Renovasjonsforskriften setter reglene – både for oss som tømmer avfallet og dere som leverer avfall.

2. februar 2023 vedtok Bystyret i Trondheim kommune endringer i renovasjonsforskriften. Endringene ble bl.a. gjort av hensyn til helse, miljø og sikkerhet for våre renovatører
Det betyr at noen av oss må gjøre endringer på plasseringen av avfallsdunkene våre der vi bor. Den nye forskriften skal håndheves fra januar 2024.

Adresseavisen, Nidaros, Bydelsnytt og Trondheim24.no har også omtalt saken.


Endringene gjelder dem som har såkalte småbeholdere – grønne plastbeholdere – hjemme. Dette hovedpunktene de må forholde seg til:

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 5

Eksempel på god plassering av avfallsbeholderne: Lett tilgjengelig fra vei, med håndtaket ut.

På tømmedag skal beholderne
• stå med håndtaket og hjulsiden ut
• ikke stå mer enn 10 meter fra veien
• Ikke ha hindringer som dører, terskler eller trapper

– For at vi skal få jobben gjort, og samtidig ta vare på de ansattes helse, er vi avhengige av at avfallsbeholderne er lett tilgjengelige på tømmedag, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk (TRV) Henning N. Martinsen.

– For mange vil ikke den nye forskriften merkes. Står beholderne dine under 10 meter fra veien, uten terskler, dører eller andre hindringer, er alt ok. Bare å husk å snu dem med håndtaket ut til tømmedag, sier Martinsen.

Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk.


Men en del husholdninger i Trondheim må nå finne ny plassering for avfallsbeholderne sine, eller trille dem frem på tømmedag:

– Vi forstår at de nye reglene vil gi noe merarbeid for enkelte. Men for renovatørene, som håndterer titusenvis beholdere hvert år, betyr det mye, sier Martinsen.
For å få varsling i forkant av at avfallet ditt tømmes anbefaler vi å laste ned vår nye app, «Tømmeplan Trondheim». Last ned app-en i App store eller Google Play.

Hvorfor endring?

Vinteren 2023 startet utrullingen av ny kildesorteringsløsning ut i Trondheim. Flere avfallstyper skal hentes hjemme hos folk. Når den nye ordningen er ferdig utrullet, vil renovatørene i Trondheim Renholdsverk til sammen tømme 2,2 millioner avfallsbeholdere i året i Trondheim.

– Én avfallsbeholder veier i snitt 35 kilo. De to renovatørene på en vanlig renovasjonsbil henter til sammen 500-600 av dem – hver dag. Det blir flere hundre skyve-, vri- og draoperasjoner i løpet av en arbeidsdag, forklarer Martinsen.
TRVs bedriftshelsetjeneste gjorde i 2021 en kartlegging av renovatørenes arbeidshverdag. Bedring av renovatørens HMS-situasjon var hovedtemaet.

– Kartleggingen var tydelig på at det bør gjøres tiltak for å redusere risikoen for muskel- og skjelettskader. Endringene i forskriften bidrar til dette, sier Martinsen.

– Det er en meningsfylt jobb å sørge for at ressursene i avfallet blir utnyttet best mulig. Samtidig er det å være renovatør, og tømme flere hundre avfallsbeholdere hver dag, en tøff jobb. Det er flere ting som utgjør denne belastningen. Å snu noen hundre beholdere om dagen er én av dem, illustrerer Martinsen.

Renovatør Harald Fyhn bekrefter at beholderne er tunge å vri og løfte.

– Snittvekta er 35 kilo. Men mange beholdere er tyngre. Over tid sliter på det på kroppen og spesielt fingrene, håndledd og skuldre, sier Fyhn.

Renovatør Harald Fyhn i arbeid med en beholder fylt av papp og papir.

Legeerklæring eller HC-kort


I den gamle forskriften var også kravet at beholderen ikke skal stå mer mer enn 10 meter fra vei på tømmedag. Samtidig kunne man, uansett helsetilstand, betale for ekstra henteavstand. I 2023 er det totalt 660 adresser som har betalt for henteavstand over 10 meter, hvorav 96 har betalt for henteavstand på over 30 meter.

– Det blir fortsatt mulig å betale for lenger henteavstand, men det kreves nå legeerklæring eller HC-kort for å få dette, forklarer Martinsen.
Trondheim Renholdsverk sendte i høst ut brev til husstandene dette gjelder. Søknader om utvidet henteavstand kan sendes inn både digitalt og per post. TRV vil starte håndheving av de nye reglene fra og med november 2023.

Hva skjer om du ikke følger reglene?

Martinsen legger til at Trondheim Renholdsverk forstår at det kan ta litt tid for folk å endre avfallsløsningen hjemme. Kanskje skal du bygge om noe. Kanskje må du snakke litt ekstra med naboen. Kanskje må du få noen nye rutiner.

– Ta det helt med ro: Vi tømmer avfallet ditt, selv om ikke alt er helt perfekt fra første stund, sier Martinsen.

– Dersom avfallsbeholderen ikke er satt frem, slik forskriften krever, henger vi igjen en lapp på beholderen din som forteller hva du må gjøre til neste gang vi kommer, avslutter han.

Dette er lappen som henges igjen på beholderen din. Dersom avfallet er feilsortert eller beholderen ikke er tilgjengelig, tømmes ikke avfallet og du får beskjed om det. Dersom du har glemt å snu beholderen, har plassert stein på lokket eller beholderen ikke var satt frem – eller sto bak terskler eller hindringer, tømmer vi beholderen. Men du får en beskjed om justere dette til neste tømming.

Konkrete tips og løsninger:

Beholderne skal nå stå med håndtaket ut på tømmedag

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 11

Eksempel på lett tilgjengelige beholdere på tømmedag. Håndtaket står vendt ut og det er ingen hindringer som dører, grinder eller terskler.

Løsning: Finn gjerne en plassering hvor beholderne kan stå med håndtaket ut hele tiden. Ellers snur du dem bare før vi kommer for å hente avfallet dit.

Hvorfor endrer vi ikke bare design på beholderne slik at åpningen av lokket og håndtaket er på samme side?

Tømmemekanismen på standard renovasjonbiler og avfallsbeholderne er designet slik at de skal bli tømt uten å skade lokk og hengsler. Det er kanten ved lokkåpningen som festes på liften bakpå bilen. Der vil et håndtak være i veien, og det er derfor dette er slik.

Plasseringen med håndtaket ut er standard i de aller fleste kommuner i Norge, og i andre land.

Er det over 10 meter fra der avfallsbeholderne dine står, til veikanten der renovasjonsbilen stopper?

Løsning: Trekk frem beholderen til tømmedag, eller etabler et nytt hentested for beholderne dine, som er nærmere veien.

Viktig: Du kan få unntak dersom du eller et familiemedlem av helsemessige årsaker ikke kan gå lenger med avfallet enn dagens plassering av beholdere. Det krever legeerklæring eller HC-kort. Du må også betale ekstra for den utvidede henteavstanden.

Har du dører på avfallskuret ditt?

Vi ønsker i utgangspunktet ikke dører eller grind på avfallsskur. Det er ofte en hindring når vi skal tømme avfallet.

Løsning: Dersom du har dør eller grind skuret ditt må du åpne dørene på tømmedag, slik at beholderen er lett tilgjengelig. Eventuelt kan du også trekke ut beholderen og sette den frem på tømmedag.

Må renovatørene dra avfallsbeholderen ned fra en terskel eller en trapp for å få tømt?

Løsning: Fjern terskel eller trapp. Alternativt kan du selv flytte beholder ned på bakkenivå på tømmedag.

Politisk behandling

Forslaget til endring av renovasjonsforskrift var på høring i perioden 23. september til 4. november 2022.

Høringsnotatet og forslag til forskrift ble sendt til seks høringsinstanser, i tillegg til kunngjøring i Adresseavisen og på kommunens nettsider. Da høringsfristen utløp var det ikke sendt inn noen høringsuttalelser.

Den nye renovasjonsforskriften ble behandlet i Bystyret 2. februar 2023 og trådte i kraft 14. februar 2023.

Vedtaket

Dette var kommunedirektørens vurdering i Bystyrevedtaket fra 2. februar i år:

«Kommunedirektøren vurderer at de foreslåtte endringene i forskrift om renovasjon er nødvendige for lettere å håndheve forskriften og ivareta arbeidsmiljøet til renovatørene når kildesorteringsordningen endres. Den nye forskriften medfører et økt ansvar på kundene.

Det er likevel mindre belastende for kundene å gjøre tilgjengeligheten til sine egne oppsamlingsenheter bedre sammenlignet med belastningen renovatørene har. Endringene som foreslås samsvarer med kravene som stilles i nabokommunene».

Fakta om renovasjonsforskriften:

Renovasjonsforskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Forskriften gjelder for Trondheim kommune og vedtas av Bystyret.

Du kan lese hele forskriften for Trondheim kommune på lovdata.nohttps://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2023-02-02-187

I vinter fikk hun flere avfallsbeholdere utenfor boligen. Nå er det blitt lettere å sortere rett, synes Hege Johansen Schick.

Hege og familien var en av de første familiene på Ranheim som fikk den nye avfallsordningen. Utenfor tomannsboligen står de fire grønne plastbeholderne. Inne i carporten henger sekken med plastemballasje.
– Hvordan har det gått så langt?
– Det har gått kjempegreit. Vi har mye mindre restavfall nå, forteller 39-åringen.

Hege kaster en grønn biopose med matavfall i den riktige dunken. Når hun går tom for poser, henter hun en ny rull i nærbutikken.

LES OGSÅ: Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype
Moren hennes bor lenger nord i fylket og har hatt matavfallssortering i mange år.
– Jeg er vant med å sortere når vi er der, og har alltid syntes det var så rart at ikke Trondheim har det, sier Hege.

VIDEO: Bli med inn hos Hege på Ranheim og se hvordan hun løser sin avfallshverdag.

Var spent


I den nye ordningen tømmes restavfallet hver 4. uke, og matavfallet hver 2. uke.
– Vi var spent på hvordan det skulle gå når restavfallet blir tømt sjeldnere. Det har vært ganske fullt i restavfallsdunken hos oss før, spesielt da vi hadde bleiebarn. Men det har gått helt fint, sier hun og prøver å liste opp det hun ikke får sortert andre steder:
– Det er jo en del emballasje som ikke er ren plast, sier Hege, og åpner avfallsskuffen inne på kjøkkenet.

-Her er det en støvsugerpose, bakepapir, engangsmopper og sushipinner, sier hun etter å ha studert egen avfallsbøtte.

Sorteringssystemet inne i kjøkkenbenken: Restavfall (hvit pose), plastemballasje (lilla pose), matavfall (grønn pose) og glass- og metallemballasje.

– Hva slags avfall har dere mest av?
– Nå er det papp og papir-beholderen som er fullest hos oss, og vi gikk opp i størrelse der. Det er en del emballasje, for eksempel skoesker, reklameblader, melkekartonger, melposer, tacoskjell-eska og ungene har også en del lekser på papir.


Hege Johansen Schick (39)

Bor på Ranheim sammen med mann, tre barn på 8, 12 og 15 og hund.
Avfallsoppsett: 140 liters beholdere for matavfall, restavfall og glass- og metallemballasje, 240 liters beholder for papp og papir. Har plastsekker hengende inne i carporten frem til tømmedag.
Inne i kjøkkenskuffen har familien fire små søppelbøtter til matavfall, restavfall, glass- og metallemballasje og plastemballasje. Papp og papir tar hun ut i beholderen etter hvert.

Mer bevisst på matsvinn

I en spørreundersøkelse Trondheim Renholdsverk gjorde i området som først fikk den nye ordningen, sa flere at de hadde blitt mer bevisst på hva de kaster av mat. Hege kjenner seg igjen i det.
– Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster. Du tenker litt mer over om du kan spise det i stedet for å kaste det. Vi er fem i familien. Jeg liker å lage akkurat med mat, og prøver å porsjonere så det ikke blir alt for mye. Men noen ganger skjer det. Da blir det «restefest» dagen etter, eller at noen tar det med seg til lunsj. Jeg har ikke lyst til å kaste rester. Men skalkene som ikke er spist opp i matpakken til ungene, går i matavfallet, sier hun og smiler.

– Etter at vi fikk matavfallsdunken har vi også blitt mer bevisst på matsvinn. Men noe skrell, kaffegrut og glemte brødskiver i matpakka blir det. Lager du for eksempel ei grønnsakksuppe, blir en del matavfall, sier Hege.


– Har dere hatt problemer med posene, eller med lukt, fluer eller larver i avfallsdunken?

Nei, posene har fungert godt, de har ikke gått i stykker. Jeg bruker den bøtta jeg fikk i startpakken inne på kjøkkenet. Og er det rester som lukter, går jeg kjapt ut med det. Jeg lar det ikke stå lenge innendørs.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig med luftehull i matavfallsbøtta

– Det er luksus


I tillegg til matavfallsbeholderen, fikk Hege og naboene også en egen beholder til glass- og metallemballasje:
– Det er helt fantastisk. Før har jeg dratt til returpunkt ved butikken med dette. Vi har jo en del hermetikk som maisbokser, kikerter og bokstomater. Det er luksus å ha det rett utenfor døra. Vi sorterer også mer av glassemballasjen nå. Før var det noen småglass som gikk i søpla. Nå sorterer vi alt, også de minste glassene, fordi vi har beholderen så nært.

– Det har blitt lettere å sortere ut glass- og metallemballasjen nå. Før måtte jeg ha det stående i en pose før jeg fikk somlet meg å dra til butikken for å kaste det. Nå er det lettvint å bare gå ut døra med det, sier Hege. Her står hun bak beholderoppsettet sitt hjemme på Ranheim.


Ny løsning for plasten


– Hva med plastsekken – hvordan går det?
-Jeg var litt spent på det i starten. Men det har fungert helt greit. Vi har plastsekkene hengende inne i carporten mellom tømmedagene. Vi kan levere så mange sekker vi vil, og det synes jeg er bra.

Plastemballasjen henger inne i carporten, i godt selskap med vinterens vedlager.


Hun har i likhet med over 15 000 andre trondhjemmere lastet ned appen «Tømmeplan Trondheim» som gir varsling om hvilken avfallstype som hentes før tømmedag.
– Vi henger den ut kvelden før, sier 39-åringen.

Hege bruker appen «Tømmeplan Trondheim» og henger ut den rengjorte plastemballasjen kvelden før henting.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

– Du føler at du kaster dem feil


– Hva synes du er vanskeligst å sortere?

Kaffeposer, suppeposer og potetgullposer som ikke er ren plast, men som har en metallfilm på innsiden. Jeg vet at de må hives i restavfall, siden de ikke kan materialgjenvinnes. Men du føler at du kaster dem feil. Jeg sjekker alltid emballasjen hva den er merket med.
-Du virker veldig bevisst på avfallssortering?

– Jeg liker system og orden, og er ganske ryddig av meg. Kanskje er det derfor jeg liker å sortere også. Jeg føler det er bedre å kaste det der det skal være.
– Hvorfor synes du det er viktig å sortere avfallet?
-Hvis det at jeg sorterer kan bidra, synes jeg det er viktig. Jeg bruker ikke mye tid eller energi på det. Og det er en enkel ting hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet, sier hun.

Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.


I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper


Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9
Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.


I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.


– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.


Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje


Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.


– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.


Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.


– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.


Mer glass- og metallemballasje


Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.


– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner


• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…
…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..


I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.


Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».


Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

  • Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
  • Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

  • Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
  • Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
  • Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.

Transportemballasje til fiskeindustrien…
… laminatpapir som brukes til bygningsplater og gulv…
…… og spesialdesignede beholdere for sprøytespisser og annet medisinsk avfall, er noen av produktene som kommer ut av pappen vi i Trondheim kildesorterer.

Feilsorteringens pris

Når du sorterer og leverer inn pappen din, kan du sikre den et nytt liv. Mange er flinke, men det er fortsatt en del å gå på.

Det ser vi tydelig inne på kontrollstasjonen på anlegget. Her tas det stikkprøver for å sjekke kvaliteten.

Stikkprøver fra papp-ballene som kommer inn fra hele landet.

Når det skal lages nye papp-produkter kan ikke råvarene være forurenset. Baller som ikke har ren papp, godkjennes ikke.

Ørjan Knutzen med en av papp-ballene som er blitt avvist på grunn av forurensning av blant plast.

– Dessverre er det en god del som ikke sorterer godt nok når de for eksempel har kjøpt et nytt møbel. Selv om det er både isopor og plast inne i flatpakker, så havner mye samlet i pappcontaineren. Det meste blir sortert ut før det kommer til oss, men mottar likevel en del råstoff vi ikke kan bruke, sier Ørjan Knutzen.

Her skilles plast og andre fremmedlegemer ut av innsamlet bølgepapp.

Dårlig sortering vises også etter pappen har kommet inn i fabrikken. Bølgepappen bløtes opp, og en svær kvern presser ut fremmedelementer som plast og plankebiter.
– Plastkorkene fra drikkekartong lurer seg ofte inn. Det er en utfordring vi har, sier Klepp.

Han understreker at drikkekartonger ikke kan resirkuleres med bølgepapp. Melkekartongen som du leverer inn, blir sortert ut før den når anlegget på Ranheim. Den sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.

Mengder med bølgepapp, klar til å forvandles til nye produkter inne på fabrikken på Ranheim.

LES OGSÅ: Slik får avfallet ditt nytt liv

Har du lyst på noe nytt? Sjekk ut om du kan få kjøpt det du trenger brukt først. Det er bra både for miljøet og lommeboka!

Brukom er Trondheim Renholdsverks store bruktbutikk og ombrukssenter på Nyhavna. Se åpningstidene til Brukom her.

Men det er selvfølgelig ikke bare på Nyhavna du kan gjøre bruktkupp. Lista over spennende gjenbruksarenaer blir stadig lengre, så her er det noe for enhver! I denne guiden ønsker vi å legge til rette for at du også kan følge de du måtte ønske på sosiale medier, for ekstra ombruksinspirasjon i feeden.

Velkommen til vår oppdaterte guide til gjenbruksbutikker i Trondheim. Vi håper den inspirerer!

2nd.

Lade Arena

600 m2 stor bruktbutikk med klær, tilbehør og andre skatter. For oss kunder ligner dette «enhver annen gjenbruksbutikk». Imidlertid, denne butikken er egentlig 315 stands som ulike privatpersoner kan leie. Det vil si at du her kan handle hos mange ulike personer, uten at du møter hver og en av dem. Du kan også selv leie deg en stand -eller fem- for å sirkulere det du ikke lengre trenger! Dette er et markedskonsept som lar deg selge unna ting uten den sedvanlige tidskostnaden.

Nettsted, Facebook, Instagram

Anderssen Antikk & Auksjon

Kongens gate 38

Anderssens er en antikvitetshandel og bruktbutikk. På denne lista er det ikke mange som kan skilte med like lang fartstid, og vi vil nesten påstå dette er en antikk-institusjon i byen vår. Vel verdt en tur for alle skattejegere og retro-interesserte trondhjemmere.

Facebook, Instagram

Arven vintage

Nordre gate 4 (Sommerveita)

Arven selger vintage klær og tilbehør fra Italia. Her finner du et bredt utvalg av kjente merkevarer og aksessoarer av høy kvalitet fra 90-tallet og tidligere tiår.

Instagram

BrukOm butikk

Styrmannsgata 6 (Nyhavna)

Sportsutstyr, bøker, musikkinstrumenter, kunst, samleobjekter, vesker og smykker, leker, interiørartikler og mye mer. Om du vil levere varer til butikken gjør du det på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Nettside, Facebook, Instagram

Fretex

Har tre butikker i Trondheim. Det som gis til Fretex selges videre og deles ut via Frelsesarmeens sosialtjeneste. Fretex er Norges største attføringsbedrift og gir mennesker nye muligheter til å komme i arbeid.

Fretex Arkivet på Møllenberg

Rosenborg gate 9-11

Dette er en Fretex-butikk tuftet på et litt annet konsept enn det vi møter i en del andre butikker. Sortimentet i denne butikken er utvalgte produkter med litt ekstra høy gjenbruksverdi. Navnet «arkivet» har de lånt fra designere og merker som ofte omtaler sine tidligere kolleksjoner som det. De har mye klær, tilbehør og interiørartikler. Til informasjon har de ikke kapasitet til å ta imot gaver direkte i butikken.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Fretex-butikken i Fjordgata

Fjordgata 40

Har ikke kapasitet til å ta imot gaver i butikken.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Fretexbutikken på Moholt

Brøsetveien 177 (Bohus, Moholt)

Butikken tar gjerne imot gaver i butikken, men ikke store møbler, dyner/madrasser, sikkerhetsutstyr, slitte eller ødelagte gjenstander.

Felles nettside for alle Fretex-butikkene

Gjenbruken Trondheim

Fjordgata 34

Gjenbruken på Saupstad har flyttet til midtbyen, rett over gaten til bygget hvor Antikvitetshuset Tordenskjold tidligere holdt til.

Nettside, Facebook

Gratisbutikken Te&Tøy

Sluppenvegen 10

Her kan alle som av ulike grunner strever med å få endene til å møtes, få gratis klær og sko. Alt er samlet inn gjennom donasjoner fra Trondheims befolkning og bedrifter. Te&Tøy er også en møteplass som bidrar til integrering av flyktninger på ulike måter.

Facebook

Klaus Evensen Antikk & Auksjon

Brattsbergveien 72

For den auksjonsinteresserte er dette er navn å merke seg. De har jevnlige auksjoner med antikviteter, samlerobjekter, interiør, møbler mm. På deres Facebook-side legger de ut datoene for auksjonene og kategoriene du finner på den enkelte.

Facebook

Klæbu Industrier, bruktbutikk

Brandhaugveien 46

Klæbu Industrier AS er en bedrift som tilrettelegger arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne/arbeidsfunksjon. Butikken deres drives i samarbeid med en del lokale håndverkere. Selger gjenbruksvarer, egne produkter og produkter fra samarbeidspartnerne.

Nettside, Facebook

Kirkens Bymisjon butikk Trondheim

Fjordgata 9B

Pent brukte barneklær, leker og bøker. Selger også Kirkens Bymisjon sine håndlagde verkstedprodukter som lages i Trondheim. Det meste av det de lager er laget av ombruksmaterialer. Om du har noe å gi bort, så kan dette også være stedet å donere det til. Butikken drives av frivillige.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Kvede kilo shop

Fjordgata 62

Her finner du et variert utvalg klær og tilbehør som du kan kjøpe til kilopris.

Facebook, Instagram, TikTok

Livid

Olav Trygvassons gt. 19

Dette er kanskje et litt overraskende innslag på en liste over bruktbutikker. Men selv om Livid produserer og selger nye klær, så vil vi også gjøre oppmerksom på at en del av butikken deres siden 2015 også har vært dedikert til ombruk -og reparasjon av- kvalitetstøy. En del av ombruksklærne de selger kan du også kjøpe via nettsiden deres.

Nettside (vintage og re-use)

Nidaros Brukt & Antikk

Haldens gate 20 B (Møllenberg)

Kjøp og salg av inventar, møbler, kunst, samleobjekt og kuriositeter. Driver også med reparasjon av møbler og belysning​.

Nettside, Facebook, Instagram

NMS Gjenbruk Trondheim

Sommerveita 4

Selger bøker, klær, møbler og pynt. NMS Gjenbruk er landets største gjenbrukskjede med 51 butikker som drives av 2500 frivillige medarbeidere i regi av Det Norske Misjonsselskap. Har også eget lysstøperi, hvor de samler inn lysstumper og resirkulerer dem til nye lys og tennbrikker som selges i alle butikkene.

Nettside, Facebook

Pinnsvin Crossing Brukt og Antikk

Kjøpmannsgata 31 (2.etg.) og Ranheimsvegen 230 på søndager

Her finner du brukt- og vintagekupp i kategoriene interiør, bruksgjenstander og møbler.

Facebook

ReStore TRD

Prestekragevegen 14 (Moholt studentby)

Smart og sirkulært for studenter! ReStore er en frivillig drevet studentorganisasjon som jobber for økt ombruk. I samarbeid med SiT bolig har de siden 2019 skaffet studenter ting de trenger. Ved semesterslutt tar de imot ting studenter ikke lengre trenger, og ved semesterstart kan andre studenter overta dem.

Nettside, Facebook

Sirkulus brukthandleri

Kjøpmannsgata 33

Brukthandleriet Sirkulus har klær, sko, kjøkkenutstyr, bøker, lamper, bilderammer, småelektronikk, smykker, pyntegjenstander og nips.Butikken har vært i drift siden 1999 som arbeidstreningsavdeling under Stiftelsen KIM-senteret. Butikken tar imot hele og rene varer.

Nettside, Facebook

Transit

Fjordgata 56

Brukte møbler, interiør og dingser. Her kan du levere ting selv du enten vil sende videre eller vil få reparert. Transit selger, leier ut og skaffer også møbler og innredning til kontor, restaurant, butikk og fellesarealer

Nettside, Facebook, Instagram

UFF Second Hand Trondheim

Dronningens gate 14 (inngang Nordre gate)

Nyåpnet butikk i 2021. Nyere second hand og vintage-klær i to etasjer midt i Trondheim sentrum. U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) ble startet i 1979 av frivillige, i kampen mot apartheid. I dag er organisasjonens hovedfokus å skape et bedre liv for verdens mange fattige – sammen med de fattige.

Instagram

Wangsmo Antikvariat

Vår Frue Strete 1

Tradisjonsrikt antikvariat med et stort utvalg over 22 000 boktitler. I tillegg til antikvariske og brukte bøker, selger antikvariatet også tegneserier, brukte og nye LP-plater og brukte CD-er.

Nettside, Facebook

Platebutikker:

Mange av bruktbutikkene har LP-er, cd-er og kassetter, men det finnes også flere dedikerte platebutikker i Trondheim:

Aftermath Music

St. Olavs gate 3

Nytt og brukt.

Nettside

All Good Clean Records

Innherredsveien 24

Nytt og brukt.

Nettside, Facebook

Crispin Glover Record Shop

Olavshallen, Kjøpmannsgata 48

Nytt og brukt.

Facebook

Todal musikk & hermetikk

Strandveien 37

Kjøp og salg av vinyl. Selger kun brukt.

Facebook

Loppemarkeder og andre arenaer

Det arrangeres jevnlig loppemarkeder på ulike steder i Trondheim. Facebook-siden Loppemarkeder i Trondheim kan være en grei plass å starte jakten. Andre grupper er Garasjesalg/Loppis i Trondheim og omegn og kjøp, salg og bytte av Klær, sko, møbler, å div i trondheim, for å nevne to. Utvalget er stort, enten du skal kjøpe eller selge!

På sosiale medier finner vi også andre initiativer, slik som gruppen Trondheim byttesirkel og den nettbaserte bruktbutikken Retro Trondheim. På deres kontoer, på Facebook og Instagram, gir de også tips om oppussing og bærekraftig innredning.

Noen som mangler? Meld fra til anna.svisdal@trv.no om du har tips til flere som hører hjemme på lista over gjenbruksaktører i Trondheim.

Les alt innhold i Råstoff her

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.

Sett av lørdag 22. april! Da ønsker vi våren velkommen med aktiviteter og auksjon på Nyhavna!

BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-15

Vi starter sykkelsesongen og setter ut masse sykler!

Hos oss finner du nesten alt,  bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.

Følg oss <3 på Facebook:  BrukOm butikk  og på Instagram:  BrukOm butikk 

Auksjon kl 12 – 14

Her finner du listene over varene som kommer på auksjon

Auksjonsliste i nummert rekkefølge

Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen i forkant for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.

Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!

Gjenbruksverksted for barn kl 11-14, med Morten Skogly

BrukOm markedsdag og auksjon 12

I tillegg har vi

  • Plasteriet har pop-up kl 10-15. Nettbutikken finner du her https://plasteriet.no/. Les historien om Vincent Gartiser som er gründer av Utoplast og Plasteriet.
  • Framtiden i våre hender Trøndelag stand kl 10-15. «Framtiden i våre hender forteller om sitt arbeid i Trondheim. Organisasjonen er en av Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.»
  • BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!
  • Malersvenneriet – spesialiserer seg på restaurering og tilbakeføring av malte overflater
  • Trondheim sykkelkjøkken bistår med å finne ut hva du burde reparere på sykkelen din. Melder du deg inn som medlem får du tilgang til verktøy og veiledning til selv å fikse sykkelen.
  • Futuretria Design Ida Hassel Haugen har stand fra kl 10-12.30 – og gir det tips til redesign og reparasjon av både møbler, klær og tekstiler.
  • Og sist men ikke minst: indisk street food fra Diverse Kitchen.

Velkommen!

I dagene når julelønna skal rekke til alt og vare til slutten av januar, kan det være lurt å ta vare på maten og trylle nye delikatesser fram fra resten. 

Kokk Inge Johnsen er levende opptatt av måltidskultur – og det å ta vare på både råvarer – og rester. 

– Skal du lage mat av rester, så må du la deg inspirere av det lekende barnet i deg. Bruk det som er der, det finnes ingen oppskrift, sier Inge, som for mange er kjent som mangeårig eier og driver av Lian Restaurant. Her er noen forslag som kan gi inspirasjon. – Når du åpner kjøleskapet, så se på innholdet som «sparekontoen» din. Lykke til!

Lompe a la Italia

Lompe a la Italia - rett og slett! 3
LOMPE A LA ITALIA

Rester av: Kalkun, svisker, ostebiter, lomper, urter/salat

Fra kjøkkenskapet: Valnøtter, sirup, rømme, salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Legg to lomper i en panne.
  • Ta en skje og smør lompene med rømme
  • Legg osterester utover lompene.
  • Strø over strimlet kalkun, finkuttede svisker, valnøtter med sirup eller honning og urter etter ønske.
  • Sett lokk på og stek på middels varme i ca. 7-10 min. 
  • Topp gjerne med salat som du vender inn med olje, salt og pepper.
  • Serveres umiddelbart 

Pinne-kjøttsuppe

Pinne-kjøttsuppe - Oppskrift restemat i jula
PINNE-KJØTTSUPPE

Rester av: ferdigkokt pinnekjøtt, pølser, pinnekjøttkraft, kokte poteter, ulike kokte grønnsaker og urter om du har.

Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Rens og del opp kjøtt og grønnsaker i biter i størrelser som passer i en spiseskje 
  • Legg det i en kjele med pinnekjøttkraft.
  • Spe med litt vann om det blir for lite kraft.
  • Smak og vurder om du trenger å tilsette salt og pepper. Pinnekjøttkraft er ofte salt nok fra før. 

Torsk i fåreklær

Torsk i fåreklær - Oppskrift restemat i jula
Torsk i fåreklær: Rester av rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.
TORSK I FÅREKLÆR

Rester av: Rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.

Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Rens pinnekjøtt fra beinet, kutt i småbiter og stek i panna på middels varme.
  • Legg rødkål i bunnen av en kjele
  • Legg delte poteter på rødkålen
  • Fordel fiskestykkene på toppen. 
  • Fordel stekt pinnekjøtt utover fiskestykkene. Dette er «baconet» til fisken
  • Dryss over med urter og løk
  • Sett på lokk og varm forsiktig i 7-10 minutter
  • Skru ned varmen og la stå med lokk i 5 minutter før servering. 

Inn te beinet

Inn te beinet - Oppskrift restemat i jula
Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat
INN TE BEINET

Rester av: Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat

Fra kjøkkenskapet: Lime eller sitron, soyasaus, ketjap manis eller hoisinsaus, hvitløk, ingefær, chili, olje, honning eller sukker, salt og pepper. 

Slik gjør du det:

  • Skjær svoren av ribba, del den i små biter.
  • Skjær ribba i syltynne biter som fordeles på tallerkenen
  • Vend litt olje, noen dråper lime/sitron, salt og pepper i en god neve med salat.
  • Legg salaten i midten av tallerkenen.
  • Riv litt skall av lime/sitron og legg på toppen av kjøttet.
  • Fordel marinaden/sausen over kjøttet, se fremgangsmåte under. 
  • Rist svoren i panna til den er sprø, og strø den over. 

Marinade/saus:

  • Lag en marinade/saus der du balanserer det sterke med det søte og syrlige. 
  • Revet ingefær, finkuttet hvitløk og chili blandes sammen og freses lett i olivenolje. Ta kjelen av varmen.
  • Tilsett noen spiseskjeer med olivenolje,  soyasaus og press lime/sitron over.
  • Rør inn honning/sukker til det syrlige og søte balanserer. 
  • Marinaden/sausen vil smake mer om den får stå litt. 
Rester er flere retter - rett og slett! 5

Ikke vær så redd for datoen

Inge har også et generelt råd når det gjelder bruk av rester: Husk at folk levde godt før datostemplingen ble innført. Bruk sansene slik folk gjorde før – se, lukt og smak. Ser det fint ut og lukter friskt, så er det bare å spise. Husk også at gamle tiders tradisjon med å dekke bordet til det bugnet, er helt meningsløs i dag. Ingen blir lenger imponert over at det er alt for mye mat på bordet. 

Overflod er ikke lenger et tegn på velstand, og butikkene er knapt stengt i jula. 

Skal vi komme matsvinnet til livs, må vi starte med å kjøpe inn det vi tenker å spise og spise opp det vi har kjøpt. Det er smart for lommeboka også. 

Inge Johnsen (53)

  • Mangeårige driver og kokken bak Lian Restaurant. Nå driver han bedriften Måltidskultur for å spre ny kunnskap om gode måltidsvaner.
  • Han er utnevnt til Norges Bondelags kokk og nylig mottok han gullnålen, som er Norske Kokkers Landsforenings høyeste utmerkelse. 
  • Inge er tidligere tildelt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris for sin innsats med å lære bort tradisjonell, god matlaging og bruk av lokale råvarer.

Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.

Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?

Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.

Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.

Autosøk på Finn

Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.

Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!

Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.

Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.

Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.

Tjenester og kunst

Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?

Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.

Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.

Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.

Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt

Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.

Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.  

Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.

I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.

– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.

Sportsutstyr

Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.

Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.

Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.

Samlerskatter

Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.

Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.

Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.

– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.

Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?

Pent brukt verktøy

Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.

–  Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare er brukt en gang eller to.

Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!

Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.

Noen andre tips til bærekraftige julegaver:

1- Felles opplevelser

Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?

2- Kunsthåndverk

Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.

3- Nesten nye eller ubrukte gaver

Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det.
Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.

4- Gaven til de som har «alt»

Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.

5- Lag noe godt og gi det bort

Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.

6- Kortreiste, lokale delikatesser

Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.

7- Hjemmestrikket

Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.  

8- Hjemmelaget spill

Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?

9- Fotorammer

Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.

10- Maleri fra hjemplassen

Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?

Husk miljøvennlig julepapir

Vanlig gavepapir som er glanset, kan ikke gjenvinnes til nytt papir. Det kan brunt innpakningspapir som du kan tegne og dekorere på.

En utdatert bok, en avis eller et tøystykke kan også vært et godt valg for den som vil være litt ekstra kreativ -og miljøvennlig!

Husker du denne barneleken? Den er ikke skrevet for ombruk. Omskrivingen gir likevel uttrykk for en fin tankegang om bruk -og ombruk- av tingene våre.

Den siste utgaven av Råstoff tok for seg ressurspyramiden. Den viser hvor viktig det er at vi har et bevisst forhold til de valgene vi tar.

Det aller beste er å ikke lage avfall, men på andreplass finner vi ombruk. Når vi tar de tingene som for oss har blitt overflødige og lar dem vandre videre til en eier som har bruk for dem, så har vi bidratt. Vi bidrar også når vi selv velger å kjøpe noe brukt. Jo mer som ombrukes, jo bedre er det for miljøet! Kanskje er det derfor det blir stadig mer populært med brukte gaver og interiør fra andre tidsepoker?

Les også saken om hvorfor dine valg har så stor betydning.

Hva er ressurspyramiden?

Ressurspyramiden kalles også avfallspyramiden eller avfallshierarkiet. Illustrasjonen under kjenner du kanskje igjen fra sist kundemagasin? Pyramiden viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Målet er å stadig komme lengre opp i pyramiden. Samtidig er denne pyramiden veldig nyttig for oss som enkeltindivider. For de viktigste valgene er det vi som tar – de vi finner øverst i pyramiden. Om vi stadig flytter oss oppover i pyramiden bidrar vi til omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det betyr at ressursene brukes og gjenbrukes så lenge som mulig, og at vi lager mindre avfall. Resultatet blir at avtrykket vårt på kloden og klimaet blir mindre.

Ressurspyramiden viser oss at det nest beste er det å velge ombruk, fordi det krever minst ekstra ressurser, sammenlignet med å gjenvinne materialene eller å lage energi av avfallet. Den brukte kommoden kan fortsatt brukes som kommode, i stedet for å omskape den til råstoffer og bygge noe nytt. Hver og en av oss kan velge å kjøpe brukt, selge det vi ikke lenger trenger, eller gi det bort til noen som har bruk for det. Om du ikke kjenner noen som trenger akkurat det du må kvitte deg med, kan du levere det til oss på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. I Trondheim er vi heldige som har mange butikker og aktører som gjør det stadig lettere å velge ombruk. Markedet for gjenbruksvarer vokser jevnt.

La deg inspirere av vår store guide til bruktkupp i Trondheim – Råstoff (trv.no)

«…fra den ene til den andre»

Visste du at Trondheim Renholdsverk har også en bruktbutikk? Kanskje kjenner du til BrukOm, uten at du var klar over at det er vi som driver den? Butikken ligger på Nyhavna og har hele 1240 kvadratmeter med ting som byens innbyggere har gitt til ombruk. For noen står kanskje valget mellom å kaste en ting, eller å la den leve videre i noen andres eie. Vi er glade for at så mange velger det sistnevnte! Slik bidrar vi til å la tingene vandre, fra den ene til den andre. Hovedmålet er å bedre byens tilgang til ting som har vært elsket før – så det blir lettere for oss alle å velge sirkulært.

3 kilo skal bli til 17

I dag ombruker hver av oss som bor i Trondheim under 3 kilo i året. I 2030 skal snittet være på 17 kilo per innbygger. I møte med slike store målsetninger er det spesielt trivelig når vi møter BrukOm-kunder som kan fortelle at de blir mer inspirert av å handle brukt. Heidi Nilssen har vært innom BrukOm jevnlig siden åpningen i 2020. Den første gangen hun tok turen var det for å kjøpe uteleker til barnebarna.

– Jeg syns det er kjempekjekt! Går heller hit å handler, forteller Heidi.

Hun legger til at det også er fornuftig og rimelig. Når vi møter henne har hun også med seg venninnen Tove Breisnes-Langdahl, som er i butikken for første gang. Hun synes det er en fint tiltak og regner med det blir flere besøk på BrukOm.

BrukOm-varene kommer fra Heggstadmoen

Tingene du finner i BrukOm-butikken starter ferden sin på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Der finner du en egen skranke for ombruk. Ut i fra sesong og erfaringer sorterer våre kolleger på gjenvinningsstasjonen ut de tingene som skal til butikken. Enkelte varer kommer også inn via tjenesten Avfallstaxi.

Tingene som er klare for nye eiere pakkes og lastes deretter inn i en lastebil som frakter varene ned til BrukOm og Nyhavna. For å holde oversikt over hvor mange kilo som går til ombruk, veies bilen på vei ut fra gjenvinningsstasjonen. Vekten er den samme som alle besøkende kjører over på vei ut.

Vel fremme på Nyhavna lastes bilen av og varene sorteres av våe BrukOm-kolleger. Det meste skal rett ut i butikken, men noen typer sesongvarer går inn på en av de 540 palleplassene på lageret. Alt vaskes i vaskeriet før det plasseres ut -enten i hallen, i teltet eller inne i butikken. Så og si hver dag kommer det nye lass med varer. Noen ganger flere.

«…nettopp nå er tingen hos deg»

BrukOm har en bred kundemasse. Pensjonisten Bjarte Blom er en av dem som gjerne tar turen innom. Han forteller at han ikke kjøper så mye og har det han trenger, men at han liker retro-stilen. Spesielt 60-tallsstilen. Han understreker hvor trivelige de ansatte på BrukOm er.

– Vi er jo på fornavn, sier Bjarte spøkende.

Studenten Ronja er også innom BrukOm denne dagen. Med seg har hun både mamma og ei venninne. Hun fikk høre om butikken av en venn og syns det er fint å ha et rimeligere alternativ, spesielt som student. Hun liker generelt sett ting med en estetikk av eldre dato. Akkurat som Bjarte trekker hun frem 60-tallsting som en favoritt. Teak-møbler er en annen. Mammaen har på sin side en stålampe på handlelista og Ronja tipset henne om muligheten for å finne en på BrukOm.

«Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den!»

En av de flotteste tingene ved å snakke med BrukOm-kunder er at de fleste velger brukt fordi de opplever det som bedre. For noen handler det mest om estetikk, for andre mest om miljømessig bærekraft eller bærekraftig økonomi. De aller fleste har flere motivasjoner for å velge ombruk – og man kaller det bruktkupp av en grunn. Trenden er på stigende kurve. Vi håper at vi i fremtiden sirkulerer tingene våre slik som ringen sirkulerer i barneleken. Stadig flere finner gleden ved å gå på skattejakt, enten på bruktkupp-apper, BrukOm eller noen av de andre bruktbutikkene vi har i Trondheim.

Til det kan vi, kundene og kloden bare tralle fornøyd med, «tra-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la«.