55 000 husholdninger i Trondheim fått den nye avfallsløsningen.
Er du en av dem som har grønne plastbeholdere for avfallet utenfor huset ditt, har du i løpet av det siste 1,5 året fått den nye avfallsløsningen. Du har kanskje sett et lite tog av TRV-biler komme gjennom gata di?
Vi har kjørt gjennom nærmest hver eneste gatestubb i den flotte byen vår og nå er første del av prosjektet ferdig.
Slik så det ut da vi satte ut noen av de siste beholderne på Nedre Byåsen i slutten av mai 2024.
I de neste årene fortsetter jobben med å innføre bedre sorteringsordning over hele byen. Da skal dere som har containere over eller under bakken, eller avfallssug der dere bor også få den nye løsningen. Enkelte er allerede i gang. Vi har allerede satt ut containerløsning på 249 lokasjoner, 99 for private husholdninger ( cirka 3000 boenheter) og 150 for kommunal næring. Men det store flertallet vil få den nye løsningen i løpet av de neste årene.
Bor du i et område med felles avfallsløsning og lurer på når du får den nye ordningen?
Her er det vanskelig å gi konkrete svar, fordi hvert enkelt borettslag/område må planlegges for seg fordi det kreves individuelle tilpasninger. Vi tar kontakt i forkant av utrulling av ny løsning. Er du styreleder eller vaktmester i et borettslag eller sameie, ta gjerne kontakt med oss for å diskutere mulige løsninger rundt deres eiendommer. Beboere og huseiere vil få beskjed i god tid i forveien.
Stort prosjekt
I februar 2023 startet prosjektet i Olderdalen, på østsiden av Trondheim. Vi har merket og klargjort over 60 000 nye avfallsbeholdere og har pakket startpakker med informasjon og utstyr til husholdningene. Gjennom uke etter uke har vi jobbet oss gjennom gate for gate og satt ut den nye avfallsløsningen. Det vi gjør nå er den største endringen i kildesorteringssystemet i Trondheim siden slutten av 90-tallet, da det ble innført tre beholdere utenfor boligen.
Første dag med utrulling på Ranheim, 6. februar 2023. Her ble de første beholderne satt ut.
De fleste er fornøyd
På forhånd var mange spente på den nye kildesorteringsordningen. Vi har snakket med folk langs vår vei, og vi har svart på telefon og e-post på kundesenteret. De fleste er godt fornøyd med å endelig kunne sortere ut matavfallet sitt i Trondheim. Det er også svaret vi fikk da vi gjennomførte en større spørreundersøkelse i vinter.
«Skall, skrell, skrotter og grut – nå skal matavfall sorteres ut». Mange har ventet på å få sortere ut matavfallet i Trondheim.
Restavfallsmengdene går ned
Å kunne sortere matavfallet har lenge vært ønsket. Da ser vi også at restavfallsmengdene går betydelig ned. Derfor er også hentefrekvensen på restavfallet endret – fra hver 2. uke til hver 4. uke. Dette er også løsningen i flere andre kommuner og i områdene som har fått den nye løsningen, ser vi at restavfallsmengdene er halvert! Det svært gode resultater. Egen beholder for glass- og metallemballasje har også blitt tatt godt imot. De fleste opplever det som langt enklere å bli kvitt glass- og metallemballasjen nå.
Hva sier de som er misfornøyd?
Men endring er ikke alltid like enkelt – eller velkomment. Det vet vi også. I spørreundersøkelsen spurte vi de som sa at de var misfornøyd eller svært misfornøyd med den nye ordningen om hva de reagerte mest på.
Plastsekk som henger ute på beholderne. Et vanlig syn rundt om i landet – og nå også i Trondheim.
Av dem som er misfornøyd svarte 38 % at de synes sortering av plastemballasje i sekk er upraktisk og 19 % at de ikke ønsker/har plass til flere beholdere utenfor boligen. Vi har siden våren 2023 tilbudt kjøp av brukte avfallsbeholdere til mellomlagring av plastemballasje og dette har vært en populær ordning. Vi har vært i dialog med kolleger fra andre renovasjonsselskaper i landet som har hatt plastsekk-løsning lenge. Ingen forteller om store problemer med plastsekker på avveie eller forsøpling. Kundene har lært seg løsningen og hvordan de håndterer plastsekkene over tid. Det regner vi også med at vil skje i Trondheim.
Mange bruker app for tømmeplan
For å informere husholdningene har vi brukt både brev i post, informasjon på døra, i tillegg til at prosjektet har fått en god del medieomtale.
Startpakken som deles ut til husholdningene inneholder informasjon, sorteringslister, bioposer til matavfall, plastsekker til plastemballasje og en luftet kurv til matavfallsposene.
75 % er enten fornøyd eller svært fornøyd med informasjonen de har fått om den nye ordningen. 19 % er nøytrale, og 1 % er misfornøyd. 78 % bruker appen “Tømmeplan Trondheim” for å få informasjon om når avfallet tømmes. 9 % bruker tømmeplanen som ligger på trv.no.
Mange bruker Trondheim Renholdsverks app «Tømmeplan Trondheim».
Avfallsløsningene rundt om i byen er en del av hverdagen til oss alle. Fortsatt trengs det justeringer her og der, og mange må venne seg på nye vaner. Men alt i alt opplever vi at innføringen av den nye ordningen har gått veldig bra. Det har tatt tid å få dette på plass, det vet vi. Så takk for tålmodigheten!
Dette er laget som har sørget for å sette ut den nye avfallsløsningen i Trondheim. Her fra Utsikten i juni 2024.
Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.
Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.
Personell fra Mepex Consult i arbeidet under plukkanalysen i mars 2024.
I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering. Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor. Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.
God kvalitet på matavfallet
På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.
Avfallsposene åpnes og innholdet tas ut og sorteres.
Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert. Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.
Fakta om plukkanalysen
Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune. Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall. Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet. Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier. Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger. I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023. I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå. Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.
Mest av måltidsrester
Skall, skrell, skrotter og grut regnes som «ikke-nyttbart matavfall».
Samtidig er at det fortsatt er en god del mat som kunne vært spist – som kastes. I det sorterte matavfallet var mellom 37-45 prosent matsvinn, mens 43 – 50 prosent var såkalt ikke-nyttbart matavfall. I matsvinnkategorien utgjorde måltidsrester (55,3 %), frukt og grønt (20,4 %) og brød og bakervarer (14,2) de største andelene.
Her er det matvarer som kunne vært brukt – som er kastet.
Årsakene til at mye brukbar mat kastes handler ofte om at man kjøper inn for mye – som deretter glemmes i kjøleskapet. Så blir det til slutt avfall. -Det handler mye om planlegging, og å ikke handle inn for mye. Det er et miljøproblem – og dessuten kan en kan åpenbart spare mye penger på å unngå matsvinn. “Best før”-datoen på mange matvarer fører også til at mye brukbar mat havner i avfallet og ikke i magen. – Mange trenger nok litt hjelp til å kurere “datoskrekken”. “Se, lukt, smak” er en god regel. For mat som er merket med “best før” er ofte holdbar lenge etter utløpsdatoen – så lenge den er riktig oppbevart. Mange matvarer er også “god etter”.
