Forfatter: Anna Svisdal

Skap rom for kosen og gled deg over jula

Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.

Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?

Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.

Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.

Autosøk på Finn

Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.

– Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!

Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.

Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.

– Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.

Tjenester og kunst

Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?

– Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.

Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.

Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.

Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt

Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.

– Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.  

Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.

I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.

– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.

Sportsutstyr

Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.

– Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.

Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.

Samlerskatter

Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.

– Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.

Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.

– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.

Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?

Pent brukt verktøy

Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.

–  Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare er brukt en gang eller to.

Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!

Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.

Noen andre tips til bærekraftige julegaver:

1- Felles opplevelser

Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?

2- Kunsthåndverk

Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.

3- Nesten nye eller ubrukte gaver

Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det.
Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.

4- Gaven til de som har «alt»

Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.

5- Lag noe godt og gi det bort

Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.

6- Kortreiste, lokale delikatesser

Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.

7- Hjemmestrikket

Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.  

8- Hjemmelaget spill

Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?

9- Fotorammer

Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.

10- Maleri fra hjemplassen

Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?

Husk miljøvennlig julepapir

Vanlig gavepapir som er glanset, kan ikke gjenvinnes til nytt papir. Det kan brunt innpakningspapir som du kan tegne og dekorere på.

En utdatert bok, en avis eller et tøystykke kan også vært et godt valg for den som vil være litt ekstra kreativ -og miljøvennlig!

Ta den ting og la den vandre…

Husker du denne barneleken? Den er ikke skrevet for ombruk. Omskrivingen gir likevel uttrykk for en fin tankegang om bruk -og ombruk- av tingene våre.

Den siste utgaven av Råstoff tok for seg ressurspyramiden. Den viser hvor viktig det er at vi har et bevisst forhold til de valgene vi tar.

Det aller beste er å ikke lage avfall, men på andreplass finner vi ombruk. Når vi tar de tingene som for oss har blitt overflødige og lar dem vandre videre til en eier som har bruk for dem, så har vi bidratt. Vi bidrar også når vi selv velger å kjøpe noe brukt. Jo mer som ombrukes, jo bedre er det for miljøet! Kanskje er det derfor det blir stadig mer populært med brukte gaver og interiør fra andre tidsepoker?

Les også saken om hvorfor dine valg har så stor betydning.

Hva er ressurspyramiden?

Ressurspyramiden kalles også avfallspyramiden eller avfallshierarkiet. Illustrasjonen under kjenner du kanskje igjen fra sist kundemagasin? Pyramiden viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Målet er å stadig komme lengre opp i pyramiden. Samtidig er denne pyramiden veldig nyttig for oss som enkeltindivider. For de viktigste valgene er det vi som tar – de vi finner øverst i pyramiden. Om vi stadig flytter oss oppover i pyramiden bidrar vi til omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det betyr at ressursene brukes og gjenbrukes så lenge som mulig, og at vi lager mindre avfall. Resultatet blir at avtrykket vårt på kloden og klimaet blir mindre.

Ressurspyramiden viser oss at det nest beste er det å velge ombruk, fordi det krever minst ekstra ressurser, sammenlignet med å gjenvinne materialene eller å lage energi av avfallet. Den brukte kommoden kan fortsatt brukes som kommode, i stedet for å omskape den til råstoffer og bygge noe nytt. Hver og en av oss kan velge å kjøpe brukt, selge det vi ikke lenger trenger, eller gi det bort til noen som har bruk for det. Om du ikke kjenner noen som trenger akkurat det du må kvitte deg med, kan du levere det til oss på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. I Trondheim er vi heldige som har mange butikker og aktører som gjør det stadig lettere å velge ombruk. Markedet for gjenbruksvarer vokser jevnt.

La deg inspirere av vår store guide til bruktkupp i Trondheim – Råstoff (trv.no)

«…fra den ene til den andre»

Visste du at Trondheim Renholdsverk har også en bruktbutikk? Kanskje kjenner du til BrukOm, uten at du var klar over at det er vi som driver den? Butikken ligger på Nyhavna og har hele 1240 kvadratmeter med ting som byens innbyggere har gitt til ombruk. For noen står kanskje valget mellom å kaste en ting, eller å la den leve videre i noen andres eie. Vi er glade for at så mange velger det sistnevnte! Slik bidrar vi til å la tingene vandre, fra den ene til den andre. Hovedmålet er å bedre byens tilgang til ting som har vært elsket før – så det blir lettere for oss alle å velge sirkulært.

