Forfatter: Tone K. Berg

Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.

Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.

– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!  

– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?

– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.

Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.

-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden,  så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!

– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!

– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?

– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»

BrukOm fikk forespørselen om å finne matchende møbler til bordene som allerede sto på kontoret mot slutten av 2023. De ansatte på BrukOm satte i gang å samle interiør som ble levert på ordførerens kontor i januar i år.

– Hva tenker du om at du måtte vente litt før du fikk noe som passet?

– Det gjorde meg ingenting. For det første så hadde jeg møbler som fungerte. For det andre: når det kom, så ble det til det bedre. Vi var enige om at det måtte letes, og det måtte finnes, og det var ikke sikkert at det ville komme med en gang. Dere fikk en spesiell bestilling, om matchende møbler til bordene som skulle stå, men det gikk veldig bra.

– Tror du det er mulig å få bedrifter til å integrere ombruk i sin forretningsmodell eller er det et luftslott?

– Det er umiddelbart to ting jeg tenker på. Det ene er bevisstgjøringen. Jo flere som blir bevisst rundt at dette er en mulig og farbar vei, og en vel så bra vei, jo bedre… også med å ta ned forbruk, ta ned produksjon, alle disse ringvirkningene av å kjøpe nytt. Pluss at prisen er mer fordelaktig enn å kjøpe helt nytt, sier Ranum.

– Å spare penger og miljø – og å øke bevisstheten rundt gjenbruk – uansett hvilken økonomi og forutsetninger du har – er en veldig god kombinasjon. Jeg blir overrasket om dette ikke er en farbar vei – og vel så det! sier Ranum med overbevisning.

– Vi må få økt bevisstheten rundt det, blant beslutningstakere i bedriftene og blant privatpersoner. Og det er jo på full fart fremover!

Ranum opplever at yngre generasjoner er langt mer bevisste.

– Vi ser det blant annet på attraktiviteten rundt det å ha eller ikke ha førerkort, behovet for å kjøre bil. Fokuset rundt å reise alternativt, ikke reise i det hele tatt. Fritidsaktiviteter og gjenbruk.

Selv vokste han opp som eldst av fire gutter og fikk for det meste nye klær.

– Men spør mine tre småbrødre, særlig sistemann, han som hadde det etter at vi tre andre hadde brukt det…han vokste heldigvis opp i en tid da det var moderne at det var hull i klærne… Arv av klær var helt naturlig.

– I dag ligger vi i forbrukstoppen. Hvordan kan vi formidlet dette til barn og ungdom når de er vant til så høyt forbruk lenge før de flytter for seg selv?

– Mye dreier seg både om oppveksten hjemmefra, deres egen heim med foreldre og søsken – men også skolen, utdanning. Der ser vi jo en dreining i hva de lærer på skolen over på mer sirkulærøkonomi, gjenbruk, bærekraft, FNs bærekraftsmål.

Han har selv vært mentor, veileder og jurymedlem i Ungt Entreprenørskap for ungdomsskoleelever i Trondheim i flere runder. Han har latt seg imponere over hvordan elevene jobber med ulike spørsmål om hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt til å bli mer bærekraftig.

– De er flinke, bevisste, kreative og utrolig løsningsorienterte. Ungdommen finner nye lure løsninger på så mye, for de har ikke lært seg å se de hindrene som vi ser. De ser ingen risikoaspekt, ingen investeringsrisiko og heller ingen hinder ellers, så det er knall, sier ordføreren begeistret.

– Vi står på en måte i et veiskille nå, altså et gjennombrudd, for at det blir et enormt generasjonskløft mellom dagens 70-80 åringer og dagens 18-25 åringer:  Hva er en perfekt verden og hva trenger du for å ha et godt liv? Det er to helt forskjellige svar, og den forskjellen har økt veldig. Den yngre generasjonen har en helt annen tilnærming, sier Ranum.

– Kjenner du til noen innovative prosjekter eller organisasjoner som jobber med ombruk, som du vil fremsnakke?

– Gjenbrukslageret til Trondheim kommune holder til på Nyhavna sammen med dere, og jeg har vært der og kikket. Området vil bli enda mer attraktivt og sentralt fremover. Dere i BrukOm må også satse på å få flere slike stasjoner. Frivillighetssentraler har jeg besøkt, blant annet Bua på Leangen. Dit kommer det internasjonale studenter for å låne skiutstyr, men også barnefamilier med ulike bakgrunner. I stedet for å kjøpe utstyr til skidagen, ski som blir stående i garasjen resten av tiden, så drar de dit og får låne gratis ski, truger, telt. Skolene har også en stor rolle for å få vekket den neste generasjonen og til å ha et helt annet fokus på bærekraft.

– Så det er frivilligheten som har imponert meg når det kommer til mulighetene for å bevisstgjøre og tilby løsninger som er mer bærekraftige, sier Ranum.

Han er også svært opptatt av de over 40 000 studentene som bor i Trondheim

– Frivilligheten er viktig, og jeg har jo god kontakt med Studentersamfunnet, Velferdstinget, NTNU, Samskipnaden. Mange er tilreisende og blir sittende alene, spesielt under pandemien, men også nå. Det vi opplever at de beskriver, er at de på en måte er i en boble hvor alt er studentrelatert. Det de ønsker seg er jo en annen arena utenfor studentlivet for å få en rot til, da til å bli trønder og trondheimer etter hvert. Å få opplevd mennesker og miljøer som ikke har noe med studielivet sitt å gjøre. Der har vi egentlig et felles ansvar, så fra vår side må vi få mer fart på både det strategiske samarbeidsforumet, med NTNU, Sintef, kommunen, men også med næringsliv, frivilligheten da og egen virksomhet, hvor Trondheim Renholdsverk kommer under. Vi er jo en stor arbeidsgiver i kommunen og det å få åpnet opp våre dører, for å slippe inn de som har lyst til å oppleve noe annet enn boblen de sitter i hver dag, er et viktig ansvar.

– Da er vår tilmålte halvtime straks brukt opp! Handler du selv på Finn eller lignende steder?

– Nei, jeg har ikke handlet noe på Finn.no, men vi har kvittet oss med veldig mye på Finn, og det skal ikke jeg ha noen spesielle kred for altså. Det er det er det kona som har æren for!

Han forteller at da barna i familien var mindre gikk det i ski og sykler. Klær med bruksverdi ble fordelt blant yngre nevøer og nieser. Og når familien har byttet boliger har det meste gått på Finn til en rimelig penge.

– Jeg har ikke vært oppe på gjenvinningsstasjonen hos dere på Heggstadmoen, ikke engang med hageavfall – men på BrukOm på Nyhavna har jeg vært og tittet i flere runder. Det burde vært flere slike utsalg i byen, gjerne kombinert med beslektet virksomhet som kan låne ut, sette i stand eller pusse opp varer som kommer. Det ville være en god utvikling.

– Vi hadde lyst til å gi deg en liten påskegave, fra BrukOm selvfølgelig…

Butikkleder Janne Rødsten finner frem spillet «Stor i kjeften». Da smeller det fra Ranum:

– Ka’ kainn vi ta me te hainn der? Ska vi sjå – intelligent? Nei. Sporty? Nei. Stor i kjeften? Ja! Familien kommer til å flire godt av denne. Takk!