Brød og bakervarer kastes det dessverre mye av.
Over 50 prosent kunne vært sortert
Før den nye ordningen ble satt ut kunne de som har grønne plastbeholdere sortere tre avfallstyper hjemme. Nå kan de sortere i fire ulike beholdere, i tillegg til at de kan fylle opp så mange plastsekker de ønsker med plastemballasje. Restavfallet hos dem som har grønne plastbeholdere på Ranheim inneholdt 27,4 prosent matavfall. Det betyr at det fortsatt er potensiale for å sortere ut mer av matavfallet. Analysen viser totalt sett at litt over 50 prosent av det som fortsatt havner i restavfallsbeholderen kunne vært sortert ut i andre avfallsbeholdere.
Fortsatt kastes en del glass- og metallemballasje i restavfallet.
Glass- og metallemballasje
Med egen beholder for glass- og metallemballasje får vi inn mye, men vi ser at det fortsatt er del glass- og metallemballasje i restavfallet – og at det er en forskjell på emballasje av glass og metall: Trolig er det en større barriere for folk å sortere en makrell i tomat-boks eller en leverposteiboks enn en vinflaske eller et syltetøyglass, fordi de synes det er vanskeligere å rengjøre metallboksen. Et lurt triks er å tørke ut av innholdet med litt kjøkkenpapir og skylle lett for å få bort de siste restene. – Mange kaster nok metallboksen i restavfallet fordi de tror den må være skinnende ren for å kildesorteres. Det viktigste er at flest mulig kildesorterer. Hvis den brukte emballasjen er ren nok til å oppbevares hjemme hos deg noen dager, så er den ren nok for å gjenvinnes. For miljøet har det mye å si at stål og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen. For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien, sammenlignet med å produsere ny aluminium.
Slik foregikk avfallsanalysen i et lokale på Heggstadmoen i mars i år.
Vil bli endringer
På Kalvskinnet, som var en del av pilotprosjektet med utsortering av matavfall, ser vi at sorteringsordningen ikke har fungert like godt. Der hadde vi matavfall og restavfall i beholdere ved døra i pilotprosjekt. Så ble matavfall flyttet til containere på samlepunkt, og restavfall sto igjen ved døra. Da ser vi at svært mye matavfall (43,3 %) havner i restavfallet. Her vil vi gjøre endringer, trolig i løpet av 2024. Det å kunne sortere nært der man bor har betydning.
Mer materialgjenvinning
Hvor flinke vi er til å sortere gir også utslag i verdien på avfallet når vi sender det fra oss – som igjen får innvirkning på avfallsgebyret vi betaler. -For oss er det viktig å vite hva som kastes for å kunne gjøre tiltak som fører til bedre sortering. Informasjon rundt hvordan kildesortering gjøres blir det aldri nok av. Der må vi alltid jobbe med å bli bedre, sier Sande.
Grønnsaker som ikke er spist, men kastet i matavfall. Matsvinn er et stort problem.
Ambisjonen i Trondheim er at vi i 2030 skal sende 65 prosent til materialgjenvinning i Trondheim, for å bidra til den sirkulære økonomien. I Trondheim gikk 36,9 prosent til materialgjenvinning i 2023, som er en økning fra 33,4 prosent året før. I 2023 gikk 62 prosent av avfallet TRV samlet inn til energiutnyttelse, mens 0,9 prosent gikk til ombruk. I den såkalte avfallspyramiden ligger avfallsreduksjon på topp, ombruk på andreplass og materialgjenvinning på tredjeplass. Energiutnyttelse ligger nest nederst og deponi helt på bunn. – I løpet av de neste årene rulles matavfallssortering ut til hele byen. Det vil føre oss lenger opp i avfallspyramiden, sier Sande.
Adresseavisen skrev også to saker om plukkanalysen:
Lørdag 25. mai 2024 bør du ta turen til BrukOm på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17
Rasmus og Verdens Beste Band
Rasmus og Verdens Beste Band spiller GRATIS MINI-KONSERT kl 12! Verdenspremiere: Live fremføring av den nylanserte sangen «Om igjen»
Vi har vært så heldige å få samarbeide med dem og spille inn videoen til sangen her på BrukOm. Den får du også se!
De har vunnet Spelemannsprisen fire ganger, mottatt Teskjekjerringprisen og Kardemommestipend
Rasmus og Verdens Beste Band består av Kriss Stemland, Morten Berger Stai, Stian Lundberg og Rasmus Rohde. Musikerne har bakgrunn fra «Jazzlinja» ved NTNU, og spiller i et flere andre band og konstellasjoner.
Postapokalyptisk Supermarked inviterer til et annerledes verksted hvor du kan lage din egen gjenbruksfigur. Ta med deg god fantasi, så ordner vi resten! Verkstedet bruker limpistol, så barna bør ha følge av foresatte
Dyrene på Lamon og Sammen om Søppel kommer på besøk med LamoTralla full av kreativt utstyr. Det blir ansiktsmaling, såpebobler og utdeling av ryddeutstyr
På bamsesykehuset kan du få reparert kosedyret ditt i småskadeklinikken – en pasient per barn
Hos Miljøagentene kan du delta i en engasjerende natursti eller prøve fiskedammen og lære om kildesortering – premier til alle som deltar.
I lekekroken kan barna få teste kvaliteten på brukte leker fra BrukOm
Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.
Sett av lørdag 20. april! Da blir det stor auksjon og mye som skjer på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17
Sykkelsesongen er i gang.
Hos oss finner du nesten alt, bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.
Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen fredag 19. april for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.
Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!
Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.
BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!
Selv har vi stand har med enkle redesign prosjekter og informasjon om utsortering av matavfall.
Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.
Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.
– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!
– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?
– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.
Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.
-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden, så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!
FørEtterFør Etter
– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!
– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?
– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»
Litt mer eksotisk på ordførerkontoret? 🙂Ny ordfører i gjenbrukt sofa.
BrukOm fikk forespørselen om å finne matchende møbler til bordene som allerede sto på kontoret mot slutten av 2023. De ansatte på BrukOm satte i gang å samle interiør som ble levert på ordførerens kontor i januar i år.
– Hva tenker du om at du måtte vente litt før du fikk noe som passet?
– Det gjorde meg ingenting. For det første så hadde jeg møbler som fungerte. For det andre: når det kom, så ble det til det bedre. Vi var enige om at det måtte letes, og det måtte finnes, og det var ikke sikkert at det ville komme med en gang. Dere fikk en spesiell bestilling, om matchende møbler til bordene som skulle stå, men det gikk veldig bra.
– Tror du det er mulig å få bedrifter til å integrere ombruk i sin forretningsmodell eller er det et luftslott?
– Det er umiddelbart to ting jeg tenker på. Det ene er bevisstgjøringen. Jo flere som blir bevisst rundt at dette er en mulig og farbar vei, og en vel så bra vei, jo bedre… også med å ta ned forbruk, ta ned produksjon, alle disse ringvirkningene av å kjøpe nytt. Pluss at prisen er mer fordelaktig enn å kjøpe helt nytt, sier Ranum.
– Å spare penger og miljø – og å øke bevisstheten rundt gjenbruk – uansett hvilken økonomi og forutsetninger du har – er en veldig god kombinasjon. Jeg blir overrasket om dette ikke er en farbar vei – og vel så det! sier Ranum med overbevisning.
Det er viktig å øke bevisstheten rundt ombruk
– Vi må få økt bevisstheten rundt det, blant beslutningstakere i bedriftene og blant privatpersoner. Og det er jo på full fart fremover!
Ranum opplever at yngre generasjoner er langt mer bevisste.
– Vi ser det blant annet på attraktiviteten rundt det å ha eller ikke ha førerkort, behovet for å kjøre bil. Fokuset rundt å reise alternativt, ikke reise i det hele tatt. Fritidsaktiviteter og gjenbruk.
Selv vokste han opp som eldst av fire gutter og fikk for det meste nye klær.
– Men spør mine tre småbrødre, særlig sistemann, han som hadde det etter at vi tre andre hadde brukt det…han vokste heldigvis opp i en tid da det var moderne at det var hull i klærne… Arv av klær var helt naturlig.
– I dag ligger vi i forbrukstoppen. Hvordan kan vi formidlet dette til barn og ungdom når de er vant til så høyt forbruk lenge før de flytter for seg selv?
– Mye dreier seg både om oppveksten hjemmefra, deres egen heim med foreldre og søsken – men også skolen, utdanning. Der ser vi jo en dreining i hva de lærer på skolen over på mer sirkulærøkonomi, gjenbruk, bærekraft, FNs bærekraftsmål.
Han har selv vært mentor, veileder og jurymedlem i Ungt Entreprenørskap for ungdomsskoleelever i Trondheim i flere runder. Han har latt seg imponere over hvordan elevene jobber med ulike spørsmål om hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt til å bli mer bærekraftig.
– De er flinke, bevisste, kreative og utrolig løsningsorienterte. Ungdommen finner nye lure løsninger på så mye, for de har ikke lært seg å se de hindrene som vi ser. De ser ingen risikoaspekt, ingen investeringsrisiko og heller ingen hinder ellers, så det er knall, sier ordføreren begeistret.
– Vi står på en måte i et veiskille nå, altså et gjennombrudd, for at det blir et enormt generasjonskløft mellom dagens 70-80 åringer og dagens 18-25 åringer: Hva er en perfekt verden og hva trenger du for å ha et godt liv? Det er to helt forskjellige svar, og den forskjellen har økt veldig. Den yngre generasjonen har en helt annen tilnærming, sier Ranum.
– Kjenner du til noen innovative prosjekter eller organisasjoner som jobber med ombruk, som du vil fremsnakke?
– Gjenbrukslageret til Trondheim kommune holder til på Nyhavna sammen med dere, og jeg har vært der og kikket. Området vil bli enda mer attraktivt og sentralt fremover. Dere i BrukOm må også satse på å få flere slike stasjoner. Frivillighetssentraler har jeg besøkt, blant annet Bua på Leangen. Dit kommer det internasjonale studenter for å låne skiutstyr, men også barnefamilier med ulike bakgrunner. I stedet for å kjøpe utstyr til skidagen, ski som blir stående i garasjen resten av tiden, så drar de dit og får låne gratis ski, truger, telt. Skolene har også en stor rolle for å få vekket den neste generasjonen og til å ha et helt annet fokus på bærekraft.
– Så det er frivilligheten som har imponert meg når det kommer til mulighetene for å bevisstgjøre og tilby løsninger som er mer bærekraftige, sier Ranum.
Han er også svært opptatt av de over 40 000 studentene som bor i Trondheim
– Frivilligheten er viktig, og jeg har jo god kontakt med Studentersamfunnet, Velferdstinget, NTNU, Samskipnaden. Mange er tilreisende og blir sittende alene, spesielt under pandemien, men også nå. Det vi opplever at de beskriver, er at de på en måte er i en boble hvor alt er studentrelatert. Det de ønsker seg er jo en annen arena utenfor studentlivet for å få en rot til, da til å bli trønder og trondheimer etter hvert. Å få opplevd mennesker og miljøer som ikke har noe med studielivet sitt å gjøre. Der har vi egentlig et felles ansvar, så fra vår side må vi få mer fart på både det strategiske samarbeidsforumet, med NTNU, Sintef, kommunen, men også med næringsliv, frivilligheten da og egen virksomhet, hvor Trondheim Renholdsverk kommer under. Vi er jo en stor arbeidsgiver i kommunen og det å få åpnet opp våre dører, for å slippe inn de som har lyst til å oppleve noe annet enn boblen de sitter i hver dag, er et viktig ansvar.
Ombruk er viktig
– Da er vår tilmålte halvtime straks brukt opp! Handler du selv på Finn eller lignende steder?
– Nei, jeg har ikke handlet noe på Finn.no, men vi har kvittet oss med veldig mye på Finn, og det skal ikke jeg ha noen spesielle kred for altså. Det er det er det kona som har æren for!
Han forteller at da barna i familien var mindre gikk det i ski og sykler. Klær med bruksverdi ble fordelt blant yngre nevøer og nieser. Og når familien har byttet boliger har det meste gått på Finn til en rimelig penge.
– Jeg har ikke vært oppe på gjenvinningsstasjonen hos dere på Heggstadmoen, ikke engang med hageavfall – men på BrukOm på Nyhavna har jeg vært og tittet i flere runder. Det burde vært flere slike utsalg i byen, gjerne kombinert med beslektet virksomhet som kan låne ut, sette i stand eller pusse opp varer som kommer. Det ville være en god utvikling.
– Vi hadde lyst til å gi deg en liten påskegave, fra BrukOm selvfølgelig…
Butikkleder Janne Rødsten finner frem spillet «Stor i kjeften». Da smeller det fra Ranum:
– Ka’ kainn vi ta me te hainn der? Ska vi sjå – intelligent? Nei. Sporty? Nei. Stor i kjeften? Ja! Familien kommer til å flire godt av denne. Takk!
49 000 tonn med klær og sko havner i restavfallet hvert år 1. Kan ikke skredderne være en del av løsningen? Vi gir deg en guide til byens skreddere.