3 kilo skal bli til 17

I dag ombruker hver av oss som bor i Trondheim under 3 kilo i året. I 2030 skal snittet være på 17 kilo per innbygger. I møte med slike store målsetninger er det spesielt trivelig når vi møter BrukOm-kunder som kan fortelle at de blir mer inspirert av å handle brukt. Heidi Nilssen har vært innom BrukOm jevnlig siden åpningen i 2020. Den første gangen hun tok turen var det for å kjøpe uteleker til barnebarna.

– Jeg syns det er kjempekjekt! Går heller hit å handler, forteller Heidi.

Hun legger til at det også er fornuftig og rimelig. Når vi møter henne har hun også med seg venninnen Tove Breisnes-Langdahl, som er i butikken for første gang. Hun synes det er en fint tiltak og regner med det blir flere besøk på BrukOm.

BrukOm-varene kommer fra Heggstadmoen

Tingene du finner i BrukOm-butikken starter ferden sin på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Der finner du en egen skranke for ombruk. Ut i fra sesong og erfaringer sorterer våre kolleger på gjenvinningsstasjonen ut de tingene som skal til butikken. Enkelte varer kommer også inn via tjenesten Avfallstaxi.

Tingene som er klare for nye eiere pakkes og lastes deretter inn i en lastebil som frakter varene ned til BrukOm og Nyhavna. For å holde oversikt over hvor mange kilo som går til ombruk, veies bilen på vei ut fra gjenvinningsstasjonen. Vekten er den samme som alle besøkende kjører over på vei ut.

Vel fremme på Nyhavna lastes bilen av og varene sorteres av våe BrukOm-kolleger. Det meste skal rett ut i butikken, men noen typer sesongvarer går inn på en av de 540 palleplassene på lageret. Alt vaskes i vaskeriet før det plasseres ut -enten i hallen, i teltet eller inne i butikken. Så og si hver dag kommer det nye lass med varer. Noen ganger flere.

«…nettopp nå er tingen hos deg»

BrukOm har en bred kundemasse. Pensjonisten Bjarte Blom er en av dem som gjerne tar turen innom. Han forteller at han ikke kjøper så mye og har det han trenger, men at han liker retro-stilen. Spesielt 60-tallsstilen. Han understreker hvor trivelige de ansatte på BrukOm er.

– Vi er jo på fornavn, sier Bjarte spøkende.

Studenten Ronja er også innom BrukOm denne dagen. Med seg har hun både mamma og ei venninne. Hun fikk høre om butikken av en venn og syns det er fint å ha et rimeligere alternativ, spesielt som student. Hun liker generelt sett ting med en estetikk av eldre dato. Akkurat som Bjarte trekker hun frem 60-tallsting som en favoritt. Teak-møbler er en annen. Mammaen har på sin side en stålampe på handlelista og Ronja tipset henne om muligheten for å finne en på BrukOm.

«Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den!»

En av de flotteste tingene ved å snakke med BrukOm-kunder er at de fleste velger brukt fordi de opplever det som bedre. For noen handler det mest om estetikk, for andre mest om miljømessig bærekraft eller bærekraftig økonomi. De aller fleste har flere motivasjoner for å velge ombruk – og man kaller det bruktkupp av en grunn. Trenden er på stigende kurve. Vi håper at vi i fremtiden sirkulerer tingene våre slik som ringen sirkulerer i barneleken. Stadig flere finner gleden ved å gå på skattejakt, enten på bruktkupp-apper, BrukOm eller noen av de andre bruktbutikkene vi har i Trondheim.

Til det kan vi, kundene og kloden bare tralle fornøyd med, «tra-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la«.

Ny Råstoff – dine valg er viktige!

I løpet av denne uka har alle i Trondheim fått siste utgave av Råstoff i postkassa sin. Utgaven viser hvordan du tar grep fordi dine valg er så viktige. Det viser ressurspyramiden.

Avfallsreduksjon -gullstandarden

Ressurspyramiden viser oss hvilke valg som er best, i prioritert rekkefølge. Det gjelder oss alle som enkeltpersoner og det er slik vi prioriterer som bransje. Det beste i avfallshierarkiet er å ikke lage avfall, så den finner vi øverst i pyramiden. Kanskje kan det virke paradoksalt, men det er det mest betydningsfulle vi gjør. Vi ønsker i denne utgaven av Råstoff å vise at det ikke trenger å være vanskelig. I tillegg finnes det mye å vinne på det, ikke bare for naturen.

