Stikkord: gjenbruk

Stor guide: Her kan du gjøre bruktkupp i Trondheim

Har du lyst på noe nytt? Sjekk ut om du kan få kjøpt det du trenger brukt først. Det er bra både for miljøet og lommeboka!

Brukom er Trondheim Renholdsverks store bruktbutikk og ombrukssenter på Nyhavna. Se åpningstidene til Brukom her.

Men det er selvfølgelig ikke bare på Nyhavna du kan gjøre bruktkupp. Lista over spennende gjenbruksarenaer blir stadig lengre, så her er det noe for enhver! I denne guiden ønsker vi å legge til rette for at du også kan følge de du måtte ønske på sosiale medier, for ekstra ombruksinspirasjon i feeden.

Velkommen til vår oppdaterte guide til gjenbruksbutikker i Trondheim. Vi håper den inspirerer!

2nd.

Lade Arena

600 m2 stor bruktbutikk med klær, tilbehør og andre skatter. For oss kunder ligner dette «enhver annen gjenbruksbutikk». Imidlertid, denne butikken er egentlig 315 stands som ulike privatpersoner kan leie. Det vil si at du her kan handle hos mange ulike personer, uten at du møter hver og en av dem. Du kan også selv leie deg en stand -eller fem- for å sirkulere det du ikke lengre trenger! Dette er et markedskonsept som lar deg selge unna ting uten den sedvanlige tidskostnaden.

Nettsted, Facebook, Instagram

Anderssen Antikk & Auksjon

Kongens gate 38

Anderssens er en antikvitetshandel og bruktbutikk. På denne lista er det ikke mange som kan skilte med like lang fartstid, og vi vil nesten påstå dette er en antikk-institusjon i byen vår. Vel verdt en tur for alle skattejegere og retro-interesserte trondhjemmere.

Facebook, Instagram

Arven vintage

Nordre gate 4 (Sommerveita)

Arven selger vintage klær og tilbehør fra Italia. Her finner du et bredt utvalg av kjente merkevarer og aksessoarer av høy kvalitet fra 90-tallet og tidligere tiår.

Instagram

BrukOm

Styrmannsgata 6 (Nyhavna)

Sportsutstyr, bøker, musikkinstrumenter, kunst, samleobjekter, vesker og smykker, leker, interiørartikler og mye mer. Om du vil levere varer til butikken gjør du det på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

Nettside, Facebook, Instagram

Fretex

Har tre butikker i Trondheim. Det som gis til Fretex selges videre og deles ut via Frelsesarmeens sosialtjeneste. Fretex er Norges største attføringsbedrift og gir mennesker nye muligheter til å komme i arbeid.

Fretex Arkivet på Møllenberg

Rosenborg gate 9-11

Dette er en Fretex-butikk tuftet på et litt annet konsept enn det vi møter i en del andre butikker. Sortimentet i denne butikken er utvalgte produkter med litt ekstra høy gjenbruksverdi. Navnet «arkivet» har de lånt fra designere og merker som ofte omtaler sine tidligere kolleksjoner som det. De har mye klær, tilbehør og interiørartikler. Til informasjon har de ikke kapasitet til å ta imot gaver direkte i butikken.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Fretex-butikken i Fjordgata

Fjordgata 40

Har ikke kapasitet til å ta imot gaver i butikken.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Fretexbutikken på Moholt

Brøsetveien 177 (Bohus, Moholt)

Butikken tar gjerne imot gaver i butikken, men ikke store møbler, dyner/madrasser, sikkerhetsutstyr, slitte eller ødelagte gjenstander.

Felles nettside for alle Fretex-butikkene

Gjenbruken Trondheim

Fjordgata 34 (f.o.m. 16.september 2023)

Gjenbruken på Saupstad har flyttet til midtbyen, inn i bygget hvor Antikvitetshuset Tordenskjold tidligere holdt til.

Nettside, Facebook

Gratisbutikken Te&Tøy

Sluppenvegen 10

Her kan alle som av ulike grunner strever med å få endene til å møtes, få gratis klær og sko. Alt er samlet inn gjennom donasjoner fra Trondheims befolkning og bedrifter. Te&Tøy er også en møteplass som bidrar til integrering av flyktninger på ulike måter.

