Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.
Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.
I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering.
Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor.
Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.
God kvalitet på matavfallet
På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.
Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert.
Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.
Fakta om plukkanalysen
Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune.
Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall.
Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet.
Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier.
Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger.
I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023.
I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå.
Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.
Mest av måltidsrester
Samtidig er at det fortsatt er en god del mat som kunne vært spist – som kastes. I det sorterte matavfallet var mellom 37-45 prosent matsvinn, mens 43 – 50 prosent var såkalt ikke-nyttbart matavfall.
I matsvinnkategorien utgjorde måltidsrester (55,3 %), frukt og grønt (20,4 %) og brød og bakervarer (14,2) de største andelene.
Årsakene til at mye brukbar mat kastes handler ofte om at man kjøper inn for mye – som deretter glemmes i kjøleskapet. Så blir det til slutt avfall.
-Det handler mye om planlegging, og å ikke handle inn for mye. Det er et miljøproblem – og dessuten kan en kan åpenbart spare mye penger på å unngå matsvinn.
“Best før”-datoen på mange matvarer fører også til at mye brukbar mat havner i avfallet og ikke i magen.
– Mange trenger nok litt hjelp til å kurere “datoskrekken”. “Se, lukt, smak” er en god regel. For mat som er merket med “best før” er ofte holdbar lenge etter utløpsdatoen – så lenge den er riktig oppbevart. Mange matvarer er også “god etter”.
Over 50 prosent kunne vært sortert
Før den nye ordningen ble satt ut kunne de som har grønne plastbeholdere sortere tre avfallstyper hjemme. Nå kan de sortere i fire ulike beholdere, i tillegg til at de kan fylle opp så mange plastsekker de ønsker med plastemballasje.
Restavfallet hos dem som har grønne plastbeholdere på Ranheim inneholdt 27,4 prosent matavfall. Det betyr at det fortsatt er potensiale for å sortere ut mer av matavfallet. Analysen viser totalt sett at litt over 50 prosent av det som fortsatt havner i restavfallsbeholderen kunne vært sortert ut i andre avfallsbeholdere.
Glass- og metallemballasje
Med egen beholder for glass- og metallemballasje får vi inn mye, men vi ser at det fortsatt er del glass- og metallemballasje i restavfallet – og at det er en forskjell på emballasje av glass og metall:
Trolig er det en større barriere for folk å sortere en makrell i tomat-boks eller en leverposteiboks enn en vinflaske eller et syltetøyglass, fordi de synes det er vanskeligere å rengjøre metallboksen. Et lurt triks er å tørke ut av innholdet med litt kjøkkenpapir og skylle lett for å få bort de siste restene.
– Mange kaster nok metallboksen i restavfallet fordi de tror den må være skinnende ren for å kildesorteres. Det viktigste er at flest mulig kildesorterer. Hvis den brukte emballasjen er ren nok til å oppbevares hjemme hos deg noen dager, så er den ren nok for å gjenvinnes.
For miljøet har det mye å si at stål og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen.
For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien, sammenlignet med å produsere ny aluminium.
Vil bli endringer
På Kalvskinnet, som var en del av pilotprosjektet med utsortering av matavfall, ser vi at sorteringsordningen ikke har fungert like godt. Der hadde vi matavfall og restavfall i beholdere ved døra i pilotprosjekt. Så ble matavfall flyttet til containere på samlepunkt, og restavfall sto igjen ved døra. Da ser vi at svært mye matavfall (43,3 %) havner i restavfallet. Her vil vi gjøre endringer, trolig i løpet av 2024. Det å kunne sortere nært der man bor har betydning.
Mer materialgjenvinning
Hvor flinke vi er til å sortere gir også utslag i verdien på avfallet når vi sender det fra oss – som igjen får innvirkning på avfallsgebyret vi betaler.
-For oss er det viktig å vite hva som kastes for å kunne gjøre tiltak som fører til bedre sortering. Informasjon rundt hvordan kildesortering gjøres blir det aldri nok av. Der må vi alltid jobbe med å bli bedre, sier Sande.
Ambisjonen i Trondheim er at vi i 2030 skal sende 65 prosent til materialgjenvinning i Trondheim, for å bidra til den sirkulære økonomien.
I Trondheim gikk 36,9 prosent til materialgjenvinning i 2023, som er en økning fra 33,4 prosent året før. I 2023 gikk 62 prosent av avfallet TRV samlet inn til energiutnyttelse, mens 0,9 prosent gikk til ombruk.
I den såkalte avfallspyramiden ligger avfallsreduksjon på topp, ombruk på andreplass og materialgjenvinning på tredjeplass. Energiutnyttelse ligger nest nederst og deponi helt på bunn.
– I løpet av de neste årene rulles matavfallssortering ut til hele byen. Det vil føre oss lenger opp i avfallspyramiden, sier Sande.
Adresseavisen skrev også to saker om plukkanalysen: