Sett av lørdag 20. april! Da blir det stor auksjon og mye som skjer på Nyhavna!

BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17

Sykkelsesongen er i gang.

Hos oss finner du nesten alt,  bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.

Følg oss <3 på Facebook:  BrukOm butikk  og på Instagram:  BrukOm butikk 

Auksjon kl 12 – 14

Her finner du listene over varene som kommer på auksjon

Auksjonsliste i nummerert rekkefølge med utropspris

Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen fredag 19. april for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.

Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!

Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.

BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!

Selv har vi stand har med D-I-Y prosjekter og informasjon om utsortering av matavfall.

Vel møtt!

Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.

Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.

– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!  

– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?

– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.

Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.

-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden,  så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!

– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!

– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?

– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»

BrukOm fikk forespørselen om å finne matchende møbler til bordene som allerede sto på kontoret mot slutten av 2023. De ansatte på BrukOm satte i gang å samle interiør som ble levert på ordførerens kontor i januar i år.

– Hva tenker du om at du måtte vente litt før du fikk noe som passet?

– Det gjorde meg ingenting. For det første så hadde jeg møbler som fungerte. For det andre: når det kom, så ble det til det bedre. Vi var enige om at det måtte letes, og det måtte finnes, og det var ikke sikkert at det ville komme med en gang. Dere fikk en spesiell bestilling, om matchende møbler til bordene som skulle stå, men det gikk veldig bra.

– Tror du det er mulig å få bedrifter til å integrere ombruk i sin forretningsmodell eller er det et luftslott?

– Det er umiddelbart to ting jeg tenker på. Det ene er bevisstgjøringen. Jo flere som blir bevisst rundt at dette er en mulig og farbar vei, og en vel så bra vei, jo bedre… også med å ta ned forbruk, ta ned produksjon, alle disse ringvirkningene av å kjøpe nytt. Pluss at prisen er mer fordelaktig enn å kjøpe helt nytt, sier Ranum.

– Å spare penger og miljø – og å øke bevisstheten rundt gjenbruk – uansett hvilken økonomi og forutsetninger du har – er en veldig god kombinasjon. Jeg blir overrasket om dette ikke er en farbar vei – og vel så det! sier Ranum med overbevisning.

– Vi må få økt bevisstheten rundt det, blant beslutningstakere i bedriftene og blant privatpersoner. Og det er jo på full fart fremover!

Ranum opplever at yngre generasjoner er langt mer bevisste.

– Vi ser det blant annet på attraktiviteten rundt det å ha eller ikke ha førerkort, behovet for å kjøre bil. Fokuset rundt å reise alternativt, ikke reise i det hele tatt. Fritidsaktiviteter og gjenbruk.

Selv vokste han opp som eldst av fire gutter og fikk for det meste nye klær.

– Men spør mine tre småbrødre, særlig sistemann, han som hadde det etter at vi tre andre hadde brukt det…han vokste heldigvis opp i en tid da det var moderne at det var hull i klærne… Arv av klær var helt naturlig.

– I dag ligger vi i forbrukstoppen. Hvordan kan vi formidlet dette til barn og ungdom når de er vant til så høyt forbruk lenge før de flytter for seg selv?

– Mye dreier seg både om oppveksten hjemmefra, deres egen heim med foreldre og søsken – men også skolen, utdanning. Der ser vi jo en dreining i hva de lærer på skolen over på mer sirkulærøkonomi, gjenbruk, bærekraft, FNs bærekraftsmål.

Han har selv vært mentor, veileder og jurymedlem i Ungt Entreprenørskap for ungdomsskoleelever i Trondheim i flere runder. Han har latt seg imponere over hvordan elevene jobber med ulike spørsmål om hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt til å bli mer bærekraftig.

– De er flinke, bevisste, kreative og utrolig løsningsorienterte. Ungdommen finner nye lure løsninger på så mye, for de har ikke lært seg å se de hindrene som vi ser. De ser ingen risikoaspekt, ingen investeringsrisiko og heller ingen hinder ellers, så det er knall, sier ordføreren begeistret.

– Vi står på en måte i et veiskille nå, altså et gjennombrudd, for at det blir et enormt generasjonskløft mellom dagens 70-80 åringer og dagens 18-25 åringer:  Hva er en perfekt verden og hva trenger du for å ha et godt liv? Det er to helt forskjellige svar, og den forskjellen har økt veldig. Den yngre generasjonen har en helt annen tilnærming, sier Ranum.

– Kjenner du til noen innovative prosjekter eller organisasjoner som jobber med ombruk, som du vil fremsnakke?

– Gjenbrukslageret til Trondheim kommune holder til på Nyhavna sammen med dere, og jeg har vært der og kikket. Området vil bli enda mer attraktivt og sentralt fremover. Dere i BrukOm må også satse på å få flere slike stasjoner. Frivillighetssentraler har jeg besøkt, blant annet Bua på Leangen. Dit kommer det internasjonale studenter for å låne skiutstyr, men også barnefamilier med ulike bakgrunner. I stedet for å kjøpe utstyr til skidagen, ski som blir stående i garasjen resten av tiden, så drar de dit og får låne gratis ski, truger, telt. Skolene har også en stor rolle for å få vekket den neste generasjonen og til å ha et helt annet fokus på bærekraft.

Så det er frivilligheten som har imponert meg når det kommer til mulighetene for å bevisstgjøre og tilby løsninger som er mer bærekraftige, sier Ranum.

Han er også svært opptatt av de over 40 000 studentene som bor i Trondheim

– Frivilligheten er viktig, og jeg har jo god kontakt med Studentersamfunnet, Velferdstinget, NTNU, Samskipnaden. Mange er tilreisende og blir sittende alene, spesielt under pandemien, men også nå. Det vi opplever at de beskriver, er at de på en måte er i en boble hvor alt er studentrelatert. Det de ønsker seg er jo en annen arena utenfor studentlivet for å få en rot til, da til å bli trønder og trondheimer etter hvert. Å få opplevd mennesker og miljøer som ikke har noe med studielivet sitt å gjøre. Der har vi egentlig et felles ansvar, så fra vår side må vi få mer fart på både det strategiske samarbeidsforumet, med NTNU, Sintef, kommunen, men også med næringsliv, frivilligheten da og egen virksomhet, hvor Trondheim Renholdsverk kommer under. Vi er jo en stor arbeidsgiver i kommunen og det å få åpnet opp våre dører, for å slippe inn de som har lyst til å oppleve noe annet enn boblen de sitter i hver dag, er et viktig ansvar.

– Da er vår tilmålte halvtime straks brukt opp! Handler du selv på Finn eller lignende steder?

– Nei, jeg har ikke handlet noe på Finn.no, men vi har kvittet oss med veldig mye på Finn, og det skal ikke jeg ha noen spesielle kred for altså. Det er det er det kona som har æren for!

Han forteller at da barna i familien var mindre gikk det i ski og sykler. Klær med bruksverdi ble fordelt blant yngre nevøer og nieser. Og når familien har byttet boliger har det meste gått på Finn til en rimelig penge.

– Jeg har ikke vært oppe på gjenvinningsstasjonen hos dere på Heggstadmoen, ikke engang med hageavfall – men på BrukOm på Nyhavna har jeg vært og tittet i flere runder. Det burde vært flere slike utsalg i byen, gjerne kombinert med beslektet virksomhet som kan låne ut, sette i stand eller pusse opp varer som kommer. Det ville være en god utvikling.

– Vi hadde lyst til å gi deg en liten påskegave, fra BrukOm selvfølgelig…

Butikkleder Janne Rødsten finner frem spillet «Stor i kjeften». Da smeller det fra Ranum:

– Ka’ kainn vi ta me te hainn der? Ska vi sjå – intelligent? Nei. Sporty? Nei. Stor i kjeften? Ja! Familien kommer til å flire godt av denne. Takk!

49 000 tonn med klær og sko havner i restavfallet hvert år 1. Kan ikke skredderne være en del av løsningen? Vi gir deg en guide til byens skreddere.

Dette er guiden for de av oss som erkjenner at klærne våre fortjener bedre enn å bli fjernvarme. Om du gir dem bort til en venn eller en veldedig organisasjon, selger dem på nett eller bytter dem på klesbyttedager, så er det også gode løsninger.

Elsk dine klær

En måte vi kan se for oss et mer sirkulært klesskap er ved at vi kjøper færre ting, men at vi velger klær vi virkelig liker, for deretter å ta vare på dem og reparere dem. Om vi kjøper færre ting kan vi legge mer flid og kanskje penger i å velge klær av god kvalitet.

Ryktene skal også ha det til at forbruk for å vise seg frem (så kalt conspicious consumption) har gått av moten. For moteløvene der ute så er kvalitet over kvantitet og produkter som varer spådd som viktige trender for 2024. Om noen av oss skulle trengte et ekstra dytt inn i skredderienes verden.

Gjør søm tilgjengelig for alle

I et sirkulært klesskap har tilpasning, reparasjon og design av klær fra grunnen av, en naturlig plass. Det er tid for å slå et slag for skredderne, de bedriftene som gjør at dette er innen vår alles rekkevidde! Med denne guiden håper vi å gjøre det litt lettere for deg å gjøre ditt klesskap mer sirkulært og kanskje redde yndlingsplagget.

Trondheims skreddere og sytjenester

BRIZ of Norway

Fjordgata 20, 2010 Trondheim

Dette virker å være den perfekte butikken for «de dresskledde» -eller de som ønsker å bli det! Deres nisje er dresser og tilhørende skreddersøm.

Nisjen er kanskje av de smalere i guiden. Samtidig vet vi at dress kan være komplisert, enten du er en feinschmecker på feltet eller av dem som blir svett bare ved tanken. Etter å ha lest på deres nettsider og sett gjennom anmeldelsene har vi lite tvil om at dette er et godt valg for de av oss trenger en ny dress, ønsker kompetent hjelp og vil velge plagg vi kan være glad i lenge.

Husk å bestille time i forkant.

Facebook, Instagram

Lille Systue AS

Jomfrugata 16B, 7010 Trondheim

Her møter du en oversiktlig og innholdsrik nettside, hvor det er lett både å velge tjeneste og la seg inspirere til andre formål. Tjenestene spenner fra reparasjon og målsøm (klær laget spesielt til deg), til møbeltrekk og omsøm av klær du allerede har.

Vi blir litt ekstra varme i våre grønne hjerter av å se at man også kan donere og selge klær til dem.

Lille Systue har over 130 anmeldelser på nett og de ser overveldende positive ut. Med dette antallet finnes det selvsagt noen som ikke gir 5 av 5 stjerner, men dette virker som et solid valg. Ps. Vi bet oss merke i en kunde som hadde fått skiftet glidelås i et par sko der. En inspirerende løsning for å redde et par sko fra restavfallet!

Facebook, Instagram

San Skredderi AS

Olav Tryggvassons gate 28, 7011 Trondheim (Byhaven)

På Byhavens nettsider kan vi lese at Idris har vært skredder i Trondheim i hele 21 år, og har drevet San skredderi i 16 av årene. Vi lar oss imponere over den lange erfaringen!

Vi finner ikke en egen nettside til bedriften. Likevel er det skrevet om dem på senteret Byhaven sine sider og de har en Facebook-side. Det siste innlegget er fra 2020, men all kontaktinformasjon er oppført og denne guiden handler ikke om graden av digital tilstedeværelse.

Viktigere er det å bemerke at de har en overvekt av 5 stjerner i deres 53 Google-anmeldelser, så vi har ingen grunn til å tro annet enn at du her kan få god hjelp til dine skredderier.

Facebook

Sydesign AS

Sirkus Shopping, underetasje P1 (Renseriet: Dronningens gate 30)

Sydesign kombinerer renseritjenester med skreddersøm. Vi tenker de har gjort lurt i å plassere skreddertjenestene sine på Sirkrus Shopping, så man lett kan stikke innom i forbindelse med annen handel.

Innen sytjenestene kan vi lese at du kan få tilpasset alt fra dress, bunad til brudekjole. Du kan også få sydd helt unike klær og velge alle detaljene selv, eller bestille noe i kategorien «industrisøm».

Deres 21 Google-anmeldelser lander i sum på 4 av 5 stjerner.  

Facebook Instagram

SyMann Tran AS

Søndre gate 20, 7010 Trondheim (2. etasje)

De 8 Google- anmeldelsene vi kan lese på nett har alle gitt 5 av 5 stjerner. Kommentarene tyder også på at man som kunde er i gode hender her, selv om de ikke er så mange.

Vi har ikke så mye informasjon å gå på for å få innsikt i denne bedriften ettersom de ikke har et nettsted. Facebook-kontoens siste innlegg er fra 2021, men kanskje brukes den mer som en kontaktkanal. Uansett finner du der finne både e-post, besøksadressen og telefonnummer.

Den digitale tilstedeværelsen er ikke måten å vurdere sytjenester, men vi tenker at dette passer best for dem som liker å stikke innom eller avtale ting over telefon.

Facebook

Tanja Bartle Design Systue

Nedre Møllenberg gate 65A, 7014 Trondheim

Her har du skredderaktøren som spesialiserer seg på kjoler. Hun skriver selv: «Jeg syr en eksklusiv kjole for deg.» Du finner henne på Møllenberg.

Facebook-siden ser aktiv ut og der kan man se en god samling bilder av hennes kreasjoner. Ellers har vi bare 8 anmeldelser å referere til, men det er soleklart flest som har gitt 5 stjerner, og ingen 1-ere og 2-ere. Ut i fra teksten til anmeldelsene er du og drømmekjolen i de beste hender her.

Facebook, Instagram (ingen innlegg enda)

Østlund Skredderi Ingar Jakobsen

Munkegata 24, 7013 Trondheim

Ved siden av ærverdige M. Sommer i Thomas Angells gate finner vi en skredder i lignende stil. Estetikken får oss til å tenke at de har vært der lenge.

Vi kan ikke se at denne aktøren har nettside eller noen annen aktiv digital tilstedeværelse. Vi finner imidlertid en fin Adressa-artikkel fra mars 2023. Ettersom de er plassert sentralt i Midtbyen er det sikkert den best å bare ta turen innom.

Kunder har lagt igjen 48 anmeldelser som vi kan lese. Scorene gir et samlet snitt på 4,6 av 5 stjerner.

Lykke til med skredderiene!

Da gjenstår det bare for oss å ønske dere alle lykke til med å finne deres skredder-match og med det forbedrede klesskapet. Så håper vi å ikke møte tekstilene i restavfallet når vi henter det!

Har du lyst til å stå på denne listen, eller kjenner noen som skulle vært med? Send oss en e-post på kommunikasjon@trv.no .

  1. I følge tall fra Mepex fra 2023 ↩︎

Valentinsdagen kan være både vakker og vrien. Vi gir deg gode tips for å vise kjærlighet på grønnere måter.

Gi den din mening

Vi kan stadig lese meninger om at valentinsdagen er blitt en kjøpefest. En del vil ikke ha noe med verken dagen eller kjøpefesten å gjøre. Andre tenker tilbake på gode minner fra dagen og gleder seg over planleggingen av en vakker feiring.

Vi blir aldri for kule til for å vise omtanke og kjærlighet, denne dagen eller andre. Kjærlighet er også så mangt – dagen må ikke begrenses til parforhold. Kanskje griper du anledningen til å vise et søsken, en venn eller en kollega at du syns de er ekstra flotte mennesker? Under emneknaggen galentines finner du venninnefester.

Når butikkene fylles med hjerter, bamser, rødt og rosa kjenner mange av oss på press. Det presset kan føre til unødvendig handling og gaver av dårlig kvalitet, som gir kortvarig glede. Med denne artikkelen vil vi inspirere til å la stresset fare og bare beholde det som betyr noe.

Våre tre på topp er å tilpasse oppmerksomheten til mottakeren(e), tenke langsiktig glede og ikke la barna ha all moroa med hjemmelagede gaver!

Masekoppens drømmegave

Har du den siste tiden kjent på stigende irritasjon av å bli mast på? Kanskje lovet du i november at du skulle rydde boden, bidra mer til bilholdet, legge bort mobiltelefonen oftere eller lage flere middager. Noen av oss gjør oss jevnlig fortjent til mas, selv om vi godt vet vi bare kunne gjort ting bedre.

Valentinsdagen kan være den perfekte anledningen for å gjøre brutte løfter til skamme! For en ting er sikkert: gidder noen å mase på deg om noe, så betyr det noe for dem. Om den andre slipper å mase, så er det en sann gave å få slippe. Det koster deg kanskje bare en mobilkurv og litt viljestyrke.

Kjøp en kvast til din utkårende, skriv noen tilgivende linjer på et kort og rydd boden som en gud – eller gudinne!

Gjerrigknarkens utvei

Mens butikkene lader opp til kjøpefest, har manges lommebøker blitt utladet av hverdagen. Hva om vi sa at du kunne få et trivelig prosjekt og spare penger? Sammen med erkjennelsen av at dyrtida krever sitt henter vi frem barndommens skaperglede.

Selvlagde gaver har alltid høy smelt-faktor, så kunsten er å legge prosjektet på et nivå du mestrer. Her er det bare fantasien – og dine evner til nettlesersøk- som setter grenser!

Finn ditt skaper-nivå

Nivå 1

Hjemmelagede kort er en klassiker av en grunn. Her er det rom for det antallet tomler du har. Du kan gi kortet ekstra emosjonell tyngde ved å inkludere et bilde av deg og mottakeren din, eller kanskje en billett fra en konsert dere har vært på? Bare husk at ordene inni bør matche kort-kreasjonen.

Om tiden ikke strekker til, eller tomlene likevel skulle bli for mange, så kan det å få skrevet ut noen bilder, eller bildeprodukter, være et lettvint og hjertevarmende alternativ som gir langvarig glede.

Nivå 2

Nivå 2-kreasjoner krever høyere ferdigheter enn limstiftføring. Kan du strikke eller sy litt, så står du godt i mangt et prosjekt på dette nivået. Tankene går fort til tøfler og luer, men du vet best hva din mottaker kunne trenge. Vi kan nevne kjærestevotter, for de mest hardbarka romantikerne.

Mangler dere et fint oppheng til jakker i gangen, eller skulle din utkårede hatt et smykketre til oppbevaring av sine edle metaller, så kommer man her langt med litt snekring og saging.

Nivå 3

Nivå 3 kan også omtales som expert level. Dette er et nivå som rommer mange håndverkere og folk som har ferdigheter i toppsjiktet. Her snakker vi f.eks. om å bygge møbler fra scratch og lage utførlige, intrikate scrapbook-album.

For oss som er på nivå 2 så kan litt hjelp fra Youtube i en del tilfeller hjelpe oss opp på nivå 3. La oss heller ikke glemme alle idébankers foresatte: Pinterest.

Sikkerstikk til matfolket

Om din utkårede er av det sultne eller matopptatte slaget, så minner vi om at veien til hjertet påstås å gå gjennom magen. Vi har alle sett det på film; hent frem stearinlysene, let frem finduken og velg noe dere liker ekstra godt til å ha i glassene. Om det passer deg bedre så har frokost på senga mye av den samme sjarmen.

For de sultne vil det kanskje holde med flere kilder av karbohydrater for å lokke frem det gromme smilet. Her kan vi gå ut ifra at nok mat blir viktig. Er du usikker på om du klarer biffen, så er det lurt å ha en mettende dessert på luringa. Mange desserter kan kjøpes og mange kan lages i forveien.

For gourmetene vil man måtte legge mer tid og/eller penger i potten for samme respons. Samtidig, la oss aldri undervurdere sjarmen det oser av en ordentlig innsats på kjøkkenet. Dette er de små porsjoners sjanger. De mer habile på kjøkkenet får mye igjen for å stille med flere retter. Det er også en mulighet å bestille et bord et sted og la noen andre kokkelere.

Til influenser-spirer og merkeslaver

Er du av de som vil gjøre stas på noen som er kronisk merkebevisst, så kan vi skjønne turene i nettbanken kan ha doblet seg den siste tiden. Først og fremst, la oss understreke hvor kjipt «kjøpeplikt» er. Om du likevel ønsker å innfri et ønske som din motpart har, så tenk gjenbruk. Faktisk er mange av de mest stolte gjenbrukerne også de som følger mest med i tiden.

Her er digitale handleplattformer din venn. Sett opp autosøk på designervasen, blå Bosch-en, jeansmerket, jaktdressen eller den litt for dyre veska. Her er det penger å spare! Samtidig blir gaven mer enn bare tingen, for du har gjort en ekstra innsats og tenkt bærekraftig når du valgte den.

Er din utkårede av typen som legger ut det meste på sosiale medier, så kan det være noe å tenke på. Du kan gjerne hente gaveidéer fra de andre kategoriene, men legg til rette for litt SoMe-briefing og velg en fotogen gave. Kjenn din mottaker. #Elskiplenum

Vinn valentinsdagen! 8

Til de utakknemlige

Det er litt slemt å kalle dem det, men vi har alle noen fra denne kategorien rundt oss. De som er litt kresne, de som sitter godt i det eller generelt sett er vanskelig å imponere. Og imponere er jo det du skal!

En mulig kunstform du kan ta sikte på å dra i land her er overraskelsen. Møt opp på jobben deres når de slutter, ha med deg kakao i sekken og to sett med uteklær. Ta en vinterpiknik på et høydedrag, eller ta en svingom på nærmeste skøytebane.

Om det blir litt for impulsivt for din del, så slå vi også et slag for meditative aktiviteter som kajakktur langs Nidelva. Det gir et helt nytt blikk på byen og dere får satt av tid til å være bare dere.

Tid er et godt gave-stikkord, også for de i kategorien som «har alt». En morgenlevering kan også være en fin oppmerksomhet, spesielt om dere ikke er på samme sted.

Til «anti-gjengen»

Her tilhører du den heldige gruppen gavegivere. Om din mottaker er av typen anti-valentines, anti-amerikansk, anti-kapitalistisk eller generelt sett ikke er en tilhenger av romantiske gester så er lista satt lavere. sammenlignet med de andre kategoriene.

Våre overordnede tips er å unngå alt som har assosiasjoner til romantiske komedier, unngå hjerter og store ord. Noen få velvalgte ord kan vi ikke se noen problemer med. Skulle du likevel ønske å gi noe -kanskje fordi du selv er mer romantisk anlagt- så tenk i praktiske baner. Gode valg kan være en massasje til stive skuldre, ny jobbsekk fordi du har sett at den gamle er slitt eller hjelp til å sette sammen det IKEA-møblet. Kanskje kan et hjemmelaget gavekort på en tjeneste være noe?

For serieslukere og sofapoteter

Det enkle er ofte veldig bra. Om din hjertevenn er en seriesluker, så bruk det for det det er verd. Den jevne sofapotet vil nok også sette pris på denne idéen.

Velg en film eller serie -gjerne en som de har nevnt at de vil se. (Da får du bevist at du er en som lytter -og det gir alltids stjerner i boka.) Pop litt popkorn, rydd og rigg for en chillekveld uten forstyrrelser. Her er det muligheter for «Netflix og chill» for de det passer, men det er også rom for en rolig kveld for hele familien.

For kultursnobber

Enten det er snobbingen eller kulturen som varmer hjertet til din valentinsvenn, så åpner kulturfeltet for lassevis av fine aktiviteter. La oss nevne museum og gallerier som selvsagte kandidater. Foredrag finnes det også i alle prisklasser, og da kan dere skape felles referansepunkter eller pleie en interesse dere deler. Litteraturhuset har eksempelvis et rikholdig program for dere som liker å markere deres kjærlighet for (og med) hjerneføde.

Er du ikke på samme sted som din utkårede og har lyst til å gi noe håndfast, så kan abonnementer på en avis eller et magasin være midt i blinken. Det er en gave som fortsetter å gi, utgave for utgave.

En underkategori her er bokormen -en takknemlig kategori å ha som mottaker. Her har du nemlig et enormt marked bøker å meske deg i som gavegiver. Den store mengden brukte bøker (la oss nevne vår bruktbutikk, BrukOm) og antikvariater gjør også at du kan velge i et stort spekter av utgivelser. For mer emosjonell schwung kan du skrive en personlig hilsen på førstesiden. For de av oss som selv er bokormer: kjøp to eksemplarer av boken, les den samtidig og voilà, et bokfellesskap er født!

Forelska i ei fattiglus

Om den du beundrer har ei slunken lommebok, så kan du benytte anledningen til å ta på deg spanderbuksene. Fyll for eksempel opp kjøleskapet deres eller ta hen med på noe du vet de ikke selv har råd til. (Se gjerne de andre kategoriene for tips.)

Om du selv tilhører fattiglus-kategorien, så kan du som gjerrigknarkene ha godt av å tenke på muligheten for å lage en gave. Gratis foredrag, hjemmelagde middager og allerede betalte Netflix-abonnement kan også være ressurser å vurdere. Bruktkjøp, for eksempel, på BrukOm er også veldig smart. Skal vi tenke mer kreativt så kan vi nevne at «fleskebussen» til Storlien er mye triveligere i godt lag.

For de med litt…mark i rompa

Enten det gjelder din utkårede, eller dere begge så har vi noen idéer til gaver som passer både til den treningsnarkomane, badenymfen og friluftsfreaken.

I enkelte miljøer kan man høre at de som trener sammen, holder sammen. Om det er kjente takter for deg, så er kanskje en løpetur opp Granåsen noe for dere. Kast på deg de raske brillene og lag en guddommelig en snack-pack med proteinbarer, shaker og Litago! Løpsorientert feiring av kjærligheten passer ikke alle. Det samme gjelder Rush trampolinepark, men for en minoritet tror vi det gir en uforglemmelig dag. Der er det gode muligheter for lek og moro, puls og kaloribrenning.

Prosentandelen badenymfer virker å ha skutt fart etter pandemien. Her har du to alternativer som utmerker seg: Pirbadet og Havet. For et lavere budsjett kan også Husebybadet være innertier.

Friluftsfreakene og naturelskerne er lette mottakere å finne gaver til, om du legger hodet i bløt. Hodelykttur går aldri av moten og kan være riktig så romantisk! Om det ikke er helt deres stil, så kanskje er en båltur med pølser i sekken noe for dere? For enda mindre forberedelser, så er nærturer fint for de fleste. Ha noe godt på en termos, noe hjemmelaget i matboksen og kanskje et pledd så skal det være lagt til rette for en tur litt ut over det hverdagslige.

Skøyting virker å ha fått en ny vår i byen vår, og hvorfor ikke benytte seg av det på valentinsdagen? Kveldsskøyting på Solsiden gir et (bitte)lite blaff av New York og amerikanske julefilmer, så her er det bare å hente frem mobilkameraet og kanskje få litt nærkontakt gjennom ustø skøytetak.

Alle dager er en anledning

Til dere som syns valentinsdagen er noe møl. La dere gjerne inspirere til å vise hengivenhet for noen, denne dagen eller en helt annen. Kanskje betyr det bare å gjøre noe du allerede ville gjort, ringe noen du tenker på eller skrive en Post-it-lapp med litt ekstra omtanke.

Våre baktanker

La oss være helt ærlig på at denne inspirasjonen ikke først og fremst handler om å redde parforhold. Vi er mer i bransjen med å «redde kloden».

Målet er å vise at gode gaver ikke verken trenger å skape unødig forbruk eller unødig avfall. Vi håper denne teksten har fått i gang de små grå og at du går en valentinsdag i møte, slik det passer akkurat deg og de du vil gjøre stas på!

