49 000 tonn med klær og sko havner i restavfallet hvert år 1. Kan ikke skredderne være en del av løsningen? Vi gir deg en guide til byens skreddere.

Dette er guiden for de av oss som erkjenner at klærne våre fortjener bedre enn å bli fjernvarme. Om du gir dem bort til en venn eller en veldedig organisasjon, selger dem på nett eller bytter dem på klesbyttedager, så er det også gode løsninger.

Elsk dine klær

En måte vi kan se for oss et mer sirkulært klesskap er ved at vi kjøper færre ting, men at vi velger klær vi virkelig liker, for deretter å ta vare på dem og reparere dem. Om vi kjøper færre ting kan vi legge mer flid og kanskje penger i å velge klær av god kvalitet.

Ryktene skal også ha det til at forbruk for å vise seg frem (så kalt conspicious consumption) har gått av moten. For moteløvene der ute så er kvalitet over kvantitet og produkter som varer spådd som viktige trender for 2024. Om noen av oss skulle trengte et ekstra dytt inn i skredderienes verden.

Gjør søm tilgjengelig for alle

I et sirkulært klesskap har tilpasning, reparasjon og design av klær fra grunnen av, en naturlig plass. Det er tid for å slå et slag for skredderne, de bedriftene som gjør at dette er innen vår alles rekkevidde! Med denne guiden håper vi å gjøre det litt lettere for deg å gjøre ditt klesskap mer sirkulært og kanskje redde yndlingsplagget.

Trondheims skreddere og sytjenester

BRIZ of Norway

Fjordgata 20, 2010 Trondheim

Dette virker å være den perfekte butikken for «de dresskledde» -eller de som ønsker å bli det! Deres nisje er dresser og tilhørende skreddersøm.

Nisjen er kanskje av de smalere i guiden. Samtidig vet vi at dress kan være komplisert, enten du er en feinschmecker på feltet eller av dem som blir svett bare ved tanken. Etter å ha lest på deres nettsider og sett gjennom anmeldelsene har vi lite tvil om at dette er et godt valg for de av oss trenger en ny dress, ønsker kompetent hjelp og vil velge plagg vi kan være glad i lenge.

Husk å bestille time i forkant.

Facebook, Instagram

Lille Systue AS

Jomfrugata 16B, 7010 Trondheim

Her møter du en oversiktlig og innholdsrik nettside, hvor det er lett både å velge tjeneste og la seg inspirere til andre formål. Tjenestene spenner fra reparasjon og målsøm (klær laget spesielt til deg), til møbeltrekk og omsøm av klær du allerede har.

Vi blir litt ekstra varme i våre grønne hjerter av å se at man også kan donere og selge klær til dem.

Lille Systue har over 130 anmeldelser på nett og de ser overveldende positive ut. Med dette antallet finnes det selvsagt noen som ikke gir 5 av 5 stjerner, men dette virker som et solid valg. Ps. Vi bet oss merke i en kunde som hadde fått skiftet glidelås i et par sko der. En inspirerende løsning for å redde et par sko fra restavfallet!

Facebook, Instagram

San Skredderi AS

Olav Tryggvassons gate 28, 7011 Trondheim (Byhaven)

På Byhavens nettsider kan vi lese at Idris har vært skredder i Trondheim i hele 21 år, og har drevet San skredderi i 16 av årene. Vi lar oss imponere over den lange erfaringen!

Vi finner ikke en egen nettside til bedriften. Likevel er det skrevet om dem på senteret Byhaven sine sider og de har en Facebook-side. Det siste innlegget er fra 2020, men all kontaktinformasjon er oppført og denne guiden handler ikke om graden av digital tilstedeværelse.

Viktigere er det å bemerke at de har en overvekt av 5 stjerner i deres 53 Google-anmeldelser, så vi har ingen grunn til å tro annet enn at du her kan få god hjelp til dine skredderier.

Facebook

Sydesign AS

Sirkus Shopping, underetasje P1 (Renseriet: Dronningens gate 30)

Sydesign kombinerer renseritjenester med skreddersøm. Vi tenker de har gjort lurt i å plassere skreddertjenestene sine på Sirkrus Shopping, så man lett kan stikke innom i forbindelse med annen handel.

Innen sytjenestene kan vi lese at du kan få tilpasset alt fra dress, bunad til brudekjole. Du kan også få sydd helt unike klær og velge alle detaljene selv, eller bestille noe i kategorien «industrisøm».

Deres 21 Google-anmeldelser lander i sum på 4 av 5 stjerner.  

Facebook Instagram

SyMann Tran AS

Søndre gate 20, 7010 Trondheim (2. etasje)

De 8 Google- anmeldelsene vi kan lese på nett har alle gitt 5 av 5 stjerner. Kommentarene tyder også på at man som kunde er i gode hender her, selv om de ikke er så mange.