Facebook

Klaus Evensen Antikk & Auksjon

Brattsbergveien 72

For den auksjonsinteresserte er dette er navn å merke seg. De har jevnlige auksjoner med antikviteter, samlerobjekter, interiør, møbler mm. På deres Facebook-side legger de ut datoene for auksjonene og kategoriene du finner på den enkelte.

Facebook

Klæbu Industrier, bruktbutikk

Brandhaugveien 46

Klæbu Industrier AS er en bedrift som tilrettelegger arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne/arbeidsfunksjon. Butikken deres drives i samarbeid med en del lokale håndverkere. Selger gjenbruksvarer, egne produkter og produkter fra samarbeidspartnerne.

Nettside, Facebook

Kirkens Bymisjon butikk Trondheim

Fjordgata 9B

Pent brukte barneklær, leker og bøker. Selger også Kirkens Bymisjon sine håndlagde verkstedprodukter som lages i Trondheim. Det meste av det de lager er laget av ombruksmaterialer. Om du har noe å gi bort, så kan dette også være stedet å donere det til. Butikken drives av frivillige.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Kvede kilo shop

Fjordgata 62

Her finner du et variert utvalg klær og tilbehør som du kan kjøpe til kilopris.

Facebook, Instagram, TikTok

Livid

Olav Trygvassons gt. 19

Dette er kanskje et litt overraskende innslag på en liste over bruktbutikker. Men selv om Livid produserer og selger nye klær, så vil vi også gjøre oppmerksom på at en del av butikken deres siden 2015 også har vært dedikert til ombruk -og reparasjon av- kvalitetstøy. En del av ombruksklærne de selger kan du også kjøpe via nettsiden deres.

Nettside (vintage og re-use)

Nidaros Brukt & Antikk

Haldens gate 20 B (Møllenberg)

Kjøp og salg av inventar, møbler, kunst, samleobjekt og kuriositeter. Driver også med reparasjon av møbler og belysning​.

Nettside, Facebook, Instagram

NLM Gjenbruk Trondheim

Reier Saupstadsvei 12, Saupstad

Brukte møbler, nips (dekketøy, glass, småvarer), og klær for dame, herre og barn. Butikken ligger ved hovedinngangen på Saupstadsenteret. NLM Gjenbruk tar også imot brukbare varer i åpningstiden.

Nettside, Facebook

NMS Gjenbruk Trondheim

Sommerveita 4

Selger bøker, klær, møbler og pynt. NMS Gjenbruk er landets største gjenbrukskjede med 51 butikker som drives av 2500 frivillige medarbeidere i regi av Det Norske Misjonsselskap. Har også eget lysstøperi, hvor de samler inn lysstumper og resirkulerer dem til nye lys og tennbrikker som selges i alle butikkene.

Nettside, Facebook

Pinnsvin Crossing Brukt og Antikk

Kjøpmannsgata 31 (2.etg.) og Ranheimsvegen 230 på søndager

Her finner du brukt- og vintagekupp i kategoriene interiør, bruksgjenstander og møbler.

Facebook

ReStore TRD

Prestekragevegen 14 (Moholt studentby)

Smart og sirkulært for studenter! ReStore er en frivillig drevet studentorganisasjon som jobber for økt ombruk. I samarbeid med SiT bolig har de siden 2019 skaffet studenter ting de trenger. Ved semesterslutt tar de imot ting studenter ikke lengre trenger, og ved semesterstart kan andre studenter overta dem.

Nettside, Facebook

Sirkulus brukthandleri

Kjøpmannsgata 33

Brukthandleriet Sirkulus har klær, sko, kjøkkenutstyr, bøker, lamper, bilderammer, småelektronikk, smykker, pyntegjenstander og nips.Butikken har vært i drift siden 1999 som arbeidstreningsavdeling under Stiftelsen KIM-senteret. Butikken tar imot hele og rene varer.

