Høsten 2025 startet TRV arbeidet med å innføre ny avfallsløsning i Trondheim sentrum. I vinter har beboerne i Hospitalsløkkan gitt oss tilbakemelding på prosjektet.

Ny matavfallsbeholder ble plassert ved siden av restavfallsbeholderen og i tillegg ble det etablert flere minireturpunkt for plastemballasje, papp og papir og glass- og metallemballasje.

"Jeg håper dere utvider dette til flere deler av byen, nå er det ingen unnskyldning for å ikke kildesortere." 1

Minireturpunktene er mye brukt, men vi har hatt driftsproblemer med disse beholderne. Her vil det i løpet av våren 2026 komme nye beholdere som forhåpentligvis vil fungere bedre.

I februar 2026 gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant beboere i Hospitalsløkkan. Vi sendte ut SMS om undersøkelsen til alle med registrert adresse i området. Vi fikk inn 157 svar. Her er en oppsummering:

«Det er bedre til rettelagt for kildesortering i Trondheim kommune»

Av alle som mottok SMS, var det 12 % som ga sin tilbakemelding. En liten overvekt av kvinner, og de fleste i alderen 26-35 og 66-75. De fleste bor alene. 

På en skala fra 1-5, hvor 5 er best, ligger besvarelsene på ca. 4 i snitt for alle påstandene «det er bedre til rettelagt for kildesortering i Trondheim kommune», «jeg kildesorterer fordi jeg vil gjøre noe positivt for miljøet», «jeg har god kjennskap til hvordan man kildesorterer», «det er viktig for meg å vite hva som skjer med avfallet jeg sorterer» og «jeg har god kjennskap til hva jeg skal gjøre med farlig avfall».

Dette anser vi som et godt resultat og at Trondheims befolkning er positive til kildesortering.  I fritekstsvarene var en av tilbakemeldingene:

«Dette er et kjempebra tiltak, jeg håper dere utvider dette til flere deler av byen, nå er det ingen unnskyldning for å ikke kildesortere.»

Få endringer

Over 80 % har beholdt sine gamle beholdere eller redusert antall/volum på restavfall etter at den nye ordningen ble innført. 15 % har økt antall beholdere for matavfall i perioden siden innføringen. Vi er godt fornøyde med disse resultatene, men vil også ta læring av dette for å bli enda mer treffsikre på riktig antall beholdere når vi setter ut ny avfallsløsning til enda flere i tiden fremover.  

NB: Husk at dere kan justere på volumet på deres beholder etter behov. Ta kontakt med vårt kundesenter for å få gjort dette. 

Mange bruker matavfallsbøtte

De aller fleste svarer at de har tatt i bruk innomhusbøtta som var inkludert i oppstartspakken og opplevde at informasjonen var god i denne pakken. Vi vil sannsynligvis fortsette med dette på grunn av den gode responsen. 55 % hadde tatt i bruk sorteringsnettet som ble utdelt, så her vil gjøre en vurdering på hva vi skal inkludere i oppstartspakken videre.  

Poseråd

Mange var fornøyde med matavfallsposene, men vi fikk flere tilbakemeldinger på at de revner lett og lekker. Husk at bioposene fungerer best med kaldt og tørt matavfall, så la det renne av og kjøle seg ned før du kaster det i posen.  

 Husk at du får ny rull med bioposer gratis på dagligvarebutikken! 

Sorterer like mye som før – eller mer

Som vi nevnte i filmen som ble delt i forbindelse med spørreundersøkelsen, har vi hatt driftsutfordringer med de nye minireturpunktene. Dette har ført til blant annet manglende komprimering, overfylling og låste luker. På tross av dette svarer over 90 % at de kildesorterer like mye eller mer enn før minireturpunktene ble opprettet – det er fantastisk og vi er veldig imponert! Vi skal bytte ut enhetene med en annen modell i løpet av våren, noe vi håper vil bedre brukeropplevelsen. Vi håper dere fortsetter de gode kildesorteringsvanene. 

Dette er de nye beholderne som vil bli plassert ut i Hospitalsløkkan våren 2026.

Alt i alt er de fleste positive til den nye ordningen med matavfallssortering og flere returpunkt i området.

Noen svar på konkrete tilbakemeldinger: 

Spørsmål: Det var et minireturpunkt i Lillegata – hvor er det nå? 

Svar fra TRV: Vi var nødt til å ta det bort på grunn av graving i krysset Lillegata/Hospitalsløkkan. Når gravingen er ferdig, vil vi sette det ut igjen. Dere vil få beskjed på SMS når det er tilbakeført. 

