Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.
Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.
Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner
• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene) • Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen • Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket • Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk
Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.
Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.
Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.
Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.
Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.
125 000 tonn i året
Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.
Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med……her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..
I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.
Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.
Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.
Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.
Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».
Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.
Fuktigheten drives ut av papiret…
… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!
Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.
Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.
Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme
Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.
På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:
Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
Transportemballasje til fiskeindustrien
Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.
Transportemballasje til fiskeindustrien…… laminatpapir som brukes til bygningsplater og gulv… …… og spesialdesignede beholdere for sprøytespisser og annet medisinsk avfall, er noen av produktene som kommer ut av pappen vi i Trondheim kildesorterer.
Feilsorteringens pris
Når du sorterer og leverer inn pappen din, kan du sikre den et nytt liv. Mange er flinke, men det er fortsatt en del å gå på.
Det ser vi tydelig inne på kontrollstasjonen på anlegget. Her tas det stikkprøver for å sjekke kvaliteten.
Stikkprøver fra papp-ballene som kommer inn fra hele landet.
Når det skal lages nye papp-produkter kan ikke råvarene være forurenset. Baller som ikke har ren papp, godkjennes ikke.
Ørjan Knutzen med en av papp-ballene som er blitt avvist på grunn av forurensning av blant plast.
– Dessverre er det en god del som ikke sorterer godt nok når de for eksempel har kjøpt et nytt møbel. Selv om det er både isopor og plast inne i flatpakker, så havner mye samlet i pappcontaineren. Det meste blir sortert ut før det kommer til oss, men mottar likevel en del råstoff vi ikke kan bruke, sier Ørjan Knutzen.
Her skilles plast og andre fremmedlegemer ut av innsamlet bølgepapp.
Dårlig sortering vises også etter pappen har kommet inn i fabrikken. Bølgepappen bløtes opp, og en svær kvern presser ut fremmedelementer som plast og plankebiter. – Plastkorkene fra drikkekartong lurer seg ofte inn. Det er en utfordring vi har, sier Klepp.
Han understreker at drikkekartonger ikke kan resirkuleres med bølgepapp. Melkekartongen som du leverer inn, blir sortert ut før den når anlegget på Ranheim. Den sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.
Mengder med bølgepapp, klar til å forvandles til nye produkter inne på fabrikken på Ranheim.
Har du lyst på noe nytt? Sjekk ut om du kan få kjøpt det du trenger brukt først. Det er bra både for miljøet og lommeboka!
Brukom er Trondheim Renholdsverks store bruktbutikk og ombrukssenter på Nyhavna. Se åpningstidene til Brukom her.
Men det er selvfølgelig ikke bare på Nyhavna du kan gjøre bruktkupp. Lista over spennende gjenbruksarenaer blir stadig lengre, så her er det noe for enhver! I denne guiden ønsker vi å legge til rette for at du også kan følge de du måtte ønske på sosiale medier, for ekstra ombruksinspirasjon i feeden.
Velkommen til vår oppdaterte guide til gjenbruksbutikker i Trondheim. Vi håper den inspirerer!
2nd.
Lade Arena
600 m2 stor bruktbutikk med klær, tilbehør og andre skatter. For oss kunder ligner dette «enhver annen gjenbruksbutikk». Imidlertid, denne butikken er egentlig 315 stands som ulike privatpersoner kan leie. Det vil si at du her kan handle hos mange ulike personer, uten at du møter hver og en av dem. Du kan også selv leie deg en stand -eller fem- for å sirkulere det du ikke lengre trenger! Dette er et markedskonsept som lar deg selge unna ting uten den sedvanlige tidskostnaden.
Anderssens er en antikvitetshandel og bruktbutikk. På denne lista er det ikke mange som kan skilte med like lang fartstid, og vi vil nesten påstå dette er en antikk-institusjon i byen vår. Vel verdt en tur for alle skattejegere og retro-interesserte trondhjemmere.
Arven selger vintage klær og tilbehør fra Italia. Her finner du et bredt utvalg av kjente merkevarer og aksessoarer av høy kvalitet fra 90-tallet og tidligere tiår.
Sportsutstyr, bøker, musikkinstrumenter, kunst, samleobjekter, vesker og smykker, leker, interiørartikler og mye mer. Om du vil levere varer til butikken gjør du det på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Har tre butikker i Trondheim. Det som gis til Fretex selges videre og deles ut via Frelsesarmeens sosialtjeneste. Fretex er Norges største attføringsbedrift og gir mennesker nye muligheter til å komme i arbeid.
Fretex Arkivet på Møllenberg
Rosenborg gate 9-11
Dette er en Fretex-butikk tuftet på et litt annet konsept enn det vi møter i en del andre butikker. Sortimentet i denne butikken er utvalgte produkter med litt ekstra høy gjenbruksverdi. Navnet «arkivet» har de lånt fra designere og merker som ofte omtaler sine tidligere kolleksjoner som det. De har mye klær, tilbehør og interiørartikler. Til informasjon har de ikke kapasitet til å ta imot gaver direkte i butikken.
Her kan alle som av ulike grunner strever med å få endene til å møtes, få gratis klær og sko. Alt er samlet inn gjennom donasjoner fra Trondheims befolkning og bedrifter. Te&Tøy er også en møteplass som bidrar til integrering av flyktninger på ulike måter.
For den auksjonsinteresserte er dette er navn å merke seg. De har jevnlige auksjoner med antikviteter, samlerobjekter, interiør, møbler mm. På deres Facebook-side legger de ut datoene for auksjonene og kategoriene du finner på den enkelte.
Klæbu Industrier AS er en bedrift som tilrettelegger arbeid for personer med nedsatt arbeidsevne/arbeidsfunksjon. Butikken deres drives i samarbeid med en del lokale håndverkere. Selger gjenbruksvarer, egne produkter og produkter fra samarbeidspartnerne.
Pent brukte barneklær, leker og bøker. Selger også Kirkens Bymisjon sine håndlagde verkstedprodukter som lages i Trondheim. Det meste av det de lager er laget av ombruksmaterialer. Om du har noe å gi bort, så kan dette også være stedet å donere det til. Butikken drives av frivillige.
Dette er kanskje et litt overraskende innslag på en liste over bruktbutikker. Men selv om Livid produserer og selger nye klær, så vil vi også gjøre oppmerksom på at en del av butikken deres siden 2015 også har vært dedikert til ombruk -og reparasjon av- kvalitetstøy. En del av ombruksklærne de selger kan du også kjøpe via nettsiden deres.
Selger bøker, klær, møbler og pynt. NMS Gjenbruk er landets største gjenbrukskjede med 51 butikker som drives av 2500 frivillige medarbeidere i regi av Det Norske Misjonsselskap. Har også eget lysstøperi, hvor de samler inn lysstumper og resirkulerer dem til nye lys og tennbrikker som selges i alle butikkene.
Smart og sirkulært for studenter! ReStore er en frivillig drevet studentorganisasjon som jobber for økt ombruk. I samarbeid med SiT bolig har de siden 2019 skaffet studenter ting de trenger. Ved semesterslutt tar de imot ting studenter ikke lengre trenger, og ved semesterstart kan andre studenter overta dem.
Brukthandleriet Sirkulus har klær, sko, kjøkkenutstyr, bøker, lamper, bilderammer, småelektronikk, smykker, pyntegjenstander og nips.Butikken har vært i drift siden 1999 som arbeidstreningsavdeling under Stiftelsen KIM-senteret. Butikken tar imot hele og rene varer.
Brukte møbler, interiør og dingser. Her kan du levere ting selv du enten vil sende videre eller vil få reparert. Transit selger, leier ut og skaffer også møbler og innredning til kontor, restaurant, butikk og fellesarealer
Nyåpnet butikk i 2021. Nyere second hand og vintage-klær i to etasjer midt i Trondheim sentrum. U-landshjelp fra Folk til Folk, Norge (UFF) ble startet i 1979 av frivillige, i kampen mot apartheid. I dag er organisasjonens hovedfokus å skape et bedre liv for verdens mange fattige – sammen med de fattige.
Tradisjonsrikt antikvariat med et stort utvalg over 22 000 boktitler. I tillegg til antikvariske og brukte bøker, selger antikvariatet også tegneserier, brukte og nye LP-plater og brukte CD-er.
På sosiale medier finner vi også andre initiativer, slik som gruppen Trondheim byttesirkel og den nettbaserte bruktbutikken Retro Trondheim. På deres kontoer, på Facebook og Instagram, gir de også tips om oppussing og bærekraftig innredning.
Noen som mangler? Meld fra til anna.svisdal@trv.no om du har tips til flere som hører hjemme på lista over gjenbruksaktører i Trondheim.
Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.
La oss ta det grunnleggende først:
Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.
F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.
Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.
Feilsortering
6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.
Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!
Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.
Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje……. ikke dusjhyller og plastposer heller…Kaffekanner er heller ikke metallemballasjeMye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.
Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:
• Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.
• Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.
Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.
Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!
Men hvorfor er det sånn?
Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?
Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.
I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.
Hva er produsentansvar for emballasje?
Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.
Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.
Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.
Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?
Du har flere muligheter:
Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.
Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no
Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.
Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.
Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.
– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.
Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.
I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.
Sett av lørdag 22. april! Da ønsker vi våren velkommen med aktiviteter og auksjon på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-15
Vi starter sykkelsesongen og setter ut masse sykler!
Hos oss finner du nesten alt, bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.
Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen i forkant for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.
Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!
Gjenbruksverksted for barn kl 11-14, med Morten Skogly
Framtiden i våre hender Trøndelag stand kl 10-15. «Framtiden i våre hender forteller om sitt arbeid i Trondheim. Organisasjonen er en av Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.»
BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!
Malersvenneriet – spesialiserer seg på restaurering og tilbakeføring av malte overflater
Trondheim sykkelkjøkken bistår med å finne ut hva du burde reparere på sykkelen din. Melder du deg inn som medlem får du tilgang til verktøy og veiledning til selv å fikse sykkelen.
Futuretria Design Ida Hassel Haugen har stand fra kl 10-12.30 – og gir det tips til redesign og reparasjon av både møbler, klær og tekstiler.
Og sist men ikke minst: indisk street food fra Diverse Kitchen.
I dagene når julelønna skal rekke til alt og vare til slutten av januar, kan det være lurt å ta vare på maten og trylle nye delikatesser fram fra resten.
Kokk Inge Johnsen er levende opptatt av måltidskultur – og det å ta vare på både råvarer – og rester.
– Skal du lage mat av rester, så må du la deg inspirere av det lekende barnet i deg. Bruk det som er der, det finnes ingen oppskrift, sier Inge, som for mange er kjent som mangeårig eier og driver av Lian Restaurant. Her er noen forslag som kan gi inspirasjon. – Når du åpner kjøleskapet, så se på innholdet som «sparekontoen» din. Lykke til!
Fra kjøkkenskapet: Valnøtter, sirup, rømme, salt og pepper
Slik gjør du det:
Legg to lomper i en panne.
Ta en skje og smør lompene med rømme
Legg osterester utover lompene.
Strø over strimlet kalkun, finkuttede svisker, valnøtter med sirup eller honning og urter etter ønske.
Sett lokk på og stek på middels varme i ca. 7-10 min.
Topp gjerne med salat som du vender inn med olje, salt og pepper.
Serveres umiddelbart
Pinne-kjøttsuppe
PINNE-KJØTTSUPPE
Rester av: ferdigkokt pinnekjøtt, pølser, pinnekjøttkraft, kokte poteter, ulike kokte grønnsaker og urter om du har.
Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper
Slik gjør du det:
Rens og del opp kjøtt og grønnsaker i biter i størrelser som passer i en spiseskje
Legg det i en kjele med pinnekjøttkraft.
Spe med litt vann om det blir for lite kraft.
Smak og vurder om du trenger å tilsette salt og pepper. Pinnekjøttkraft er ofte salt nok fra før.
Torsk i fåreklær
Torsk i fåreklær: Rester av rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.
TORSK I FÅREKLÆR
Rester av: Rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.
Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper
Slik gjør du det:
Rens pinnekjøtt fra beinet, kutt i småbiter og stek i panna på middels varme.
Legg rødkål i bunnen av en kjele
Legg delte poteter på rødkålen
Fordel fiskestykkene på toppen.
Fordel stekt pinnekjøtt utover fiskestykkene. Dette er «baconet» til fisken
Dryss over med urter og løk
Sett på lokk og varm forsiktig i 7-10 minutter
Skru ned varmen og la stå med lokk i 5 minutter før servering.
Inn te beinet
Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat
INN TE BEINET
Rester av: Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat
Fra kjøkkenskapet: Lime eller sitron, soyasaus, ketjap manis eller hoisinsaus, hvitløk, ingefær, chili, olje, honning eller sukker, salt og pepper.
Slik gjør du det:
Skjær svoren av ribba, del den i små biter.
Skjær ribba i syltynne biter som fordeles på tallerkenen
Vend litt olje, noen dråper lime/sitron, salt og pepper i en god neve med salat.
Legg salaten i midten av tallerkenen.
Riv litt skall av lime/sitron og legg på toppen av kjøttet.
Fordel marinaden/sausen over kjøttet, se fremgangsmåte under.
Rist svoren i panna til den er sprø, og strø den over.
Marinade/saus:
Lag en marinade/saus der du balanserer det sterke med det søte og syrlige.
Revet ingefær, finkuttet hvitløk og chili blandes sammen og freses lett i olivenolje. Ta kjelen av varmen.
Tilsett noen spiseskjeer med olivenolje, soyasaus og press lime/sitron over.
Rør inn honning/sukker til det syrlige og søte balanserer.
Marinaden/sausen vil smake mer om den får stå litt.
Ikke vær så redd for datoen
Inge har også et generelt råd når det gjelder bruk av rester: Husk at folk levde godt før datostemplingen ble innført. Bruk sansene slik folk gjorde før – se, lukt og smak. Ser det fint ut og lukter friskt, så er det bare å spise. Husk også at gamle tiders tradisjon med å dekke bordet til det bugnet, er helt meningsløs i dag. Ingen blir lenger imponert over at det er alt for mye mat på bordet.
Overflod er ikke lenger et tegn på velstand, og butikkene er knapt stengt i jula.
Skal vi komme matsvinnet til livs, må vi starte med å kjøpe inn det vi tenker å spise og spise opp det vi har kjøpt. Det er smart for lommeboka også.
Inge Johnsen (53)
Mangeårige driver og kokken bak Lian Restaurant. Nå driver han bedriften Måltidskultur for å spre ny kunnskap om gode måltidsvaner.
Han er utnevnt til Norges Bondelags kokk og nylig mottok han gullnålen, som er Norske Kokkers Landsforenings høyeste utmerkelse.
Inge er tidligere tildelt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris for sin innsats med å lære bort tradisjonell, god matlaging og bruk av lokale råvarer.
Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.
Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?
Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.
Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.
Autosøk på Finn
Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.
– Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!
Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.
Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.
– Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.
Tjenester og kunst
Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?
– Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.
Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.
Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.
Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt
Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.
– Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.
Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.
I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.
– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.
Sportsutstyr
Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.
– Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.
Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.
Samlerskatter
Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.
– Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.
Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.
– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.
Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?
Pent brukt verktøy
Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.
– Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare erbrukt en gang eller to.
Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!
Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.
Noen andre tips til bærekraftige julegaver:
1- Felles opplevelser
Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?
2- Kunsthåndverk
Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.
3- Nesten nye eller ubrukte gaver
Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det. Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.
4- Gaven til de som har «alt»
Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.
5- Lag noe godt og gi det bort
Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.
6- Kortreiste, lokale delikatesser
Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.
7- Hjemmestrikket
Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.
8- Hjemmelaget spill
Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?
9- Fotorammer
Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.
10- Maleri fra hjemplassen
Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?
Husk miljøvennlig julepapir
Vanlig gavepapir som er glanset, kan ikke gjenvinnes til nytt papir. Det kan brunt innpakningspapir som du kan tegne og dekorere på.
En utdatert bok, en avis eller et tøystykke kan også vært et godt valg for den som vil være litt ekstra kreativ -og miljøvennlig!
Husker du denne barneleken? Den er ikke skrevet for ombruk. Omskrivingen gir likevel uttrykk for en fin tankegang om bruk -og ombruk- av tingene våre.
Den siste utgaven av Råstoff tok for seg ressurspyramiden. Den viser hvor viktig det er at vi har et bevisst forhold til de valgene vi tar.
Det aller beste er å ikke lage avfall, men på andreplass finner vi ombruk. Når vi tar de tingene som for oss har blitt overflødige og lar dem vandre videre til en eier som har bruk for dem, så har vi bidratt. Vi bidrar også når vi selv velger å kjøpe noe brukt. Jo mer som ombrukes, jo bedre er det for miljøet! Kanskje er det derfor det blir stadig mer populært med brukte gaver og interiør fra andre tidsepoker?
Ressurspyramiden kalles også avfallspyramiden eller avfallshierarkiet. Illustrasjonen under kjenner du kanskje igjen fra sist kundemagasin? Pyramiden viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Målet er å stadig komme lengre opp i pyramiden. Samtidig er denne pyramiden veldig nyttig for oss som enkeltindivider. For de viktigste valgene er det vi som tar – de vi finner øverst i pyramiden. Om vi stadig flytter oss oppover i pyramiden bidrar vi til omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det betyr at ressursene brukes og gjenbrukes så lenge som mulig, og at vi lager mindre avfall. Resultatet blir at avtrykket vårt på kloden og klimaet blir mindre.
Ressurspyramiden viser oss at det nest beste er det å velge ombruk, fordi det krever minst ekstra ressurser, sammenlignet med å gjenvinne materialene eller å lage energi av avfallet. Den brukte kommoden kan fortsatt brukes som kommode, i stedet for å omskape den til råstoffer og bygge noe nytt. Hver og en av oss kan velge å kjøpe brukt, selge det vi ikke lenger trenger, eller gi det bort til noen som har bruk for det. Om du ikke kjenner noen som trenger akkurat det du må kvitte deg med, kan du levere det til oss på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. I Trondheim er vi heldige som har mange butikker og aktører som gjør det stadig lettere å velge ombruk. Markedet for gjenbruksvarer vokser jevnt.
Visste du at Trondheim Renholdsverk har også en bruktbutikk? Kanskje kjenner du til BrukOm, uten at du var klar over at det er vi som driver den? Butikken ligger på Nyhavna og har hele 1240 kvadratmeter med ting som byens innbyggere har gitt til ombruk. For noen står kanskje valget mellom å kaste en ting, eller å la den leve videre i noen andres eie. Vi er glade for at så mange velger det sistnevnte! Slik bidrar vi til å la tingene vandre, fra den ene til den andre. Hovedmålet er å bedre byens tilgang til ting som har vært elsket før – så det blir lettere for oss alle å velge sirkulært.
3 kilo skal bli til 17
I dag ombruker hver av oss som bor i Trondheim under 3 kilo i året. I 2030 skal snittet være på 17 kilo per innbygger. I møte med slike store målsetninger er det spesielt trivelig når vi møter BrukOm-kunder som kan fortelle at de blir mer inspirert av å handle brukt. Heidi Nilssen har vært innom BrukOm jevnlig siden åpningen i 2020. Den første gangen hun tok turen var det for å kjøpe uteleker til barnebarna.
– Jeg syns det er kjempekjekt! Går heller hit å handler, forteller Heidi.
Hun legger til at det også er fornuftig og rimelig. Når vi møter henne har hun også med seg venninnen Tove Breisnes-Langdahl, som er i butikken for første gang. Hun synes det er en fint tiltak og regner med det blir flere besøk på BrukOm.
BrukOm-varene kommer fra Heggstadmoen
Tingene du finner i BrukOm-butikken starter ferden sin på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Der finner du en egen skranke for ombruk. Ut i fra sesong og erfaringer sorterer våre kolleger på gjenvinningsstasjonen ut de tingene som skal til butikken. Enkelte varer kommer også inn via tjenesten Avfallstaxi.
Tingene som er klare for nye eiere pakkes og lastes deretter inn i en lastebil som frakter varene ned til BrukOm og Nyhavna. For å holde oversikt over hvor mange kilo som går til ombruk, veies bilen på vei ut fra gjenvinningsstasjonen. Vekten er den samme som alle besøkende kjører over på vei ut.
Vel fremme på Nyhavna lastes bilen av og varene sorteres av våe BrukOm-kolleger. Det meste skal rett ut i butikken, men noen typer sesongvarer går inn på en av de 540 palleplassene på lageret. Alt vaskes i vaskeriet før det plasseres ut -enten i hallen, i teltet eller inne i butikken. Så og si hver dag kommer det nye lass med varer. Noen ganger flere.
«…nettopp nå er tingen hos deg»
BrukOm har en bred kundemasse. Pensjonisten Bjarte Blom er en av dem som gjerne tar turen innom. Han forteller at han ikke kjøper så mye og har det han trenger, men at han liker retro-stilen. Spesielt 60-tallsstilen. Han understreker hvor trivelige de ansatte på BrukOm er.
– Vi er jo på fornavn, sier Bjarte spøkende.
Studenten Ronja er også innom BrukOm denne dagen. Med seg har hun både mamma og ei venninne. Hun fikk høre om butikken av en venn og syns det er fint å ha et rimeligere alternativ, spesielt som student. Hun liker generelt sett ting med en estetikk av eldre dato. Akkurat som Bjarte trekker hun frem 60-tallsting som en favoritt. Teak-møbler er en annen. Mammaen har på sin side en stålampe på handlelista og Ronja tipset henne om muligheten for å finne en på BrukOm.
«Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den!»
En av de flotteste tingene ved å snakke med BrukOm-kunder er at de fleste velger brukt fordi de opplever det som bedre. For noen handler det mest om estetikk, for andre mest om miljømessig bærekraft eller bærekraftig økonomi. De aller fleste har flere motivasjoner for å velge ombruk – og man kaller det bruktkupp av en grunn. Trenden er på stigende kurve. Vi håper at vi i fremtiden sirkulerer tingene våre slik som ringen sirkulerer i barneleken. Stadig flere finner gleden ved å gå på skattejakt, enten på bruktkupp-apper, BrukOm eller noen av de andre bruktbutikkene vi har i Trondheim.
Til det kan vi, kundene og kloden bare tralle fornøyd med, «tra-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la«.
I løpet av denne uka har alle i Trondheim fått siste utgave av Råstoff i postkassa sin. Utgaven viser hvordan du tar grep fordi dine valg er så viktige. Det viser ressurspyramiden.
Avfallsreduksjon -gullstandarden
Ressurspyramiden viser oss hvilke valg som er best, i prioritert rekkefølge. Det gjelder oss alle som enkeltpersoner og det er slik vi prioriterer som bransje. Det beste i avfallshierarkiet er å ikke lage avfall, så den finner vi øverst i pyramiden. Kanskje kan det virke paradoksalt, men det er det mest betydningsfulle vi gjør. Vi ønsker i denne utgaven av Råstoff å vise at det ikke trenger å være vanskelig. I tillegg finnes det mye å vinne på det, ikke bare for naturen.
I papirutgaven har vi listet opp noen overordnede tips for å redusere mengden avfall du lager. Bare ved å kjøpe kvalitetsprodukter og ta vare på dem, har du gjort noe klimaklokt. Bruk-og-kast-mentaliteten er den vi må til livs. For selv om pengeboka til mange av oss tåler det og at vi har gjort oss vant til den lineære økonomien, så har det en kostnad. En kostnad for planeten som i sum blir for høy.
De ulike nivåene i ressurspyramiden
1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare på tingene
2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan lånes og det meste kan kjøpes brukt
3- Sorter avfallet, så vi kan gjenvinne råstoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres
4- Det du kaster i restavfallet kjører vi til forbrenning. Da blir de ulike råstoffene til fjernvarme
5- Deponiene sørger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som må ut av kretsløpet
Spar tid og penger
Det er ikke til å stikke under en stol at mye av forbruket vårt baserer seg på tidsnød og tanker om at «vi må jo ha…». Like fullt er det en kjensgjerning at både traving på butikksenter og scrolling i nettbutikker også krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.
Det er ikke så verst å kunne spare både pengene og tiden vi ville brukt på den ekstra turen i matbutikken, bare ved å lage deilig restemat. Kanskje duger også den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstrøk? Noen av oss opplever det som krevende å måtte endre måten vi er vant til å tenke på, men vi håper at mange også ser hva vi kan vinne på å tenke nytt om både tingene vi har, og om hva vi velger å kjøpe.
Ombruk -grønt og skjønt
Når vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det også klimaavtrykk å spare på å tenke på ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever få ressurser å ta noe i bruk som det er, sammenlignet med å forme det til noe nytt.
Ombruk er unektelig grønt. Vår påstand er at det også er skjønt. Det er skjønt fordi det er en bærekraftig måte å tenke forbruk, men også fordi det gir rom for så mye originalitet. For mange av oss liker å ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skreddersøm og produkter i få opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve både for deg som liker å skreddersy ting selv, har en spesiell kjærlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et større mangfold av produkter. Vi ser også at bærekraftighet blir stadig «kulere», og det sier verken vi eller kloden noe på.
Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til økt ombruk i byen vår. På BrukOm, gjenbruksbutikken vår på Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som «avfall». Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til å gi dem bort og selge dem. Det finnes mange aktører og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan også levere dem til oss i BrukOm-skranken på gjenvinningsstasjonen.
Våre felles mål bør være at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene våre ikke må være ny-produserte.
Restavfallet må slankes
Under vasken på kjøkkenet, eller i et hjørne, finner vi ofte det vi kaller søppelbøtta. Kanskje har vi også en mindre en på badet. Her finner vi den delen av avfallet som må slankes, for her ender både plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet.
Her har våre individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut går nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er dårligere ressursutnyttelse enn både materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kjører vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme på Heimdal. Hva som går til energiutnyttelse avgjør altså hver og en av oss ved kjøkkenbenken – eller baderomsvasken.
Nasjonal seier for lettere resirkulering
For at det skal være lettest mulig for oss brukere å sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene våre. En del av løsningen på å komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen . Den nye hva-for-no’, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene på de ulike typene avfall. Målet er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.
Dette nasjonale piktogramsystemet skal gjøre det lettere for oss som forbrukere å resirkulere riktig, uavhengig av om vi er på hytta i en annen kommune eller besøker venner i en annen by. Vi ser også at flere og flere produsenter bruker merkeordningen på sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker både symbolene, fargene og tekst på merkingen.
Er du med på laget?
For noen av oss er det mye motivasjon i det å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i våre nærmiljø gjør vi fort en forskjell. Likevel hører vi ofte i bransjen om folk som kjenner på en motløshet når de ser skrekkeksempler på tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta på alvor. Til tross for det ønsket vi i denne utgaven av Råstoff å vise hvor mye det er hver og en av oss kan gjøre. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre på.
Om du etterspør reparasjon og reservedeler av produsenter, er du med på å dra den sirkulære økonomien fremover. Det gjør du også når du velger produkter som er laget av mennesker som får greit betalt og som ikke krever unødig mye naturressurser. For eksempel er klimaavtrykket til et produkt mye lavere om det er laget av resirkulerte råvarer. Velger du produkter i matbutikken som har mindre emballasje, eller emballasje av kun ett materiale (monomaterialer), så bidrar du også.
«Laget» vokser stadig
Fokuset på det grønne skiftet, sirkulærøkonomien og bærekraftige valg øker stadig. Endringene som vi som forbrukere merker blir også flere. At noen av oss krever litt mer tid på å omstille seg, at andre av oss blir både engstelige og irriterte, og at mange av oss motiveres til endring er en del av bildet. Ulike reaksjoner gjør at det blir strekk i laget. Vi i Trondheim Renholdsverk håper imidlertid at dere alle bruker oss når dere har spørsmål og ønsker, innspill og tilbakemeldinger. Vi har et viktig samfunnsoppdrag for å gjøre Trondheim grønnere og selv om «laget» vokser i rekordfart, så trenger vi så mange som mulig. Sammen vi kommer oss oppover i ressurspyramiden!
Vi håper Linnèa Johanssons tegninger i denne utgaven av Råstoff kan bli samtaletema rundt middagsbordet og kanskje få plass på kjøleskapet. Viktigst av alt er det at vi alle handler på det vi kan og vet. Håpet vårt er at du lærte noe nytt i denne utgaven. Om ikke så får du sjansen igjen på de digitale artiklene vi publiserer fremover.
På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken sist fredag. Det som var en impuls, ble til en inspirerende historie om både gjenbruk og sykkelglede.
Avgjørelsen om å delta i rittet tok han 48 timer før oppstarten. Han hadde heller ikke trent på sykkel siden 2014. Til tross for det, og etter ei heller kort natt, ble de 86 kilometerne over fjellet syklet på det han selv kaller -en helt kurant Merida hybridsykkel.
Tommy Kviseth med sin Merida hybridsykkel kjøpt på BrukOm.
Tilbake på sykkelen
Sykkelen hadde Tommy kjøpt noen uker i forveien og sykkelutstyr hadde han fra en periode hvor han syklet mer. For i 2014 syklet han også rittet -men da med en sykkel til mange tusen! Denne gangen ville han vise at man ikke trenger en dyr sykkel for å delta. Skal man tro hans eksempel trenger man heller ikke så mye trening i forveien, men det skal ikke vi uttale oss om.
Ettersom beslutningen ble tatt kort tid før rittet, ble oppkjøringen kanskje ikke helt det man tenker på som optimal. Kl. 02, natt til fredag ankom han Lillehammer. Etter ei natt tilbragt i bilen kom shuttlebussen allerede kl. 07 og tok dem med til Rena. De tråkket i gang kl. 09.
Tommy Kviseth før rittet. Skal vi tro smilet og tommelen opp er syklisten ved godt mot.
Forberedt på mekking
Vel vitende om at sykkelen han syklet på hadde levd et liv før -og at den var utstyrt med tynne dekk ment for asfalt- hadde han med seg en del reserveutstyr. I sekken hadde han både ekstra slanger, dekk og nytt kjede. Han var forberedt på at det kunne bli litt mekking underveis.
I etterkant sier han at han hadde regnet med minst én punktering i løpet av rittet. Utrolig nok kom han gjennom løypa uten punkteringer, eller andre tekniske problemer. – Ikke verst det, på en hybridsykkel med tynne asfalthjul, legger han til.
En fornøyd Tommy Kviseth sykler i mål på TurBirken med tiden 6,34,25.
-Nå har jeg fått tent skikkelig gnisten for sykling igjen, forteller han.
Siden rittet har han syklet seg en tur hver dag og har som mål å komme skikkelig i form igjen. Fjoråret bød nemlig på korsbåndsoperasjon for hans del, i tillegg til pandemi. Om innsatsen fra dette rittet er representativt så er vi ikke i tvil om at han lykkes med det han setter seg mål om.
Bilde fra Tommy syklet rittet i 2014, da med litt andre forberedelser og mer kostbart utstyr.
Flere ombrukssykler i løypa neste år?
På sykkelen til 100 kr, utstyr han hadde fra før, uten trening og lite søvn kom Tommy i mål på 6 timer og 34 minutter. Det må sies å være et godt gjennomført ritt. Til tross for minimalt med treningsforberedelser tålte kroppen det veldig fint. Ved målgang kunne han rapportere om at han mest var sulten. Til neste år vurderer han å tromme sammen en gjeng til å sykle rittet på BrukOm-sykler. (Vi følger med.)
Trolig er Tommy litt tøffere enn gjennomsnittet av oss, men vi kan jo la oss inspirere til å la utstyret spille andrefiolin!
Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.
– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.
Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.
Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.
– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.
Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.
Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.
For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.
Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen. – Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.
Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.
Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder. I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende. • I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent. • Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.
Biogass-fabrikken i Verdal
I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal. Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.
– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.
Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.
I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.
– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.
Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.
Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.
Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen. -Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen. Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.
Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.
– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.
Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.
Design for ombruk
ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje. Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.
– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.
Skal være sirkulære pådrivere
Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også kunne skape mange nye arbeidsplasser. – Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.
TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:
TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.
TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.
Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.
Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.
På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.
