På NRK Dagsnytt og Midtnytt 30. september kunne man lett sitte igjen med et inntrykk av at det ikke hjelper å kildesortere, fordi mye uansett havner i forbrenningsovnen.
Av Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk
Det stemmer heldigvis ikke. Reportasjen tar utgangspunkt i en forskningsrapport fra NTNU som tar for seg avfallshåndtering, materialstrømmer- og gjenvinning i en tiårsperiode – fra 2009 til 2019.
Se reportasjen her, og nyhetssaken publisert på NRK.no her.
«At alt avfallet er kildesortert, betyr ikke at alt blir resirkulert», sies det i reportasjen, mens kameraet sveiper over et sett med avfallsbeholdere mange av oss kjenner igjen fra vår egen gårdsplass.
Så la oss være klinkende klare: Det du klarer å sortere i andre dunker enn restavfallet, blir sendt til materialgjenvinning.
For å være helt konkret:
• Matavfallet som samles inn i Trondheim, kjøres til Ecopro i Verdal. Der blir det til biogass og gjødsel. Bare i september i år samlet vi inn 600 tonn matavfall i Trondheim. Energien vi får ut av dette i form av biogass, tilsvarer rundt 60 000 liter diesel.
• Glass- og metallemballasjen transporteres til Sirkel i Fredrikstad, hvor den skilles fra hverandre og blir råvarer for ny glassemballasje, byggematerialer, aluminiumsprodukter og armeringsjern.
• Papp og papir sorteres maskinelt på Heggstadmoen, før det sendes videre til ulike anlegg for resirkulering. Bølgepappen går for eksempel til Ranheim Paper & Board hvor den blant annet blir til ny pappemballasje.
• Plastemballasjen du sorterer hjemme, blir sendt til sorteringsanlegg, hvor de ulike plasttypene blir skilt ut. Deretter kvernes plasten opp og smeltes om til råvarer for nye plastprodukter.
• Det som blir igjen, restavfallet, går til energigjenvinning hos Statkraft Varme på Heimdal, som varmer opp bygg og boliger i Trondheims fjernvarmenett.
Når gjenvinnbart avfall behandles videre, tas fukt, bleier, våt papp, matrester og andre forurensninger ut.
For plastemballasjen utgjør «fremmedlegemene» så mye som 25 prosent – og det er altså ikke plastemballasje. Men det er med i NTNU-forskernes beregninger.
Her i Trondheim ser vi en klar reduksjon i forurensning og feilkasting etter at vi startet innsamling av plastemballasje i plastsekker. Det blir bokstavelig talt mer gjennomsiktig hva du kaster. Vi ser allerede at plastemballasjen som leveres til gjenvinning er av bedre kvalitet.
Samtidig har vi som innbyggere fortsatt en del å gå på når det kommer til sortering. Fortsatt havner mye som kunne vært sortert, i restavfallsposen.
De ferskeste tallene i forskningsrapporten er altså fem år gamle. Mye har skjedd på fem år, både når det gjelder avfallshåndtering, emballasjedesign og gjenvinningsteknologi.
Blant annet har avfallsmengdene fra husholdningene gått jevnt nedover siden 2019, med unntak av pandemiårene da vi alle brukte mer tid hjemme.
Trenden ser vi også i Trondheim. Fra før visste vi at opptil 40-50 prosent av restavfallsposen inneholdt matavfall. Nå ruller vi ut matavfallsordning til hele kommunen, og da flyttes mye av matavfallet over i den grønne matavfallsposen. Det bidrar til drivstoff til byens busser og gjødsel til det trønderske landbruket.
I 2023 gikk 37 prosent av avfallet vi samlet inn i Trondheim til gjenvinning eller ombruk. 62 prosent gikk til forbrenning og energiutnyttelse. Det betyr at det fortsatt er en vei å gå før vi når 2035-målet om å sende 70 prosent til materialgjenvinning.
Men vi er på rett vei. Når alle trondhjemmere i løpet av noen år endelig får sortere ut matavfallet, vil det hjelpe mye. Et stort ettersorteringsanlegg planlegges også i Midt-Norge. Anlegget, som skal ta imot avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge, vil gjøre at vi får gjenbrukt enda mer av ressursene som ligger i avfallet.
Det innføres stadig strengere krav til utsorterings- og gjenvinningsgrad fra norske og europeiske myndigheter. Kravene til produsentene som sender emballasje ut på markedet skjerpes, slik at mest mulig skal kunne gjenvinnes.
I tillegg vil et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje stå klart i Østfold på nyåret. Dette vil bidra til mer materialgjenvinning og kortere transport av avfallet.
I Trondheim Renholdsverk jobber vi hardt hver dag for å sikre at vi tar vare på ressursene som ligger i avfallet. Vi er på rett vei når vi ser på de ferskeste tallene. Det viktigere enn noensinne at vi fortsetter å kildesortere. For å nå målene trenger vi alle med på laget.
Vi sier som Loop – stiftelsen for kildesortering og gjenvinning: Behold lenger. Kast mindre. Kildesorter mer!
PS: På trv.no har vi publisert en fullstendig oversikt over avfallsstrømmene, etter at vi har samlet det inn hjemme hos deg, eller du har levert det på gjenvinningsstasjonen.