Spørsmål: Restavfallet mitt blir fort fullt, og jeg ønsker å ha ukentlig tømming av restavfall igjen. 

Svar fra TRV:  Vi gjør jevnlig analyser av restavfallet i Trondheim. Før vi innførte matavfallssortering så vi at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallet.

Vi vet også at det kastes mye plastemballasje, papp og papir og glass- og metallemballasje i restavfallet. I analysen vi gjorde i forkant av prosjektet i Hospitalsløkkan så vi at det kun var 36 prosent av det som ble kastet i restavfall som var reelt restavfall. 

Tilbakemeldingene – og resultatene fra dem som er i gang med matavfallssortering er tydelige på at det blir mye mindre restavfall når maten skilles ut og man ellers er flink til å sortere. Restavfallsmengdene vi samler inn er halvert med 50 prosent i områdene som har innført ny ordning.

Det vil si at dersom man er flink til å sortere, vil antall liter restavfall minke mye. Tømmefrekvensen for restavfall er hver fjerde uke for de som bor utenfor sentrum.

Blir dagens restavfallsbeholder for liten på grunn av f.eks bleiebarn i huset, er det fullt mulig å øke størrelsen så lenge behovet er der og deretter redusere størrelsen når denne perioden er over

Spørsmål: Jeg ønsker at beholderen min får lås. 

Svar fra TRV: Ta kontakt med vårt kundesenter, så hjelper de deg med dette. 

Spørsmål: Vi har kun hatt matavfallssortering på vinterhalvåret og jeg er bekymret for lukt i sommerhalvåret. 

Svar fra TRV: Legg gjerne en avis eller eggekartong i bunnen av din matavfallsbeholder. Dette suger til seg ekstra fukt og ødelegger ikke for prosessen som omdanner matavfall om til biogass og gjødsel. Dette kan være lurt å gjøre på vinterhalvåret også – da fryser ikke matavfallsposene fast i beholderen og de blir lettere å tømme!  

Opplever du mye lukt fra beholderen og ikke har mulighet til å vaske den selv, kan du bestille vasking på trv.no eller hos vårt kundesenter. Det koster 300 kroner og per i dag er det kun et tilbud for abonnenter i pilotområdet i Hospitalsløkkan. Merk at det er hjemmelshaver som må utføre bestillingen da prisen for vaskingen legges på renovasjonsgebyret. 

Spørsmål: Hvor er minireturpunktene plassert? 

Svar fra TRV: For øyeblikket er det tre minireturpunkt i drift. Disse er plassert i

  • Hospitalsløkkan 16 (vil bli flyttet mot vest for Batterigata våren 2026)
  • ved Hospitalskirka (vil bli flyttet nærmere Hospitalsgata våren 2026)
  • Dronningens gate 68.

Det fjerde minireturpunktet som sto i Lillegata vil komme på plass igjen når gravingen i krysset Hospitalsløkkan/Lillegata er ferdig.

På NRK Dagsnytt og Midtnytt 30. september 2024 kunne man lett sitte igjen med et inntrykk av at det ikke hjelper å kildesortere, fordi mye uansett havner i forbrenningsovnen.

Av Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk

Det stemmer heldigvis ikke. Reportasjen tar utgangspunkt i en forskningsrapport fra NTNU som tar for seg avfallshåndtering, materialstrømmer- og gjenvinning i en tiårsperiode – fra 2009 til 2019.

Se reportasjen her, og nyhetssaken publisert på NRK.no her.

«At alt avfallet er kildesortert, betyr ikke at alt blir resirkulert», sies det i reportasjen, mens kameraet sveiper over et sett med avfallsbeholdere mange av oss kjenner igjen fra vår egen gårdsplass.
Så la oss være klinkende klare: Det du klarer å sortere i andre dunker enn restavfallet, blir sendt til materialgjenvinning.


For å være helt konkret:
• Matavfallet som samles inn i Trondheim, kjøres til Ecopro i Verdal. Der blir det til biogass og gjødsel. Bare i september i år samlet vi inn 600 tonn matavfall i Trondheim. Energien vi får ut av dette i form av biogass, tilsvarer rundt 60 000 liter diesel.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 1
Matavfallssortering innføres i Trondheim nå.


• Glass- og metallemballasjen transporteres til Sirkel i Fredrikstad, hvor den skilles fra hverandre og blir råvarer for ny glassemballasje, byggematerialer, aluminiumsprodukter og armeringsjern.

Jo, NRK, det nytter å kildesortere 2
Glass- og metallemballasje sendes til Sirkels anlegg i Fredrikstad, hvor glasset og metallet skilles.


• Papp og papir sorteres maskinelt på Heggstadmoen, før det sendes videre til ulike anlegg for resirkulering. Bølgepappen går for eksempel til Ranheim Paper & Board hvor den blant annet blir til ny pappemballasje.

Papp og papir har vi sortert lenge og det er en del av manges daglige rutine.


• Plastemballasjen du sorterer hjemme, blir sendt til sorteringsanlegg, hvor de ulike plasttypene blir skilt ut. Deretter kvernes plasten opp og smeltes om til råvarer for nye plastprodukter.

Store baller med sammenpakket plastemballasje, på vei til resirkuleringsanlegg.

• Det som blir igjen, restavfallet, går til energigjenvinning hos Statkraft Varme på Heimdal, som varmer opp bygg og boliger i Trondheims fjernvarmenett.

Restavfallet i Trondheim går til energigjenvinning og bidrar til å varme opp boliger og bygg i Trondheim.

Når gjenvinnbart avfall behandles videre, tas fukt, bleier, våt papp, matrester og andre forurensninger ut.
For plastemballasjen utgjør «fremmedlegemene» så mye som 25 prosent – og det er altså ikke plastemballasje. Men det er med i NTNU-forskernes beregninger.
Her i Trondheim ser vi en klar reduksjon i forurensning og feilkasting etter at vi startet innsamling av plastemballasje i plastsekker. Det blir bokstavelig talt mer gjennomsiktig hva du kaster. Vi ser allerede at plastemballasjen som leveres til gjenvinning er av bedre kvalitet.
Samtidig har vi som innbyggere fortsatt en del å gå på når det kommer til sortering. Fortsatt havner mye som kunne vært sortert, i restavfallsposen.

Plastemballasje i sekk har blitt et vanlig syn i Trondheim.

De ferskeste tallene i forskningsrapporten er altså fem år gamle. Mye har skjedd på fem år, både når det gjelder avfallshåndtering, emballasjedesign og gjenvinningsteknologi.
Blant annet har avfallsmengdene fra husholdningene gått jevnt nedover siden 2019, med unntak av pandemiårene da vi alle brukte mer tid hjemme.
Trenden ser vi også i Trondheim. Fra før visste vi at opptil 40-50 prosent av restavfallsposen inneholdt matavfall. Nå ruller vi ut matavfallsordning til hele kommunen, og da flyttes mye av matavfallet over i den grønne matavfallsposen. Det bidrar til drivstoff til byens busser og gjødsel til det trønderske landbruket.

I 2023 gikk 37 prosent av avfallet vi samlet inn i Trondheim til gjenvinning eller ombruk. 62 prosent gikk til forbrenning og energiutnyttelse. Det betyr at det fortsatt er en vei å gå før vi når 2035-målet om å sende 70 prosent til materialgjenvinning.
Men vi er på rett vei. Når alle trondhjemmere i løpet av noen år endelig får sortere ut matavfallet, vil det hjelpe mye. Et stort ettersorteringsanlegg planlegges også i Midt-Norge. Anlegget, som skal ta imot avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge, vil gjøre at vi får gjenbrukt enda mer av ressursene som ligger i avfallet.

Det innføres stadig strengere krav til utsorterings- og gjenvinningsgrad fra norske og europeiske myndigheter. Kravene til produsentene som sender emballasje ut på markedet skjerpes, slik at mest mulig skal kunne gjenvinnes.
I tillegg vil et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje stå klart i Østfold på nyåret. Dette vil bidra til mer materialgjenvinning og kortere transport av avfallet.
I Trondheim Renholdsverk jobber vi hardt hver dag for å sikre at vi tar vare på ressursene som ligger i avfallet. Vi er på rett vei når vi ser på de ferskeste tallene. Det viktigere enn noensinne at vi fortsetter å kildesortere. For å nå målene trenger vi alle med på laget.

Vi sier som Loop – stiftelsen for kildesortering og gjenvinning: Behold lenger. Kast mindre. Kildesorter mer! 

PS: På trv.no har vi publisert en fullstendig oversikt over avfallsstrømmene, etter at vi har samlet det inn hjemme hos deg, eller du har levert det på gjenvinningsstasjonen. 

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner


• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…
…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..


I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.


Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».


Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

  • Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
  • Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

  • Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
  • Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
  • Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.