Dette er guiden for de av oss som erkjenner at klærne våre fortjener bedre enn å bli fjernvarme. Om du gir dem bort til en venn eller en veldedig organisasjon, selger dem på nett eller bytter dem på klesbyttedager, så er det også gode løsninger.
Elsk dine klær
En måte vi kan se for oss et mer sirkulært klesskap er ved at vi kjøper færre ting, men at vi velger klær vi virkelig liker, for deretter å ta vare på dem og reparere dem. Om vi kjøper færre ting kan vi legge mer flid og kanskje penger i å velge klær av god kvalitet.
Ryktene skal også ha det til at forbruk for å vise seg frem (så kalt conspicious consumption) har gått av moten. For moteløvene der ute så er kvalitet over kvantitet og produkter som varer spådd som viktige trender for 2024. Om noen av oss skulle trengte et ekstra dytt inn i skredderienes verden.
Gjør søm tilgjengelig for alle
I et sirkulært klesskap har tilpasning, reparasjon og design av klær fra grunnen av, en naturlig plass. Det er tid for å slå et slag for skredderne, de bedriftene som gjør at dette er innen vår alles rekkevidde! Med denne guiden håper vi å gjøre det litt lettere for deg å gjøre ditt klesskap mer sirkulært og kanskje redde yndlingsplagget.
Dette virker å være den perfekte butikken for «de dresskledde» -eller de som ønsker å bli det! Deres nisje er dresser og tilhørende skreddersøm.
Nisjen er kanskje av de smalere i guiden. Samtidig vet vi at dress kan være komplisert, enten du er en feinschmecker på feltet eller av dem som blir svett bare ved tanken. Etter å ha lest på deres nettsider og sett gjennom anmeldelsene har vi lite tvil om at dette er et godt valg for de av oss trenger en ny dress, ønsker kompetent hjelp og vil velge plagg vi kan være glad i lenge.
Her møter du en oversiktlig og innholdsrik nettside, hvor det er lett både å velge tjeneste og la seg inspirere til andre formål. Tjenestene spenner fra reparasjon og målsøm (klær laget spesielt til deg), til møbeltrekk og omsøm av klær du allerede har.
Vi blir litt ekstra varme i våre grønne hjerter av å se at man også kan donere og selge klær til dem.
Lille Systue har over 130 anmeldelser på nett og de ser overveldende positive ut. Med dette antallet finnes det selvsagt noen som ikke gir 5 av 5 stjerner, men dette virker som et solid valg. Ps. Vi bet oss merke i en kunde som hadde fått skiftet glidelås i et par sko der. En inspirerende løsning for å redde et par sko fra restavfallet!
Olav Tryggvassons gate 28, 7011 Trondheim (Byhaven)
På Byhavens nettsider kan vi lese at Idris har vært skredder i Trondheim i hele 21 år, og har drevet San skredderi i 16 av årene. Vi lar oss imponere over den lange erfaringen!
Vi finner ikke en egen nettside til bedriften. Likevel er det skrevet om dem på senteret Byhaven sine sider og de har en Facebook-side. Det siste innlegget er fra 2020, men all kontaktinformasjon er oppført og denne guiden handler ikke om graden av digital tilstedeværelse.
Viktigere er det å bemerke at de har en overvekt av 5 stjerner i deres 53 Google-anmeldelser, så vi har ingen grunn til å tro annet enn at du her kan få god hjelp til dine skredderier.
Sydesign kombinerer renseritjenester med skreddersøm. Vi tenker de har gjort lurt i å plassere skreddertjenestene sine på Sirkrus Shopping, så man lett kan stikke innom i forbindelse med annen handel.
Innen sytjenestene kan vi lese at du kan få tilpasset alt fra dress, bunad til brudekjole. Du kan også få sydd helt unike klær og velge alle detaljene selv, eller bestille noe i kategorien «industrisøm».
Deres 21 Google-anmeldelser lander i sum på 4 av 5 stjerner.
De 8 Google- anmeldelsene vi kan lese på nett har alle gitt 5 av 5 stjerner. Kommentarene tyder også på at man som kunde er i gode hender her, selv om de ikke er så mange.
Vi har ikke så mye informasjon å gå på for å få innsikt i denne bedriften ettersom de ikke har et nettsted. Facebook-kontoens siste innlegg er fra 2021, men kanskje brukes den mer som en kontaktkanal. Uansett finner du der finne både e-post, besøksadressen og telefonnummer.
Den digitale tilstedeværelsen er ikke måten å vurdere sytjenester, men vi tenker at dette passer best for dem som liker å stikke innom eller avtale ting over telefon.
Her har du skredderaktøren som spesialiserer seg på kjoler. Hun skriver selv: «Jeg syr en eksklusiv kjole for deg.» Du finner henne på Møllenberg.
Facebook-siden ser aktiv ut og der kan man se en god samling bilder av hennes kreasjoner. Ellers har vi bare 8 anmeldelser å referere til, men det er soleklart flest som har gitt 5 stjerner, og ingen 1-ere og 2-ere. Ut i fra teksten til anmeldelsene er du og drømmekjolen i de beste hender her.
Ved siden av ærverdige M. Sommer i Thomas Angells gate finner vi en skredder i lignende stil. Estetikken får oss til å tenke at de har vært der lenge.
Vi kan ikke se at denne aktøren har nettside eller noen annen aktiv digital tilstedeværelse. Vi finner imidlertid en fin Adressa-artikkel fra mars 2023. Ettersom de er plassert sentralt i Midtbyen er det sikkert den best å bare ta turen innom.
Kunder har lagt igjen 48 anmeldelser som vi kan lese. Scorene gir et samlet snitt på 4,6 av 5 stjerner.
Lykke til med skredderiene!
Da gjenstår det bare for oss å ønske dere alle lykke til med å finne deres skredder-match og med det forbedrede klesskapet. Så håper vi å ikke møte tekstilene i restavfallet når vi henter det!
Har du lyst til å stå på denne listen, eller kjenner noen som skulle vært med? Send oss en e-post på kommunikasjon@trv.no .
Valentinsdagen kan være både vakker og vrien. Vi gir deg gode tips for å vise kjærlighet på grønnere måter.
Gi den din mening
Vi kan stadig lese meninger om at valentinsdagen er blitt en kjøpefest. En del vil ikke ha noe med verken dagen eller kjøpefesten å gjøre. Andre tenker tilbake på gode minner fra dagen og gleder seg over planleggingen av en vakker feiring.
Vi blir aldri for kule til for å vise omtanke og kjærlighet, denne dagen eller andre. Kjærlighet er også så mangt – dagen må ikke begrenses til parforhold. Kanskje griper du anledningen til å vise et søsken, en venn eller en kollega at du syns de er ekstra flotte mennesker? Under emneknaggen galentines finner du venninnefester.
Når butikkene fylles med hjerter, bamser, rødt og rosa kjenner mange av oss på press. Det presset kan føre til unødvendig handling og gaver av dårlig kvalitet, som gir kortvarig glede. Med denne artikkelen vil vi inspirere til å la stresset fare og bare beholde det som betyr noe.
