![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162140\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-12-1024x683.jpg\")
I mars 2024 ble ble det tatt pr\u00f8ver fra tre omr\u00e5der der det er innf\u00f8rt sortering av matavfall og ett omr\u00e5de hvor det enn\u00e5 ikke var innf\u00f8rt matavfallssortering.
Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster \u2013 og hvor.
Avfallet som ble analysert kom fra ulike omr\u00e5der av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye l\u00f8sningen.<\/p>\n\n\n\n
God kvalitet p\u00e5 matavfallet<\/h2>\n\n\n\n
Vi ser ogs\u00e5 at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, t\u00f8rkepapir og matavfallsposer \u2013 som er riktig sortert. Plukkanalysen ble gjennomf\u00f8rt i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult p\u00e5 oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune. Samtidig er at det fortsatt er en god del mat som kunne v\u00e6rt spist – som kastes. I det sorterte matavfallet var mellom 37-45 prosent matsvinn, mens 43 \u2013 50 prosent var s\u00e5kalt ikke-nyttbart matavfall. F\u00f8r den nye ordningen ble satt ut kunne de som har gr\u00f8nne plastbeholdere sortere tre avfallstyper hjemme. N\u00e5 kan de sortere i fire ulike beholdere, i tillegg til at de kan fylle opp s\u00e5 mange plastsekker de \u00f8nsker med plastemballasje. Hvor flinke vi er til \u00e5 sortere gir ogs\u00e5 utslag i verdien p\u00e5 avfallet n\u00e5r vi sender det fra oss \u2013 som igjen f\u00e5r innvirkning p\u00e5 avfallsgebyret vi betaler. Adresseavisen skrev ogs\u00e5 to saker om plukkanalysen:<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.<\/p>\n\n\n\n![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162141\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-11-1024x683.jpg\")
Vi f\u00e5r ogs\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 at folk blir mer bevisst p\u00e5 eget avfall n\u00e5r de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt n\u00e5r de f\u00e5r sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de ogs\u00e5 blir mer bevisst p\u00e5 matsvinn \u2013 n\u00e5r de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver B\u00e5rd Sande i Trondheim Renholdsverk.<\/p>\n\n\n\nFakta om plukkanalysen<\/h2>\n\n\n\n
Hovedform\u00e5let var \u00e5 unders\u00f8ke hvordan innf\u00f8ringen av den nye matavfallssorteringen har g\u00e5tt s\u00e5 langt, ved \u00e5 analysere b\u00e5de restavfall og kildesortert matavfall.
Det kan v\u00e6re feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar p\u00e5 avfallsmengden hver av oss leverer hvert \u00e5r. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet.
Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier.
Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsl\u00f8sninger.
I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste \u00e5rene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023.
I omr\u00e5dene som n\u00e5 har f\u00e5tt kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene g\u00e5tt ned med rundt 50 prosent (m\u00e5lt i vekt). Restavfallet hentes ogs\u00e5 sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke f\u00f8r, til hver 4. uke n\u00e5.
Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gj\u00f8dsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
<\/p>\n\n\n\nMest av m\u00e5ltidsrester<\/h2>\n\n\n\n
![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162144\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-7-1024x683.jpg\")
I matsvinnkategorien utgjorde m\u00e5ltidsrester (55,3 %), frukt og gr\u00f8nt (20,4 %) og br\u00f8d og bakervarer (14,2) de st\u00f8rste andelene.<\/p>\n\n\n\n![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162146\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-5-1024x683.jpg\")
\u00c5rsakene til at mye brukbar mat kastes handler ofte om at man kj\u00f8per inn for mye \u2013 som deretter glemmes i kj\u00f8leskapet. S\u00e5 blir det til slutt avfall.
-Det handler mye om planlegging, og \u00e5 ikke handle inn for mye. Det er et milj\u00f8problem – og dessuten kan en kan \u00e5penbart spare mye penger p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 matsvinn.
\u201cBest f\u00f8r\u201d-datoen p\u00e5 mange matvarer f\u00f8rer ogs\u00e5 til at mye brukbar mat havner i avfallet og ikke i magen.
– Mange trenger nok litt hjelp til \u00e5 kurere \u201cdatoskrekken\u201d. \u201cSe, lukt, smak\u201d er en god regel. For mat som er merket med \u201cbest f\u00f8r\u201d er ofte holdbar lenge etter utl\u00f8psdatoen – s\u00e5 lenge den er riktig oppbevart. Mange matvarer er ogs\u00e5 \u201cgod etter\u201d.
<\/p>\n\n\n\n![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162148\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-3-1024x683.jpg\")
Over 50 prosent kunne v\u00e6rt sortert
<\/h2>\n\n\n\n
Restavfallet hos dem som har gr\u00f8nne plastbeholdere p\u00e5 Ranheim inneholdt 27,4 prosent matavfall. Det betyr at det fortsatt er potensiale for \u00e5 sortere ut mer av matavfallet. Analysen viser totalt sett at litt over 50 prosent av det som fortsatt havner i restavfallsbeholderen kunne v\u00e6rt sortert ut i andre avfallsbeholdere.<\/p>\n\n\n\n![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162138\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-14-1024x683.jpg\")
Glass- og metallemballasje<\/h2>\n\n\n\n
Med egen beholder for glass- og metallemballasje f\u00e5r vi inn mye, men vi ser at det fortsatt er del glass- og metallemballasje i restavfallet \u2013 og at det er en forskjell p\u00e5 emballasje av glass og metall:
Trolig er det en st\u00f8rre barriere for folk \u00e5 sortere en makrell i tomat-boks eller en leverposteiboks enn en vinflaske eller et syltet\u00f8yglass, fordi de synes det er vanskeligere \u00e5 rengj\u00f8re metallboksen. Et lurt triks er \u00e5 t\u00f8rke ut av innholdet med litt kj\u00f8kkenpapir og skylle lett for \u00e5 f\u00e5 bort de siste restene.
\u2013 Mange kaster nok metallboksen i restavfallet fordi de tror den m\u00e5 v\u00e6re skinnende ren for \u00e5 kildesorteres. Det viktigste er at flest mulig kildesorterer. Hvis den brukte emballasjen er ren nok til \u00e5 oppbevares hjemme hos deg noen dager, s\u00e5 er den ren nok for \u00e5 gjenvinnes.
For milj\u00f8et har det mye \u00e5 si at st\u00e5l og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen.
For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien, sammenlignet med \u00e5 produsere ny aluminium.\u202f<\/p>\n\n\n\n![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162150\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-1024x683.jpg\")
<\/p>\n\n\n\nVil bli endringer<\/h2>\n\n\n\n
P\u00e5 Kalvskinnet, som var en del av pilotprosjektet med utsortering av matavfall, ser vi at sorteringsordningen ikke har fungert like godt. Der hadde vi matavfall og restavfall i beholdere ved d\u00f8ra i pilotprosjekt. S\u00e5 ble matavfall flyttet til containere p\u00e5 samlepunkt, og restavfall sto igjen ved d\u00f8ra. Da ser vi at sv\u00e6rt mye matavfall (43,3 %) havner i restavfallet. Her vil vi gj\u00f8re endringer, trolig i l\u00f8pet av 2024. Det \u00e5 kunne sortere n\u00e6rt der man bor har betydning.
<\/p>\n\n\n\nMer materialgjenvinning
<\/h2>\n\n\n\n
-For oss er det viktig \u00e5 vite hva som kastes for \u00e5 kunne gj\u00f8re tiltak som f\u00f8rer til bedre sortering. Informasjon rundt hvordan kildesortering gj\u00f8res blir det aldri nok av. Der m\u00e5 vi alltid jobbe med \u00e5 bli bedre, sier Sande.<\/p>\n\n\n\n![\"Hvordan](\"https:\/\/d2t31hwrov8bve.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/sites\/3\/2024\/06\/27162143\/hvordan-sorterer-egentlig-vi-som-bor-her-i-byen-9-1024x683.jpg\")
Ambisjonen i Trondheim er at vi i 2030 skal sende 65 prosent til materialgjenvinning i Trondheim, for \u00e5 bidra til den sirkul\u00e6re \u00f8konomien.
I Trondheim gikk 36,9 prosent til materialgjenvinning i 2023, som er en \u00f8kning fra 33,4 prosent \u00e5ret f\u00f8r. I 2023 gikk 62 prosent av avfallet TRV samlet inn til energiutnyttelse, mens 0,9 prosent gikk til ombruk.
I den s\u00e5kalte avfallspyramiden ligger avfallsreduksjon p\u00e5 topp, ombruk p\u00e5 andreplass og materialgjenvinning p\u00e5 tredjeplass. Energiutnyttelse ligger nest nederst og deponi helt p\u00e5 bunn.
– I l\u00f8pet av de neste \u00e5rene rulles matavfallssortering ut til hele byen. Det vil f\u00f8re oss lenger opp i avfallspyramiden, sier Sande.
<\/p>\n\n\n\n