Renovasjonsforskriften setter reglene – både for oss som tømmer avfallet og dere som leverer avfall.

2. februar 2023 vedtok Bystyret i Trondheim kommune endringer i renovasjonsforskriften. Endringene ble bl.a. gjort av hensyn til helse, miljø og sikkerhet for våre renovatører
Det betyr at noen av oss må gjøre endringer på plasseringen av avfallsdunkene våre der vi bor. Den nye forskriften skal håndheves fra januar 2024.

Adresseavisen, Nidaros, Bydelsnytt og Trondheim24.no har også omtalt saken.


Endringene gjelder dem som har såkalte småbeholdere – grønne plastbeholdere – hjemme. Dette hovedpunktene de må forholde seg til:

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 5

Eksempel på god plassering av avfallsbeholderne: Lett tilgjengelig fra vei, med håndtaket ut.

På tømmedag skal beholderne
• stå med håndtaket og hjulsiden ut
• ikke stå mer enn 10 meter fra veien
• Ikke ha hindringer som dører, terskler eller trapper

– For at vi skal få jobben gjort, og samtidig ta vare på de ansattes helse, er vi avhengige av at avfallsbeholderne er lett tilgjengelige på tømmedag, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk (TRV) Henning N. Martinsen.

– For mange vil ikke den nye forskriften merkes. Står beholderne dine under 10 meter fra veien, uten terskler, dører eller andre hindringer, er alt ok. Bare å husk å snu dem med håndtaket ut til tømmedag, sier Martinsen.

Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk.


Men en del husholdninger i Trondheim må nå finne ny plassering for avfallsbeholderne sine, eller trille dem frem på tømmedag:

– Vi forstår at de nye reglene vil gi noe merarbeid for enkelte. Men for renovatørene, som håndterer titusenvis beholdere hvert år, betyr det mye, sier Martinsen.
For å få varsling i forkant av at avfallet ditt tømmes anbefaler vi å laste ned vår nye app, «Tømmeplan Trondheim». Last ned app-en i App store eller Google Play.

Hvorfor endring?

Vinteren 2023 startet utrullingen av ny kildesorteringsløsning ut i Trondheim. Flere avfallstyper skal hentes hjemme hos folk. Når den nye ordningen er ferdig utrullet, vil renovatørene i Trondheim Renholdsverk til sammen tømme 2,2 millioner avfallsbeholdere i året i Trondheim.

– Én avfallsbeholder veier i snitt 35 kilo. De to renovatørene på en vanlig renovasjonsbil henter til sammen 500-600 av dem – hver dag. Det blir flere hundre skyve-, vri- og draoperasjoner i løpet av en arbeidsdag, forklarer Martinsen.
TRVs bedriftshelsetjeneste gjorde i 2021 en kartlegging av renovatørenes arbeidshverdag. Bedring av renovatørens HMS-situasjon var hovedtemaet.

– Kartleggingen var tydelig på at det bør gjøres tiltak for å redusere risikoen for muskel- og skjelettskader. Endringene i forskriften bidrar til dette, sier Martinsen.

– Det er en meningsfylt jobb å sørge for at ressursene i avfallet blir utnyttet best mulig. Samtidig er det å være renovatør, og tømme flere hundre avfallsbeholdere hver dag, en tøff jobb. Det er flere ting som utgjør denne belastningen. Å snu noen hundre beholdere om dagen er én av dem, illustrerer Martinsen.

Renovatør Harald Fyhn bekrefter at beholderne er tunge å vri og løfte.

– Snittvekta er 35 kilo. Men mange beholdere er tyngre. Over tid sliter på det på kroppen og spesielt fingrene, håndledd og skuldre, sier Fyhn.

Renovatør Harald Fyhn i arbeid med en beholder fylt av papp og papir.

Legeerklæring eller HC-kort


I den gamle forskriften var også kravet at beholderen ikke skal stå mer mer enn 10 meter fra vei på tømmedag. Samtidig kunne man, uansett helsetilstand, betale for ekstra henteavstand. I 2023 er det totalt 660 adresser som har betalt for henteavstand over 10 meter, hvorav 96 har betalt for henteavstand på over 30 meter.

– Det blir fortsatt mulig å betale for lenger henteavstand, men det kreves nå legeerklæring eller HC-kort for å få dette, forklarer Martinsen.
Trondheim Renholdsverk sendte i høst ut brev til husstandene dette gjelder. Søknader om utvidet henteavstand kan sendes inn både digitalt og per post. TRV vil starte håndheving av de nye reglene fra og med november 2023.

Hva skjer om du ikke følger reglene?

Martinsen legger til at Trondheim Renholdsverk forstår at det kan ta litt tid for folk å endre avfallsløsningen hjemme. Kanskje skal du bygge om noe. Kanskje må du snakke litt ekstra med naboen. Kanskje må du få noen nye rutiner.

– Ta det helt med ro: Vi tømmer avfallet ditt, selv om ikke alt er helt perfekt fra første stund, sier Martinsen.

– Dersom avfallsbeholderen ikke er satt frem, slik forskriften krever, henger vi igjen en lapp på beholderen din som forteller hva du må gjøre til neste gang vi kommer, avslutter han.

Dette er lappen som henges igjen på beholderen din. Dersom avfallet er feilsortert eller beholderen ikke er tilgjengelig, tømmes ikke avfallet og du får beskjed om det. Dersom du har glemt å snu beholderen, har plassert stein på lokket eller beholderen ikke var satt frem – eller sto bak terskler eller hindringer, tømmer vi beholderen. Men du får en beskjed om justere dette til neste tømming.

Konkrete tips og løsninger:

Beholderne skal nå stå med håndtaket ut på tømmedag

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 11

Eksempel på lett tilgjengelige beholdere på tømmedag. Håndtaket står vendt ut og det er ingen hindringer som dører, grinder eller terskler.

Løsning: Finn gjerne en plassering hvor beholderne kan stå med håndtaket ut hele tiden. Ellers snur du dem bare før vi kommer for å hente avfallet dit.

Hvorfor endrer vi ikke bare design på beholderne slik at åpningen av lokket og håndtaket er på samme side?

Tømmemekanismen på standard renovasjonbiler og avfallsbeholderne er designet slik at de skal bli tømt uten å skade lokk og hengsler. Det er kanten ved lokkåpningen som festes på liften bakpå bilen. Der vil et håndtak være i veien, og det er derfor dette er slik.

Plasseringen med håndtaket ut er standard i de aller fleste kommuner i Norge, og i andre land.

Er det over 10 meter fra der avfallsbeholderne dine står, til veikanten der renovasjonsbilen stopper?

Løsning: Trekk frem beholderen til tømmedag, eller etabler et nytt hentested for beholderne dine, som er nærmere veien.

Viktig: Du kan få unntak dersom du eller et familiemedlem av helsemessige årsaker ikke kan gå lenger med avfallet enn dagens plassering av beholdere. Det krever legeerklæring eller HC-kort. Du må også betale ekstra for den utvidede henteavstanden.

Har du dører på avfallskuret ditt?

Vi ønsker i utgangspunktet ikke dører eller grind på avfallsskur. Det er ofte en hindring når vi skal tømme avfallet.

Løsning: Dersom du har dør eller grind skuret ditt må du åpne dørene på tømmedag, slik at beholderen er lett tilgjengelig. Eventuelt kan du også trekke ut beholderen og sette den frem på tømmedag.

Må renovatørene dra avfallsbeholderen ned fra en terskel eller en trapp for å få tømt?

Løsning: Fjern terskel eller trapp. Alternativt kan du selv flytte beholder ned på bakkenivå på tømmedag.

Politisk behandling

Forslaget til endring av renovasjonsforskrift var på høring i perioden 23. september til 4. november 2022.

Høringsnotatet og forslag til forskrift ble sendt til seks høringsinstanser, i tillegg til kunngjøring i Adresseavisen og på kommunens nettsider. Da høringsfristen utløp var det ikke sendt inn noen høringsuttalelser.

Den nye renovasjonsforskriften ble behandlet i Bystyret 2. februar 2023 og trådte i kraft 14. februar 2023.

Vedtaket

Dette var kommunedirektørens vurdering i Bystyrevedtaket fra 2. februar i år:

«Kommunedirektøren vurderer at de foreslåtte endringene i forskrift om renovasjon er nødvendige for lettere å håndheve forskriften og ivareta arbeidsmiljøet til renovatørene når kildesorteringsordningen endres. Den nye forskriften medfører et økt ansvar på kundene.

Det er likevel mindre belastende for kundene å gjøre tilgjengeligheten til sine egne oppsamlingsenheter bedre sammenlignet med belastningen renovatørene har. Endringene som foreslås samsvarer med kravene som stilles i nabokommunene».

Fakta om renovasjonsforskriften:

Renovasjonsforskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Forskriften gjelder for Trondheim kommune og vedtas av Bystyret.

Du kan lese hele forskriften for Trondheim kommune på lovdata.nohttps://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2023-02-02-187

I vinter fikk hun flere avfallsbeholdere utenfor boligen. Nå er det blitt lettere å sortere rett, synes Hege Johansen Schick.

Hege og familien var en av de første familiene på Ranheim som fikk den nye avfallsordningen. Utenfor tomannsboligen står de fire grønne plastbeholderne. Inne i carporten henger sekken med plastemballasje.
– Hvordan har det gått så langt?
– Det har gått kjempegreit. Vi har mye mindre restavfall nå, forteller 39-åringen.

Hege kaster en grønn biopose med matavfall i den riktige dunken. Når hun går tom for poser, henter hun en ny rull i nærbutikken.

LES OGSÅ: Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype
Moren hennes bor lenger nord i fylket og har hatt matavfallssortering i mange år.
– Jeg er vant med å sortere når vi er der, og har alltid syntes det var så rart at ikke Trondheim har det, sier Hege.

VIDEO: Bli med inn hos Hege på Ranheim og se hvordan hun løser sin avfallshverdag.

Var spent


I den nye ordningen tømmes restavfallet hver 4. uke, og matavfallet hver 2. uke.
– Vi var spent på hvordan det skulle gå når restavfallet blir tømt sjeldnere. Det har vært ganske fullt i restavfallsdunken hos oss før, spesielt da vi hadde bleiebarn. Men det har gått helt fint, sier hun og prøver å liste opp det hun ikke får sortert andre steder:
– Det er jo en del emballasje som ikke er ren plast, sier Hege, og åpner avfallsskuffen inne på kjøkkenet.

-Her er det en støvsugerpose, bakepapir, engangsmopper og sushipinner, sier hun etter å ha studert egen avfallsbøtte.

Sorteringssystemet inne i kjøkkenbenken: Restavfall (hvit pose), plastemballasje (lilla pose), matavfall (grønn pose) og glass- og metallemballasje.

– Hva slags avfall har dere mest av?
– Nå er det papp og papir-beholderen som er fullest hos oss, og vi gikk opp i størrelse der. Det er en del emballasje, for eksempel skoesker, reklameblader, melkekartonger, melposer, tacoskjell-eska og ungene har også en del lekser på papir.


Hege Johansen Schick (39)

Bor på Ranheim sammen med mann, tre barn på 8, 12 og 15 og hund.
Avfallsoppsett: 140 liters beholdere for matavfall, restavfall og glass- og metallemballasje, 240 liters beholder for papp og papir. Har plastsekker hengende inne i carporten frem til tømmedag.
Inne i kjøkkenskuffen har familien fire små søppelbøtter til matavfall, restavfall, glass- og metallemballasje og plastemballasje. Papp og papir tar hun ut i beholderen etter hvert.

Mer bevisst på matsvinn

I en spørreundersøkelse Trondheim Renholdsverk gjorde i området som først fikk den nye ordningen, sa flere at de hadde blitt mer bevisst på hva de kaster av mat. Hege kjenner seg igjen i det.
– Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster. Du tenker litt mer over om du kan spise det i stedet for å kaste det. Vi er fem i familien. Jeg liker å lage akkurat med mat, og prøver å porsjonere så det ikke blir alt for mye. Men noen ganger skjer det. Da blir det «restefest» dagen etter, eller at noen tar det med seg til lunsj. Jeg har ikke lyst til å kaste rester. Men skalkene som ikke er spist opp i matpakken til ungene, går i matavfallet, sier hun og smiler.

– Etter at vi fikk matavfallsdunken har vi også blitt mer bevisst på matsvinn. Men noe skrell, kaffegrut og glemte brødskiver i matpakka blir det. Lager du for eksempel ei grønnsakksuppe, blir en del matavfall, sier Hege.


– Har dere hatt problemer med posene, eller med lukt, fluer eller larver i avfallsdunken?

Nei, posene har fungert godt, de har ikke gått i stykker. Jeg bruker den bøtta jeg fikk i startpakken inne på kjøkkenet. Og er det rester som lukter, går jeg kjapt ut med det. Jeg lar det ikke stå lenge innendørs.

LES OGSÅ: Derfor er det viktig med luftehull i matavfallsbøtta

– Det er luksus


I tillegg til matavfallsbeholderen, fikk Hege og naboene også en egen beholder til glass- og metallemballasje:
– Det er helt fantastisk. Før har jeg dratt til returpunkt ved butikken med dette. Vi har jo en del hermetikk som maisbokser, kikerter og bokstomater. Det er luksus å ha det rett utenfor døra. Vi sorterer også mer av glassemballasjen nå. Før var det noen småglass som gikk i søpla. Nå sorterer vi alt, også de minste glassene, fordi vi har beholderen så nært.

– Det har blitt lettere å sortere ut glass- og metallemballasjen nå. Før måtte jeg ha det stående i en pose før jeg fikk somlet meg å dra til butikken for å kaste det. Nå er det lettvint å bare gå ut døra med det, sier Hege. Her står hun bak beholderoppsettet sitt hjemme på Ranheim.


Ny løsning for plasten


– Hva med plastsekken – hvordan går det?
-Jeg var litt spent på det i starten. Men det har fungert helt greit. Vi har plastsekkene hengende inne i carporten mellom tømmedagene. Vi kan levere så mange sekker vi vil, og det synes jeg er bra.

Plastemballasjen henger inne i carporten, i godt selskap med vinterens vedlager.


Hun har i likhet med over 15 000 andre trondhjemmere lastet ned appen «Tømmeplan Trondheim» som gir varsling om hvilken avfallstype som hentes før tømmedag.
– Vi henger den ut kvelden før, sier 39-åringen.

Hege bruker appen «Tømmeplan Trondheim» og henger ut den rengjorte plastemballasjen kvelden før henting.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

– Du føler at du kaster dem feil


– Hva synes du er vanskeligst å sortere?

Kaffeposer, suppeposer og potetgullposer som ikke er ren plast, men som har en metallfilm på innsiden. Jeg vet at de må hives i restavfall, siden de ikke kan materialgjenvinnes. Men du føler at du kaster dem feil. Jeg sjekker alltid emballasjen hva den er merket med.
-Du virker veldig bevisst på avfallssortering?

– Jeg liker system og orden, og er ganske ryddig av meg. Kanskje er det derfor jeg liker å sortere også. Jeg føler det er bedre å kaste det der det skal være.
– Hvorfor synes du det er viktig å sortere avfallet?
-Hvis det at jeg sorterer kan bidra, synes jeg det er viktig. Jeg bruker ikke mye tid eller energi på det. Og det er en enkel ting hver enkelt av oss kan gjøre for miljøet, sier hun.

Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.


I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper


Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9
Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.


I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.


– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.


Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje


Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.


– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.


Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.


– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.


Mer glass- og metallemballasje


Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.


– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner


• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…
…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..


I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.


Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».


Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

  • Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
  • Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

  • Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
  • Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
  • Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.

Transportemballasje til fiskeindustrien…
… laminatpapir som brukes til bygningsplater og gulv…
…… og spesialdesignede beholdere for sprøytespisser og annet medisinsk avfall, er noen av produktene som kommer ut av pappen vi i Trondheim kildesorterer.

Feilsorteringens pris

Når du sorterer og leverer inn pappen din, kan du sikre den et nytt liv. Mange er flinke, men det er fortsatt en del å gå på.

Det ser vi tydelig inne på kontrollstasjonen på anlegget. Her tas det stikkprøver for å sjekke kvaliteten.

Stikkprøver fra papp-ballene som kommer inn fra hele landet.

Når det skal lages nye papp-produkter kan ikke råvarene være forurenset. Baller som ikke har ren papp, godkjennes ikke.

Ørjan Knutzen med en av papp-ballene som er blitt avvist på grunn av forurensning av blant plast.

– Dessverre er det en god del som ikke sorterer godt nok når de for eksempel har kjøpt et nytt møbel. Selv om det er både isopor og plast inne i flatpakker, så havner mye samlet i pappcontaineren. Det meste blir sortert ut før det kommer til oss, men mottar likevel en del råstoff vi ikke kan bruke, sier Ørjan Knutzen.

Her skilles plast og andre fremmedlegemer ut av innsamlet bølgepapp.

Dårlig sortering vises også etter pappen har kommet inn i fabrikken. Bølgepappen bløtes opp, og en svær kvern presser ut fremmedelementer som plast og plankebiter.
– Plastkorkene fra drikkekartong lurer seg ofte inn. Det er en utfordring vi har, sier Klepp.

Han understreker at drikkekartonger ikke kan resirkuleres med bølgepapp. Melkekartongen som du leverer inn, blir sortert ut før den når anlegget på Ranheim. Den sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.

Mengder med bølgepapp, klar til å forvandles til nye produkter inne på fabrikken på Ranheim.

LES OGSÅ: Slik får avfallet ditt nytt liv

Har du lyst på noe nytt? Sjekk ut om du kan få kjøpt det du trenger brukt først. Det er bra både for miljøet og lommeboka!

Brukom er Trondheim Renholdsverks store bruktbutikk og ombrukssenter på Nyhavna. Se åpningstidene til Brukom her.

Men det er selvfølgelig ikke bare på Nyhavna du kan gjøre bruktkupp. Lista over spennende gjenbruksarenaer blir stadig lengre, så her er det noe for enhver! I denne guiden ønsker vi å legge til rette for at du også kan følge de du måtte ønske på sosiale medier, for ekstra ombruksinspirasjon i feeden.

Velkommen til vår oppdaterte guide til gjenbruksbutikker i Trondheim. Vi håper den inspirerer!

2nd.

Lade Arena

600 m2 stor bruktbutikk med klær, tilbehør og andre skatter. For oss kunder ligner dette «enhver annen gjenbruksbutikk». Imidlertid, denne butikken er egentlig 315 stands som ulike privatpersoner kan leie. Det vil si at du her kan handle hos mange ulike personer, uten at du møter hver og en av dem. Du kan også selv leie deg en stand -eller fem- for å sirkulere det du ikke lengre trenger! Dette er et markedskonsept som lar deg selge unna ting uten den sedvanlige tidskostnaden.

Nettsted, Facebook, Instagram

Anderssen Antikk & Auksjon

Kongens gate 38

Anderssens er en antikvitetshandel og bruktbutikk. På denne lista er det ikke mange som kan skilte med like lang fartstid, og vi vil nesten påstå dette er en antikk-institusjon i byen vår. Vel verdt en tur for alle skattejegere og retro-interesserte trondhjemmere.

Facebook, Instagram

Arven vintage

Nordre gate 4 (Sommerveita)

Arven selger vintage klær og tilbehør fra Italia. Her finner du et bredt utvalg av kjente merkevarer og aksessoarer av høy kvalitet fra 90-tallet og tidligere tiår.

Instagram

BrukOm butikk

Styrmannsgata 6 (Nyhavna)

Sportsutstyr, bøker, musikkinstrumenter, kunst, samleobjekter, vesker og smykker, leker, interiørartikler og mye mer. Om du vil levere varer til butikken gjør du det på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Nettside, Facebook, Instagram

Fretex

Har tre butikker i Trondheim. Det som gis til Fretex selges videre og deles ut via Frelsesarmeens sosialtjeneste. Fretex er Norges største attføringsbedrift og gir mennesker nye muligheter til å komme i arbeid.

Fretex Arkivet på Møllenberg

Rosenborg gate 9-11

Dette er en Fretex-butikk tuftet på et litt annet konsept enn det vi møter i en del andre butikker. Sortimentet i denne butikken er utvalgte produkter med litt ekstra høy gjenbruksverdi. Navnet «arkivet» har de lånt fra designere og merker som ofte omtaler sine tidligere kolleksjoner som det. De har mye klær, tilbehør og interiørartikler. Til informasjon har de ikke kapasitet til å ta imot gaver direkte i butikken.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Fretex-butikken i Fjordgata

Fjordgata 40

Har ikke kapasitet til å ta imot gaver i butikken.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Fretexbutikken på Moholt

Brøsetveien 177 (Bohus, Moholt)

Butikken tar gjerne imot gaver i butikken, men ikke store møbler, dyner/madrasser, sikkerhetsutstyr, slitte eller ødelagte gjenstander.

