INNKJØPSGUIDEN

Det meste starter med smarte tanker og planlegging. Er du oppmerksom på innkjøpene, så vil du spare både penger og miljøet.

Kokk Inge Johnsen er levende opptatt av måltidskultur – og det å ta vare på både råvarer – og rester.
Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula og har laget en guide
for hvor mye mat en må beregne til ulike retter.

A) Holdning:
Dette skal være starten på en varig endring i dine innkjøpsvaner.
B) Matsvinn:
Vær ærlig før du handler, hvor mye og hva kastet du i jula i fjor? Det kan du endre på i år. 
C) Selskapet:
Hva, og hvor mye greier virkelig hver enkelt å spise?
D) Ettertanke:
Ble det nok mat, og hvor mye rester? 
Tok jeg vare på rester og lagde jeg noe av dem? 

Huskeregel:
«HMS E smart»
H=Holdning
M=Matsvinn
S=Selskap
E=Ettertanke

Handlefilosofien - Nok mat, lite rester 1

I denne innkjøpsguiden har vi laget 10 punkter. Du vil med stor sannsynlighet lykkes godt med å beregne hva du skal handle inn slik at du unngår å kjøpe for mye. Sparte penger er også spart miljø, fordi man unngår at ubrukte ressurser går til spille! På denne måten får du rause og smarte påfyll av matvarer:

  1. Utgangspunktet
  2. Nøkkeltall for en tallerken
  3. Mengde hovedrett og dessert
  4. Pålegg
  5. Grønnsaker
  6. Frukt
  7. Tørrvarer, brød og meieri
  8. Søtt
  9. Drikke
  10. Matnyttig erfaring

Før du handler:

  • Summer antallet dager og personer som skal ha mat
  • Lag en liste på hva og når du spiser ulike middager 
  • Skal du ha gjester?
  • Er du invitert i selskap?
  • Trenger du spesialkost/vegetar?
  • Det er ingen krise å bli tom for noe?
  • Gjør som før, lån av naboen 
  • Butikken er maks stengt i tre dager
  • Stol på innkjøpsguiden

    Vi har også laget en innkjøpsliste/huskeliste du kan laste ned og printe ut.

1. Utgangspunktet

Når du skal beregne mat er det greit å ta utgangspunkt i din normale handleliste. Under finner du eksempler som kan brukes til tradisjonell norsk julehandel, og som gjør det enklere for deg å treffe med innkjøpene.

  • Mengden er ut fra husholdning til par rundt 30-60 år
  • Aktive ungdommer kan øke mengen med 25%
  • Barn og eldre kan redusere mengden med 25%

2. Nøkkeltall for en tallerken

En tallerken bør utgjøre (pr. person):
200 gram ren kjøtt-/fiskeråvare, 150 gram grønnsaker og 200 gram poteter.
Til sammen utgjør råvarene rundt 550 gram.
Har du fisk eller kjøtt med bein, bør mengden økes til 750 gram.
Koldtbord 550-600 gram.

3. Mengde hovedrett og dessert

Når man skal beregne mengde mat for gjester, er det lurt å beregne ut i fra gjennomsnitt. Gjennomsnittet gir deg en god pekepinn på hvor mye du trenger å handle inn. Under finner du ulike juleretter, beregnet for én voksen person. Hos barn og eldre kan du redusere mengden med 25% og for aktive ungdommer bør du øke med 25%.

Ribbemiddag:

Kun ribbe, til én person: 450 gram.
Ribbe, medister og pølse til én person: Ribbe 350 gram, medister 80 gram, pølse 80 gram.
Tilbehør, for eksempel rødkål 150 gram, potet 200 gram, epler/svisker, tyttebærsyltetøy og julesaus 1 dl.

Pinnekjøtt:

Kun pinnekjøtt til én person: 500 gram pinnekjøtt tørket = 650 gram utvannet og kokt
Pinnekjøtt med pølse til én person: 400 gram pinnekjøtt tørket = 530 gram utvannet og kokt. Pølse 100 gram.
Tilbehør, f.eks. kålrotstappe 200 gram, poteter 150gram og kraft 1 dl. 