Vi har ikke så mye informasjon å gå på for å få innsikt i denne bedriften ettersom de ikke har et nettsted. Facebook-kontoens siste innlegg er fra 2021, men kanskje brukes den mer som en kontaktkanal. Uansett finner du der finne både e-post, besøksadressen og telefonnummer.

Den digitale tilstedeværelsen er ikke måten å vurdere sytjenester, men vi tenker at dette passer best for dem som liker å stikke innom eller avtale ting over telefon.

Facebook

Tanja Bartle Design Systue

Nedre Møllenberg gate 65A, 7014 Trondheim

Her har du skredderaktøren som spesialiserer seg på kjoler. Hun skriver selv: «Jeg syr en eksklusiv kjole for deg.» Du finner henne på Møllenberg.

Facebook-siden ser aktiv ut og der kan man se en god samling bilder av hennes kreasjoner. Ellers har vi bare 8 anmeldelser å referere til, men det er soleklart flest som har gitt 5 stjerner, og ingen 1-ere og 2-ere. Ut i fra teksten til anmeldelsene er du og drømmekjolen i de beste hender her.

Facebook, Instagram (ingen innlegg enda)

Østlund Skredderi Ingar Jakobsen

Munkegata 24, 7013 Trondheim

Ved siden av ærverdige M. Sommer i Thomas Angells gate finner vi en skredder i lignende stil. Estetikken får oss til å tenke at de har vært der lenge.

Vi kan ikke se at denne aktøren har nettside eller noen annen aktiv digital tilstedeværelse. Vi finner imidlertid en fin Adressa-artikkel fra mars 2023. Ettersom de er plassert sentralt i Midtbyen er det sikkert den best å bare ta turen innom.

Kunder har lagt igjen 48 anmeldelser som vi kan lese. Scorene gir et samlet snitt på 4,6 av 5 stjerner.

Lykke til med skredderiene!

Da gjenstår det bare for oss å ønske dere alle lykke til med å finne deres skredder-match og med det forbedrede klesskapet. Så håper vi å ikke møte tekstilene i restavfallet når vi henter det!

Har du lyst til å stå på denne listen, eller kjenner noen som skulle vært med? Send oss en e-post på kommunikasjon@trv.no .

  1. I følge tall fra Mepex fra 2023 ↩︎

Valentinsdagen kan være både vakker og vrien. Vi gir deg gode tips for å vise kjærlighet på grønnere måter.

Gi den din mening

Vi kan stadig lese meninger om at valentinsdagen er blitt en kjøpefest. En del vil ikke ha noe med verken dagen eller kjøpefesten å gjøre. Andre tenker tilbake på gode minner fra dagen og gleder seg over planleggingen av en vakker feiring.

Vi blir aldri for kule til for å vise omtanke og kjærlighet, denne dagen eller andre. Kjærlighet er også så mangt – dagen må ikke begrenses til parforhold. Kanskje griper du anledningen til å vise et søsken, en venn eller en kollega at du syns de er ekstra flotte mennesker? Under emneknaggen galentines finner du venninnefester.

Når butikkene fylles med hjerter, bamser, rødt og rosa kjenner mange av oss på press. Det presset kan føre til unødvendig handling og gaver av dårlig kvalitet, som gir kortvarig glede. Med denne artikkelen vil vi inspirere til å la stresset fare og bare beholde det som betyr noe.

Våre tre på topp er å tilpasse oppmerksomheten til mottakeren(e), tenke langsiktig glede og ikke la barna ha all moroa med hjemmelagede gaver!

Masekoppens drømmegave

Har du den siste tiden kjent på stigende irritasjon av å bli mast på? Kanskje lovet du i november at du skulle rydde boden, bidra mer til bilholdet, legge bort mobiltelefonen oftere eller lage flere middager. Noen av oss gjør oss jevnlig fortjent til mas, selv om vi godt vet vi bare kunne gjort ting bedre.

Valentinsdagen kan være den perfekte anledningen for å gjøre brutte løfter til skamme! For en ting er sikkert: gidder noen å mase på deg om noe, så betyr det noe for dem. Om den andre slipper å mase, så er det en sann gave å få slippe. Det koster deg kanskje bare en mobilkurv og litt viljestyrke.

Kjøp en kvast til din utkårende, skriv noen tilgivende linjer på et kort og rydd boden som en gud – eller gudinne!

Gjerrigknarkens utvei

Mens butikkene lader opp til kjøpefest, har manges lommebøker blitt utladet av hverdagen. Hva om vi sa at du kunne få et trivelig prosjekt og spare penger? Sammen med erkjennelsen av at dyrtida krever sitt henter vi frem barndommens skaperglede.