Våre tre på topp er å tilpasse oppmerksomheten til mottakeren(e), tenke langsiktig glede og ikke la barna ha all moroa med hjemmelagede gaver!
Masekoppens drømmegave
Har du den siste tiden kjent på stigende irritasjon av å bli mast på? Kanskje lovet du i november at du skulle rydde boden, bidra mer til bilholdet, legge bort mobiltelefonen oftere eller lage flere middager. Noen av oss gjør oss jevnlig fortjent til mas, selv om vi godt vet vi bare kunne gjort ting bedre.
Valentinsdagen kan være den perfekte anledningen for å gjøre brutte løfter til skamme! For en ting er sikkert: gidder noen å mase på deg om noe, så betyr det noe for dem. Om den andre slipper å mase, så er det en sann gave å få slippe. Det koster deg kanskje bare en mobilkurv og litt viljestyrke.
Kjøp en kvast til din utkårende, skriv noen tilgivende linjer på et kort og rydd boden som en gud – eller gudinne!
Gjerrigknarkens utvei
Mens butikkene lader opp til kjøpefest, har manges lommebøker blitt utladet av hverdagen. Hva om vi sa at du kunne få et trivelig prosjekt og spare penger? Sammen med erkjennelsen av at dyrtida krever sitt henter vi frem barndommens skaperglede.
Selvlagde gaver har alltid høy smelt-faktor, så kunsten er å legge prosjektet på et nivå du mestrer. Her er det bare fantasien – og dine evner til nettlesersøk- som setter grenser!
Finn ditt skaper-nivå
Nivå 1
Hjemmelagede kort er en klassiker av en grunn. Her er det rom for det antallet tomler du har. Du kan gi kortet ekstra emosjonell tyngde ved å inkludere et bilde av deg og mottakeren din, eller kanskje en billett fra en konsert dere har vært på? Bare husk at ordene inni bør matche kort-kreasjonen.
Om tiden ikke strekker til, eller tomlene likevel skulle bli for mange, så kan det å få skrevet ut noen bilder, eller bildeprodukter, være et lettvint og hjertevarmende alternativ som gir langvarig glede.
Nivå 2
Nivå 2-kreasjoner krever høyere ferdigheter enn limstiftføring. Kan du strikke eller sy litt, så står du godt i mangt et prosjekt på dette nivået. Tankene går fort til tøfler og luer, men du vet best hva din mottaker kunne trenge. Vi kan nevne kjærestevotter, for de mest hardbarka romantikerne.
Mangler dere et fint oppheng til jakker i gangen, eller skulle din utkårede hatt et smykketre til oppbevaring av sine edle metaller, så kommer man her langt med litt snekring og saging.
Nivå 3
Nivå 3 kan også omtales som expert level. Dette er et nivå som rommer mange håndverkere og folk som har ferdigheter i toppsjiktet. Her snakker vi f.eks. om å bygge møbler fra scratch og lage utførlige, intrikate scrapbook-album.
For oss som er på nivå 2 så kan litt hjelp fra Youtube i en del tilfeller hjelpe oss opp på nivå 3. La oss heller ikke glemme alle idébankers foresatte: Pinterest.
Sikkerstikk til matfolket
Om din utkårede er av det sultne eller matopptatte slaget, så minner vi om at veien til hjertet påstås å gå gjennom magen. Vi har alle sett det på film; hent frem stearinlysene, let frem finduken og velg noe dere liker ekstra godt til å ha i glassene. Om det passer deg bedre så har frokost på senga mye av den samme sjarmen.
For de sultne vil det kanskje holde med flere kilder av karbohydrater for å lokke frem det gromme smilet. Her kan vi gå ut ifra at nok mat blir viktig. Er du usikker på om du klarer biffen, så er det lurt å ha en mettende dessert på luringa. Mange desserter kan kjøpes og mange kan lages i forveien.
For gourmetene vil man måtte legge mer tid og/eller penger i potten for samme respons. Samtidig, la oss aldri undervurdere sjarmen det oser av en ordentlig innsats på kjøkkenet. Dette er de små porsjoners sjanger. De mer habile på kjøkkenet får mye igjen for å stille med flere retter. Det er også en mulighet å bestille et bord et sted og la noen andre kokkelere.
Til influenser-spirer og merkeslaver
Er du av de som vil gjøre stas på noen som er kronisk merkebevisst, så kan vi skjønne turene i nettbanken kan ha doblet seg den siste tiden. Først og fremst, la oss understreke hvor kjipt «kjøpeplikt» er. Om du likevel ønsker å innfri et ønske som din motpart har, så tenk gjenbruk. Faktisk er mange av de mest stolte gjenbrukerne også de som følger mest med i tiden.
Her er digitale handleplattformer din venn. Sett opp autosøk på designervasen, blå Bosch-en, jeansmerket, jaktdressen eller den litt for dyre veska. Her er det penger å spare! Samtidig blir gaven mer enn bare tingen, for du har gjort en ekstra innsats og tenkt bærekraftig når du valgte den.
Er din utkårede av typen som legger ut det meste på sosiale medier, så kan det være noe å tenke på. Du kan gjerne hente gaveidéer fra de andre kategoriene, men legg til rette for litt SoMe-briefing og velg en fotogen gave. Kjenn din mottaker. #Elskiplenum
Til de utakknemlige
Det er litt slemt å kalle dem det, men vi har alle noen fra denne kategorien rundt oss. De som er litt kresne, de som sitter godt i det eller generelt sett er vanskelig å imponere. Og imponere er jo det du skal!
En mulig kunstform du kan ta sikte på å dra i land her er overraskelsen. Møt opp på jobben deres når de slutter, ha med deg kakao i sekken og to sett med uteklær. Ta en vinterpiknik på et høydedrag, eller ta en svingom på nærmeste skøytebane.
Om det blir litt for impulsivt for din del, så slå vi også et slag for meditative aktiviteter som kajakktur langs Nidelva. Det gir et helt nytt blikk på byen og dere får satt av tid til å være bare dere.
Tid er et godt gave-stikkord, også for de i kategorien som «har alt». En morgenlevering kan også være en fin oppmerksomhet, spesielt om dere ikke er på samme sted.
Til «anti-gjengen»
Her tilhører du den heldige gruppen gavegivere. Om din mottaker er av typen anti-valentines, anti-amerikansk, anti-kapitalistisk eller generelt sett ikke er en tilhenger av romantiske gester så er lista satt lavere. sammenlignet med de andre kategoriene.
