Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.

Sett av lørdag 22. april! Da ønsker vi våren velkommen med aktiviteter og auksjon på Nyhavna!

BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-15

Vi starter sykkelsesongen og setter ut masse sykler!

Hos oss finner du nesten alt,  bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.

Følg oss <3 på Facebook:  BrukOm butikk  og på Instagram:  BrukOm butikk 

Auksjon kl 12 – 14

Her finner du listene over varene som kommer på auksjon

Auksjonsliste i nummert rekkefølge

Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen i forkant for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.

Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!

Gjenbruksverksted for barn kl 11-14, med Morten Skogly

BrukOm markedsdag og auksjon 12

I tillegg har vi

  • Plasteriet har pop-up kl 10-15. Nettbutikken finner du her https://plasteriet.no/. Les historien om Vincent Gartiser som er gründer av Utoplast og Plasteriet.
  • Framtiden i våre hender Trøndelag stand kl 10-15. «Framtiden i våre hender forteller om sitt arbeid i Trondheim. Organisasjonen er en av Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.»
  • BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!
  • Malersvenneriet – spesialiserer seg på restaurering og tilbakeføring av malte overflater
  • Trondheim sykkelkjøkken bistår med å finne ut hva du burde reparere på sykkelen din. Melder du deg inn som medlem får du tilgang til verktøy og veiledning til selv å fikse sykkelen.
  • Futuretria Design Ida Hassel Haugen har stand fra kl 10-12.30 – og gir det tips til redesign og reparasjon av både møbler, klær og tekstiler.
  • Og sist men ikke minst: indisk street food fra Diverse Kitchen.

Velkommen!

I dagene når julelønna skal rekke til alt og vare til slutten av januar, kan det være lurt å ta vare på maten og trylle nye delikatesser fram fra resten. 

Kokk Inge Johnsen er levende opptatt av måltidskultur – og det å ta vare på både råvarer – og rester. 

– Skal du lage mat av rester, så må du la deg inspirere av det lekende barnet i deg. Bruk det som er der, det finnes ingen oppskrift, sier Inge, som for mange er kjent som mangeårig eier og driver av Lian Restaurant. Her er noen forslag som kan gi inspirasjon. – Når du åpner kjøleskapet, så se på innholdet som «sparekontoen» din. Lykke til!

Lompe a la Italia

Lompe a la Italia - rett og slett! 3
LOMPE A LA ITALIA

Rester av: Kalkun, svisker, ostebiter, lomper, urter/salat

Fra kjøkkenskapet: Valnøtter, sirup, rømme, salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Legg to lomper i en panne.
  • Ta en skje og smør lompene med rømme
  • Legg osterester utover lompene.
  • Strø over strimlet kalkun, finkuttede svisker, valnøtter med sirup eller honning og urter etter ønske.
  • Sett lokk på og stek på middels varme i ca. 7-10 min. 
  • Topp gjerne med salat som du vender inn med olje, salt og pepper.
  • Serveres umiddelbart 

Pinne-kjøttsuppe

Pinne-kjøttsuppe - Oppskrift restemat i jula
PINNE-KJØTTSUPPE

Rester av: ferdigkokt pinnekjøtt, pølser, pinnekjøttkraft, kokte poteter, ulike kokte grønnsaker og urter om du har.

Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Rens og del opp kjøtt og grønnsaker i biter i størrelser som passer i en spiseskje 
  • Legg det i en kjele med pinnekjøttkraft.
  • Spe med litt vann om det blir for lite kraft.
  • Smak og vurder om du trenger å tilsette salt og pepper. Pinnekjøttkraft er ofte salt nok fra før. 

Torsk i fåreklær

Torsk i fåreklær - Oppskrift restemat i jula
Torsk i fåreklær: Rester av rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.
TORSK I FÅREKLÆR

Rester av: Rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.

Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Rens pinnekjøtt fra beinet, kutt i småbiter og stek i panna på middels varme.
  • Legg rødkål i bunnen av en kjele
  • Legg delte poteter på rødkålen
  • Fordel fiskestykkene på toppen. 
  • Fordel stekt pinnekjøtt utover fiskestykkene. Dette er «baconet» til fisken
  • Dryss over med urter og løk
  • Sett på lokk og varm forsiktig i 7-10 minutter
  • Skru ned varmen og la stå med lokk i 5 minutter før servering. 

Inn te beinet

Inn te beinet - Oppskrift restemat i jula
Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat
INN TE BEINET

Rester av: Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat

Fra kjøkkenskapet: Lime eller sitron, soyasaus, ketjap manis eller hoisinsaus, hvitløk, ingefær, chili, olje, honning eller sukker, salt og pepper. 

Slik gjør du det:

  • Skjær svoren av ribba, del den i små biter.
  • Skjær ribba i syltynne biter som fordeles på tallerkenen
  • Vend litt olje, noen dråper lime/sitron, salt og pepper i en god neve med salat.
  • Legg salaten i midten av tallerkenen.
  • Riv litt skall av lime/sitron og legg på toppen av kjøttet.
  • Fordel marinaden/sausen over kjøttet, se fremgangsmåte under. 
  • Rist svoren i panna til den er sprø, og strø den over. 

Marinade/saus:

  • Lag en marinade/saus der du balanserer det sterke med det søte og syrlige. 
  • Revet ingefær, finkuttet hvitløk og chili blandes sammen og freses lett i olivenolje. Ta kjelen av varmen.
  • Tilsett noen spiseskjeer med olivenolje,  soyasaus og press lime/sitron over.
  • Rør inn honning/sukker til det syrlige og søte balanserer. 
  • Marinaden/sausen vil smake mer om den får stå litt. 
Rester er flere retter - rett og slett! 5

Ikke vær så redd for datoen

Inge har også et generelt råd når det gjelder bruk av rester: Husk at folk levde godt før datostemplingen ble innført. Bruk sansene slik folk gjorde før – se, lukt og smak. Ser det fint ut og lukter friskt, så er det bare å spise. Husk også at gamle tiders tradisjon med å dekke bordet til det bugnet, er helt meningsløs i dag. Ingen blir lenger imponert over at det er alt for mye mat på bordet. 

Overflod er ikke lenger et tegn på velstand, og butikkene er knapt stengt i jula. 

Skal vi komme matsvinnet til livs, må vi starte med å kjøpe inn det vi tenker å spise og spise opp det vi har kjøpt. Det er smart for lommeboka også. 

Inge Johnsen (53)

  • Mangeårige driver og kokken bak Lian Restaurant. Nå driver han bedriften Måltidskultur for å spre ny kunnskap om gode måltidsvaner.
  • Han er utnevnt til Norges Bondelags kokk og nylig mottok han gullnålen, som er Norske Kokkers Landsforenings høyeste utmerkelse. 
  • Inge er tidligere tildelt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris for sin innsats med å lære bort tradisjonell, god matlaging og bruk av lokale råvarer.

Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.

Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?

Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.

Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.

Autosøk på Finn

Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.

Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!

Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.

Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.

Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.

Tjenester og kunst

Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?

Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.

Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.

Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.

Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt

Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.

Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.  

Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.

I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.

– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.

Sportsutstyr

Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.

Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.

Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.

Samlerskatter

Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.

Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.

Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.

– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.

Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?

Pent brukt verktøy

Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.

–  Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare er brukt en gang eller to.

Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!

Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.

Noen andre tips til bærekraftige julegaver:

1- Felles opplevelser

Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?

2- Kunsthåndverk

Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.

3- Nesten nye eller ubrukte gaver

Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det.
Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.

4- Gaven til de som har «alt»

Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.

5- Lag noe godt og gi det bort

Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.

6- Kortreiste, lokale delikatesser

Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.

7- Hjemmestrikket

Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.  

8- Hjemmelaget spill

Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?

9- Fotorammer

Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.

10- Maleri fra hjemplassen

Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?

Husk miljøvennlig julepapir

Vanlig gavepapir som er glanset, kan ikke gjenvinnes til nytt papir. Det kan brunt innpakningspapir som du kan tegne og dekorere på.

En utdatert bok, en avis eller et tøystykke kan også vært et godt valg for den som vil være litt ekstra kreativ -og miljøvennlig!

Husker du denne barneleken? Den er ikke skrevet for ombruk. Omskrivingen gir likevel uttrykk for en fin tankegang om bruk -og ombruk- av tingene våre.

Den siste utgaven av Råstoff tok for seg ressurspyramiden. Den viser hvor viktig det er at vi har et bevisst forhold til de valgene vi tar.

Det aller beste er å ikke lage avfall, men på andreplass finner vi ombruk. Når vi tar de tingene som for oss har blitt overflødige og lar dem vandre videre til en eier som har bruk for dem, så har vi bidratt. Vi bidrar også når vi selv velger å kjøpe noe brukt. Jo mer som ombrukes, jo bedre er det for miljøet! Kanskje er det derfor det blir stadig mer populært med brukte gaver og interiør fra andre tidsepoker?

Les også saken om hvorfor dine valg har så stor betydning.

Hva er ressurspyramiden?

Ressurspyramiden kalles også avfallspyramiden eller avfallshierarkiet. Illustrasjonen under kjenner du kanskje igjen fra sist kundemagasin? Pyramiden viser prioriteringene i norsk og europeisk avfalls- og gjenvinningspolitikk. Målet er å stadig komme lengre opp i pyramiden. Samtidig er denne pyramiden veldig nyttig for oss som enkeltindivider. For de viktigste valgene er det vi som tar – de vi finner øverst i pyramiden. Om vi stadig flytter oss oppover i pyramiden bidrar vi til omstillingen fra en lineær til en sirkulær økonomi. Det betyr at ressursene brukes og gjenbrukes så lenge som mulig, og at vi lager mindre avfall. Resultatet blir at avtrykket vårt på kloden og klimaet blir mindre.

Ressurspyramiden viser oss at det nest beste er det å velge ombruk, fordi det krever minst ekstra ressurser, sammenlignet med å gjenvinne materialene eller å lage energi av avfallet. Den brukte kommoden kan fortsatt brukes som kommode, i stedet for å omskape den til råstoffer og bygge noe nytt. Hver og en av oss kan velge å kjøpe brukt, selge det vi ikke lenger trenger, eller gi det bort til noen som har bruk for det. Om du ikke kjenner noen som trenger akkurat det du må kvitte deg med, kan du levere det til oss på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. I Trondheim er vi heldige som har mange butikker og aktører som gjør det stadig lettere å velge ombruk. Markedet for gjenbruksvarer vokser jevnt.

La deg inspirere av vår store guide til bruktkupp i Trondheim – Råstoff (trv.no)

«…fra den ene til den andre»

Visste du at Trondheim Renholdsverk har også en bruktbutikk? Kanskje kjenner du til BrukOm, uten at du var klar over at det er vi som driver den? Butikken ligger på Nyhavna og har hele 1240 kvadratmeter med ting som byens innbyggere har gitt til ombruk. For noen står kanskje valget mellom å kaste en ting, eller å la den leve videre i noen andres eie. Vi er glade for at så mange velger det sistnevnte! Slik bidrar vi til å la tingene vandre, fra den ene til den andre. Hovedmålet er å bedre byens tilgang til ting som har vært elsket før – så det blir lettere for oss alle å velge sirkulært.

3 kilo skal bli til 17

I dag ombruker hver av oss som bor i Trondheim under 3 kilo i året. I 2030 skal snittet være på 17 kilo per innbygger. I møte med slike store målsetninger er det spesielt trivelig når vi møter BrukOm-kunder som kan fortelle at de blir mer inspirert av å handle brukt. Heidi Nilssen har vært innom BrukOm jevnlig siden åpningen i 2020. Den første gangen hun tok turen var det for å kjøpe uteleker til barnebarna.

– Jeg syns det er kjempekjekt! Går heller hit å handler, forteller Heidi.

Hun legger til at det også er fornuftig og rimelig. Når vi møter henne har hun også med seg venninnen Tove Breisnes-Langdahl, som er i butikken for første gang. Hun synes det er en fint tiltak og regner med det blir flere besøk på BrukOm.

BrukOm-varene kommer fra Heggstadmoen

Tingene du finner i BrukOm-butikken starter ferden sin på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Der finner du en egen skranke for ombruk. Ut i fra sesong og erfaringer sorterer våre kolleger på gjenvinningsstasjonen ut de tingene som skal til butikken. Enkelte varer kommer også inn via tjenesten Avfallstaxi.

Tingene som er klare for nye eiere pakkes og lastes deretter inn i en lastebil som frakter varene ned til BrukOm og Nyhavna. For å holde oversikt over hvor mange kilo som går til ombruk, veies bilen på vei ut fra gjenvinningsstasjonen. Vekten er den samme som alle besøkende kjører over på vei ut.

Vel fremme på Nyhavna lastes bilen av og varene sorteres av våe BrukOm-kolleger. Det meste skal rett ut i butikken, men noen typer sesongvarer går inn på en av de 540 palleplassene på lageret. Alt vaskes i vaskeriet før det plasseres ut -enten i hallen, i teltet eller inne i butikken. Så og si hver dag kommer det nye lass med varer. Noen ganger flere.

«…nettopp nå er tingen hos deg»

BrukOm har en bred kundemasse. Pensjonisten Bjarte Blom er en av dem som gjerne tar turen innom. Han forteller at han ikke kjøper så mye og har det han trenger, men at han liker retro-stilen. Spesielt 60-tallsstilen. Han understreker hvor trivelige de ansatte på BrukOm er.

– Vi er jo på fornavn, sier Bjarte spøkende.

Studenten Ronja er også innom BrukOm denne dagen. Med seg har hun både mamma og ei venninne. Hun fikk høre om butikken av en venn og syns det er fint å ha et rimeligere alternativ, spesielt som student. Hun liker generelt sett ting med en estetikk av eldre dato. Akkurat som Bjarte trekker hun frem 60-tallsting som en favoritt. Teak-møbler er en annen. Mammaen har på sin side en stålampe på handlelista og Ronja tipset henne om muligheten for å finne en på BrukOm.

«Ser du jeg har fått den, ser du jeg har fått den!»

En av de flotteste tingene ved å snakke med BrukOm-kunder er at de fleste velger brukt fordi de opplever det som bedre. For noen handler det mest om estetikk, for andre mest om miljømessig bærekraft eller bærekraftig økonomi. De aller fleste har flere motivasjoner for å velge ombruk – og man kaller det bruktkupp av en grunn. Trenden er på stigende kurve. Vi håper at vi i fremtiden sirkulerer tingene våre slik som ringen sirkulerer i barneleken. Stadig flere finner gleden ved å gå på skattejakt, enten på bruktkupp-apper, BrukOm eller noen av de andre bruktbutikkene vi har i Trondheim.

Til det kan vi, kundene og kloden bare tralle fornøyd med, «tra-la-la-la-la-la-la-la-la-la-la«.

I løpet av denne uka har alle i Trondheim fått siste utgave av Råstoff i postkassa sin. Utgaven viser hvordan du tar grep fordi dine valg er så viktige. Det viser ressurspyramiden.

Avfallsreduksjon -gullstandarden

Ressurspyramiden viser oss hvilke valg som er best, i prioritert rekkefølge. Det gjelder oss alle som enkeltpersoner og det er slik vi prioriterer som bransje. Det beste i avfallshierarkiet er å ikke lage avfall, så den finner vi øverst i pyramiden. Kanskje kan det virke paradoksalt, men det er det mest betydningsfulle vi gjør. Vi ønsker i denne utgaven av Råstoff å vise at det ikke trenger å være vanskelig. I tillegg finnes det mye å vinne på det, ikke bare for naturen.

I papirutgaven har vi listet opp noen overordnede tips for å redusere mengden avfall du lager. Bare ved å kjøpe kvalitetsprodukter og ta vare på dem, har du gjort noe klimaklokt. Bruk-og-kast-mentaliteten er den vi må til livs. For selv om pengeboka til mange av oss tåler det og at vi har gjort oss vant til den lineære økonomien, så har det en kostnad. En kostnad for planeten som i sum blir for høy.

De ulike nivåene i ressurspyramiden

1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare på tingene

2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan lånes og det meste kan kjøpes brukt

3- Sorter avfallet, så vi kan gjenvinne råstoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres

4- Det du kaster i restavfallet kjører vi til forbrenning. Da blir de ulike råstoffene til fjernvarme

5- Deponiene sørger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som må ut av kretsløpet

Spar tid og penger

Det er ikke til å stikke under en stol at mye av forbruket vårt baserer seg på tidsnød og tanker om at «vi må jo ha…». Like fullt er det en kjensgjerning at både traving på butikksenter og scrolling i nettbutikker også krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.

Det er ikke så verst å kunne spare både pengene og tiden vi ville brukt på den ekstra turen i matbutikken, bare ved å lage deilig restemat. Kanskje duger også den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstrøk? Noen av oss opplever det som krevende å måtte endre måten vi er vant til å tenke på, men vi håper at mange også ser hva vi kan vinne på å tenke nytt om både tingene vi har, og om hva vi velger å kjøpe.

Ombruk -grønt og skjønt

Når vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det også klimaavtrykk å spare på å tenke på ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever få ressurser å ta noe i bruk som det er, sammenlignet med å forme det til noe nytt. 

Ombruk er unektelig grønt. Vår påstand er at det også er skjønt. Det er skjønt fordi det er en bærekraftig måte å tenke forbruk, men også fordi det gir rom for så mye originalitet. For mange av oss liker å ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skreddersøm og produkter i få opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve både for deg som liker å skreddersy ting selv, har en spesiell kjærlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et større mangfold av produkter. Vi ser også at bærekraftighet blir stadig «kulere», og det sier verken vi eller kloden noe på.

LES OGSÅ: La det ikke stå på utstyret! På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken

Vi er mange som kan hjelpe til med ombruket

Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til økt ombruk i byen vår. På BrukOm, gjenbruksbutikken vår på Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som «avfall». Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til å gi dem bort og selge dem. Det finnes mange aktører og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan også levere dem til oss i BrukOm-skranken på gjenvinningsstasjonen.

Våre felles mål bør være at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene våre ikke må være ny-produserte.

Restavfallet må slankes

Under vasken på kjøkkenet, eller i et hjørne, finner vi ofte det vi kaller søppelbøtta. Kanskje har vi også en mindre en på badet. Her finner vi den delen av avfallet som må slankes, for her ender både plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet.

Her har våre individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut går nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er dårligere ressursutnyttelse enn både materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kjører vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme på Heimdal. Hva som går til energiutnyttelse avgjør altså hver og en av oss ved kjøkkenbenken – eller baderomsvasken.  

Nasjonal seier for lettere resirkulering

For at det skal være lettest mulig for oss brukere å sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene våre. En del av løsningen på å komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen . Den nye hva-for-no’, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene på de ulike typene avfall. Målet er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.

Dette nasjonale piktogramsystemet skal gjøre det lettere for oss som forbrukere å resirkulere riktig, uavhengig av om vi er på hytta i en annen kommune eller besøker venner i en annen by. Vi ser også at flere og flere produsenter bruker merkeordningen på sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker både symbolene, fargene og tekst på merkingen.

Er du med på laget?

For noen av oss er det mye motivasjon i det å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i våre nærmiljø gjør vi fort en forskjell. Likevel hører vi ofte i bransjen om folk som kjenner på en motløshet når de ser skrekkeksempler på tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta på alvor. Til tross for det ønsket vi i denne utgaven av Råstoff å vise hvor mye det er hver og en av oss kan gjøre. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre på.

Om du etterspør reparasjon og reservedeler av produsenter, er du med på å dra den sirkulære økonomien fremover. Det gjør du også når du velger produkter som er laget av mennesker som får greit betalt og som ikke krever unødig mye naturressurser. For eksempel er klimaavtrykket til et produkt mye lavere om det er laget av resirkulerte råvarer. Velger du produkter i matbutikken som har mindre emballasje, eller emballasje av kun ett materiale (monomaterialer), så bidrar du også.

«Laget» vokser stadig

Fokuset på det grønne skiftet, sirkulærøkonomien og bærekraftige valg øker stadig. Endringene som vi som forbrukere merker blir også flere. At noen av oss krever litt mer tid på å omstille seg, at andre av oss blir både engstelige og irriterte, og at mange av oss motiveres til endring er en del av bildet. Ulike reaksjoner gjør at det blir strekk i laget. Vi i Trondheim Renholdsverk håper imidlertid at dere alle bruker oss når dere har spørsmål og ønsker, innspill og tilbakemeldinger. Vi har et viktig samfunnsoppdrag for å gjøre Trondheim grønnere og selv om «laget» vokser i rekordfart, så trenger vi så mange som mulig. Sammen vi kommer oss oppover i ressurspyramiden!

Vi håper Linnèa Johanssons tegninger i denne utgaven av Råstoff kan bli samtaletema rundt middagsbordet og kanskje få plass på kjøleskapet. Viktigst av alt er det at vi alle handler på det vi kan og vet. Håpet vårt er at du lærte noe nytt i denne utgaven. Om ikke så får du sjansen igjen på de digitale artiklene vi publiserer fremover.

På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken sist fredag. Det som var en impuls, ble til en inspirerende historie om både gjenbruk og sykkelglede.

Avgjørelsen om å delta i rittet tok han 48 timer før oppstarten. Han hadde heller ikke trent på sykkel siden 2014. Til tross for det, og etter ei heller kort natt, ble de 86 kilometerne over fjellet syklet på det han selv kaller -en helt kurant Merida hybridsykkel.

Mann i sykkelklær som står bak en sykkel av merket Merida og viser tommel opp.
Tommy Kviseth med sin Merida hybridsykkel kjøpt på BrukOm.

Tilbake på sykkelen

Sykkelen hadde Tommy kjøpt noen uker i forveien og sykkelutstyr hadde han fra en periode hvor han syklet mer. For i 2014 syklet han også rittet -men da med en sykkel til mange tusen! Denne gangen ville han vise at man ikke trenger en dyr sykkel for å delta. Skal man tro hans eksempel trenger man heller ikke så mye trening i forveien, men det skal ikke vi uttale oss om.

Ettersom beslutningen ble tatt kort tid før rittet, ble oppkjøringen kanskje ikke helt det man tenker på som optimal. Kl. 02, natt til fredag ankom han Lillehammer. Etter ei natt tilbragt i bilen kom shuttlebussen allerede kl. 07 og tok dem med til Rena. De tråkket i gang kl. 09.

Smilende mann på sykkel som viser tommel opp.
Tommy Kviseth før rittet. Skal vi tro smilet og tommelen opp er syklisten ved godt mot.

Forberedt på mekking

Vel vitende om at sykkelen han syklet på hadde levd et liv før -og at den var utstyrt med tynne dekk ment for asfalt- hadde han med seg en del reserveutstyr. I sekken hadde han både ekstra slanger, dekk og nytt kjede. Han var forberedt på at det kunne bli litt mekking underveis.

I etterkant sier han at han hadde regnet med minst én punktering i løpet av rittet. Utrolig nok kom han gjennom løypa uten punkteringer, eller andre tekniske problemer. – Ikke verst det, på en hybridsykkel med tynne asfalthjul, legger han til.

Mann som sykler inn i målområdet for TurBirken.
En fornøyd Tommy Kviseth sykler i mål på TurBirken med tiden 6,34,25.

-Nå har jeg fått tent skikkelig gnisten for sykling igjen, forteller han.

Siden rittet har han syklet seg en tur hver dag og har som mål å komme skikkelig i form igjen. Fjoråret bød nemlig på korsbåndsoperasjon for hans del, i tillegg til pandemi. Om innsatsen fra dette rittet er representativt så er vi ikke i tvil om at han lykkes med det han setter seg mål om.

Mann på sykkel med Gopro-kamera på styret, raske briller og gjørme oppover klærne.
Bilde fra Tommy syklet rittet i 2014, da med litt andre forberedelser og mer kostbart utstyr.

Flere ombrukssykler i løypa neste år?

På sykkelen til 100 kr, utstyr han hadde fra før, uten trening og lite søvn kom Tommy i mål på 6 timer og 34 minutter. Det må sies å være et godt gjennomført ritt. Til tross for minimalt med treningsforberedelser tålte kroppen det veldig fint. Ved målgang kunne han rapportere om at han mest var sulten. Til neste år vurderer han å tromme sammen en gjeng til å sykle rittet på BrukOm-sykler. (Vi følger med.)

Trolig er Tommy litt tøffere enn gjennomsnittet av oss, men vi kan jo la oss inspirere til å la utstyret spille andrefiolin!

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

Sett av lørdag 23. april! Da ønsker vi våren velkommen med aktiviteter og auksjon på Nyhavna!

BrukOm butikk kl 10 – 15

Vi starter sykkelsesongen og setter ut masse sykler!

Hos oss finner du nesten alt,  bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.

Auksjon kl 12 – 14

Her er den komplette listen over varer som kommer på auksjonen

Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen i forkant for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris!

Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!

Følg oss <3 på Facebook:  BrukOm butikk  og på Instagram:  BrukOm butikk 

Kåseri med Dag Hoel kl 11 – 11.45

«Dag Hoel (forfatter): Muntert kåseri med utgangspunkt i hans bok «I Hamsuns kalosjer», om livsstil, høner og nøysomhet. Bakgrunnen for boka er forfatterens behov for å kommunisere bredt om våre økologiske utfordringer. Tross det alvorlige utgangspunktet bruker han en munter form, som har fenget leserne. Boka fikk terningkast 6 i Adressa.»

Gjenbruksverksted for barn kl 11 – 14, med Morten Skogly

Bli med på gjenbruksverksted med Morten Skogly

Utoplast kl 10 – 15, stand

Nettbutikken til Utoplast finner du her https://plasteriet.no/. Her kan du lese mer om Vincent Gartiser som er gründer av Utoplast

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 3
Vincent Gartiser, Utoplast

I tillegg har vi

  • Framtiden i våre hender har stand kl 10-15. «Framtiden i våre hender forteller om sitt arbeid i Trondheim. Organisasjonen er en av Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.»
  • Foodtruck: Ali Baba Falafel kl 10-15. De selger vafler, kaffe, pølser, kebab og annen drikke.
  • Build Her har stand kl 10-15. De viser frem små byggeprosjekt du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlem!
  • Aleksandra’s Furniture har stand kl 10-15. Hun viser frem møbler hun har pusset opp, og gir deg tips og råd til hvordan du kan gjøre det selv. Ikke kast gamle møbler, puss dem opp og gi dem nytt liv. Aleksandra finner du også på Instagram.
  • Redesign på prosjektarenaen vår i hallen.

Velkommen!

Den spede starten fikk vi være med på, nå skal huset videre ut i verden.

Pasi Aalto er senterleder på NTNU Wood, som tilhører fakultet for Arkitektur og Design på NTNU.

Nesten helt siden vi flyttet ned på Nyhavna, har Pasi og studentene fra NTNU vært tilstede på prosjektarenaen vår i BrukOm hallen.

De har laget et 12 kvm stort smart mikrohus av gjenbruksmaterialer – og BrukOm sitt bidrag har vært å bidra inn mot prosjektet med gjenbruksmaterialer, for å se hva brukte materialer kan brukes til. Vi ønsker å lære mer om hva det kan være mulig å gjenbruke i fremtiden, samt få kunnskap og veiledning underveis.

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen...

Fun facts om prosjektet

  • Pasi brenner for bærekraft og ønsker å bygge kompetanse, og å finne bruksområder til gjenbruksmaterialer. Etter at de tok kontakt og samarbeidet ble inngått, ble 4 studenter ganske raskt skysset opp på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon – og de brukte 3 timer på å skaffe seg (det vil si samle inn) så å si alt de trengte av gjenvinningsmaterialer til mikrohuset.
  • Det eneste som er nytt er 8 vinkler og 2 bokser fugeskum
  • Foreløpig har huset kostet 4.208 kroner, eks. henger
  • Det er skakt og skeivt, men trolig vanntett
  • Alle som har jobbet med huset ville ha det
  • Kreativitet og vilje til å finne bruksområder til bruktmaterialer
  • Vi må bygge kompetanse på gjenbruk av byggvarer

Forhåpentligvis er huset slik det står i dag, vanntett, og kan stå utendørs. Huset ble denne uka fraktet opp til NTNU – og resten av prosjektet skal sluttføres der. Nå skal det monteres kjøkkeninnredning, som også er laget av gjenbruksmaterialer – og det skal klargjøres slik at det blir beboelig fram mot sommeren.

Mikrohuset skal inngå i flere forskningsprosjekter ved NTNU. Det første blir EU-prosjektet Dialogues, der et internasjonalt konsortium skal øke deltagelsen i det grønne skiftet, gjennom energiborgerskap.

Som en del av dette skal det forskes på fremtidsrettede boliger og hytter, og dette Mikrohuset er den første prototypen

  • Neste steg er nå å rigge huset med sensorer, for å måle hvordan de som bor i huset gjør dagligdagse ting.
  • Huset skal få dusj og do, og skal få montert kjøkken. Her skal folk få bo gratis i en periode, mot at de gir tilllatelse til å bli «overvåket» og sensorer skal gi brukerdata på hvordan små boareal og omgivelser spiller sammen og påvirker den som bor her.
  • Først skal det til Barlia i Overhalla, så videre til Oppdal, men samtidig som boligen kan modifiseres og endre utseende og på innhold inntil 30 % av arealet, kan selve huset også plasseres ulike steder, og landskapet rundt mikrohuset skal endre seg flere ganger.

På sikt vil mikrohuset brukes mer i samarbeid mellom arkitekfagene og helsefagene for å teste ut hvordan omgivelsene og tilgang til ulike rom påvirker helsen, og for å kartlegge hvem som kan bo slik. Det er åpenbart ikke for alle å bo på så liten plass, men vi må vite mer om konsekvensene og sammenhengene for flere grupper i samfunnet.

– Kanskje blir noen ensom – eller noen veldig sosial?  

Bærekraft er fremtiden og studentene har et godt mindset for det. De er nysgjerrige og kreative, og finner nye og gode løsninger som er miljøvennlige. Da prosjektet ble igangsatt, jobbet allerede 20 av 21 NTNU Wood studenter med ombruk i masteroppgaven sin. De er særdeles miljøbevisste, har høy kompetanse og et godt nettverk.
Og de er enige: vi må bruke mindre ressurser og mindre plass i fremtiden.

Pasi aalto
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 8
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 1
En siste kontrollmåling før huset ruller ut på veien mot nye mål.
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen....
Pasi Aalto

Utbyggere er ikke helt på gli når det gjelder bærekraft ennå, men det skjer noe også der, og flere studenter krever miljøbevisste arbeidsplasser. Regelverket derimot, må kommune og myndigheter legge til rette, for å få økt mengden ombruk.

I dag rullet altså mikrohuset ut av BrukOm på Nyhavna – og snipp, snapp, snute så var det eventyret ute. Det har vært forsinket i flere runder pga. pandemien, – men eventyret fortsetter nå på NTNU!

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 10
BrukOm gjengen takker for samarbeidet med en ekte gjenbruksklokke til å henge i mikrohuset.

Vi synes det har vært morsomt å være med på dette. Takk for samarbeidet så langt, vi gleder oss til å følge dette spennende prosjektet videre.

Lykke til på reisen!