Kategori: Gjenvinningsstasjonen

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

  • 8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
  • 1 tonn møbler går tilbake til Ikea
  • 2 tonn tekstiler går til Fretex
Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 22. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Nå får mange ny avfallsløsning. Gjør du dette riktig?

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.

Fra «bruk-og-kast» til sirkulær – hvordan skal vi få det til i Trondheim?

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

Måtte evakuere gjenvinningsstasjonen da denne kom inn

Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.

Slik gjør du det med juleavfallet ditt

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.

Denne jula ble heller ikke helt som vi hadde tenkt. Men vi håper du får fine dager med dem du er glad i. Og uansett hva som skjer, tar vi hånd om avfallet ditt. Men kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

*Prioriter matavfallet om restavfallsbeholderen begynner å bli full.

*Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen.

*Kildesorter plastemballasjen. Da sparer du også plass i restavfallet.

*Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rydd vei for renovatørene! 2

Hver trondhjemmer kaster nesten 34 kilo brukbar mat hvert år. Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka.

*Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula.

*Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula!

Flere tips for å unngå matsvinn? Se ingenmatåmiste.no

Julegavepapir er restavfall

*En mer miljøvennlig løsning er å bruke gråpapir. Det sorteres som papir og gjenvinnes. Og hva med å bruke avispapir eller en gammel bok til innpakningen? Se hvordan vi har gjort det i bildet over.

*Vanlig gavepapir kastes i restavfallet. Du kan også levere det gratis på gjenvinningsstasjonen i januar.

Rydd vei for renovatørene! 1

Se opp for farlig juleavfall!

*Ødelagt julebelysning og batterier legges i Rødboksen eller leveres på gjenvinningsstasjonen.
*Du kan også levere det til butikker som selger slike varer.

LES OGSÅ: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

Hva med juletreet etter jul?

I uke 3 henter vi juletreet ditt. Sett det ut søndag 16. januar.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.

Har du containere? Sett treet ved en egnet oppsamlingsplass i nærheten av containerne. Trærne må ikke stå inntil containerne, det gir oss problemer ved tømming.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

– Et snitt her, så kortslutter batteriet og begynner å gnistre.

Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk holder opp et bulende litium-batteri som er kommet inn i en av Rødboksene som byens innbyggere får utlevert av Trondheim Renholdsverk.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 2
Dårlig tegn: Litiumbatteriet har begynt å bule. Det skal ikke mye til før det selvantenner.

Vi er midt inne i den mørkeste tida av året. Fra loft, kott og kjellere finner vi frem julebelysningen fra i fjor. Kanskje trengs det nye batterier?

Da er det viktig at du kvitter deg med de gamle på rett måte.

– En god del kaster fortsatt batterier i restavfallet. Det kan få store konsekvenser, sier Næssan.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 1
Diverse varer: Thomas Næssan og kollegene mottar store mengder småelektrisk gjennom året, og det topper seg rundt jul og nyttår.

LES MER: Se vår liste over hva som er farlig avfall her!

– Kunne fått fatale konsekvenser

I januar 2020 oppsto en eksplosjonsartet brann i et avfallsanlegg i Bodø. Et litumbatteri kastet i restavfallet var årsaken.

– Denne gangen gikk det bra. Det er ikke sikkert det går like greit neste gang. En slik brann kunne fått fatale konsekvenser, sa Halvar Olsen i avfallsselskapet Iris Salten til NRK da.

Farlig avfall: Lyspærer, lyslenker, julebelysning, batterier av alle slag, ledninger og hodetelefoner. Alt skal leveres som farlig avfall, enten til gjenvinningstasjonen eller til butikker som selger tilsvarende varer.

Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye.

– Litiumbatteriene inneholder mye strøm og de er veldig sårbare for klem og slag. Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Thomas Næssan.

Litiumbatterier

Har høyere energitetthet enn alkaliske batterier, og har normalt dobbelt så høy spenning (3 eller 3,6V)
Brukes blant annet i elbiler og elsykler. Elbil-batteriene kan bli oppimot 600 kilo tunge
Inneholder vanligvis kobolt, nikkel, mangan, aluminium, kobber, karbon og litium.
Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes

Kilde: Wikipedia

Mange måter å levere batteriene på

Hos Farlig avfall på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon merker de at desember og januar er høysesong for batteribytte og utskifting av elektriske duppedingser. 1. desember var også det røykvarslerens dag, hvor folk oppfordres til å teste røykvarsleren sin og bytte batteri.

Næssan understreker hvor viktig det er at batterier og småelektrisk blir levert enten i butikker som selger slike varer, eller til Trondheim Renholdsverk. Du kan enten legge det i Rødboksen, eller ta det med til gjenvinningsstasjonen.

– Da blir alt tatt hånd om på forsvarlig vis, og vi unngår skader på folk og utstyr, sier Næssan.

Thomas Næssan.

Nede i kjelleren på gjenvinningsstasjonen sorteres alt for hånd og batteriene sendes til gjenvinning hos Batteriretur i Fredrikstad. Flere typer batterier inneholder materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.

Finn én feil: Julebelysningen hører ikke hjemme i restavfallet. Her et ferskt eksempel fra et avfallssug i Trondheim. Julebelysningen skulle vært sortert som farlig avfall.

Les alt innhold i Råstoff her

Tips til å unngå matsvinn? Les mer på Ingen mat å miste

Bruk om, fiks og lån!

Ombruksuka og Circular Monday. I uke 47 handler det om ombruk og bærekraftige valg i Trondheim.

Circular Monday arrangeres 22. november som en global motreaksjon til Black Friday. Gjenbruk, reparasjon, leie og bærekraft er stikkord.

Det samme gjelder for Ombruksuka i Trondheim som går fra 20.- 28. november. Gjennom en rekke arrangementer kan du

• Lære deg eller få hjelp til å fikse ting og tekstiler du er glad i

• Bytte klær, sportsutstyr og leker

• Sjekk ut alt du kan låne i Trondheim i stedet for å kjøpe nytt

Les mer om Ombruksuka på trondheim2030.no, og se hele programmet nederst i saken! Har du ting du gjerne skulle fikset? Framtiden i våre hender i Trondheim har laget en guide til hvor du kan få reparert tingene dine i Trondheim

Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.

Circular Monday ble opprettet i 2017 i Malmø av oppstartsbedriften Repamera AB, som driver med tekstilreparasjon. De så et behov for en motsats til Black Friday, som fremmer konsum og forbruk. Alle involverte, både organisasjoner og enkeltpersoner, bidrar frivillig.

Circular Monday er alltid mandagen før Black Friday.

Ombruksuka arrangeres av Miljøenheten i Trondheim kommune, i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek, Trondheim Renholdsverk og Framtiden i våre hender mellom 20.-28. november.

Målet er å engasjere byens innbyggere i økt reparasjon, ombruk og avfallsreduksjon. Ombruksuka består at flere ulike arrangement som gjennomføres på ulike steder i Trondheim.

Hele programmet for Ombruksuka i Trondheim:

Lørdag 20/11

Åpning av julemarked, BrukOm. Kl. 10-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Intro til kompostering, BrukOm. Kl. 11-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Fiksefest, Trondheim Folkebibliotek. Kl. 12-15, Hovedbiblioteket

Mini-moteshow for miljøet,UFF. Kl. 14, UFF, Nordre gate

SØNDAG 21/11

Lekebytte, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

TIRSDAG 23/11

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Nysjerrig på fiksing av elektronikk? Restarters Norway.Kl. 16-18, Hovedbiblioteket

Right to repair, Framtiden i våre hender Kl. 19-20, Hovedbiblioteket

ONSDAG 24/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Fiksefest – klær, Spire. Kl. 16-18, Make NTNU

Fiksefest – møbler og sykler, ReStore. Kl. 16-20, ReStore, Prestekragevegen14

Kurs i dekkskifte, Trondheim Sykkelkjøkken. Kl. 18-20, Stammen Café og Bar, Kongens gate 55

Ombruk av Trondheimshus – så enkelt og så vanskelig! Fortidsminneforeningen – den trønderske avdeling. Kl. 19, Festsalen, Hornemannsgården

TORSDAG 25/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Tekstilverksted med YHASYME, Framtiden i våre hender, Kl.16-19, Hovedbiblioteket

Sømverksted, Restore. Kl. 16-20, Restore, Prestekragevegen 14

Bytte av basketutstyr, Ranheim IL. Kl. 17:30-18:30, Vikåshallen

Ombrukskveld, Flatåsen Makers. Kl. 18-20, Reaktor 51, Øvre Flatåsveg 51

Late night second-hand + DJ Fru Blom, UFF. Kl. 18-20, UFF Second Hand

FREDAG 26/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

LØRDAG 27/11

Bokbytte, Kaféen i Ila. Kl. 11-18, Kaféen i Ila

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 12-14, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

SØNDAG 28/11

Fiksefest – leker, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

Omvisning i Selbukassa, Svartlamon. Kl. 12-16, Nordtvedts gate 16

Julemarked, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-17, Presthus gård

Les alt innhold i Råstoff her

Et lite skatteparadis på Heggstadmoen

Lyst til å gjøre et skikkelig vintagekupp? På BrukOM kan du gjøre mange.

BrukOM er en perle av en bruktbutikk på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon. Butikken er ett av byens mest innholdsrike skattekammer, som skapt for deg som vil møblere kult og rimelig, deg som elsker vintage og alle som brenner for mindre forbruk. Med møbler, sykler, elektronikk, lekre porselensservicer, litteratur og mye mer, har vi garantert noe du vil falle for – til brøkdelen av ny pris.

Fornuftig bruk av ressurser

Vi åpnet dørene i 2016. Visjonen var da, som nå, å legge til rette for mindre forbruk og avfall ved å gi ting lengre liv. Her leverer Trondheims befolkning det de tror andre kan se verdi i, samtidig som de kan ta bruktskatter med seg hjem. Bra for miljøet og gull for lommeboka. Nye varer kommer inn i butikken hver dag og vi legger ofte ut bilder av potensielle kupp på Instagram. Følg oss gjerne.

Varer som varer

Vi som jobber her er genuint interessert i second hand og gjenbruk og har god teft for trender og kvalitet. Butikken er litt liten, så vi planlegger en ny og større butikk som forhåpentligvis er klar våren 2020. Inntil videre finner du oss i bygget ved siden av selve gjenvinningsstasjonen. Kom gjerne innom for en hyggelig handel.

Åpningstider: mandag – torsdag 11-17 og fredag 11-15

Slik kan du bidra til mindre avfall

  • Kjøp eller selg brukt
    Nesten alt kan kjøpes pent brukt. Husk å selge eller gi bort dine egne brukbare ting når du vil kvitte deg med dem.
  • Bytt med venner
    Å bytte i stedet for å handle nytt er en enkel, gøy og sosial aktivitet som har stor effekt på miljøet
  • Unngå impulskjøp
    Skriv handleliste, så kommer du sjeldnere hjem med ting du ikke har bruk for
  • Velg kvalitet og tidløst design
    Stol på din egen smak, den forandrer seg ikke like fort som flyktige trender.
  • Reparer
    Ta en Jenny Skavlan og reparer i stedet for å kaste og kjøpe nytt. En bukse kan fort bli sommerens fineste shorts. En stol blir ny med et malingsstrøk.