Mandag ettermiddag brøt det ut brann i en av Trondheim Renholdsverks renovasjonsbiler. Feilkastet litiumbatteri i papp- og papirbeholderen kan være årsaken.

Se video av brannen her lenger ned i saken

Kenneth holdt hodet kaldt da det begynte å brenne i bilen 1
Renovatør Kenneth Oshaug har jobbet i Trondheim Renholdsverk i 16 år. Mandag denne uka ble det brann i renovasjonsbilen han og kollega Rolf-Inge Gjevik var ute med i et boligfelt på Nardo.


Renovatør Kenneth Oshaug og kollegaen var ute på jobb for å tømme papp- og papiravfall i Røllikvegen på Nardo i Trondheim da han oppdaget brannen like før klokken 12.30 mandag 13. juni.
– Jeg gikk bak bilen for å trekke ut papirbeholdere da jeg kjente at det luktet brent, forteller Oshaug.

Plutselig så han røyk komme over taket på lasterommet på bilen. Der ligger også komprimatoren, som presser pappen og papiret sammen, etter hvert som renovatørene fyller på med mer og mer avfall. Oshaug anslår at de hadde rundt 4 tonn med papp- og papir på bilen da brannen startet.
– Jeg så ingen åpne flammer. Men det var åpenbart at det var brann, forteller den rutinerte renovatøren.

Kjørte til Heggstadmoen


Oshaug ringte straks 110 og fikk kontakt med Trøndelag brann- og redningstjeneste.
– Hadde det vært åpne flammer hadde jeg funnet et sted i nærheten og tømt det ut. Men lasterommet er ganske tett og papiret er veldig komprimert, så det var ingen stor fare for at det skulle utvikle seg der vi sto, sier Oshaug.

De ble enige om at bilen kunne kjøres opp til Heggstadmoen. Brannvesenet rykket ut fra stasjonen på Sandmoen, like ved Trondheim Renholdsverks anlegg.
– Vi kom fram noen minutter før renovasjonsbilen og fant et egnet sted for å tømme ut innholdet, forteller Åge Skjelvik, utrykningsleder i Trøndelag brann og redningstjeneste.
Se video av brannen her:

Brannmannskapene fikk tilgang på vann fra Trondheim Renholdsverk og slukket brannen raskt på Heggstadmoen.

Åpne flammer

Brannmannskapene koblet seg på et vannuttak fra renholdsverket, og sto klare da Oshaug og kollegaen rullet inn.
-Det røyk litt ut av bilen da den kom. Men da han åpnet komprimatoren, og brannen fikk tilgang til luft, kom flammene, forteller Skjelvik.

Åge Skjelvik, Trøndelag brann- og redningstjeneste


Pappen- og papiret ble tømt utover plassen, mens brannmannskapene pøste på med vann. En gravemaskin med klype kom og roterte i det brennede papiret.
-Etterpå ble avfallet lagt i en container, sånn at det ikke skal spre seg om det tar fyr igjen, sier Skjelvik.


Ukjent årsak – mistanke om batteri

Årsaken til brannen er foreløpig ikke klar. Men det er en kjent sak at batterier er hovedårsak til de fleste branner på avfallsanlegg.
Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye. De kan lett eksplodere når de kommer i klem. Det vet Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk, mye om.

– Litiumbatterier inneholder mye energi selv om de er tom for strøm og de er veldig sårbare for klem og slag.

Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Næssan.

Litiumbatterier

Oppladbare batterier som du finner i blant annet mobiltelefoner, kameraer, biler og klokker og lignende. Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes.

Kast alltid litiumbatterier som farlig avfall.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 6
– Det er svært viktig at ikke batterier kastes i de vanlige avfallsdunkene. Batterier er farlig avfall, og skal alltid i rødboksen eller leveres inn til butikker som har mottak for el-avfall, sier Thomas Næssan i Trondheim Renholdsverk.

– Viktig å kaste riktig

Henning Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk, er glad for at det tross alt gikk bra. Renovasjonsbilen fikk heller ikke store skader.
– Men dette er hendelser vi ønsker sterkt å unngå, både på grunn av publikum og våre renovatørers sikkerhet. Vi vet foreløpig ikke årsaken til brannen, men det er all grunn til å minne folk på at batterier alltid skal i rødboksen for farlig avfall, eller leveres inn på butikker som har mottak for el-avfall. Det er viktig å kaste riktig, avslutter Martinsen.

Det er et stort problem. På Nyhavna i Trondheim gjør Vincent Gartiser det han makter for å gjøre plastavfallet til en ressurs.

– Jeg ville heller gjøre noe med hendene enn å sitte på et kontor, sier han.

I fjor tok han valget med å slutte i jobben i Nidar og satse på plastgjenvinning i småskala gjennom firmaet Utoplast.

