De ulike niv\u00e5ene i ressurspyramiden <\/h2>\n1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare p\u00e5 tingene<\/p>\n\n\n\n
2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan l\u00e5nes og det meste kan kj\u00f8pes brukt<\/p>\n\n\n\n
3- Sorter avfallet, s\u00e5 vi kan gjenvinne r\u00e5stoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres<\/p>\n\n\n\n
4- Det du kaster i restavfallet kj\u00f8rer vi til forbrenning. Da blir de ulike r\u00e5stoffene til fjernvarme<\/p>\n\n\n\n
5- Deponiene s\u00f8rger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som m\u00e5 ut av kretsl\u00f8pet<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2022\/09\/27162440\/Pyramide_liggende.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nSpar tid og penger<\/h4>\n\n\n\n
Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at mye av forbruket v\u00e5rt baserer seg p\u00e5 tidsn\u00f8d og tanker om at \u00abvi m\u00e5 jo ha…\u00bb<\/em>. Like fullt er det en kjensgjerning at b\u00e5de traving p\u00e5 butikksenter og scrolling i nettbutikker ogs\u00e5 krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.<\/p>\n\n\n\nDet er ikke s\u00e5 verst \u00e5 kunne spare b\u00e5de pengene og tiden vi ville brukt p\u00e5 den ekstra turen i matbutikken, bare ved \u00e5 lage deilig restemat. Kanskje duger ogs\u00e5 den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstr\u00f8k? Noen av oss opplever det som krevende \u00e5 m\u00e5tte endre m\u00e5ten vi er vant til \u00e5 tenke p\u00e5, men vi h\u00e5per at mange ogs\u00e5 ser hva vi kan vinne p\u00e5 \u00e5 tenke nytt om b\u00e5de tingene vi har, og om hva vi velger \u00e5 kj\u00f8pe.<\/p>\n\n\n\n
Ombruk -gr\u00f8nt og skj\u00f8nt<\/h3>\n\n\n\n
N\u00e5r vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det ogs\u00e5 klimaavtrykk \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever f\u00e5 ressurser \u00e5 ta noe i bruk som det er, sammenlignet med \u00e5 forme det til noe nytt. <\/p>\n\n\n\n
Ombruk er unektelig gr\u00f8nt. V\u00e5r p\u00e5stand er at det ogs\u00e5 er skj\u00f8nt. Det er skj\u00f8nt fordi det er en b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 tenke forbruk, men ogs\u00e5 fordi det gir rom for s\u00e5 mye originalitet. For mange av oss liker \u00e5 ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skredders\u00f8m og produkter i f\u00e5 opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve b\u00e5de for deg som liker \u00e5 skreddersy ting selv, har en spesiell kj\u00e6rlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et st\u00f8rre mangfold av produkter. Vi ser ogs\u00e5 at b\u00e6rekraftighet blir stadig \u00abkulere\u00bb, og det sier verken vi eller kloden noe p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
LES OGS\u00c5: La det ikke st\u00e5 p\u00e5 utstyret! P\u00e5 en sykkel kj\u00f8pt p\u00e5 BrukOm syklet v\u00e5r kollega Tommy Kviseth TurBirken<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\nVi er mange som kan hjelpe til med ombruket<\/h4>\n\n\n\n
Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til \u00f8kt ombruk i byen v\u00e5r. P\u00e5 BrukOm<\/a>, gjenbruksbutikken v\u00e5r p\u00e5 Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som \u00abavfall\u00bb. Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til \u00e5 gi dem bort og selge dem. Det finnes mange akt\u00f8rer og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan ogs\u00e5 levere dem til oss i BrukOm-skranken p\u00e5 gjenvinningsstasjonen.<\/p>\n\n\n\nV\u00e5re felles m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene v\u00e5re ikke m\u00e5 v\u00e6re ny-produserte. <\/p>\n\n\n\n
Restavfallet m\u00e5 slankes<\/h3>\n\n\n\n
Under vasken p\u00e5 kj\u00f8kkenet, eller i et hj\u00f8rne, finner vi ofte det vi kaller s\u00f8ppelb\u00f8tta<\/em>. Kanskje har vi ogs\u00e5 en mindre en p\u00e5 badet. Her finner vi den delen av avfallet som m\u00e5 slankes, for her ender b\u00e5de plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet<\/em>.<\/p>\n\n\n\nHer har v\u00e5re individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut g\u00e5r nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er d\u00e5rligere ressursutnyttelse enn b\u00e5de materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kj\u00f8rer vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme p\u00e5 Heimdal. Hva som g\u00e5r til energiutnyttelse avgj\u00f8r alts\u00e5 hver og en av oss ved kj\u00f8kkenbenken – eller baderomsvasken. <\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2022\/09\/27162440\/Illustrasjon_ubakgrunn-724x1024.png\")
<\/figure>\n\n\n\nNasjonal seier for lettere resirkulering<\/h3>\n\n\n\n
For at det skal v\u00e6re lettest mulig for oss brukere \u00e5 sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene v\u00e5re. En del av l\u00f8sningen p\u00e5 \u00e5 komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen<\/a> . Den nye hva-for-no\u2019<\/em>, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene p\u00e5 de ulike typene avfall. M\u00e5let er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.<\/p>\n\n\n\nDette nasjonale piktogramsystemet skal gj\u00f8re det lettere for oss som forbrukere \u00e5 resirkulere riktig, uavhengig av om vi er p\u00e5 hytta i en annen kommune eller bes\u00f8ker venner i en annen by. Vi ser ogs\u00e5 at flere og flere produsenter bruker merkeordningen p\u00e5 sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker b\u00e5de symbolene, fargene og tekst p\u00e5 merkingen.<\/p>\n\n\n\n
Er du med p\u00e5 laget?<\/h3>\n\n\n\n
For noen av oss er det mye motivasjon i det \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i v\u00e5re n\u00e6rmilj\u00f8 gj\u00f8r vi fort en forskjell. Likevel h\u00f8rer vi ofte i bransjen om folk som kjenner p\u00e5 en motl\u00f8shet n\u00e5r de ser skrekkeksempler p\u00e5 tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta p\u00e5 alvor. Til tross for det \u00f8nsket vi i denne utgaven av R\u00e5stoff \u00e5 vise hvor mye det er hver og en av oss kan gj\u00f8re. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare p\u00e5 tingene<\/p>\n\n\n\n
2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan l\u00e5nes og det meste kan kj\u00f8pes brukt<\/p>\n\n\n\n
3- Sorter avfallet, s\u00e5 vi kan gjenvinne r\u00e5stoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres<\/p>\n\n\n\n
4- Det du kaster i restavfallet kj\u00f8rer vi til forbrenning. Da blir de ulike r\u00e5stoffene til fjernvarme<\/p>\n\n\n\n
5- Deponiene s\u00f8rger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som m\u00e5 ut av kretsl\u00f8pet<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n Det er ikke til \u00e5 stikke under en stol at mye av forbruket v\u00e5rt baserer seg p\u00e5 tidsn\u00f8d og tanker om at \u00abvi m\u00e5 jo ha…\u00bb<\/em>. Like fullt er det en kjensgjerning at b\u00e5de traving p\u00e5 butikksenter og scrolling i nettbutikker ogs\u00e5 krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.<\/p>\n\n\n\n Det er ikke s\u00e5 verst \u00e5 kunne spare b\u00e5de pengene og tiden vi ville brukt p\u00e5 den ekstra turen i matbutikken, bare ved \u00e5 lage deilig restemat. Kanskje duger ogs\u00e5 den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstr\u00f8k? Noen av oss opplever det som krevende \u00e5 m\u00e5tte endre m\u00e5ten vi er vant til \u00e5 tenke p\u00e5, men vi h\u00e5per at mange ogs\u00e5 ser hva vi kan vinne p\u00e5 \u00e5 tenke nytt om b\u00e5de tingene vi har, og om hva vi velger \u00e5 kj\u00f8pe.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det ogs\u00e5 klimaavtrykk \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever f\u00e5 ressurser \u00e5 ta noe i bruk som det er, sammenlignet med \u00e5 forme det til noe nytt. <\/p>\n\n\n\n Ombruk er unektelig gr\u00f8nt. V\u00e5r p\u00e5stand er at det ogs\u00e5 er skj\u00f8nt. Det er skj\u00f8nt fordi det er en b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 tenke forbruk, men ogs\u00e5 fordi det gir rom for s\u00e5 mye originalitet. For mange av oss liker \u00e5 ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skredders\u00f8m og produkter i f\u00e5 opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve b\u00e5de for deg som liker \u00e5 skreddersy ting selv, har en spesiell kj\u00e6rlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et st\u00f8rre mangfold av produkter. Vi ser ogs\u00e5 at b\u00e6rekraftighet blir stadig \u00abkulere\u00bb, og det sier verken vi eller kloden noe p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n LES OGS\u00c5: La det ikke st\u00e5 p\u00e5 utstyret! P\u00e5 en sykkel kj\u00f8pt p\u00e5 BrukOm syklet v\u00e5r kollega Tommy Kviseth TurBirken<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til \u00f8kt ombruk i byen v\u00e5r. P\u00e5 BrukOm<\/a>, gjenbruksbutikken v\u00e5r p\u00e5 Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som \u00abavfall\u00bb. Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til \u00e5 gi dem bort og selge dem. Det finnes mange akt\u00f8rer og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan ogs\u00e5 levere dem til oss i BrukOm-skranken p\u00e5 gjenvinningsstasjonen.<\/p>\n\n\n\n V\u00e5re felles m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene v\u00e5re ikke m\u00e5 v\u00e6re ny-produserte. <\/p>\n\n\n\n Under vasken p\u00e5 kj\u00f8kkenet, eller i et hj\u00f8rne, finner vi ofte det vi kaller s\u00f8ppelb\u00f8tta<\/em>. Kanskje har vi ogs\u00e5 en mindre en p\u00e5 badet. Her finner vi den delen av avfallet som m\u00e5 slankes, for her ender b\u00e5de plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet<\/em>.<\/p>\n\n\n\n Her har v\u00e5re individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut g\u00e5r nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er d\u00e5rligere ressursutnyttelse enn b\u00e5de materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kj\u00f8rer vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme p\u00e5 Heimdal. Hva som g\u00e5r til energiutnyttelse avgj\u00f8r alts\u00e5 hver og en av oss ved kj\u00f8kkenbenken – eller baderomsvasken. <\/p>\n\n\n\n For at det skal v\u00e6re lettest mulig for oss brukere \u00e5 sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene v\u00e5re. En del av l\u00f8sningen p\u00e5 \u00e5 komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen<\/a> . Den nye hva-for-no\u2019<\/em>, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene p\u00e5 de ulike typene avfall. M\u00e5let er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.<\/p>\n\n\n\n Dette nasjonale piktogramsystemet skal gj\u00f8re det lettere for oss som forbrukere \u00e5 resirkulere riktig, uavhengig av om vi er p\u00e5 hytta i en annen kommune eller bes\u00f8ker venner i en annen by. Vi ser ogs\u00e5 at flere og flere produsenter bruker merkeordningen p\u00e5 sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker b\u00e5de symbolene, fargene og tekst p\u00e5 merkingen.<\/p>\n\n\n\n For noen av oss er det mye motivasjon i det \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i v\u00e5re n\u00e6rmilj\u00f8 gj\u00f8r vi fort en forskjell. Likevel h\u00f8rer vi ofte i bransjen om folk som kjenner p\u00e5 en motl\u00f8shet n\u00e5r de ser skrekkeksempler p\u00e5 tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta p\u00e5 alvor. Til tross for det \u00f8nsket vi i denne utgaven av R\u00e5stoff \u00e5 vise hvor mye det er hver og en av oss kan gj\u00f8re. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\nSpar tid og penger<\/h4>\n\n\n\n
Ombruk -gr\u00f8nt og skj\u00f8nt<\/h3>\n\n\n\n
Vi er mange som kan hjelpe til med ombruket<\/h4>\n\n\n\n
Restavfallet m\u00e5 slankes<\/h3>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\nNasjonal seier for lettere resirkulering<\/h3>\n\n\n\n
Er du med p\u00e5 laget?<\/h3>\n\n\n\n
![\"\"](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2022\/09\/27162439\/symbol_hvitbakgrunn.png\")
<\/figure>\n\n\n\n