- Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster

I vinter fikk hun flere avfallsbeholdere utenfor boligen. Nå er det blitt lettere å sortere rett, synes Hege Johansen Schick.

Hege og familien var en av de første familiene på Ranheim som fikk den nye avfallsordningen. Utenfor tomannsboligen står de fire grønne plastbeholderne. Inne i carporten henger sekken med plastemballasje.
– Hvordan har det gått så langt?
– Det har gått kjempegreit. Vi har mye mindre restavfall nå, forteller 39-åringen.

Hege kaster en grønn biopose med matavfall i den riktige dunken. Når hun går tom for poser, henter hun en ny rull i nærbutikken.

LES OGSÅ: Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype
Moren hennes bor lenger nord i fylket og har hatt matavfallssortering i mange år.
– Jeg er vant med å sortere når vi er der, og har alltid syntes det var så rart at ikke Trondheim har det, sier Hege.

VIDEO: Bli med inn hos Hege på Ranheim og se hvordan hun løser sin avfallshverdag.

Var spent

I den nye ordningen tømmes restavfallet hver 4. uke, og matavfallet hver 2. uke.
– Vi var spent på hvordan det skulle gå når restavfallet blir tømt sjeldnere. Det har vært ganske fullt i restavfallsdunken hos oss før, spesielt da vi hadde bleiebarn. Men det har gått helt fint, sier hun og prøver å liste opp det hun ikke får sortert andre steder:
– Det er jo en del emballasje som ikke er ren plast, sier Hege, og åpner avfallsskuffen inne på kjøkkenet.

-Her er det en støvsugerpose, bakepapir, engangsmopper og sushipinner, sier hun etter å ha studert egen avfallsbøtte.

Sorteringssystemet inne i kjøkkenbenken: Restavfall (hvit pose), plastemballasje (lilla pose), matavfall (grønn pose) og glass- og metallemballasje.

– Hva slags avfall har dere mest av?
– Nå er det papp og papir-beholderen som er fullest hos oss, og vi gikk opp i størrelse der. Det er en del emballasje, for eksempel skoesker, reklameblader, melkekartonger, melposer, tacoskjell-eska og ungene har også en del lekser på papir.

Hege Johansen Schick (39)

Bor på Ranheim sammen med mann, tre barn på 8, 12 og 15 og hund.
Avfallsoppsett: 140 liters beholdere for matavfall, restavfall og glass- og metallemballasje, 240 liters beholder for papp og papir. Har plastsekker hengende inne i carporten frem til tømmedag.
Inne i kjøkkenskuffen har familien fire små søppelbøtter til matavfall, restavfall, glass- og metallemballasje og plastemballasje. Papp og papir tar hun ut i beholderen etter hvert.

Mer bevisst på matsvinn

I en spørreundersøkelse Trondheim Renholdsverk gjorde i området som først fikk den nye ordningen, sa flere at de hadde blitt mer bevisst på hva de kaster av mat. Hege kjenner seg igjen i det.
– Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster. Du tenker litt mer over om du kan spise det i stedet for å kaste det. Vi er fem i familien. Jeg liker å lage akkurat med mat, og prøver å porsjonere så det ikke blir alt for mye. Men noen ganger skjer det. Da blir det «restefest» dagen etter, eller at noen tar det med seg til lunsj. Jeg har ikke lyst til å kaste rester. Men skalkene som ikke er spist opp i matpakken til ungene, går i matavfallet, sier hun og smiler.

– Har dere hatt problemer med posene, eller med lukt, fluer eller larver i avfallsdunken?

Nei, posene har fungert godt, de har ikke gått i stykker. Jeg bruker den bøtta jeg fikk i startpakken inne på kjøkkenet. Og er det rester som lukter, går jeg kjapt ut med det. Jeg lar det ikke stå lenge innendørs.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig med luftehull i matavfallsbøtta

– Det er luksus

I tillegg til matavfallsbeholderen, fikk Hege og naboene også en egen beholder til glass- og metallemballasje:
– Det er helt fantastisk. Før har jeg dratt til returpunkt ved butikken med dette. Vi har jo en del hermetikk som maisbokser, kikerter og bokstomater. Det er luksus å ha det rett utenfor døra. Vi sorterer også mer av glassemballasjen nå. Før var det noen småglass som gikk i søpla. Nå sorterer vi alt, også de minste glassene, fordi vi har beholderen så nært.

– Det har blitt lettere å sortere ut glass- og metallemballasjen nå. Før måtte jeg ha det stående i en pose før jeg fikk somlet meg å dra til butikken for å kaste det. Nå er det lettvint å bare gå ut døra med det, sier Hege. Her står hun bak beholderoppsettet sitt hjemme på Ranheim.

Ny løsning for plasten

– Hva med plastsekken – hvordan går det?
-Jeg var litt spent på det i starten. Men det har fungert helt greit. Vi har plastsekkene hengende inne i carporten mellom tømmedagene. Vi kan levere så mange sekker vi vil, og det synes jeg er bra.

Plastemballasjen henger inne i carporten, i godt selskap med vinterens vedlager.

Hun har i likhet med over 15 000 andre trondhjemmere lastet ned appen «Tømmeplan Trondheim» som gir varsling om hvilken avfallstype som hentes før tømmedag.
– Vi henger den ut kvelden før, sier 39-åringen.

Hege bruker appen «Tømmeplan Trondheim» og henger ut den rengjorte plastemballasjen kvelden før henting.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

– Du føler at du kaster dem feil

– Hva synes du er vanskeligst å sortere?

Kaffeposer, suppeposer og potetgullposer som ikke er ren plast, men som har en metallfilm på innsiden. Jeg vet at de må hives i restavfall, siden de ikke kan materialgjenvinnes. Men du føler at du kaster dem feil. Jeg sjekker alltid emballasjen hva den er merket med.
-Du virker veldig bevisst på avfallssortering?

– Jeg liker system og orden, og er ganske ryddig av meg. Kanskje er det derfor jeg liker å sortere også. Jeg føler det er bedre å kaste det der det skal være.
– Hvorfor synes du det er viktig å sortere avfallet?
-Hvis det at jeg sorterer kan bidra, synes jeg det er viktig. Jeg bruker ikke mye tid eller energi på det. Og det er en enkel ting hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet, sier hun.