Selvlagde gaver har alltid høy smelt-faktor, så kunsten er å legge prosjektet på et nivå du mestrer. Her er det bare fantasien – og dine evner til nettlesersøk- som setter grenser!

Finn ditt skaper-nivå

Nivå 1

Hjemmelagede kort er en klassiker av en grunn. Her er det rom for det antallet tomler du har. Du kan gi kortet ekstra emosjonell tyngde ved å inkludere et bilde av deg og mottakeren din, eller kanskje en billett fra en konsert dere har vært på? Bare husk at ordene inni bør matche kort-kreasjonen.

Om tiden ikke strekker til, eller tomlene likevel skulle bli for mange, så kan det å få skrevet ut noen bilder, eller bildeprodukter, være et lettvint og hjertevarmende alternativ som gir langvarig glede.

Nivå 2

Nivå 2-kreasjoner krever høyere ferdigheter enn limstiftføring. Kan du strikke eller sy litt, så står du godt i mangt et prosjekt på dette nivået. Tankene går fort til tøfler og luer, men du vet best hva din mottaker kunne trenge. Vi kan nevne kjærestevotter, for de mest hardbarka romantikerne.

Mangler dere et fint oppheng til jakker i gangen, eller skulle din utkårede hatt et smykketre til oppbevaring av sine edle metaller, så kommer man her langt med litt snekring og saging.

Nivå 3

Nivå 3 kan også omtales som expert level. Dette er et nivå som rommer mange håndverkere og folk som har ferdigheter i toppsjiktet. Her snakker vi f.eks. om å bygge møbler fra scratch og lage utførlige, intrikate scrapbook-album.

For oss som er på nivå 2 så kan litt hjelp fra Youtube i en del tilfeller hjelpe oss opp på nivå 3. La oss heller ikke glemme alle idébankers foresatte: Pinterest.

Sikkerstikk til matfolket

Om din utkårede er av det sultne eller matopptatte slaget, så minner vi om at veien til hjertet påstås å gå gjennom magen. Vi har alle sett det på film; hent frem stearinlysene, let frem finduken og velg noe dere liker ekstra godt til å ha i glassene. Om det passer deg bedre så har frokost på senga mye av den samme sjarmen.

For de sultne vil det kanskje holde med flere kilder av karbohydrater for å lokke frem det gromme smilet. Her kan vi gå ut ifra at nok mat blir viktig. Er du usikker på om du klarer biffen, så er det lurt å ha en mettende dessert på luringa. Mange desserter kan kjøpes og mange kan lages i forveien.

For gourmetene vil man måtte legge mer tid og/eller penger i potten for samme respons. Samtidig, la oss aldri undervurdere sjarmen det oser av en ordentlig innsats på kjøkkenet. Dette er de små porsjoners sjanger. De mer habile på kjøkkenet får mye igjen for å stille med flere retter. Det er også en mulighet å bestille et bord et sted og la noen andre kokkelere.

Til influenser-spirer og merkeslaver

Er du av de som vil gjøre stas på noen som er kronisk merkebevisst, så kan vi skjønne turene i nettbanken kan ha doblet seg den siste tiden. Først og fremst, la oss understreke hvor kjipt «kjøpeplikt» er. Om du likevel ønsker å innfri et ønske som din motpart har, så tenk gjenbruk. Faktisk er mange av de mest stolte gjenbrukerne også de som følger mest med i tiden.

Her er digitale handleplattformer din venn. Sett opp autosøk på designervasen, blå Bosch-en, jeansmerket, jaktdressen eller den litt for dyre veska. Her er det penger å spare! Samtidig blir gaven mer enn bare tingen, for du har gjort en ekstra innsats og tenkt bærekraftig når du valgte den.

Er din utkårede av typen som legger ut det meste på sosiale medier, så kan det være noe å tenke på. Du kan gjerne hente gaveidéer fra de andre kategoriene, men legg til rette for litt SoMe-briefing og velg en fotogen gave. Kjenn din mottaker. #Elskiplenum

Vinn valentinsdagen! 8

Til de utakknemlige

Det er litt slemt å kalle dem det, men vi har alle noen fra denne kategorien rundt oss. De som er litt kresne, de som sitter godt i det eller generelt sett er vanskelig å imponere. Og imponere er jo det du skal!

En mulig kunstform du kan ta sikte på å dra i land her er overraskelsen. Møt opp på jobben deres når de slutter, ha med deg kakao i sekken og to sett med uteklær. Ta en vinterpiknik på et høydedrag, eller ta en svingom på nærmeste skøytebane.

Om det blir litt for impulsivt for din del, så slå vi også et slag for meditative aktiviteter som kajakktur langs Nidelva. Det gir et helt nytt blikk på byen og dere får satt av tid til å være bare dere.

Tid er et godt gave-stikkord, også for de i kategorien som «har alt». En morgenlevering kan også være en fin oppmerksomhet, spesielt om dere ikke er på samme sted.