Kalkun:

Kalkunbryst rå 220 gram
Kalkunlår rå 450 gram
Hel kalkun rå 600 gram
Tilbehør, f.eks. rosenkål 80 gram, waldorfsalat 130 gram, poteter 200 gram og kalkunsaus 1dl. 

Lutefisk:

Lutefisk med bein til én person 800-1000 gram
Lutefisk til en person beinfri 500-750 gram
Er dere lutefisk-elsker, beregn ut fra høyeste oppgitt mengde
Tilbehør, f.eks. bacon (rått) 150 gram, ertestuing 150 gram og potet 200 gram.
Øvrig tilbehør velger du i henhold til din tradisjon.

Juletorsk-/kveite:

Fisk i skiver rå 350 gram
Fisk i filet rå 220 gram
Tilbehør, f.eks. gulrøtter 100 gram, agurksalat 150 gram, potet 200 gram, eggesmør/sandefjordssmør/rømme etter ønske.

Rakfisk:

Rakfisk skinn og beinfri 100 gram
Tilbehør, f.eks. poteter 150 gram, og litt av følgene; rå løk, rødbeter, rømme, lefse og flatbrød.

Dessert: Her byr vi på oppskriftene til tre juleklassikere! Da kan du redusere og øke mengden ut fra ditt behov. 

Handlefilosofien - Nok mat, lite rester 10

Riskrem – 8 porsjoner

3 dl kremfløte 
4 ss sukker 
500 g risgrøt 
1 ts vaniljesukker 
Noen dråper mandelessens 
Toppes m/ hakkede mandler
Rød saus
4 dl husholdningssaft 
ca. 3 dl vann 
1 ss potetmel/maizena 

Handlefilosofien - Nok mat, lite rester 9

Multekrem – 6 porsjoner

4 dl kremfløte
5 dl multer/3 dl multesyltetøy 
3 ss sukker
Ta av litt multer til å ha på toppen ved servering 
Server med krumkaker 

Handlefilosofien - Nok mat, lite rester 8

Karamellpudding – 8-10 porsjoner

2 dl sukker til karamell
6 dl melk
3 dl kremfløte
5 ss sukker
8 stk. egg
1 stk. vaniljestang

4. Pålegg

Dette er veldig individuelt ut fra smak og behag. Ta utgangspunkt i at ingen greier å spise mer enn totalt 500-600 gram rent pålegg gjennom julen. Så kommer tilbehør, som salater, grønnsaker, brød etc. i tillegg.
Det er bedre å kjøpe noen få ting som du liker ekstra godt enn å kjøpe masse forskjellig. Da du øker sjansen for at alt blir spist opp. Med pålegg og tilbehør er det lett å la seg rive med å miste kontrollen.
NB! La ikke lure til å kjøpe XXL-innpakninger eller 3-for-2 om du ikke trenger så mye.
Bruk huskeregelen «HMS E smart», så beholder du kontrollen. 

5. Grønnsaker

Legg grønnsakene med kortest holdbarhet mest synlig og i egnede bokser. Kjøp aldri mer av de «sårbare» grønnsakene enn du trenger -butikken er åpen i mellomjula.
Rotgrønnsaker, kål, beter, løk og poteter har god holdbarhet, og kan fint stå i en bod om du har lite plass i kjøleskapet. Om det er flekker og råte på grønnsakene, kan det skjæres bort, de kan fortsatt spises.
Se mengdeberegninger for grønnsaker under hovedretter.

6. Frukt

Det er hyggelig med fruktfat, men «det råtne eple» skal vi unngå. Fyll på i mellomjula om nødvendig.
Enkle måter å bruke opp frukt på er smoothier, fruktsalat, topping på korn-/grøtmåltider, pynt og garnityr til frokost/lunsj osv.

Tørket frukt:
Jula har tradisjon for tørket frukt. Holdbarheten er lengre, og det er veldig bra for fordøyelsen etter fettholdig mat

Tips! Ofte blir det spist mer frukt når de deles opp i mindre biter. 

7. Tørrvarer, brød og meieri

Husk å se igjennom skapene før du handler. Her kan det ligge skjulte skatter, så du slipper dobbel mengde. De fleste tørrvarer har god holdbarhet og lengre enn «best før»-datoen.
Brød er en utfordring for de fleste. Frys det ned om det blir før mye. Rister eller steker du brødet litt, smaker det mye bedre.
Meieriproduktene er det smart å sette med holdbarhetsdatoen ut mot deg. Meierivarer som har stått uten brudd på kjølekjeden, kan smake godt lenge etter datostemplingen.