Nettside, Facebook

Transit

Fjordgata 56

Brukte møbler, interiør og dingser. Her kan du levere ting selv du enten vil sende videre eller vil få reparert. Transit selger, leier ut og skaffer også møbler og innredning til kontor, restaurant, butikk og fellesarealer

Nettside, Facebook, Instagram

UFF Second Hand Trondheim

Dronningens gate 14 (inngang Nordre gate)

Nyåpnet butikk i 2021. Nyere second hand og vintage-klær i to etasjer midt i Trondheim sentrum. U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) ble startet i 1979 av frivillige, i kampen mot apartheid. I dag er organisasjonens hovedfokus å skape et bedre liv for verdens mange fattige – sammen med de fattige.

Instagram

Wangsmo Antikvariat

Vår Frue Strete 1

Tradisjonsrikt antikvariat med et stort utvalg over 22 000 boktitler. I tillegg til antikvariske og brukte bøker, selger antikvariatet også tegneserier, brukte og nye LP-plater og brukte CD-er.

Nettside, Facebook

Platebutikker:

Mange av bruktbutikkene har LP-er, cd-er og kassetter, men det finnes også flere dedikerte platebutikker i Trondheim:

Aftermath Music

St. Olavs gate 3

Nytt og brukt.

Nettside

All Good Clean Records

Innherredsveien 24

Nytt og brukt.

Nettside, Facebook

Crispin Glover Record Shop

Olavshallen, Kjøpmannsgata 48

Nytt og brukt.

Facebook

Todal musikk & hermetikk

Strandveien 37

Kjøp og salg av vinyl. Selger kun brukt.

Facebook

Loppemarkeder og andre arenaer

Det arrangeres jevnlig loppemarkeder på ulike steder i Trondheim. Facebook-siden Loppemarkeder i Trondheim kan være en grei plass å starte jakten. Andre grupper er Garasjesalg/Loppis i Trondheim og omegn og kjøp, salg og bytte av Klær, sko, møbler, å div i trondheim, for å nevne to. Utvalget er stort, enten du skal kjøpe eller selge!

På sosiale medier finner vi også andre initiativer, slik som gruppen Trondheim byttesirkel og den nettbaserte bruktbutikken Retro Trondheim. På deres kontoer, på Facebook og Instagram, gir de også tips om oppussing og bærekraftig innredning.

Noen som mangler? Meld fra til anna.svisdal@trv.no om du har tips til flere som hører hjemme på lista over gjenbruksaktører i Trondheim.

Les alt innhold i Råstoff her

Ny Råstoff – dine valg er viktige!

I løpet av denne uka har alle i Trondheim fått siste utgave av Råstoff i postkassa sin. Utgaven viser hvordan du tar grep fordi dine valg er så viktige. Det viser ressurspyramiden.

Avfallsreduksjon -gullstandarden

Ressurspyramiden viser oss hvilke valg som er best, i prioritert rekkefølge. Det gjelder oss alle som enkeltpersoner og det er slik vi prioriterer som bransje. Det beste i avfallshierarkiet er å ikke lage avfall, så den finner vi øverst i pyramiden. Kanskje kan det virke paradoksalt, men det er det mest betydningsfulle vi gjør. Vi ønsker i denne utgaven av Råstoff å vise at det ikke trenger å være vanskelig. I tillegg finnes det mye å vinne på det, ikke bare for naturen.

I papirutgaven har vi listet opp noen overordnede tips for å redusere mengden avfall du lager. Bare ved å kjøpe kvalitetsprodukter og ta vare på dem, har du gjort noe klimaklokt. Bruk-og-kast-mentaliteten er den vi må til livs. For selv om pengeboka til mange av oss tåler det og at vi har gjort oss vant til den lineære økonomien, så har det en kostnad. En kostnad for planeten som i sum blir for høy.

De ulike nivåene i ressurspyramiden

1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare på tingene

2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan lånes og det meste kan kjøpes brukt

3- Sorter avfallet, så vi kan gjenvinne råstoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres

4- Det du kaster i restavfallet kjører vi til forbrenning. Da blir de ulike råstoffene til fjernvarme

5- Deponiene sørger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som må ut av kretsløpet

Spar tid og penger

Det er ikke til å stikke under en stol at mye av forbruket vårt baserer seg på tidsnød og tanker om at «vi må jo ha…». Like fullt er det en kjensgjerning at både traving på butikksenter og scrolling i nettbutikker også krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.

Det er ikke så verst å kunne spare både pengene og tiden vi ville brukt på den ekstra turen i matbutikken, bare ved å lage deilig restemat. Kanskje duger også den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstrøk? Noen av oss opplever det som krevende å måtte endre måten vi er vant til å tenke på, men vi håper at mange også ser hva vi kan vinne på å tenke nytt om både tingene vi har, og om hva vi velger å kjøpe.

Ombruk -grønt og skjønt

Når vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det også klimaavtrykk å spare på å tenke på ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever få ressurser å ta noe i bruk som det er, sammenlignet med å forme det til noe nytt. 

Ombruk er unektelig grønt. Vår påstand er at det også er skjønt. Det er skjønt fordi det er en bærekraftig måte å tenke forbruk, men også fordi det gir rom for så mye originalitet. For mange av oss liker å ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skreddersøm og produkter i få opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve både for deg som liker å skreddersy ting selv, har en spesiell kjærlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et større mangfold av produkter. Vi ser også at bærekraftighet blir stadig «kulere», og det sier verken vi eller kloden noe på.

LES OGSÅ: La det ikke stå på utstyret! På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken

Vi er mange som kan hjelpe til med ombruket

Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til økt ombruk i byen vår. På BrukOm, gjenbruksbutikken vår på Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som «avfall». Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til å gi dem bort og selge dem. Det finnes mange aktører og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan også levere dem til oss i BrukOm-skranken på gjenvinningsstasjonen.

Våre felles mål bør være at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene våre ikke må være ny-produserte.

Restavfallet må slankes

Under vasken på kjøkkenet, eller i et hjørne, finner vi ofte det vi kaller søppelbøtta. Kanskje har vi også en mindre en på badet. Her finner vi den delen av avfallet som må slankes, for her ender både plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet.

Her har våre individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut går nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er dårligere ressursutnyttelse enn både materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kjører vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme på Heimdal. Hva som går til energiutnyttelse avgjør altså hver og en av oss ved kjøkkenbenken – eller baderomsvasken.  

Nasjonal seier for lettere resirkulering

For at det skal være lettest mulig for oss brukere å sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene våre. En del av løsningen på å komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen . Den nye hva-for-no’, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene på de ulike typene avfall. Målet er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.

Dette nasjonale piktogramsystemet skal gjøre det lettere for oss som forbrukere å resirkulere riktig, uavhengig av om vi er på hytta i en annen kommune eller besøker venner i en annen by. Vi ser også at flere og flere produsenter bruker merkeordningen på sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker både symbolene, fargene og tekst på merkingen.

Er du med på laget?

For noen av oss er det mye motivasjon i det å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i våre nærmiljø gjør vi fort en forskjell. Likevel hører vi ofte i bransjen om folk som kjenner på en motløshet når de ser skrekkeksempler på tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta på alvor. Til tross for det ønsket vi i denne utgaven av Råstoff å vise hvor mye det er hver og en av oss kan gjøre. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre på.

Om du etterspør reparasjon og reservedeler av produsenter, er du med på å dra den sirkulære økonomien fremover. Det gjør du også når du velger produkter som er laget av mennesker som får greit betalt og som ikke krever unødig mye naturressurser. For eksempel er klimaavtrykket til et produkt mye lavere om det er laget av resirkulerte råvarer. Velger du produkter i matbutikken som har mindre emballasje, eller emballasje av kun ett materiale (monomaterialer), så bidrar du også.

«Laget» vokser stadig

Fokuset på det grønne skiftet, sirkulærøkonomien og bærekraftige valg øker stadig. Endringene som vi som forbrukere merker blir også flere. At noen av oss krever litt mer tid på å omstille seg, at andre av oss blir både engstelige og irriterte, og at mange av oss motiveres til endring er en del av bildet. Ulike reaksjoner gjør at det blir strekk i laget. Vi i Trondheim Renholdsverk håper imidlertid at dere alle bruker oss når dere har spørsmål og ønsker, innspill og tilbakemeldinger. Vi har et viktig samfunnsoppdrag for å gjøre Trondheim grønnere og selv om «laget» vokser i rekordfart, så trenger vi så mange som mulig. Sammen vi kommer oss oppover i ressurspyramiden!

Vi håper Linnèa Johanssons tegninger i denne utgaven av Råstoff kan bli samtaletema rundt middagsbordet og kanskje få plass på kjøleskapet. Viktigst av alt er det at vi alle handler på det vi kan og vet. Håpet vårt er at du lærte noe nytt i denne utgaven. Om ikke så får du sjansen igjen på de digitale artiklene vi publiserer fremover.

La det ikke stå på utstyret!

På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken sist fredag. Det som var en impuls, ble til en inspirerende historie om både gjenbruk og sykkelglede.

Avgjørelsen om å delta i rittet tok han 48 timer før oppstarten. Han hadde heller ikke trent på sykkel siden 2014. Til tross for det, og etter ei heller kort natt, ble de 86 kilometerne over fjellet syklet på det han selv kaller -en helt kurant Merida hybridsykkel.

Mann i sykkelklær som står bak en sykkel av merket Merida og viser tommel opp.
Tommy Kviseth med sin Merida hybridsykkel kjøpt på BrukOm.

Tilbake på sykkelen

Sykkelen hadde Tommy kjøpt noen uker i forveien og sykkelutstyr hadde han fra en periode hvor han syklet mer. For i 2014 syklet han også rittet -men da med en sykkel til mange tusen! Denne gangen ville han vise at man ikke trenger en dyr sykkel for å delta. Skal man tro hans eksempel trenger man heller ikke så mye trening i forveien, men det skal ikke vi uttale oss om.

Ettersom beslutningen ble tatt kort tid før rittet, ble oppkjøringen kanskje ikke helt det man tenker på som optimal. Kl. 02, natt til fredag ankom han Lillehammer. Etter ei natt tilbragt i bilen kom shuttlebussen allerede kl. 07 og tok dem med til Rena. De tråkket i gang kl. 09.

Smilende mann på sykkel som viser tommel opp.
Tommy Kviseth før rittet. Skal vi tro smilet og tommelen opp er syklisten ved godt mot.

Forberedt på mekking

Vel vitende om at sykkelen han syklet på hadde levd et liv før -og at den var utstyrt med tynne dekk ment for asfalt- hadde han med seg en del reserveutstyr. I sekken hadde han både ekstra slanger, dekk og nytt kjede. Han var forberedt på at det kunne bli litt mekking underveis.

I etterkant sier han at han hadde regnet med minst én punktering i løpet av rittet. Utrolig nok kom han gjennom løypa uten punkteringer, eller andre tekniske problemer. – Ikke verst det, på en hybridsykkel med tynne asfalthjul, legger han til.

Mann som sykler inn i målområdet for TurBirken.
En fornøyd Tommy Kviseth sykler i mål på TurBirken med tiden 6,34,25.

-Nå har jeg fått tent skikkelig gnisten for sykling igjen, forteller han.

Siden rittet har han syklet seg en tur hver dag og har som mål å komme skikkelig i form igjen. Fjoråret bød nemlig på korsbåndsoperasjon for hans del, i tillegg til pandemi. Om innsatsen fra dette rittet er representativt så er vi ikke i tvil om at han lykkes med det han setter seg mål om.

Mann på sykkel med Gopro-kamera på styret, raske briller og gjørme oppover klærne.
Bilde fra Tommy syklet rittet i 2014, da med litt andre forberedelser og mer kostbart utstyr.

Flere ombrukssykler i løypa neste år?

På sykkelen til 100 kr, utstyr han hadde fra før, uten trening og lite søvn kom Tommy i mål på 6 timer og 34 minutter. Det må sies å være et godt gjennomført ritt. Til tross for minimalt med treningsforberedelser tålte kroppen det veldig fint. Ved målgang kunne han rapportere om at han mest var sulten. Til neste år vurderer han å tromme sammen en gjeng til å sykle rittet på BrukOm-sykler. (Vi følger med.)