Felles nettside for alle Fretex-butikkene

Gjenbruken Trondheim

Fjordgata 34

Gjenbruken på Saupstad har flyttet til midtbyen, rett over gaten til bygget hvor Antikvitetshuset Tordenskjold tidligere holdt til.

Nettside, Facebook

Gratisbutikken Te&Tøy

Sluppenvegen 10

Her kan alle som av ulike grunner strever med å få endene til å møtes, få gratis klær og sko. Alt er samlet inn gjennom donasjoner fra Trondheims befolkning og bedrifter. Te&Tøy er også en møteplass som bidrar til integrering av flyktninger på ulike måter.

Facebook

Klaus Evensen Antikk & Auksjon

Brattsbergveien 72

For den auksjonsinteresserte er dette er navn å merke seg. De har jevnlige auksjoner med antikviteter, samlerobjekter, interiør, møbler mm. På deres Facebook-side legger de ut datoene for auksjonene og kategoriene du finner på den enkelte.

Facebook

Klæbu Industrier, bruktbutikk

Brandhaugveien 46

Klæbu Industrier AS er en bedrift som tilrettelegger arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne/arbeidsfunksjon. Butikken deres drives i samarbeid med en del lokale håndverkere. Selger gjenbruksvarer, egne produkter og produkter fra samarbeidspartnerne.

Nettside, Facebook

Kirkens Bymisjon butikk Trondheim

Fjordgata 9B

Pent brukte barneklær, leker og bøker. Selger også Kirkens Bymisjon sine håndlagde verkstedprodukter som lages i Trondheim. Det meste av det de lager er laget av ombruksmaterialer. Om du har noe å gi bort, så kan dette også være stedet å donere det til. Butikken drives av frivillige.

Informasjonsside, Facebook, Instagram

Kvede kilo shop

Fjordgata 62

Her finner du et variert utvalg klær og tilbehør som du kan kjøpe til kilopris.

Facebook, Instagram, TikTok

Livid

Olav Trygvassons gt. 19

Dette er kanskje et litt overraskende innslag på en liste over bruktbutikker. Men selv om Livid produserer og selger nye klær, så vil vi også gjøre oppmerksom på at en del av butikken deres siden 2015 også har vært dedikert til ombruk -og reparasjon av- kvalitetstøy. En del av ombruksklærne de selger kan du også kjøpe via nettsiden deres.

Nettside (vintage og re-use)

Nidaros Brukt & Antikk

Haldens gate 20 B (Møllenberg)

Kjøp og salg av inventar, møbler, kunst, samleobjekt og kuriositeter. Driver også med reparasjon av møbler og belysning​.

Nettside, Facebook, Instagram

NMS Gjenbruk Trondheim

Sommerveita 4

Selger bøker, klær, møbler og pynt. NMS Gjenbruk er landets største gjenbrukskjede med 51 butikker som drives av 2500 frivillige medarbeidere i regi av Det Norske Misjonsselskap. Har også eget lysstøperi, hvor de samler inn lysstumper og resirkulerer dem til nye lys og tennbrikker som selges i alle butikkene.

Nettside, Facebook

Pinnsvin Crossing Brukt og Antikk

Kjøpmannsgata 31 (2.etg.) og Ranheimsvegen 230 på søndager

Her finner du brukt- og vintagekupp i kategoriene interiør, bruksgjenstander og møbler.

Facebook

ReStore TRD

Prestekragevegen 14 (Moholt studentby)

Smart og sirkulært for studenter! ReStore er en frivillig drevet studentorganisasjon som jobber for økt ombruk. I samarbeid med SiT bolig har de siden 2019 skaffet studenter ting de trenger. Ved semesterslutt tar de imot ting studenter ikke lengre trenger, og ved semesterstart kan andre studenter overta dem.

Nettside, Facebook

Sirkulus brukthandleri

Kjøpmannsgata 33

Brukthandleriet Sirkulus har klær, sko, kjøkkenutstyr, bøker, lamper, bilderammer, småelektronikk, smykker, pyntegjenstander og nips.Butikken har vært i drift siden 1999 som arbeidstreningsavdeling under Stiftelsen KIM-senteret. Butikken tar imot hele og rene varer.

Nettside, Facebook

Transit

Fjordgata 56

Brukte møbler, interiør og dingser. Her kan du levere ting selv du enten vil sende videre eller vil få reparert. Transit selger, leier ut og skaffer også møbler og innredning til kontor, restaurant, butikk og fellesarealer

Nettside, Facebook, Instagram

UFF Second Hand Trondheim

Dronningens gate 14 (inngang Nordre gate)

Nyåpnet butikk i 2021. Nyere second hand og vintage-klær i to etasjer midt i Trondheim sentrum. U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) ble startet i 1979 av frivillige, i kampen mot apartheid. I dag er organisasjonens hovedfokus å skape et bedre liv for verdens mange fattige – sammen med de fattige.

Instagram

Wangsmo Antikvariat

Vår Frue Strete 1

Tradisjonsrikt antikvariat med et stort utvalg over 22 000 boktitler. I tillegg til antikvariske og brukte bøker, selger antikvariatet også tegneserier, brukte og nye LP-plater og brukte CD-er.

Nettside, Facebook

Platebutikker:

Mange av bruktbutikkene har LP-er, cd-er og kassetter, men det finnes også flere dedikerte platebutikker i Trondheim:

Aftermath Music

St. Olavs gate 3

Nytt og brukt.

Nettside

All Good Clean Records

Innherredsveien 24

Nytt og brukt.

Nettside, Facebook

Crispin Glover Record Shop

Olavshallen, Kjøpmannsgata 48

Nytt og brukt.

Facebook

Todal musikk & hermetikk

Strandveien 37

Kjøp og salg av vinyl. Selger kun brukt.

Facebook

Loppemarkeder og andre arenaer

Det arrangeres jevnlig loppemarkeder på ulike steder i Trondheim. Facebook-siden Loppemarkeder i Trondheim kan være en grei plass å starte jakten. Andre grupper er Garasjesalg/Loppis i Trondheim og omegn og kjøp, salg og bytte av Klær, sko, møbler, å div i trondheim, for å nevne to. Utvalget er stort, enten du skal kjøpe eller selge!

På sosiale medier finner vi også andre initiativer, slik som gruppen Trondheim byttesirkel og den nettbaserte bruktbutikken Retro Trondheim. På deres kontoer, på Facebook og Instagram, gir de også tips om oppussing og bærekraftig innredning.

Noen som mangler? Meld fra til anna.svisdal@trv.no om du har tips til flere som hører hjemme på lista over gjenbruksaktører i Trondheim.

Les alt innhold i Råstoff her

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.