Til «anti-gjengen»

Her tilhører du den heldige gruppen gavegivere. Om din mottaker er av typen anti-valentines, anti-amerikansk, anti-kapitalistisk eller generelt sett ikke er en tilhenger av romantiske gester så er lista satt lavere. sammenlignet med de andre kategoriene.

Våre overordnede tips er å unngå alt som har assosiasjoner til romantiske komedier, unngå hjerter og store ord. Noen få velvalgte ord kan vi ikke se noen problemer med. Skulle du likevel ønske å gi noe -kanskje fordi du selv er mer romantisk anlagt- så tenk i praktiske baner. Gode valg kan være en massasje til stive skuldre, ny jobbsekk fordi du har sett at den gamle er slitt eller hjelp til å sette sammen det IKEA-møblet. Kanskje kan et hjemmelaget gavekort på en tjeneste være noe?

For serieslukere og sofapoteter

Det enkle er ofte veldig bra. Om din hjertevenn er en seriesluker, så bruk det for det det er verd. Den jevne sofapotet vil nok også sette pris på denne idéen.

Velg en film eller serie -gjerne en som de har nevnt at de vil se. (Da får du bevist at du er en som lytter -og det gir alltids stjerner i boka.) Pop litt popkorn, rydd og rigg for en chillekveld uten forstyrrelser. Her er det muligheter for «Netflix og chill» for de det passer, men det er også rom for en rolig kveld for hele familien.

For kultursnobber

Enten det er snobbingen eller kulturen som varmer hjertet til din valentinsvenn, så åpner kulturfeltet for lassevis av fine aktiviteter. La oss nevne museum og gallerier som selvsagte kandidater. Foredrag finnes det også i alle prisklasser, og da kan dere skape felles referansepunkter eller pleie en interesse dere deler. Litteraturhuset har eksempelvis et rikholdig program for dere som liker å markere deres kjærlighet for (og med) hjerneføde.

Er du ikke på samme sted som din utkårede og har lyst til å gi noe håndfast, så kan abonnementer på en avis eller et magasin være midt i blinken. Det er en gave som fortsetter å gi, utgave for utgave.

En underkategori her er bokormen -en takknemlig kategori å ha som mottaker. Her har du nemlig et enormt marked bøker å meske deg i som gavegiver. Den store mengden brukte bøker (la oss nevne vår bruktbutikk, BrukOm) og antikvariater gjør også at du kan velge i et stort spekter av utgivelser. For mer emosjonell schwung kan du skrive en personlig hilsen på førstesiden. For de av oss som selv er bokormer: kjøp to eksemplarer av boken, les den samtidig og voilà, et bokfellesskap er født!

Forelska i ei fattiglus

Om den du beundrer har ei slunken lommebok, så kan du benytte anledningen til å ta på deg spanderbuksene. Fyll for eksempel opp kjøleskapet deres eller ta hen med på noe du vet de ikke selv har råd til. (Se gjerne de andre kategoriene for tips.)

Om du selv tilhører fattiglus-kategorien, så kan du som gjerrigknarkene ha godt av å tenke på muligheten for å lage en gave. Gratis foredrag, hjemmelagde middager og allerede betalte Netflix-abonnement kan også være ressurser å vurdere. Bruktkjøp, for eksempel, på BrukOm er også veldig smart. Skal vi tenke mer kreativt så kan vi nevne at «fleskebussen» til Storlien er mye triveligere i godt lag.

For de med litt…mark i rompa

Enten det gjelder din utkårede, eller dere begge så har vi noen idéer til gaver som passer både til den treningsnarkomane, badenymfen og friluftsfreaken.

I enkelte miljøer kan man høre at de som trener sammen, holder sammen. Om det er kjente takter for deg, så er kanskje en løpetur opp Granåsen noe for dere. Kast på deg de raske brillene og lag en guddommelig en snack-pack med proteinbarer, shaker og Litago! Løpsorientert feiring av kjærligheten passer ikke alle. Det samme gjelder Rush trampolinepark, men for en minoritet tror vi det gir en uforglemmelig dag. Der er det gode muligheter for lek og moro, puls og kaloribrenning.

Prosentandelen badenymfer virker å ha skutt fart etter pandemien. Her har du to alternativer som utmerker seg: Pirbadet og Havet. For et lavere budsjett kan også Husebybadet være innertier.

Friluftsfreakene og naturelskerne er lette mottakere å finne gaver til, om du legger hodet i bløt. Hodelykttur går aldri av moten og kan være riktig så romantisk! Om det ikke er helt deres stil, så kanskje er en båltur med pølser i sekken noe for dere? For enda mindre forberedelser, så er nærturer fint for de fleste. Ha noe godt på en termos, noe hjemmelaget i matboksen og kanskje et pledd så skal det være lagt til rette for en tur litt ut over det hverdagslige.

Skøyting virker å ha fått en ny vår i byen vår, og hvorfor ikke benytte seg av det på valentinsdagen? Kveldsskøyting på Solsiden gir et (bitte)lite blaff av New York og amerikanske julefilmer, så her er det bare å hente frem mobilkameraet og kanskje få litt nærkontakt gjennom ustø skøytetak.

Alle dager er en anledning

Til dere som syns valentinsdagen er noe møl. La dere gjerne inspirere til å vise hengivenhet for noen, denne dagen eller en helt annen. Kanskje betyr det bare å gjøre noe du allerede ville gjort, ringe noen du tenker på eller skrive en Post-it-lapp med litt ekstra omtanke.

Våre baktanker

La oss være helt ærlig på at denne inspirasjonen ikke først og fremst handler om å redde parforhold. Vi er mer i bransjen med å «redde kloden».

Målet er å vise at gode gaver ikke verken trenger å skape unødig forbruk eller unødig avfall. Vi håper denne teksten har fått i gang de små grå og at du går en valentinsdag i møte, slik det passer akkurat deg og de du vil gjøre stas på!

Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.

Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?

Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.

Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.

Autosøk på Finn

Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.

Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!

Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.

Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.

Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.

Tjenester og kunst

Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?

Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.

Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.

Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.

Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt

Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.

Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.  

Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.

I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.

– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.

Sportsutstyr

Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.

Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.

Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.

Samlerskatter

Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.

Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.

Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.

– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.

Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?

Pent brukt verktøy

Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.

–  Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare er brukt en gang eller to.

Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!

Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.

Noen andre tips til bærekraftige julegaver:

1- Felles opplevelser

Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?

2- Kunsthåndverk

Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.

3- Nesten nye eller ubrukte gaver

Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det.
Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.

4- Gaven til de som har «alt»

Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.

5- Lag noe godt og gi det bort

Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.

6- Kortreiste, lokale delikatesser

Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.

7- Hjemmestrikket

Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.  

8- Hjemmelaget spill

Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?

9- Fotorammer

Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.

10- Maleri fra hjemplassen

Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?

Husk miljøvennlig julepapir

Vanlig gavepapir som er glanset, kan ikke gjenvinnes til nytt papir. Det kan brunt innpakningspapir som du kan tegne og dekorere på.

En utdatert bok, en avis eller et tøystykke kan også vært et godt valg for den som vil være litt ekstra kreativ -og miljøvennlig!

Husker du denne barneleken? Den er ikke skrevet for ombruk. Omskrivingen gir likevel uttrykk for en fin tankegang om bruk -og ombruk- av tingene våre.

Den siste utgaven av Råstoff tok for seg ressurspyramiden. Den viser hvor viktig det er at vi har et bevisst forhold til de valgene vi tar.

Det aller beste er å ikke lage avfall, men på andreplass finner vi ombruk. Når vi tar de tingene som for oss har blitt overflødige og lar dem vandre videre til en eier som har bruk for dem, så har vi bidratt. Vi bidrar også når vi selv velger å kjøpe noe brukt. Jo mer som ombrukes, jo bedre er det for miljøet! Kanskje er det derfor det blir stadig mer populært med brukte gaver og interiør fra andre tidsepoker?

Les også saken om hvorfor dine valg har så stor betydning.

Hva er ressurspyramiden?

Ressurspyramiden kalles også avfallspyramiden eller avfallshierarkiet. Illustrasjonen under kjenner du kanskje igjen fra sist kundemagasin? Pyramiden viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Målet er å stadig komme lengre opp i pyramiden. Samtidig er denne pyramiden veldig nyttig for oss som enkeltindivider. For de viktigste valgene er det vi som tar – de vi finner øverst i pyramiden. Om vi stadig flytter oss oppover i pyramiden bidrar vi til omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det betyr at ressursene brukes og gjenbrukes så lenge som mulig, og at vi lager mindre avfall. Resultatet blir at avtrykket vårt på kloden og klimaet blir mindre.

Ressurspyramiden viser oss at det nest beste er det å velge ombruk, fordi det krever minst ekstra ressurser, sammenlignet med å gjenvinne materialene eller å lage energi av avfallet. Den brukte kommoden kan fortsatt brukes som kommode, i stedet for å omskape den til råstoffer og bygge noe nytt. Hver og en av oss kan velge å kjøpe brukt, selge det vi ikke lenger trenger, eller gi det bort til noen som har bruk for det. Om du ikke kjenner noen som trenger akkurat det du må kvitte deg med, kan du levere det til oss på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. I Trondheim er vi heldige som har mange butikker og aktører som gjør det stadig lettere å velge ombruk. Markedet for gjenbruksvarer vokser jevnt.

La deg inspirere av vår store guide til bruktkupp i Trondheim – Råstoff (trv.no)

«…fra den ene til den andre»

Visste du at Trondheim Renholdsverk har også en bruktbutikk? Kanskje kjenner du til BrukOm, uten at du var klar over at det er vi som driver den? Butikken ligger på Nyhavna og har hele 1240 kvadratmeter med ting som byens innbyggere har gitt til ombruk. For noen står kanskje valget mellom å kaste en ting, eller å la den leve videre i noen andres eie. Vi er glade for at så mange velger det sistnevnte! Slik bidrar vi til å la tingene vandre, fra den ene til den andre. Hovedmålet er å bedre byens tilgang til ting som har vært elsket før – så det blir lettere for oss alle å velge sirkulært.

3 kilo skal bli til 17

I dag ombruker hver av oss som bor i Trondheim under 3 kilo i året. I 2030 skal snittet være på 17 kilo per innbygger. I møte med slike store målsetninger er det spesielt trivelig når vi møter BrukOm-kunder som kan fortelle at de blir mer inspirert av å handle brukt. Heidi Nilssen har vært innom BrukOm jevnlig siden åpningen i 2020. Den første gangen hun tok turen var det for å kjøpe uteleker til barnebarna.

– Jeg syns det er kjempekjekt! Går heller hit å handler, forteller Heidi.

Hun legger til at det også er fornuftig og rimelig. Når vi møter henne har hun også med seg venninnen Tove Breisnes-Langdahl, som er i butikken for første gang. Hun synes det er en fint tiltak og regner med det blir flere besøk på BrukOm.

BrukOm-varene kommer fra Heggstadmoen

Tingene du finner i BrukOm-butikken starter ferden sin på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Der finner du en egen skranke for ombruk. Ut i fra sesong og erfaringer sorterer våre kolleger på gjenvinningsstasjonen ut de tingene som skal til butikken. Enkelte varer kommer også inn via tjenesten Avfallstaxi.

Tingene som er klare for nye eiere pakkes og lastes deretter inn i en lastebil som frakter varene ned til BrukOm og Nyhavna. For å holde oversikt over hvor mange kilo som går til ombruk, veies bilen på vei ut fra gjenvinningsstasjonen. Vekten er den samme som alle besøkende kjører over på vei ut.

Vel fremme på Nyhavna lastes bilen av og varene sorteres av våe BrukOm-kolleger. Det meste skal rett ut i butikken, men noen typer sesongvarer går inn på en av de 540 palleplassene på lageret. Alt vaskes i vaskeriet før det plasseres ut -enten i hallen, i teltet eller inne i butikken. Så og si hver dag kommer det nye lass med varer. Noen ganger flere.

«…nettopp nå er tingen hos deg»

BrukOm har en bred kundemasse. Pensjonisten Bjarte Blom er en av dem som gjerne tar turen innom. Han forteller at han ikke kjøper så mye og har det han trenger, men at han liker retro-stilen. Spesielt 60-tallsstilen. Han understreker hvor trivelige de ansatte på BrukOm er.

– Vi er jo på fornavn, sier Bjarte spøkende.

Studenten Ronja er også innom BrukOm denne dagen. Med seg har hun både mamma og ei venninne. Hun fikk høre om butikken av en venn og syns det er fint å ha et rimeligere alternativ, spesielt som student. Hun liker generelt sett ting med en estetikk av eldre dato. Akkurat som Bjarte trekker hun frem 60-tallsting som en favoritt. Teak-møbler er en annen. Mammaen har på sin side en stålampe på handlelista og Ronja tipset henne om muligheten for å finne en på BrukOm.

«Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den!»

En av de flotteste tingene ved å snakke med BrukOm-kunder er at de fleste velger brukt fordi de opplever det som bedre. For noen handler det mest om estetikk, for andre mest om miljømessig bærekraft eller bærekraftig økonomi. De aller fleste har flere motivasjoner for å velge ombruk – og man kaller det bruktkupp av en grunn. Trenden er på stigende kurve. Vi håper at vi i fremtiden sirkulerer tingene våre slik som ringen sirkulerer i barneleken. Stadig flere finner gleden ved å gå på skattejakt, enten på bruktkupp-apper, BrukOm eller noen av de andre bruktbutikkene vi har i Trondheim.

Til det kan vi, kundene og kloden bare tralle fornøyd med, «tra-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la«.

I løpet av denne uka har alle i Trondheim fått siste utgave av Råstoff i postkassa sin. Utgaven viser hvordan du tar grep fordi dine valg er så viktige. Det viser ressurspyramiden.