Trolig er Tommy litt tøffere enn gjennomsnittet av oss, men vi kan jo la oss inspirere til å la utstyret spille andrefiolin!

Fra «bruk-og-kast» til sirkulær – hvordan skal vi få det til i Trondheim?

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

17 tips til en miljøvennlig jul!

En høytid for hygge og gode tradisjoner, ja. Men også for overforbruk og sløsing med ressurser. Det kan vi gjøre noe med!

Her er 17 gode tips inn i julehøytida, satt sammen av våre venner i sortere.no

1. Slukk lyset og tenn svanemerkede stearinlys:

Svanemerkede stearinlys er laget av fornybare råvarer (ikke olje, slik parafinlys er), og bidrar ikke til økte klimagassutslipp. Hvis hele Norges forbruk av stearinlys hadde vært svanemerket, ville vi kuttet like mye CO2 utslipp som om vi hadde fjernet 21 000 biler fra veiene.

2. Drikk vann fra springen:

I 2014 drakk nordmenn over 92 millioner liter vann fra flaske, dette til tross for at det er ingen kvalitetsforskjell på spring- og flaskevann. Drikk vann fra springen, det er best for miljøet og smaker like godt.

3. Velg juleprodukter uten palmeolje:

Hvert år avskoges enorme regnskogsområder for å tilrettelegge for produksjon av palmeolje. Dette fører videre til store klimagassutslipp, en reduksjon av det biologiske mangfoldet og til at urbefolkninger fortrenges. Vær derfor bevisst og velg produkter uten palmeolje når du handler inn mat til jul.

4. Pakk inn julegavene med miljøvennlig papir:

Det finnes knapt noe som har like kort brukstid som gavepapir. Hver jul bruker vi over 60 000 kilometer gavepapir. Glansfullt gavepapir kastes i restavfallet. Årsaken er at papiret inneholder mye fargestoff og leire, og egner seg derfor ikke til gjenvinning. Pakk heller inn julegavene med gråpapir eller avispapir. Gavene blir vel så fine, og papiret kan kildesorteres med papiret på slutten av julekvelden. Gavebånd lages stort sett av plast – et ikke fornybart råstoff, så dropp gjerne båndet eller bruk hyssing som kan brukes flere ganger. Sjekk www.sortere.no om du er usikker på hvilken ordning som gjelder der du bor.

5. Gi julegaver uten mikroplast:

Alt fra ansiktsskrubb til tannpasta kan inneholde mikroplast, ørsmå plastpartikler som skylles ut i havet. Her trekker mikroplasten til seg miljøgifter som videre havner i sjødyr og fugler som spiser mye av plasten som flyter rundt. Etterhvert ender miljøgiftene opp i våre kropper ettersom vi spiser både fisk og sjødyr. Unngå derfor produkter med mikroplast. Tomme kosmetikkflasker sorterer du enten som plast- eller glassemballasje.

6. Ta en kjøttfri dag i jula:

I jula skal vi selvfølgelig kose oss litt ekstra, men det kan likevel være fint med et vegetarisk pusterom i kjøttfesten. Hva vi legger på tallerkenen påvirker både vår egen og jordens helse. I følge Framtiden i våre hender vil vi spare utslipp tilsvarende 360.000 biler hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken! Kanskje kjøttfri mandag er et fint forsett å ha for neste år?

7. Fyr riktig i peisen

Riktig vedfyring gir mindre sot og forurensing, mer varme og mindre risiko for pipebrann. Trikset er å bruke tørr ved, stable i en firkant, tenne fra toppen og ha godt med trekk. Papp, kartong og papir gir lite energi i ovnen, men gjør større nytte i papirgjenvinningen. Da får de nytt liv som nye produkter. Ikke fyr med kartong og gavepapir i peisen, dette gir ekstra mye aske, mye lokal forurensning og lite varme.