I papirutgaven har vi listet opp noen overordnede tips for å redusere mengden avfall du lager. Bare ved å kjøpe kvalitetsprodukter og ta vare på dem, har du gjort noe klimaklokt. Bruk-og-kast-mentaliteten er den vi må til livs. For selv om pengeboka til mange av oss tåler det og at vi har gjort oss vant til den lineære økonomien, så har det en kostnad. En kostnad for planeten som i sum blir for høy.

De ulike nivåene i ressurspyramiden

1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare på tingene

2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan lånes og det meste kan kjøpes brukt

3- Sorter avfallet, så vi kan gjenvinne råstoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres

4- Det du kaster i restavfallet kjører vi til forbrenning. Da blir de ulike råstoffene til fjernvarme

5- Deponiene sørger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som må ut av kretsløpet

Spar tid og penger

Det er ikke til å stikke under en stol at mye av forbruket vårt baserer seg på tidsnød og tanker om at «vi må jo ha…». Like fullt er det en kjensgjerning at både traving på butikksenter og scrolling i nettbutikker også krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.

Det er ikke så verst å kunne spare både pengene og tiden vi ville brukt på den ekstra turen i matbutikken, bare ved å lage deilig restemat. Kanskje duger også den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstrøk? Noen av oss opplever det som krevende å måtte endre måten vi er vant til å tenke på, men vi håper at mange også ser hva vi kan vinne på å tenke nytt om både tingene vi har, og om hva vi velger å kjøpe.

Ombruk -grønt og skjønt

Når vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det også klimaavtrykk å spare på å tenke på ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever få ressurser å ta noe i bruk som det er, sammenlignet med å forme det til noe nytt. 

Ombruk er unektelig grønt. Vår påstand er at det også er skjønt. Det er skjønt fordi det er en bærekraftig måte å tenke forbruk, men også fordi det gir rom for så mye originalitet. For mange av oss liker å ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skreddersøm og produkter i få opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve både for deg som liker å skreddersy ting selv, har en spesiell kjærlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et større mangfold av produkter. Vi ser også at bærekraftighet blir stadig «kulere», og det sier verken vi eller kloden noe på.

LES OGSÅ: La det ikke stå på utstyret! På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken

Vi er mange som kan hjelpe til med ombruket

Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til økt ombruk i byen vår. På BrukOm, gjenbruksbutikken vår på Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som «avfall». Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til å gi dem bort og selge dem. Det finnes mange aktører og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan også levere dem til oss i BrukOm-skranken på gjenvinningsstasjonen.

Våre felles mål bør være at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene våre ikke må være ny-produserte.

Restavfallet må slankes

Under vasken på kjøkkenet, eller i et hjørne, finner vi ofte det vi kaller søppelbøtta. Kanskje har vi også en mindre en på badet. Her finner vi den delen av avfallet som må slankes, for her ender både plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet.

Her har våre individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut går nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er dårligere ressursutnyttelse enn både materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kjører vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme på Heimdal. Hva som går til energiutnyttelse avgjør altså hver og en av oss ved kjøkkenbenken – eller baderomsvasken.  

Nasjonal seier for lettere resirkulering

For at det skal være lettest mulig for oss brukere å sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene våre. En del av løsningen på å komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen . Den nye hva-for-no’, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene på de ulike typene avfall. Målet er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.

Dette nasjonale piktogramsystemet skal gjøre det lettere for oss som forbrukere å resirkulere riktig, uavhengig av om vi er på hytta i en annen kommune eller besøker venner i en annen by. Vi ser også at flere og flere produsenter bruker merkeordningen på sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker både symbolene, fargene og tekst på merkingen.

Er du med på laget?

For noen av oss er det mye motivasjon i det å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i våre nærmiljø gjør vi fort en forskjell. Likevel hører vi ofte i bransjen om folk som kjenner på en motløshet når de ser skrekkeksempler på tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta på alvor. Til tross for det ønsket vi i denne utgaven av Råstoff å vise hvor mye det er hver og en av oss kan gjøre. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre på.

Om du etterspør reparasjon og reservedeler av produsenter, er du med på å dra den sirkulære økonomien fremover. Det gjør du også når du velger produkter som er laget av mennesker som får greit betalt og som ikke krever unødig mye naturressurser. For eksempel er klimaavtrykket til et produkt mye lavere om det er laget av resirkulerte råvarer. Velger du produkter i matbutikken som har mindre emballasje, eller emballasje av kun ett materiale (monomaterialer), så bidrar du også.

«Laget» vokser stadig

Fokuset på det grønne skiftet, sirkulærøkonomien og bærekraftige valg øker stadig. Endringene som vi som forbrukere merker blir også flere. At noen av oss krever litt mer tid på å omstille seg, at andre av oss blir både engstelige og irriterte, og at mange av oss motiveres til endring er en del av bildet. Ulike reaksjoner gjør at det blir strekk i laget. Vi i Trondheim Renholdsverk håper imidlertid at dere alle bruker oss når dere har spørsmål og ønsker, innspill og tilbakemeldinger. Vi har et viktig samfunnsoppdrag for å gjøre Trondheim grønnere og selv om «laget» vokser i rekordfart, så trenger vi så mange som mulig. Sammen vi kommer oss oppover i ressurspyramiden!

Vi håper Linnèa Johanssons tegninger i denne utgaven av Råstoff kan bli samtaletema rundt middagsbordet og kanskje få plass på kjøleskapet. Viktigst av alt er det at vi alle handler på det vi kan og vet. Håpet vårt er at du lærte noe nytt i denne utgaven. Om ikke så får du sjansen igjen på de digitale artiklene vi publiserer fremover.

La det ikke stå på utstyret!

På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken sist fredag. Det som var en impuls, ble til en inspirerende historie om både gjenbruk og sykkelglede.

Avgjørelsen om å delta i rittet tok han 48 timer før oppstarten. Han hadde heller ikke trent på sykkel siden 2014. Til tross for det, og etter ei heller kort natt, ble de 86 kilometerne over fjellet syklet på det han selv kaller -en helt kurant Merida hybridsykkel.

Mann i sykkelklær som står bak en sykkel av merket Merida og viser tommel opp.
Tommy Kviseth med sin Merida hybridsykkel kjøpt på BrukOm.

Tilbake på sykkelen

Sykkelen hadde Tommy kjøpt noen uker i forveien og sykkelutstyr hadde han fra en periode hvor han syklet mer. For i 2014 syklet han også rittet -men da med en sykkel til mange tusen! Denne gangen ville han vise at man ikke trenger en dyr sykkel for å delta. Skal man tro hans eksempel trenger man heller ikke så mye trening i forveien, men det skal ikke vi uttale oss om.

Ettersom beslutningen ble tatt kort tid før rittet, ble oppkjøringen kanskje ikke helt det man tenker på som optimal. Kl. 02, natt til fredag ankom han Lillehammer. Etter ei natt tilbragt i bilen kom shuttlebussen allerede kl. 07 og tok dem med til Rena. De tråkket i gang kl. 09.

Smilende mann på sykkel som viser tommel opp.
Tommy Kviseth før rittet. Skal vi tro smilet og tommelen opp er syklisten ved godt mot.

Forberedt på mekking

Vel vitende om at sykkelen han syklet på hadde levd et liv før -og at den var utstyrt med tynne dekk ment for asfalt- hadde han med seg en del reserveutstyr. I sekken hadde han både ekstra slanger, dekk og nytt kjede. Han var forberedt på at det kunne bli litt mekking underveis.

I etterkant sier han at han hadde regnet med minst én punktering i løpet av rittet. Utrolig nok kom han gjennom løypa uten punkteringer, eller andre tekniske problemer. – Ikke verst det, på en hybridsykkel med tynne asfalthjul, legger han til.

Mann som sykler inn i målområdet for TurBirken.
En fornøyd Tommy Kviseth sykler i mål på TurBirken med tiden 6,34,25.

-Nå har jeg fått tent skikkelig gnisten for sykling igjen, forteller han.

Siden rittet har han syklet seg en tur hver dag og har som mål å komme skikkelig i form igjen. Fjoråret bød nemlig på korsbåndsoperasjon for hans del, i tillegg til pandemi. Om innsatsen fra dette rittet er representativt så er vi ikke i tvil om at han lykkes med det han setter seg mål om.

Mann på sykkel med Gopro-kamera på styret, raske briller og gjørme oppover klærne.
Bilde fra Tommy syklet rittet i 2014, da med litt andre forberedelser og mer kostbart utstyr.

Flere ombrukssykler i løypa neste år?

På sykkelen til 100 kr, utstyr han hadde fra før, uten trening og lite søvn kom Tommy i mål på 6 timer og 34 minutter. Det må sies å være et godt gjennomført ritt. Til tross for minimalt med treningsforberedelser tålte kroppen det veldig fint. Ved målgang kunne han rapportere om at han mest var sulten. Til neste år vurderer han å tromme sammen en gjeng til å sykle rittet på BrukOm-sykler. (Vi følger med.)

Trolig er Tommy litt tøffere enn gjennomsnittet av oss, men vi kan jo la oss inspirere til å la utstyret spille andrefiolin!