Se hvordan Vincent Gartiser forvandler plastavfall til nye bruksgjenstander:

Inne det romslige hjørnet i lagerhallen til BrukOm på Nyhavna har han skapt sin egen lille plastoase. Med 30 ulike produkter i sortimentet, alt fra små plastperler til blomsterpotter, knagger, knotter, karabinkroker og fliser jobber han hardt for å bygge opp en gjenvinningsbedrift basert på kortreist plastavfall – og håndmakt.

– Det er ikke råstoffet det står på – det er evig nok plast. Men det handler rett og slett om hvor mye jeg greier å håndtere, sier han og viser fremgangsmåten:

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 14
Siste finpuss på nok en blomsterpotte laget av resirkulert, kortreist plastavfall i Vincent Gartisers verksted på Nyhavna.

Først kverner han opp plasten i små strimler. Deretter mater han dem inn i manuelle sprøytemaskinen. Der varmes plastbitene opp på 240 grader (PP) i 10 minutter, før Vincent kan presse den flytende og myke plasten ned i aluminumsformen.

Sekunder etterpå skrur han opp støpeformen og jekker ut det nye plastproduktet.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 11
Karabinkroker i plast.

– Lokale løsninger på globale miljøproblemer

Ingeniøren og materialteknologen var en aktiv del av skatemiljøet i hjemkommunen Troyes i Champagne-distriktet da han vokste opp. Gjør-det-selv-kulturen gjennomsyrer fortsatt tankesettet hans. Nå er han en aktiv bidragsyter i Precious Plastic-bevegelsen, som startet opp i Nederland i 2012.

-Jeg føler en trang til å handle og vise hvordan vi kan skape lokale løsninger på globale miljøproblemer, sier Vincent.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 19
Etter 10 minutters oppvarming er plaststrimlene klare for å presses ned i formen.

Etter studiene hjemme i Frankrike jobbet han i flere år som prosjektingeniør ved gjenvinningsbedriften Expladan Recycling i Danmark. Han spesialiserte seg på plastavfall og ble godt kjent med de ulike kvalitetene og mulighetene.

Samtidig så han de enorme mengdene plast som strømmet inn fra hele Europa – også Norge.

-Det handler om kunnskap om materialene, sier han og lar oss kjenne på en klesklype støpt i to ulike plasttyper – den ene i polypropylen (PP / nr.5) er stivere, mens den andre, i høydensitets polyethylen (HDPE / nr.2) er mykere og egner seg best til lave temperaturer og dagslys.

Perler til kunstmuseet

På en pallevegg har han produktutstilling og folkeopplysning om de ulike plasttypene.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 17
Knotter til dører og skuffer i ulike farger og plastkvaliteter.
Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 15
Blomsterpotter i ulike fargekombinasjoner.

Nylig leverte han over 3200 små perler til et kunstprosjekt for barn på Trondheim Kunstmuseum.

-De kunne valgt å bestille dem fra Kina til en brøkdel av prisen, sier han.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 5
Nystøpte plastperler fra Utoplast på Nyhavna.

Han vet han ikke kan konkurrere på pris med billige plastprodukter fra Østen. Men han merker at flere og flere er opptatt av å vite opprinnelsen til produktene de kjøper og at de ønsker å bidra til en mer sirkulær tankegang.

– Koster ikke mer enn en god terrengsykkel

-Det er som med matlaging, hvis råvarene er dårlige, blir også resultatet dårlig, sier trebarnsfaren som flyttet med kona og familien til Trondheim i 2010.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 13
Ullundertøy, kjeledress og lue er vanlig arbeidsantrekk for Vincent Gartiser i BrukOm-hallen på Nyhavna.

Han tar tak og sveiver rundt hjulet på maskinen som transformerer de oppkvernede plastflakene til nye gjenstander.

-Én sånn maskin koster ikke mer enn en god terrengsykkel, og med denne kan du få til mye, illustrerer han.

20 lokk = 1 potte

Det krever cirka 20 Bremykt-lokk å lage en blomsterpotte. Og det er ikke råstoff det er mangel på.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 9
Emballasje…
Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 4
… og utrangerte handlekurver er godt råstoff for Utoplast-gründer Vincent Gartiser.

-Jeg har folk som samler for meg, og har fått noen gode hjelpere, både blant naboer og i enkelte butikker og bedrifter, forklarer han.

Rundt oss ligger det mengder med plast i alle former. Godteribokser, utslitte handlekurver, bilbaner, matemballasje og DVD-cover. I et hjørne står en smågodthylle, fylt med kvernede plaststrimler og nøye merket.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 10

I stedet for å vente på nye, store teknologiløft, ønsker Vincent å starte i det små, og vise hva som faktisk er mulig – med enkle midler.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 21
Vincent Gartiser har flere samarbeid på gang og jobber for å nå ut bredere med de kortreiste plastproduktene sine.

Tekst/foto: Bård Sande

Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.

Returkartonglotteriet fyller 25 år i år.

Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vi trekker vinnere blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Alt du må gjøre er å skrive navn og nummer på drikkekartongen og kildesortere den.

– Å dele ut en belønning til noen som er flinke til å kildesortere er utrolig hyggelig. I år håper vi også på deltagerrekord med nye lotteriregler, sier lotteriansvarlig Gunnar Moen til grontpunkt.no.

Nye regler i 2022

I 2022 blir det nemlig mulig å vinne toppremien på 100.000 kroner med enkeltkartonger i tillegg til kubber. Tidligere har det kun vært kubber med seks kartonger stappet i en sjuende, som var med i trekningen av de fire hovedpremiene.

Og om du ikke selv vinner pengepremien, så vinner miljøet når du sørger for at kartongen blir resirkulert.

– Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Bakgrunnen for lotteriet er derfor å øke motivasjonen til å kildesortere, sier Moen.

Vinnertradisjoner i Trondheim

Kartongene leveres i container eller beholderen du har for papp og papir.

Grønt Punkt deler ut 120 premier på 10.000 kroner og 4 premier på 100.000 kroner i året.

Klar for lotteri: Du trenger bare å skrive på navn og telefonnummer før du legger kartongen i papp- og papirbeholderen. Foto: Grønt Punkt Norge

Trondheim har vært på vinnertoppen i flere år, men i 2021 var det Narvik kommune i Nordland som toppet lista. Der ble det blitt delt ut premier til totalt fire heldige vinnere. Det gjør dem best i landet på Returkartonglotteriet etter bykommunen Oslo, som lå på vinnertoppen med seks vinnere. På tredjeplass kom Asker med tre vinnere.

Flest kvinner

Statistikken viser at det er flest kvinner som skriver navn og nummer på kartongen. Av 124 vinnere i 2021 er 74 kvinner og 40 menn. I tillegg til to barnehager, en skole, to organisasjoner, to familier og et barn.

– Den typiske lotterideltakeren er nok godt voksne kvinner som forteller de har skylt og brettet siden lotteriet startet i 1997. De er selvfølgelig verdige vinnere, men vi vil gjerne at flere barnehager, skoler, idrettslag og andre organisasjoner deltar. Det trenger ikke bare være enkeltpersoner man skriver navn og nummer til, sier Gunnar Moen.

Dette er Returkartonglotteriet:

  • Lotteriet har eksistert siden 1997, og driftes av Grønt Punkt Norge på vegne av Norsk Returkartong.
  • Skyll kartongen, press den flat og skriv navn og telefonnummer på kubben eller enkeltkartongen.
  • Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske og inneholder bønner, knuste tomater, sauser, puddinger og til og med vaskemidler kan delta.
  • Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, for de fleste er det sammen med papp og papir. Sjekk www.sortere.no hvis du er i tvil i din kommune.
  • Fire ganger i året trekkes vinnere.
  • Kartongene trekkes først lokalt på 80 forskjellige steder over hele landet. Avhengig av innbyggertall, trekkes det ut mellom én og syv kartonger, til sammen rundt 180 kartonger hvert kvartal.
  • De lokale vinnerne går videre til en nasjonal trekning hvor det trekkes 30 vinnere av 10.000 kroner og 1 vinner av 100.000 kroner.
  • Totalt er det 124 vinnere i Returkartonglotteriet hvert år

Kilde: Grønt Punkt Norge

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.

Denne jula ble heller ikke helt som vi hadde tenkt. Men vi håper du får fine dager med dem du er glad i. Og uansett hva som skjer, tar vi hånd om avfallet ditt. Men kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

*Prioriter matavfallet om restavfallsbeholderen begynner å bli full.

*Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen.

*Kildesorter plastemballasjen. Da sparer du også plass i restavfallet.

*Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rydd vei for renovatørene! 2

Hver trondhjemmer kaster nesten 34 kilo brukbar mat hvert år. Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka.

*Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula.

*Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula!

Flere tips for å unngå matsvinn? Se ingenmatåmiste.no

Julegavepapir er restavfall

*En mer miljøvennlig løsning er å bruke gråpapir. Det sorteres som papir og gjenvinnes. Og hva med å bruke avispapir eller en gammel bok til innpakningen? Se hvordan vi har gjort det i bildet over.

*Vanlig gavepapir kastes i restavfallet. Du kan også levere det gratis på gjenvinningsstasjonen i januar.

Rydd vei for renovatørene! 1

Se opp for farlig juleavfall!

*Ødelagt julebelysning og batterier legges i Rødboksen eller leveres på gjenvinningsstasjonen.
*Du kan også levere det til butikker som selger slike varer.

LES OGSÅ: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

Hva med juletreet etter jul?

I uke 3 henter vi juletreet ditt. Sett det ut søndag 16. januar.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.

Har du containere? Sett treet ved en egnet oppsamlingsplass i nærheten av containerne. Trærne må ikke stå inntil containerne, det gir oss problemer ved tømming.