Avfallsreduksjon -gullstandarden

Ressurspyramiden viser oss hvilke valg som er best, i prioritert rekkefølge. Det gjelder oss alle som enkeltpersoner og det er slik vi prioriterer som bransje. Det beste i avfallshierarkiet er å ikke lage avfall, så den finner vi øverst i pyramiden. Kanskje kan det virke paradoksalt, men det er det mest betydningsfulle vi gjør. Vi ønsker i denne utgaven av Råstoff å vise at det ikke trenger å være vanskelig. I tillegg finnes det mye å vinne på det, ikke bare for naturen.

I papirutgaven har vi listet opp noen overordnede tips for å redusere mengden avfall du lager. Bare ved å kjøpe kvalitetsprodukter og ta vare på dem, har du gjort noe klimaklokt. Bruk-og-kast-mentaliteten er den vi må til livs. For selv om pengeboka til mange av oss tåler det og at vi har gjort oss vant til den lineære økonomien, så har det en kostnad. En kostnad for planeten som i sum blir for høy.

De ulike nivåene i ressurspyramiden

1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare på tingene

2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan lånes og det meste kan kjøpes brukt

3- Sorter avfallet, så vi kan gjenvinne råstoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres

4- Det du kaster i restavfallet kjører vi til forbrenning. Da blir de ulike råstoffene til fjernvarme

5- Deponiene sørger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som må ut av kretsløpet

Spar tid og penger

Det er ikke til å stikke under en stol at mye av forbruket vårt baserer seg på tidsnød og tanker om at «vi må jo ha…». Like fullt er det en kjensgjerning at både traving på butikksenter og scrolling i nettbutikker også krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.

Det er ikke så verst å kunne spare både pengene og tiden vi ville brukt på den ekstra turen i matbutikken, bare ved å lage deilig restemat. Kanskje duger også den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstrøk? Noen av oss opplever det som krevende å måtte endre måten vi er vant til å tenke på, men vi håper at mange også ser hva vi kan vinne på å tenke nytt om både tingene vi har, og om hva vi velger å kjøpe.

Ombruk -grønt og skjønt

Når vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det også klimaavtrykk å spare på å tenke på ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever få ressurser å ta noe i bruk som det er, sammenlignet med å forme det til noe nytt. 

Ombruk er unektelig grønt. Vår påstand er at det også er skjønt. Det er skjønt fordi det er en bærekraftig måte å tenke forbruk, men også fordi det gir rom for så mye originalitet. For mange av oss liker å ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skreddersøm og produkter i få opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve både for deg som liker å skreddersy ting selv, har en spesiell kjærlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et større mangfold av produkter. Vi ser også at bærekraftighet blir stadig «kulere», og det sier verken vi eller kloden noe på.

LES OGSÅ: La det ikke stå på utstyret! På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken

Vi er mange som kan hjelpe til med ombruket

Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til økt ombruk i byen vår. På BrukOm, gjenbruksbutikken vår på Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som «avfall». Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til å gi dem bort og selge dem. Det finnes mange aktører og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan også levere dem til oss i BrukOm-skranken på gjenvinningsstasjonen.

Våre felles mål bør være at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene våre ikke må være ny-produserte.

Restavfallet må slankes

Under vasken på kjøkkenet, eller i et hjørne, finner vi ofte det vi kaller søppelbøtta. Kanskje har vi også en mindre en på badet. Her finner vi den delen av avfallet som må slankes, for her ender både plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet.

Her har våre individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut går nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er dårligere ressursutnyttelse enn både materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kjører vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme på Heimdal. Hva som går til energiutnyttelse avgjør altså hver og en av oss ved kjøkkenbenken – eller baderomsvasken.  

Nasjonal seier for lettere resirkulering

For at det skal være lettest mulig for oss brukere å sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene våre. En del av løsningen på å komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen . Den nye hva-for-no’, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene på de ulike typene avfall. Målet er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.

Dette nasjonale piktogramsystemet skal gjøre det lettere for oss som forbrukere å resirkulere riktig, uavhengig av om vi er på hytta i en annen kommune eller besøker venner i en annen by. Vi ser også at flere og flere produsenter bruker merkeordningen på sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker både symbolene, fargene og tekst på merkingen.

Er du med på laget?

For noen av oss er det mye motivasjon i det å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i våre nærmiljø gjør vi fort en forskjell. Likevel hører vi ofte i bransjen om folk som kjenner på en motløshet når de ser skrekkeksempler på tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta på alvor. Til tross for det ønsket vi i denne utgaven av Råstoff å vise hvor mye det er hver og en av oss kan gjøre. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre på.

Om du etterspør reparasjon og reservedeler av produsenter, er du med på å dra den sirkulære økonomien fremover. Det gjør du også når du velger produkter som er laget av mennesker som får greit betalt og som ikke krever unødig mye naturressurser. For eksempel er klimaavtrykket til et produkt mye lavere om det er laget av resirkulerte råvarer. Velger du produkter i matbutikken som har mindre emballasje, eller emballasje av kun ett materiale (monomaterialer), så bidrar du også.

«Laget» vokser stadig

Fokuset på det grønne skiftet, sirkulærøkonomien og bærekraftige valg øker stadig. Endringene som vi som forbrukere merker blir også flere. At noen av oss krever litt mer tid på å omstille seg, at andre av oss blir både engstelige og irriterte, og at mange av oss motiveres til endring er en del av bildet. Ulike reaksjoner gjør at det blir strekk i laget. Vi i Trondheim Renholdsverk håper imidlertid at dere alle bruker oss når dere har spørsmål og ønsker, innspill og tilbakemeldinger. Vi har et viktig samfunnsoppdrag for å gjøre Trondheim grønnere og selv om «laget» vokser i rekordfart, så trenger vi så mange som mulig. Sammen vi kommer oss oppover i ressurspyramiden!

Vi håper Linnèa Johanssons tegninger i denne utgaven av Råstoff kan bli samtaletema rundt middagsbordet og kanskje få plass på kjøleskapet. Viktigst av alt er det at vi alle handler på det vi kan og vet. Håpet vårt er at du lærte noe nytt i denne utgaven. Om ikke så får du sjansen igjen på de digitale artiklene vi publiserer fremover.

På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken sist fredag. Det som var en impuls, ble til en inspirerende historie om både gjenbruk og sykkelglede.

Avgjørelsen om å delta i rittet tok han 48 timer før oppstarten. Han hadde heller ikke trent på sykkel siden 2014. Til tross for det, og etter ei heller kort natt, ble de 86 kilometerne over fjellet syklet på det han selv kaller -en helt kurant Merida hybridsykkel.

Mann i sykkelklær som står bak en sykkel av merket Merida og viser tommel opp.
Tommy Kviseth med sin Merida hybridsykkel kjøpt på BrukOm.

Tilbake på sykkelen

Sykkelen hadde Tommy kjøpt noen uker i forveien og sykkelutstyr hadde han fra en periode hvor han syklet mer. For i 2014 syklet han også rittet -men da med en sykkel til mange tusen! Denne gangen ville han vise at man ikke trenger en dyr sykkel for å delta. Skal man tro hans eksempel trenger man heller ikke så mye trening i forveien, men det skal ikke vi uttale oss om.

Ettersom beslutningen ble tatt kort tid før rittet, ble oppkjøringen kanskje ikke helt det man tenker på som optimal. Kl. 02, natt til fredag ankom han Lillehammer. Etter ei natt tilbragt i bilen kom shuttlebussen allerede kl. 07 og tok dem med til Rena. De tråkket i gang kl. 09.

Smilende mann på sykkel som viser tommel opp.
Tommy Kviseth før rittet. Skal vi tro smilet og tommelen opp er syklisten ved godt mot.

Forberedt på mekking

Vel vitende om at sykkelen han syklet på hadde levd et liv før -og at den var utstyrt med tynne dekk ment for asfalt- hadde han med seg en del reserveutstyr. I sekken hadde han både ekstra slanger, dekk og nytt kjede. Han var forberedt på at det kunne bli litt mekking underveis.

I etterkant sier han at han hadde regnet med minst én punktering i løpet av rittet. Utrolig nok kom han gjennom løypa uten punkteringer, eller andre tekniske problemer. – Ikke verst det, på en hybridsykkel med tynne asfalthjul, legger han til.

Mann som sykler inn i målområdet for TurBirken.
En fornøyd Tommy Kviseth sykler i mål på TurBirken med tiden 6,34,25.

-Nå har jeg fått tent skikkelig gnisten for sykling igjen, forteller han.

Siden rittet har han syklet seg en tur hver dag og har som mål å komme skikkelig i form igjen. Fjoråret bød nemlig på korsbåndsoperasjon for hans del, i tillegg til pandemi. Om innsatsen fra dette rittet er representativt så er vi ikke i tvil om at han lykkes med det han setter seg mål om.

Mann på sykkel med Gopro-kamera på styret, raske briller og gjørme oppover klærne.
Bilde fra Tommy syklet rittet i 2014, da med litt andre forberedelser og mer kostbart utstyr.

Flere ombrukssykler i løypa neste år?

På sykkelen til 100 kr, utstyr han hadde fra før, uten trening og lite søvn kom Tommy i mål på 6 timer og 34 minutter. Det må sies å være et godt gjennomført ritt. Til tross for minimalt med treningsforberedelser tålte kroppen det veldig fint. Ved målgang kunne han rapportere om at han mest var sulten. Til neste år vurderer han å tromme sammen en gjeng til å sykle rittet på BrukOm-sykler. (Vi følger med.)

Trolig er Tommy litt tøffere enn gjennomsnittet av oss, men vi kan jo la oss inspirere til å la utstyret spille andrefiolin!