både for miljøet og lommeboka!
Brukom er Trondheim Renholdsverks store bruktbutikk og ombrukssenter på Nyhavna. Se åpningstidene til Brukom her.
Men det er selvfølgelig ikke bare på Nyhavna du kan gjøre bruktkupp. Lista over spennende gjenbruksarenaer blir stadig lengre, så her er det noe for enhver! I denne guiden ønsker vi å legge til rette for at du også kan følge de du måtte ønske på sosiale medier, for ekstra ombruksinspirasjon i feeden.
Velkommen til vår oppdaterte guide til gjenbruksbutikker i Trondheim. Vi håper den inspirerer!
2nd.
Lade Arena
600 m2 stor bruktbutikk med klær, tilbehør og andre skatter. For oss kunder ligner dette «enhver annen gjenbruksbutikk». Imidlertid, denne butikken er egentlig 315 stands som ulike privatpersoner kan leie. Det vil si at du her kan handle hos mange ulike personer, uten at du møter hver og en av dem. Du kan også selv leie deg en stand -eller fem- for å sirkulere det du ikke lengre trenger! Dette er et markedskonsept som lar deg selge unna ting uten den sedvanlige tidskostnaden.
Anderssens er en antikvitetshandel og bruktbutikk. På denne lista er det ikke mange som kan skilte med like lang fartstid, og vi vil nesten påstå dette er en antikk-institusjon i byen vår. Vel verdt en tur for alle skattejegere og retro-interesserte trondhjemmere.
Arven selger vintage klær og tilbehør fra Italia. Her finner du et bredt utvalg av kjente merkevarer og aksessoarer av høy kvalitet fra 90-tallet og tidligere tiår.
Sportsutstyr, bøker, musikkinstrumenter, kunst, samleobjekter, vesker og smykker, leker, interiørartikler og mye mer. Om du vil levere varer til butikken gjør du det på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Har tre butikker i Trondheim. Det som gis til Fretex selges videre og deles ut via Frelsesarmeens sosialtjeneste. Fretex er Norges største attføringsbedrift og gir mennesker nye muligheter til å komme i arbeid.
Fretex Arkivet på Møllenberg
Rosenborg gate 9-11
Dette er en Fretex-butikk tuftet på et litt annet konsept enn det vi møter i en del andre butikker. Sortimentet i denne butikken er utvalgte produkter med litt ekstra høy gjenbruksverdi. Navnet «arkivet» har de lånt fra designere og merker som ofte omtaler sine tidligere kolleksjoner som det. De har mye klær, tilbehør og interiørartikler. Til informasjon har de ikke kapasitet til å ta imot gaver direkte i butikken.
Her kan alle som av ulike grunner strever med å få endene til å møtes, få gratis klær og sko. Alt er samlet inn gjennom donasjoner fra Trondheims befolkning og bedrifter. Te&Tøy er også en møteplass som bidrar til integrering av flyktninger på ulike måter.
For den auksjonsinteresserte er dette er navn å merke seg. De har jevnlige auksjoner med antikviteter, samlerobjekter, interiør, møbler mm. På deres Facebook-side legger de ut datoene for auksjonene og kategoriene du finner på den enkelte.
Klæbu Industrier AS er en bedrift som tilrettelegger arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne/arbeidsfunksjon. Butikken deres drives i samarbeid med en del lokale håndverkere. Selger gjenbruksvarer, egne produkter og produkter fra samarbeidspartnerne.
Pent brukte barneklær, leker og bøker. Selger også Kirkens Bymisjon sine håndlagde verkstedprodukter som lages i Trondheim. Det meste av det de lager er laget av ombruksmaterialer. Om du har noe å gi bort, så kan dette også være stedet å donere det til. Butikken drives av frivillige.
Dette er kanskje et litt overraskende innslag på en liste over bruktbutikker. Men selv om Livid produserer og selger nye klær, så vil vi også gjøre oppmerksom på at en del av butikken deres siden 2015 også har vært dedikert til ombruk -og reparasjon av- kvalitetstøy. En del av ombruksklærne de selger kan du også kjøpe via nettsiden deres.
Selger bøker, klær, møbler og pynt. NMS Gjenbruk er landets største gjenbrukskjede med 51 butikker som drives av 2500 frivillige medarbeidere i regi av Det Norske Misjonsselskap. Har også eget lysstøperi, hvor de samler inn lysstumper og resirkulerer dem til nye lys og tennbrikker som selges i alle butikkene.
Smart og sirkulært for studenter! ReStore er en frivillig drevet studentorganisasjon som jobber for økt ombruk. I samarbeid med SiT bolig har de siden 2019 skaffet studenter ting de trenger. Ved semesterslutt tar de imot ting studenter ikke lengre trenger, og ved semesterstart kan andre studenter overta dem.