8. Bruk handlenett eller brukte poser når du handler til jul:

Visste du at vi nordmenn bruker ca. 200 plastposer hver i året? Det er mye! Plastposer er ressurskrevende å produsere. I tillegg tar det mellom 10 og 100 år å bryte ned en plastpose som havner i naturen. De totale utslippene som følge av nordmenns forbruk av plastposer utgjør ca 80 000 tonn CO2. Si derfor nei til poser du ikke trenger, og ta med deg handlenett eller brukte poser når du gjør julehandelen.

9. Planlegge matinnkjøp og unngå for store porsjoner:

Ta med handleliste når du handler mat og godsaker til jul. Planlegg julens menyer slik at noen av råvarene passer i flere retter. Det sikrer at du får spist opp maten du har kjøpt inn. Lag mat i passe mengder og porsjoner. Ser du at det blir mye rester kan du lage en fin restelunsj eller restemiddag.

10. Bruk juleantrekket fra i fjor, eller bytt med venner:

Det er ikke nødvendig å kjøpe nye antrekk bare for å ha noe nytt til jul. Ta heller fram en gammel favoritt fra skapet, eller hør om noen venner har lyst til å bytte noen plagg med deg. Det er både bra for miljøet og lommeboken.

LES MER: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

11. Spis restemat i romjula:

Romjula er en fin tid å spise restemat. Da får du både oversikt i kjøleskapet og brukt opp matrester. Vi kaster i gjennomsnitt 42 kg mat hver i året. Det vil si at hver femte handlepose går rett i søpla. Å planlegge innkjøp og spise opp maten er enkle tiltak du kan gjøre for å unngå matsvinn.

Få flere tips til å unngå matsvinn på ingenmatåmiste.no

12. Gjenvinn alt av glassflasker og metallbokser

Det ingen har bruk for lenger kan bli til noe nytt! Festen er ikke over for tomme flasker og bokser uten pantemerke. Sorterer du disse som glass- og metallemballasje, blir de råstoff til nye produkter. Sjekk www.sortere.no om du lurer på hvordan du kildesorterer der du bor.

13. Lag ønskeliste til jul:

Når julegaven er noe du faktisk har ønsket deg, så er det mindre sjanse for at gaven blir byttet, kastet eller liggende ubrukt. Folk blir stadig mer kresne til hva de ønsker seg til jul, så det lønner seg å finne ut av hva folk faktisk vil ha. På den måten unngår du å sløse med penger og verdifulle ressurser.

14. Kildesorter på julekvelden:

Det oppstår mye avfall når julegavene åpnes. Sett fram ulike poser til papir, plastemballasje og restavfall, så dere kan kildesortere avfallet etterhvert som gavene åpnes. Velg gjerne en person som passer på at avfallet havner i rett pose.

15. Spleise på julegaver:

I stedet for å kjøpe små, tilfeldige gaver til hverandre, kan det lønne seg at alle som skal gi gave til samme person spleiser. På den måten kan hver og en få en skikkelig gave som han eller hun virkelig ønsker seg. Husk å spørre om ønskeliste før dere kjøper gaven, så er dere sikre på at den faller i smak.

16. Lever juletreet til innsamling:

Leverer du inn ditt gamle juletre til kommunens hente- eller innleveringsordning, så kan treet bli omdannet til ny jord eller miljøvennlig drivstoff. Alle kommuner har en ordning der de enten henter juletrær på et hentepunkt, eller har tilbud om innlevering av juletrær på en gjenbruksstasjon. Sjekk nettsidene deres eller ta en telefon til renovasjonsselskapet for å høre når og hvor innsamling av juletrær finner sted i din kommune. Å brenne juletreet i peisen kan være brannfarlig. Barnåler inneholder nemlig olje som gjør at de brenner ganske mye friskere enn vanlig ved.

Gi miljøvennlige julegaver

Miljøvennlige gaver kan være, klippekort på tjenester, ting du selv har hatt, men ikke trenger mer, kulturelle opplevelser eller kanskje et miljøvennlig transportmiddel. Det finnes også mange butikker som selger varer som er fremstilt på en miljøvennlig måte.

Les alt innhold i Råstoff her