Julekaker:

7-slag kan reduseres til «de gode slag».

De gode slag, er de du spiser før nyåret. 

Tips: Smuldre og tørke julekaker til strø på dessert eller som kakkebunn til ostekake. 

8. Søtt

Tenk over hvor mye søtsaker og kaker du fikk før jul og under juletreet tidligere år. Har du kanskje allerede nok før jula starter? 

Sjokolade & andre søtsaker
Sorter ut fra følgene:
1-Må ha! Denne søtsaken smaker jul 
2-Tja, må jeg ha denne? 
3-Ikke nødvendig. 

Sitter du igjen med søtsaker i januar, så har du bommet. 

Snacks:
Trenger jeg XXL-posen, eller holder det med en mindre en? 

9. Drikke

Holdningen må være å skape endring i mer enn i gryter. Vær bevist, for drikke er det mye å spare på. 

Melk/juice

Tilpass kartongstørrelsen ut fra hvor mye dere drikker og hvor mange dere er. Kjøleskapet ditt er ikke ett lager -butikken har mer. 

Kaffe/te

Kaffe og te «gjemmer» seg i skapet, se etter om det ligger nok der fra før. Har du kanskje te og julekaffe fra flere år tilbake? 

Mineralvann:

Her er det smart å kjøpe 1,5 liter. Hadde du brus langt ut i januar etter siste jula? I år kan du få kontroll over dette! 

Vann:

Server vann med sitron/appelsin/bær/friske urter. Juice kan smake sterkt Prøv å bland den ut med 50% vann. Det er bra for deg og lommeboka.
 

10. Matnyttig erfaring

Best før:

«Best før» er viktig, men sansene dine er viktigst. 

Se, lukte og smake:

Se: Se er det mugg, klumper, noe råttent?

Lukte: Lukter råvaren naturlig? Kontroller med å lukte på ett produkt som ligner. 

Smake: Ser og lukter det ok? Smakssansen gir deg da den endelige sannheten, om du fortsatt er i tvil. 

Tommelfinger regel: 
Råtten og flekket, skjæres bort=trygt 
Mugg=kast produktet
Klumper=Kast produktet 

Hvordan holde kontroll:
– Sorter varene logisk i hyller og skap
– Unngå overfylte hyller og skap
– Pakk og dekk til alle varer etter bruk
– Sett inn kjølevarer når du har spist
– Frys ned om nødvendig 

Ressurshylle!

Fra nå heter det ikke rester, det heter ressurs.

«Lag en ressurshylle i kjøleskapet»

Tøm ressurshyllen! 

Disse rettene er fine når du skal ombruke råvarer: 

– Småmat/tapas
– Omelett 
– Pytt i panne
– Wraps 
– Pizza
– Gryte
– Suppe

Her kan du laste ned innkjøpsliste/huskeliste som du kan printe ut.

Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.

Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?

Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.

Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.

Autosøk på Finn

Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.

Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!

Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.

Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.

Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.

Tjenester og kunst

Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?

Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.

Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.

Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.

Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt

Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.

Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.  

Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.

I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.

– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.

Sportsutstyr

Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.

Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.

Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.

Samlerskatter

Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.

Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.

Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.

– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.

Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?

Pent brukt verktøy

Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.

–  Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare er brukt en gang eller to.

Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!

Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.

Noen andre tips til bærekraftige julegaver:

1- Felles opplevelser

Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?

2- Kunsthåndverk

Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.

3- Nesten nye eller ubrukte gaver

Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det.
Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.

4- Gaven til de som har «alt»

Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.

5- Lag noe godt og gi det bort

Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.

6- Kortreiste, lokale delikatesser

Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.

7- Hjemmestrikket

Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.  

8- Hjemmelaget spill

Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?

9- Fotorammer

Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.

10- Maleri fra hjemplassen

Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?

Husk miljøvennlig julepapir

Vanlig gavepapir som er glanset, kan ikke gjenvinnes til nytt papir. Det kan brunt innpakningspapir som du kan tegne og dekorere på.

En utdatert bok, en avis eller et tøystykke kan også vært et godt valg for den som vil være litt ekstra kreativ -og miljøvennlig!