Brukthandleriet Sirkulus har klær, sko, kjøkkenutstyr, bøker, lamper, bilderammer, småelektronikk, smykker, pyntegjenstander og nips.Butikken har vært i drift siden 1999 som arbeidstreningsavdeling under Stiftelsen KIM-senteret. Butikken tar imot hele og rene varer.
Brukte møbler, interiør og dingser. Her kan du levere ting selv du enten vil sende videre eller vil få reparert. Transit selger, leier ut og skaffer også møbler og innredning til kontor, restaurant, butikk og fellesarealer
Nyåpnet butikk i 2021. Nyere second hand og vintage-klær i to etasjer midt i Trondheim sentrum. U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) ble startet i 1979 av frivillige, i kampen mot apartheid. I dag er organisasjonens hovedfokus å skape et bedre liv for verdens mange fattige – sammen med de fattige.
Tradisjonsrikt antikvariat med et stort utvalg over 22 000 boktitler. I tillegg til antikvariske og brukte bøker, selger antikvariatet også tegneserier, brukte og nye LP-plater og brukte CD-er.
På sosiale medier finner vi også andre initiativer, slik som gruppen Trondheim byttesirkel og den nettbaserte bruktbutikken Retro Trondheim. På deres kontoer, på Facebook og Instagram, gir de også tips om oppussing og bærekraftig innredning.
Noen som mangler? Meld fra til anna.svisdal@trv.no om du har tips til flere som hører hjemme på lista over gjenbruksaktører i Trondheim.
Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.
– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.
1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.
– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.
Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.
Ettersortering og ombruk
Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.
Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.
For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.
Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.
Avfall og råvarefabrikk
Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.
– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.
Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.
Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.
– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.
I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.
Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.
Mye mer kan brukes om igjen
I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:
8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
1 tonn møbler går tilbake til Ikea
2 tonn tekstiler går til Fretex
Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.
Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.
-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.
Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.
Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.
Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder. I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende. • I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent. • Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.
I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.
Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.
TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.
TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.
Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.
Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 22. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.
På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.
Sett av lørdag 22. april! Da ønsker vi våren velkommen med aktiviteter og auksjon på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-15
Vi starter sykkelsesongen og setter ut masse sykler!
Hos oss finner du nesten alt, bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.
Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen i forkant for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.
Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!
Gjenbruksverksted for barn kl 11-14, med Morten Skogly
Framtiden i våre hender Trøndelag stand kl 10-15. «Framtiden i våre hender forteller om sitt arbeid i Trondheim. Organisasjonen er en av Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.»
BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!
Malersvenneriet – spesialiserer seg på restaurering og tilbakeføring av malte overflater
Trondheim sykkelkjøkken bistår med å finne ut hva du burde reparere på sykkelen din. Melder du deg inn som medlem får du tilgang til verktøy og veiledning til selv å fikse sykkelen.
Futuretria Design Ida Hassel Haugen har stand fra kl 10-12.30 – og gir det tips til redesign og reparasjon av både møbler, klær og tekstiler.
Og sist men ikke minst: indisk street food fra Diverse Kitchen.
Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.
– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.
Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.
Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.
– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.
Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.
Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.
For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.
Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen. – Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.
Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.
Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder. I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende. • I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent. • Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.
Biogass-fabrikken i Verdal
I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal. Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.
– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.
Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.
I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.
– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.
Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.
Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.
Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen. -Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen. Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.
Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.
– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.
Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.
Design for ombruk
ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje. Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.
– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.
Skal være sirkulære pådrivere
Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også kunne skape mange nye arbeidsplasser. – Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.
TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:
TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.
TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.
Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.
Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.
På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.
Det er et stort problem. På Nyhavna i Trondheim gjør Vincent Gartiser det han makter for å gjøre plastavfallet til en ressurs.
– Jeg ville heller gjøre noe med hendene enn å sitte på et kontor, sier han.
I fjor tok han valget med å slutte i jobben i Nidar og satse på plastgjenvinning i småskala gjennom firmaet Utoplast.
Se hvordan Vincent Gartiser forvandler plastavfall til nye bruksgjenstander:
Inne det romslige hjørnet i lagerhallen til BrukOm på Nyhavna har han skapt sin egen lille plastoase. Med 30 ulike produkter i sortimentet, alt fra små plastperler til blomsterpotter, knagger, knotter, karabinkroker og fliser jobber han hardt for å bygge opp en gjenvinningsbedrift basert på kortreist plastavfall – og håndmakt.
– Det er ikke råstoffet det står på – det er evig nok plast. Men det handler rett og slett om hvor mye jeg greier å håndtere, sier han og viser fremgangsmåten:
Siste finpuss på nok en blomsterpotte laget av resirkulert, kortreist plastavfall i Vincent Gartisers verksted på Nyhavna.
Først kverner han opp plasten i små strimler. Deretter mater han dem inn i manuelle sprøytemaskinen. Der varmes plastbitene opp på 240 grader (PP) i 10 minutter, før Vincent kan presse den flytende og myke plasten ned i aluminumsformen.
Sekunder etterpå skrur han opp støpeformen og jekker ut det nye plastproduktet.
Karabinkroker i plast.
– Lokale løsninger på globale miljøproblemer
Ingeniøren og materialteknologen var en aktiv del av skatemiljøet i hjemkommunen Troyes i Champagne-distriktet da han vokste opp. Gjør-det-selv-kulturen gjennomsyrer fortsatt tankesettet hans. Nå er han en aktiv bidragsyter i Precious Plastic-bevegelsen, som startet opp i Nederland i 2012.
-Jeg føler en trang til å handle og vise hvordan vi kan skape lokale løsninger på globale miljøproblemer, sier Vincent.
Etter 10 minutters oppvarming er plaststrimlene klare for å presses ned i formen.
Etter studiene hjemme i Frankrike jobbet han i flere år som prosjektingeniør ved gjenvinningsbedriften Expladan Recycling i Danmark. Han spesialiserte seg på plastavfall og ble godt kjent med de ulike kvalitetene og mulighetene.
Samtidig så han de enorme mengdene plast som strømmet inn fra hele Europa – også Norge.
-Det handler om kunnskap om materialene, sier han og lar oss kjenne på en klesklype støpt i to ulike plasttyper – den ene i polypropylen (PP / nr.5) er stivere, mens den andre, i høydensitets polyethylen (HDPE / nr.2) er mykere og egner seg best til lave temperaturer og dagslys.
Perler til kunstmuseet
På en pallevegg har han produktutstilling og folkeopplysning om de ulike plasttypene.
Knotter til dører og skuffer i ulike farger og plastkvaliteter.
Blomsterpotter i ulike fargekombinasjoner.
Nylig leverte han over 3200 små perler til et kunstprosjekt for barn på Trondheim Kunstmuseum.
-De kunne valgt å bestille dem fra Kina til en brøkdel av prisen, sier han.
Nystøpte plastperler fra Utoplast på Nyhavna.
Han vet han ikke kan konkurrere på pris med billige plastprodukter fra Østen. Men han merker at flere og flere er opptatt av å vite opprinnelsen til produktene de kjøper og at de ønsker å bidra til en mer sirkulær tankegang.
– Koster ikke mer enn en god terrengsykkel
-Det er som med matlaging, hvis råvarene er dårlige, blir også resultatet dårlig, sier trebarnsfaren som flyttet med kona og familien til Trondheim i 2010.
Ullundertøy, kjeledress og lue er vanlig arbeidsantrekk for Vincent Gartiser i BrukOm-hallen på Nyhavna.
Han tar tak og sveiver rundt hjulet på maskinen som transformerer de oppkvernede plastflakene til nye gjenstander.
-Én sånn maskin koster ikke mer enn en god terrengsykkel, og med denne kan du få til mye, illustrerer han.
20 lokk = 1 potte
Det krever cirka 20 Bremykt-lokk å lage en blomsterpotte. Og det er ikke råstoff det er mangel på.
Emballasje…
… og utrangerte handlekurver er godt råstoff for Utoplast-gründer Vincent Gartiser.
-Jeg har folk som samler for meg, og har fått noen gode hjelpere, både blant naboer og i enkelte butikker og bedrifter, forklarer han.
Rundt oss ligger det mengder med plast i alle former. Godteribokser, utslitte handlekurver, bilbaner, matemballasje og DVD-cover. I et hjørne står en smågodthylle, fylt med kvernede plaststrimler og nøye merket.
I stedet for å vente på nye, store teknologiløft, ønsker Vincent å starte i det små, og vise hva som faktisk er mulig – med enkle midler.
Vincent Gartiser har flere samarbeid på gang og jobber for å nå ut bredere med de kortreiste plastproduktene sine.
Circular Monday ble opprettet i 2017 i Malmø av oppstartsbedriften Repamera AB, som driver med tekstilreparasjon. De så et behov for en motsats til Black Friday, som fremmer konsum og forbruk. Alle involverte, både organisasjoner og enkeltpersoner, bidrar frivillig.
Circular Monday er alltid mandagen før Black Friday.
Ombruksuka arrangeres av Miljøenheten i Trondheim kommune, i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek, Trondheim Renholdsverk og Framtiden i våre hender mellom 20.-28. november.
Målet er å engasjere byens innbyggere i økt reparasjon, ombruk og avfallsreduksjon. Ombruksuka består at flere ulike arrangement som gjennomføres på ulike steder i Trondheim.
Hele programmet for Ombruksuka i Trondheim:
Lørdag 20/11
Åpning av julemarked, BrukOm. Kl. 10-15, BrukOm, Styrmannsgata 6
Intro til kompostering, BrukOm. Kl. 11-15, BrukOm, Styrmannsgata 6