Våre overordnede tips er å unngå alt som har assosiasjoner til romantiske komedier, unngå hjerter og store ord. Noen få velvalgte ord kan vi ikke se noen problemer med. Skulle du likevel ønske å gi noe -kanskje fordi du selv er mer romantisk anlagt- så tenk i praktiske baner. Gode valg kan være en massasje til stive skuldre, ny jobbsekk fordi du har sett at den gamle er slitt eller hjelp til å sette sammen det IKEA-møblet. Kanskje kan et hjemmelaget gavekort på en tjeneste være noe?
For serieslukere og sofapoteter
Det enkle er ofte veldig bra. Om din hjertevenn er en seriesluker, så bruk det for det det er verd. Den jevne sofapotet vil nok også sette pris på denne idéen.
Velg en film eller serie -gjerne en som de har nevnt at de vil se. (Da får du bevist at du er en som lytter -og det gir alltids stjerner i boka.) Pop litt popkorn, rydd og rigg for en chillekveld uten forstyrrelser. Her er det muligheter for «Netflix og chill» for de det passer, men det er også rom for en rolig kveld for hele familien.
For kultursnobber
Enten det er snobbingen eller kulturen som varmer hjertet til din valentinsvenn, så åpner kulturfeltet for lassevis av fine aktiviteter. La oss nevne museum og gallerier som selvsagte kandidater. Foredrag finnes det også i alle prisklasser, og da kan dere skape felles referansepunkter eller pleie en interesse dere deler. Litteraturhuset har eksempelvis et rikholdig program for dere som liker å markere deres kjærlighet for (og med) hjerneføde.
Er du ikke på samme sted som din utkårede og har lyst til å gi noe håndfast, så kan abonnementer på en avis eller et magasin være midt i blinken. Det er en gave som fortsetter å gi, utgave for utgave.
En underkategori her er bokormen -en takknemlig kategori å ha som mottaker. Her har du nemlig et enormt marked bøker å meske deg i som gavegiver. Den store mengden brukte bøker (la oss nevne vår bruktbutikk, BrukOm) og antikvariater gjør også at du kan velge i et stort spekter av utgivelser. For mer emosjonell schwung kan du skrive en personlig hilsen på førstesiden. For de av oss som selv er bokormer: kjøp to eksemplarer av boken, les den samtidig og voilà, et bokfellesskap er født!
Forelska i ei fattiglus
Om den du beundrer har ei slunken lommebok, så kan du benytte anledningen til å ta på deg spanderbuksene. Fyll for eksempel opp kjøleskapet deres eller ta hen med på noe du vet de ikke selv har råd til. (Se gjerne de andre kategoriene for tips.)
Om du selv tilhører fattiglus-kategorien, så kan du som gjerrigknarkene ha godt av å tenke på muligheten for å lage en gave. Gratis foredrag, hjemmelagde middager og allerede betalte Netflix-abonnement kan også være ressurser å vurdere. Bruktkjøp, for eksempel, på BrukOm er også veldig smart. Skal vi tenke mer kreativt så kan vi nevne at «fleskebussen» til Storlien er mye triveligere i godt lag.
For de med litt…mark i rompa
Enten det gjelder din utkårede, eller dere begge så har vi noen idéer til gaver som passer både til den treningsnarkomane, badenymfen og friluftsfreaken.
I enkelte miljøer kan man høre at de som trener sammen, holder sammen. Om det er kjente takter for deg, så er kanskje en løpetur opp Granåsen noe for dere. Kast på deg de raske brillene og lag en guddommelig en snack-pack med proteinbarer, shaker og Litago! Løpsorientert feiring av kjærligheten passer ikke alle. Det samme gjelder Rush trampolinepark, men for en minoritet tror vi det gir en uforglemmelig dag. Der er det gode muligheter for lek og moro, puls og kaloribrenning.
Prosentandelen badenymfer virker å ha skutt fart etter pandemien. Her har du to alternativer som utmerker seg: Pirbadet og Havet. For et lavere budsjett kan også Husebybadet være innertier.
Friluftsfreakene og naturelskerne er lette mottakere å finne gaver til, om du legger hodet i bløt. Hodelykttur går aldri av moten og kan være riktig så romantisk! Om det ikke er helt deres stil, så kanskje er en båltur med pølser i sekken noe for dere? For enda mindre forberedelser, så er nærturer fint for de fleste. Ha noe godt på en termos, noe hjemmelaget i matboksen og kanskje et pledd så skal det være lagt til rette for en tur litt ut over det hverdagslige.
Skøyting virker å ha fått en ny vår i byen vår, og hvorfor ikke benytte seg av det på valentinsdagen? Kveldsskøyting på Solsiden gir et (bitte)lite blaff av New York og amerikanske julefilmer, så her er det bare å hente frem mobilkameraet og kanskje få litt nærkontakt gjennom ustø skøytetak.
Alle dager er en anledning
Til dere som syns valentinsdagen er noe møl. La dere gjerne inspirere til å vise hengivenhet for noen, denne dagen eller en helt annen. Kanskje betyr det bare å gjøre noe du allerede ville gjort, ringe noen du tenker på eller skrive en Post-it-lapp med litt ekstra omtanke.
Våre baktanker
La oss være helt ærlig på at denne inspirasjonen ikke først og fremst handler om å redde parforhold. Vi er mer i bransjen med å «redde kloden».
Målet er å vise at gode gaver ikke verken trenger å skape unødig forbruk eller unødig avfall. Vi håper denne teksten har fått i gang de små grå og at du går en valentinsdag i møte, slik det passer akkurat deg og de du vil gjøre stas på!
Renovasjonsforskriften setter reglene – både for oss som tømmer avfallet og dere som leverer avfall.
2. februar 2023 vedtok Bystyret i Trondheim kommune endringer i renovasjonsforskriften. Endringene ble bl.a. gjort av hensyn til helse, miljø og sikkerhet for våre renovatører Det betyr at noen av oss må gjøre endringer på plasseringen av avfallsdunkene våre der vi bor. Den nye forskriften skal håndheves fra januar 2024.
Endringene gjelder dem som har såkalte småbeholdere – grønne plastbeholdere – hjemme. Dette hovedpunktene de må forholde seg til:
Eksempel på god plassering av avfallsbeholderne: Lett tilgjengelig fra vei, med håndtaket ut.
På tømmedag skal beholderne • stå med håndtaket og hjulsiden ut • ikke stå mer enn 10 meter fra veien • Ikke ha hindringer som dører, terskler eller trapper
– For at vi skal få jobben gjort, og samtidig ta vare på de ansattes helse, er vi avhengige av at avfallsbeholderne er lett tilgjengelige på tømmedag, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk (TRV) Henning N. Martinsen.
– For mange vil ikke den nye forskriften merkes. Står beholderne dine under 10 meter fra veien, uten terskler, dører eller andre hindringer, er alt ok. Bare å husk å snu dem med håndtaket ut til tømmedag, sier Martinsen.
Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk.
Men en del husholdninger i Trondheim må nå finne ny plassering for avfallsbeholderne sine, eller trille dem frem på tømmedag:
– Vi forstår at de nye reglene vil gi noe merarbeid for enkelte. Men for renovatørene, som håndterer titusenvis beholdere hvert år, betyr det mye, sier Martinsen. For å få varsling i forkant av at avfallet ditt tømmes anbefaler vi å laste ned vår nye app, «Tømmeplan Trondheim». Last ned app-en i App store eller Google Play.
Hvorfor endring?
Vinteren 2023 startet utrullingen av ny kildesorteringsløsning ut i Trondheim. Flere avfallstyper skal hentes hjemme hos folk. Når den nye ordningen er ferdig utrullet, vil renovatørene i Trondheim Renholdsverk til sammen tømme 2,2 millioner avfallsbeholdere i året i Trondheim.
– Én avfallsbeholder veier i snitt 35 kilo. De to renovatørene på en vanlig renovasjonsbil henter til sammen 500-600 av dem – hver dag. Det blir flere hundre skyve-, vri- og draoperasjoner i løpet av en arbeidsdag, forklarer Martinsen. TRVs bedriftshelsetjeneste gjorde i 2021 en kartlegging av renovatørenes arbeidshverdag. Bedring av renovatørens HMS-situasjon var hovedtemaet.
– Kartleggingen var tydelig på at det bør gjøres tiltak for å redusere risikoen for muskel- og skjelettskader. Endringene i forskriften bidrar til dette, sier Martinsen.
– Det er en meningsfylt jobb å sørge for at ressursene i avfallet blir utnyttet best mulig. Samtidig er det å være renovatør, og tømme flere hundre avfallsbeholdere hver dag, en tøff jobb. Det er flere ting som utgjør denne belastningen. Å snu noen hundre beholdere om dagen er én av dem, illustrerer Martinsen.
Renovatør Harald Fyhn bekrefter at beholderne er tunge å vri og løfte.
– Snittvekta er 35 kilo. Men mange beholdere er tyngre. Over tid sliter på det på kroppen og spesielt fingrene, håndledd og skuldre, sier Fyhn.
Renovatør Harald Fyhn i arbeid med en beholder fylt av papp og papir.
Legeerklæring eller HC-kort
I den gamle forskriften var også kravet at beholderen ikke skal stå mer mer enn 10 meter fra vei på tømmedag. Samtidig kunne man, uansett helsetilstand, betale for ekstra henteavstand. I 2023 er det totalt 660 adresser som har betalt for henteavstand over 10 meter, hvorav 96 har betalt for henteavstand på over 30 meter.
– Det blir fortsatt mulig å betale for lenger henteavstand, men det kreves nå legeerklæring eller HC-kort for å få dette, forklarer Martinsen. Trondheim Renholdsverk sendte i høst ut brev til husstandene dette gjelder. Søknader om utvidet henteavstand kan sendes inn både digitalt og per post. TRV vil starte håndheving av de nye reglene fra og med november 2023.
Hva skjer om du ikke følger reglene?
Martinsen legger til at Trondheim Renholdsverk forstår at det kan ta litt tid for folk å endre avfallsløsningen hjemme. Kanskje skal du bygge om noe. Kanskje må du snakke litt ekstra med naboen. Kanskje må du få noen nye rutiner.
– Ta det helt med ro: Vi tømmer avfallet ditt, selv om ikke alt er helt perfekt fra første stund, sier Martinsen.
– Dersom avfallsbeholderen ikke er satt frem, slik forskriften krever, henger vi igjen en lapp på beholderen din som forteller hva du må gjøre til neste gang vi kommer, avslutter han.
Dette er lappen som henges igjen på beholderen din. Dersom avfallet er feilsortert eller beholderen ikke er tilgjengelig, tømmes ikke avfallet og du får beskjed om det. Dersom du har glemt å snu beholderen, har plassert stein på lokket eller beholderen ikke var satt frem – eller sto bak terskler eller hindringer, tømmer vi beholderen. Men du får en beskjed om justere dette til neste tømming.
Konkrete tips og løsninger:
Beholderne skal nå stå med håndtaket ut på tømmedag
Eksempel på lett tilgjengelige beholdere på tømmedag. Håndtaket står vendt ut og det er ingen hindringer som dører, grinder eller terskler.
Løsning: Finn gjerne en plassering hvor beholderne kan stå med håndtaket ut hele tiden. Ellers snur du dem bare før vi kommer for å hente avfallet dit.
Hvorfor endrer vi ikke bare design på beholderne slik at åpningen av lokket og håndtaket er på samme side?
Tømmemekanismen på standard renovasjonbiler og avfallsbeholderne er designet slik at de skal bli tømt uten å skade lokk og hengsler. Det er kanten ved lokkåpningen som festes på liften bakpå bilen. Der vil et håndtak være i veien, og det er derfor dette er slik.
Plasseringen med håndtaket ut er standard i de aller fleste kommuner i Norge, og i andre land.
Er det over 10 meter fra der avfallsbeholderne dine står, til veikanten der renovasjonsbilen stopper?
Løsning: Trekk frem beholderen til tømmedag, eller etabler et nytt hentested for beholderne dine, som er nærmere veien.
Viktig: Du kan få unntak dersom du eller et familiemedlem av helsemessige årsaker ikke kan gå lenger med avfallet enn dagens plassering av beholdere. Det krever legeerklæring eller HC-kort. Du må også betale ekstra for den utvidede henteavstanden.
Har du dører på avfallskuret ditt?
Vi ønsker i utgangspunktet ikke dører eller grind på avfallsskur. Det er ofte en hindring når vi skal tømme avfallet.
Løsning:Dersom du har dør eller grind skuret ditt må du åpne dørene på tømmedag, slik at beholderen er lett tilgjengelig. Eventuelt kan du også trekke ut beholderen og sette den frem på tømmedag.
Må renovatørene dra avfallsbeholderen ned fra en terskel eller en trapp for å få tømt?
Løsning: Fjern terskel eller trapp. Alternativt kan du selv flytte beholder ned på bakkenivå på tømmedag.
Politisk behandling
Forslaget til endring av renovasjonsforskrift var på høring i perioden 23. september til 4. november 2022.
Høringsnotatet og forslag til forskrift ble sendt til seks høringsinstanser, i tillegg til kunngjøring i Adresseavisen og på kommunens nettsider. Da høringsfristen utløp var det ikke sendt inn noen høringsuttalelser.
Den nye renovasjonsforskriften ble behandlet i Bystyret 2. februar 2023 og trådte i kraft 14. februar 2023.
Vedtaket
Dette var kommunedirektørens vurdering i Bystyre–vedtaket fra 2. februar i år:
«Kommunedirektøren vurderer at de foreslåtte endringene i forskrift om renovasjon er nødvendige for lettere å håndheve forskriften og ivareta arbeidsmiljøet til renovatørene når kildesorteringsordningen endres. Den nye forskriften medfører et økt ansvar på kundene.
