Kategori: Glass- og metallemballasje

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen

55 000 husholdninger i Trondheim fått den nye avfallsløsningen.

Er du en av dem som har grønne plastbeholdere for avfallet utenfor huset ditt, har du i løpet av det siste 1,5 året fått den nye avfallsløsningen.
Du har kanskje sett et lite tog av TRV-biler komme gjennom gata di?

Vi har kjørt gjennom nærmest hver eneste gatestubb i den flotte byen vår og nå er første del av prosjektet ferdig.

Slik så det ut da vi satte ut noen av de siste beholderne på Nedre Byåsen i slutten av mai 2024.


I de neste årene fortsetter jobben med å innføre bedre sorteringsordning over hele byen. Da skal dere som har containere over eller under bakken, eller avfallssug der dere bor også få den nye løsningen. Enkelte er allerede i gang. Vi har allerede satt ut containerløsning på 249 lokasjoner, 99 for private husholdninger ( cirka 3000 boenheter) og 150 for kommunal næring. Men det store flertallet vil få den nye løsningen i løpet av de neste årene.

Bor du i et område med felles avfallsløsning og lurer på når du får den nye ordningen?

Her er det vanskelig å gi konkrete svar, fordi hvert enkelt borettslag/område må planlegges for seg fordi det kreves individuelle tilpasninger. Vi tar kontakt i forkant av utrulling av ny løsning. Er du styreleder eller vaktmester i et borettslag eller sameie, ta gjerne kontakt med oss for å diskutere mulige løsninger rundt deres eiendommer. Beboere og huseiere vil få beskjed i god tid i forveien.

Stort prosjekt

I februar 2023 startet prosjektet i Olderdalen, på østsiden av Trondheim. Vi har merket og klargjort over 60 000 nye avfallsbeholdere og har pakket startpakker med informasjon og utstyr til husholdningene. Gjennom uke etter uke har vi jobbet oss gjennom gate for gate og satt ut den nye avfallsløsningen. Det vi gjør nå er den største endringen i kildesorteringssystemet i Trondheim siden slutten av 90-tallet, da det ble innført tre beholdere utenfor boligen.

Første dag med utrulling på Ranheim, 6. februar 2023. Her ble de første beholderne satt ut.

De fleste er fornøyd

På forhånd var mange spente på den nye kildesorteringsordningen. Vi har snakket med folk langs vår vei, og vi har svart på telefon og e-post på kundesenteret. De fleste er godt fornøyd med å endelig kunne sortere ut matavfallet sitt i Trondheim. Det er også svaret vi fikk da vi gjennomførte en større spørreundersøkelse i vinter.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 1
«Skall, skrell, skrotter og grut – nå skal matavfall sorteres ut». Mange har ventet på å få sortere ut matavfallet i Trondheim.

Restavfallsmengdene går ned


Å kunne sortere matavfallet har lenge vært ønsket. Da ser vi også at restavfallsmengdene går betydelig ned. Derfor er også hentefrekvensen på restavfallet endret – fra hver 2. uke til hver 4. uke. Dette er også løsningen i flere andre kommuner og i områdene som har fått den nye løsningen, ser vi at restavfallsmengdene er halvert! Det svært gode resultater.
Egen beholder for glass- og metallemballasje har også blitt tatt godt imot. De fleste opplever det som langt enklere å bli kvitt glass- og metallemballasjen nå.

Hva sier de som er misfornøyd?

Men endring er ikke alltid like enkelt – eller velkomment. Det vet vi også.
I spørreundersøkelsen spurte vi de som sa at de var misfornøyd eller svært misfornøyd med den nye ordningen om hva de reagerte mest på.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 3
Plastsekk som henger ute på beholderne. Et vanlig syn rundt om i landet – og nå også i Trondheim.


Av dem som er misfornøyd svarte 38 % at de synes sortering av plastemballasje i sekk er upraktisk og 19 % at de ikke ønsker/har plass til flere beholdere utenfor boligen.
Vi har siden våren 2023 tilbudt kjøp av brukte avfallsbeholdere til mellomlagring av plastemballasje og dette har vært en populær ordning.
Vi har vært i dialog med kolleger fra andre renovasjonsselskaper i landet som har hatt plastsekk-løsning lenge. Ingen forteller om store problemer med plastsekker på avveie eller forsøpling. Kundene har lært seg løsningen og hvordan de håndterer plastsekkene over tid. Det regner vi også med at vil skje i Trondheim.

Mange bruker app for tømmeplan

For å informere husholdningene har vi brukt både brev i post, informasjon på døra, i tillegg til at prosjektet har fått en god del medieomtale.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 2
Startpakken som deles ut til husholdningene inneholder informasjon, sorteringslister, bioposer til matavfall, plastsekker til plastemballasje og en luftet kurv til matavfallsposene.


75 % er enten fornøyd eller svært fornøyd med informasjonen de har fått om den nye ordningen. 19 % er nøytrale, og 1 % er misfornøyd.
78 % bruker appen “Tømmeplan Trondheim” for å få informasjon om når avfallet tømmes. 9 % bruker tømmeplanen som ligger på trv.no.

Mange bruker Trondheim Renholdsverks app «Tømmeplan Trondheim».

Avfallsløsningene rundt om i byen er en del av hverdagen til oss alle. Fortsatt trengs det justeringer her og der, og mange må venne seg på nye vaner. Men alt i alt opplever vi at innføringen av den nye ordningen har gått veldig bra.
Det har tatt tid å få dette på plass, det vet vi. Så takk for tålmodigheten!

Dette er laget som har sørget for å sette ut den nye avfallsløsningen i Trondheim. Her fra Utsikten i juni 2024.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen?

Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.

Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 11
Personell fra Mepex Consult i arbeidet under plukkanalysen i mars 2024.

I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering.
Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor.
Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.

God kvalitet på matavfallet


På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 10
Avfallsposene åpnes og innholdet tas ut og sorteres.

Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert.
Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.

Fakta om plukkanalysen

Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune.
Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall.
Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet.
Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier.
Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger.
I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023.
I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå.
Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.


Mest av måltidsrester

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 6
Skall, skrell, skrotter og grut regnes som «ikke-nyttbart matavfall».

Samtidig er at det fortsatt er en god del mat som kunne vært spist – som kastes. I det sorterte matavfallet var mellom 37-45 prosent matsvinn, mens 43 – 50 prosent var såkalt ikke-nyttbart matavfall.
I matsvinnkategorien utgjorde måltidsrester (55,3 %), frukt og grønt (20,4 %) og brød og bakervarer (14,2) de største andelene.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 4
Her er det matvarer som kunne vært brukt – som er kastet.


Årsakene til at mye brukbar mat kastes handler ofte om at man kjøper inn for mye – som deretter glemmes i kjøleskapet. Så blir det til slutt avfall.
-Det handler mye om planlegging, og å ikke handle inn for mye. Det er et miljøproblem – og dessuten kan en kan åpenbart spare mye penger på å unngå matsvinn.
“Best før”-datoen på mange matvarer fører også til at mye brukbar mat havner i avfallet og ikke i magen.
– Mange trenger nok litt hjelp til å kurere “datoskrekken”. “Se, lukt, smak” er en god regel. For mat som er merket med “best før” er ofte holdbar lenge etter utløpsdatoen – så lenge den er riktig oppbevart. Mange matvarer er også “god etter”.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 2
Brød og bakervarer kastes det dessverre mye av.

Over 50 prosent kunne vært sortert

Før den nye ordningen ble satt ut kunne de som har grønne plastbeholdere sortere tre avfallstyper hjemme. Nå kan de sortere i fire ulike beholdere, i tillegg til at de kan fylle opp så mange plastsekker de ønsker med plastemballasje.
Restavfallet hos dem som har grønne plastbeholdere på Ranheim inneholdt 27,4 prosent matavfall. Det betyr at det fortsatt er potensiale for å sortere ut mer av matavfallet. Analysen viser totalt sett at litt over 50 prosent av det som fortsatt havner i restavfallsbeholderen kunne vært sortert ut i andre avfallsbeholdere.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 13
Fortsatt kastes en del glass- og metallemballasje i restavfallet.

Glass- og metallemballasje


Med egen beholder for glass- og metallemballasje får vi inn mye, men vi ser at det fortsatt er del glass- og metallemballasje i restavfallet – og at det er en forskjell på emballasje av glass og metall:
Trolig er det en større barriere for folk å sortere en makrell i tomat-boks eller en leverposteiboks enn en vinflaske eller et syltetøyglass, fordi de synes det er vanskeligere å rengjøre metallboksen. Et lurt triks er å tørke ut av innholdet med litt kjøkkenpapir og skylle lett for å få bort de siste restene.
– Mange kaster nok metallboksen i restavfallet fordi de tror den må være skinnende ren for å kildesorteres. Det viktigste er at flest mulig kildesorterer. Hvis den brukte emballasjen er ren nok til å oppbevares hjemme hos deg noen dager, så er den ren nok for å gjenvinnes.
For miljøet har det mye å si at stål og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen.
For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien, sammenlignet med å produsere ny aluminium. 

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen?
Slik foregikk avfallsanalysen i et lokale på Heggstadmoen i mars i år.


Vil bli endringer


På Kalvskinnet, som var en del av pilotprosjektet med utsortering av matavfall, ser vi at sorteringsordningen ikke har fungert like godt. Der hadde vi matavfall og restavfall i beholdere ved døra i pilotprosjekt. Så ble matavfall flyttet til containere på samlepunkt, og restavfall sto igjen ved døra. Da ser vi at svært mye matavfall (43,3 %) havner i restavfallet. Her vil vi gjøre endringer, trolig i løpet av 2024. Det å kunne sortere nært der man bor har betydning.

Mer materialgjenvinning

Hvor flinke vi er til å sortere gir også utslag i verdien på avfallet når vi sender det fra oss – som igjen får innvirkning på avfallsgebyret vi betaler.
-For oss er det viktig å vite hva som kastes for å kunne gjøre tiltak som fører til bedre sortering. Informasjon rundt hvordan kildesortering gjøres blir det aldri nok av. Der må vi alltid jobbe med å bli bedre, sier Sande.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 8
Grønnsaker som ikke er spist, men kastet i matavfall. Matsvinn er et stort problem.


Ambisjonen i Trondheim er at vi i 2030 skal sende 65 prosent til materialgjenvinning i Trondheim, for å bidra til den sirkulære økonomien.
I Trondheim gikk 36,9 prosent til materialgjenvinning i 2023, som er en økning fra 33,4 prosent året før. I 2023 gikk 62 prosent av avfallet TRV samlet inn til energiutnyttelse, mens 0,9 prosent gikk til ombruk.
I den såkalte avfallspyramiden ligger avfallsreduksjon på topp, ombruk på andreplass og materialgjenvinning på tredjeplass. Energiutnyttelse ligger nest nederst og deponi helt på bunn.
– I løpet av de neste årene rulles matavfallssortering ut til hele byen. Det vil føre oss lenger opp i avfallspyramiden, sier Sande.

Adresseavisen skrev også to saker om plukkanalysen:

Nå sjekker de søpla di

Hvor søppeldunken står, har mye å si for sorteringen

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

  • 8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
  • 1 tonn møbler går tilbake til Ikea
  • 2 tonn tekstiler går til Fretex
Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 22. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Nå får mange ny avfallsløsning. Gjør du dette riktig?

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.