Det er likevel mindre belastende for kundene å gjøre tilgjengeligheten til sine egne oppsamlingsenheter bedre sammenlignet med belastningen renovatørene har. Endringene som foreslås samsvarer med kravene som stilles i nabokommunene».
Fakta om renovasjonsforskriften:
Renovasjonsforskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Forskriften gjelder for Trondheim kommune og vedtas av Bystyret.
I vinter fikk hun flere avfallsbeholdere utenfor boligen. Nå er det blitt lettere å sortere rett, synes Hege Johansen Schick.
Hege og familien var en av de første familiene på Ranheim som fikk den nye avfallsordningen. Utenfor tomannsboligen står de fire grønne plastbeholderne. Inne i carporten henger sekken med plastemballasje. – Hvordan har det gått så langt? – Det har gått kjempegreit. Vi har mye mindre restavfall nå, forteller 39-åringen.
Hege kaster en grønn biopose med matavfall i den riktige dunken. Når hun går tom for poser, henter hun en ny rull i nærbutikken.
VIDEO: Bli med inn hos Hege på Ranheim og se hvordan hun løser sin avfallshverdag.
Var spent
I den nye ordningen tømmes restavfallet hver 4. uke, og matavfallet hver 2. uke. – Vi var spent på hvordan det skulle gå når restavfallet blir tømt sjeldnere. Det har vært ganske fullt i restavfallsdunken hos oss før, spesielt da vi hadde bleiebarn. Men det har gått helt fint, sier hun og prøver å liste opp det hun ikke får sortert andre steder: – Det er jo en del emballasje som ikke er ren plast, sier Hege, og åpner avfallsskuffen inne på kjøkkenet.
-Her er det en støvsugerpose, bakepapir, engangsmopper og sushipinner, sier hun etter å ha studert egen avfallsbøtte.
Sorteringssystemet inne i kjøkkenbenken: Restavfall (hvit pose), plastemballasje (lilla pose), matavfall (grønn pose) og glass- og metallemballasje.
– Hva slags avfall har dere mest av? – Nå er det papp og papir-beholderen som er fullest hos oss, og vi gikk opp i størrelse der. Det er en del emballasje, for eksempel skoesker, reklameblader, melkekartonger, melposer, tacoskjell-eska og ungene har også en del lekser på papir.
Hege Johansen Schick (39)
Bor på Ranheim sammen med mann, tre barn på 8, 12 og 15 og hund. Avfallsoppsett: 140 liters beholdere for matavfall, restavfall og glass- og metallemballasje, 240 liters beholder for papp og papir. Har plastsekker hengende inne i carporten frem til tømmedag. Inne i kjøkkenskuffen har familien fire små søppelbøtter til matavfall, restavfall, glass- og metallemballasje og plastemballasje. Papp og papir tar hun ut i beholderen etter hvert.
Mer bevisst på matsvinn
I en spørreundersøkelse Trondheim Renholdsverk gjorde i området som først fikk den nye ordningen, sa flere at de hadde blitt mer bevisst på hva de kaster av mat. Hege kjenner seg igjen i det. – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster. Du tenker litt mer over om du kan spise det i stedet for å kaste det. Vi er fem i familien. Jeg liker å lage akkurat med mat, og prøver å porsjonere så det ikke blir alt for mye. Men noen ganger skjer det. Da blir det «restefest» dagen etter, eller at noen tar det med seg til lunsj. Jeg har ikke lyst til å kaste rester. Men skalkene som ikke er spist opp i matpakken til ungene, går i matavfallet, sier hun og smiler.
– Etter at vi fikk matavfallsdunken har vi også blitt mer bevisst på matsvinn. Men noe skrell, kaffegrut og glemte brødskiver i matpakka blir det. Lager du for eksempel ei grønnsakksuppe, blir en del matavfall, sier Hege.
– Har dere hatt problemer med posene, eller med lukt, fluer eller larver i avfallsdunken?
Nei, posene har fungert godt, de har ikke gått i stykker. Jeg bruker den bøtta jeg fikk i startpakken inne på kjøkkenet. Og er det rester som lukter, går jeg kjapt ut med det. Jeg lar det ikke stå lenge innendørs.
I tillegg til matavfallsbeholderen, fikk Hege og naboene også en egen beholder til glass- og metallemballasje: – Det er helt fantastisk. Før har jeg dratt til returpunkt ved butikken med dette. Vi har jo en del hermetikk som maisbokser, kikerter og bokstomater. Det er luksus å ha det rett utenfor døra. Vi sorterer også mer av glassemballasjen nå. Før var det noen småglass som gikk i søpla. Nå sorterer vi alt, også de minste glassene, fordi vi har beholderen så nært.
– Det har blitt lettere å sortere ut glass- og metallemballasjen nå. Før måtte jeg ha det stående i en pose før jeg fikk somlet meg å dra til butikken for å kaste det. Nå er det lettvint å bare gå ut døra med det, sier Hege. Her står hun bak beholderoppsettet sitt hjemme på Ranheim.
Ny løsning for plasten
– Hva med plastsekken – hvordan går det? -Jeg var litt spent på det i starten. Men det har fungert helt greit. Vi har plastsekkene hengende inne i carporten mellom tømmedagene. Vi kan levere så mange sekker vi vil, og det synes jeg er bra.
Plastemballasjen henger inne i carporten, i godt selskap med vinterens vedlager.
Hun har i likhet med over 15 000 andre trondhjemmere lastet ned appen «Tømmeplan Trondheim» som gir varsling om hvilken avfallstype som hentes før tømmedag. – Vi henger den ut kvelden før, sier 39-åringen.
Hege bruker appen «Tømmeplan Trondheim» og henger ut den rengjorte plastemballasjen kvelden før henting.
Kaffeposer, suppeposer og potetgullposer som ikke er ren plast, men som har en metallfilm på innsiden. Jeg vet at de må hives i restavfall, siden de ikke kan materialgjenvinnes. Men du føler at du kaster dem feil. Jeg sjekker alltid emballasjen hva den er merket med. -Du virker veldig bevisst på avfallssortering?
– Jeg liker system og orden, og er ganske ryddig av meg. Kanskje er det derfor jeg liker å sortere også. Jeg føler det er bedre å kaste det der det skal være. – Hvorfor synes du det er viktig å sortere avfallet? -Hvis det at jeg sorterer kan bidra, synes jeg det er viktig. Jeg bruker ikke mye tid eller energi på det. Og det er en enkel ting hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet, sier hun.
Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.
Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.
I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.
Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.
Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.
Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt. – Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.
Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.
I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning. I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.
– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.
Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim. Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen. -Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.
Mer og renere plastemballasje
Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.
– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.
Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere. På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.
Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.
– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen. På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning. Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.
Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.
Mer glass- og metallemballasje
Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.
– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.
Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.
Stort prosjekt
TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen. -Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.
Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet
