Kategori: Ukategorisert

Når snøen laver ned eller blankisen kan brukes som speil, da er det på tide å finne frem snøskuffe og strøsand. Dersom det ikke er tilstrekkelig måket og strødd frem til beholderne, så er det ikke sikkert du får tømt avfallet ditt. 

Å hente avfall en samfunnskritisk oppgave, og friske renovatører er en forutsetning for at tømmingen skal gå som forventet. Akkurat nå er det ikke bare den pågående pandemien som kan sette renovatørenes liv og helse i fare. Det er også noe så alminnelig som is og snø. Å balansere seg frem til avfallsdunker på glatte veier er direkte livsfarlig, og nedsnødde avfallsbeholdere kan hindrer oss i å hente avfallet ditt til riktig tid.

Huseier er ansvarlig for å måke og strø

Det er derfor greit å minne om at alle huseiere er pålagt å strø og måke private atkomstveier fram til avfallsbeholdere og containere. Du skal også fjerne snø oppå beholderne og minimere faren for takras.  

Følg med på værmeldingen

Det er også greit å huske at alle har ansvar for å følge med på værmeldingen. Vi skjønner at det kan være travelt på en kald og isete morgenkvist, og anbefaler derfor at du sjekker værmeldingen dagen før. Da er det lettere å planlegge og ta de forholdsreglene som trengs for å gi renovatørene en trygg arbeidshverdag. Vi minner også om tømme-appen vår som gir oversikt over besøkene våre og kan gjøre nødvendige forberedelser.

Flere iskalde tips

De fleste bruker strøsand når det er glatt i innkjørselen. Du kan også bruke salt som smelter isen, men husk da at salt ikke virker under ti minusgrader. En blanding av salt og sand er også bra. Alle typer grus eller sand kan brukes. Strøsand får du kjøpt på de fleste bensinstasjoner, byggevareforretninger og på mange dagligvarebutikker.

God vinter! 

Snart skal 60 0000 kilometer julepapir og enda mer gavebånd kastes i restavfallet. Må det virkelig være sånn? 

Ifølge Fremtiden i våre hender bruker vi ca. 60 000 kilometer julepapir hvert år. Det tilsvarer ca. 2.700 tonn med papir som inneholder så mye fargestoffer, leire og miljøstoffer at det ikke kan gjenvinnes, men må kastes i restavfall. Gavebånd er ofte heller ikke gjenvinnbart, siden det stort sett lages av plast. Samtidig finnes det få ting som har så kort brukstid som julegavepapir.  Hva gjør vi med dette? 

Fyre med glanset gavepapir? 

Nei og nei. Å fyre med julepapir er ikke å anbefale. Røyken er ikke bra for lokalmiljøet og sotpartiklene er plagsomme for astmatikere. Dessuten gir gavepapir lite varme når det brennes, og sot øker faren for pipebrann. 

Velg gavepapir som kan gjenvinnes!

Rent gråpapir, ofte kalt kraftpapir, regnes som papir, og kan alltid gjenvinnes.  Dette er som oftest brunt og selges i både matbutikker og andre steder, selv om det kan være litt vanskelig å få øye på. Også gråpapir med julemotiv på kan gjenvinnes. Det finnes også gavepapir som er laget av resirkulert papir, men dette papiret kan ikke nødvendigvis gjenvinnes på nytt.

Spør betjeningen i butikkene

Det er helt greit å spørre betjeningen på en høflig måte om de har gjenvinnbart julepapir når de skal pakke inn gaven din. Om de ikke har det, har du hvert fall sørget for å sette temaet på agendaen. Er vi heldige tar de ansatte opp tråden med ledelsen, slik at det kan bli en forandring til neste år. Forbrukermakt virker! 

Bruk det du har. 

Esker, papirposer og gråpapir kan med litt kreativ dekor, bli en personlig og vakker innpakning. Har du allerede fått en gave med fint gavepapir kan du ta vare på det og bruke det om igjen. Fine magasin- sider og plakater kan også bli fint gavepapir. Stoffrester kan bli stoffposer som gavene puttes i, med hyssing rundt. Husk også å velg gavebånd som kan gjenvinnes. De fleste gavebånd er i dag laget av plast. 

Gi bort opplevelser og tjenester

Da sparer du både miljøet for gavepapir og verden fra gjenstanden inni. Om du gir bort frukt eller vin, trenger kanskje ikke gaven mer enn et silkebånd og et kort. 

Her kommer noen ord om den sjokkerende mengden mat som kastes i jula, og hvordan du kan forhindre det.

Jula er hygge og glede, men det er også skyhøye matutgifter og sprengfulle kjøleskap og avfallsbeholdere. Slik bør det ikke være. I en verden hvor 900 millioner mennesker ikke har mat nok til å spise seg mett, og hvor matsvinn utgjør en av jordas største miljøtrusler, får du her våre beste tips for å redusere matsvinn i jula.

Derfor kaster vi mye mat i jula

Problemet med matsvinn øker som kjent rundt juletider. Mange av årsakene er de samme som ellers i året: Vi handler for mye, lagrer feil, planlegger innkjøpene for dårlig og følger datomerkingen slavisk. Det finnes likevel noen enkeltårsaker til matsvinn som er unike for jula. Her er de, kombinert med noen gode tips til hvordan du kan gjøre noe med det.

Brudd på hverdagsrutiner

Brudd på hverdagsrutiner er en viktig årsak til julematsvinn. Høytiden gjør at vi går bort fra våre vanlige handlevaner. La oss si at du skal ha storfamilien på julemiddag. Du har ambisjoner om å lage tidenes beste og koseligste julemiddag, og går inn for å glede små og store med et bugnende bord hvor alle kan forsyne seg både en og tre ganger med sin favorittmat. Men vent litt. Ble all maten spist? Eller hjemsøker julerestene kjøleskap, skuffer og skap i dagevis- før de likevel havner i søpla? 

Planlegg julemenyen godt

Å være redd for å ha for lite mat i julen er nok så vanlig, selv om vi jo alle innerst inne vet at matmangel neppe kommer til å seile opp som noe stort problem. Det er helt greit å kose seg med ekstra mye snacks og god mat i høytiden, men det er ingen vits i å overdrive! Kommer det fire gjester, trenger du ikke å lage mat til åtte. Undersøk hva du har i kjøleskapet og fryseren fra før, tenk over hvor mange dere kommer til å være, og lag en god, balansert handleliste.

Julebutikkene har ikke stengt helt til påske 

En annen viktig årsak til julematsvinn er endrede åpningstider i butikkene. Hvem har ikke sprenghandlet for å kompensere for julestengte butikker? Faktum er et det faktisk bare er snakk om et par dager julestengt, og at det fint går an å handle inn det du eventuelt mangler i romjula. 

Følg med i kjøleskapet og lag herlig restemat

Kalde ribbebiter, pinnekjøtt og kveite er et perfekt utgangspunkt for å lage deilige romjulsretter. Hold nøye øye med den ekstra maten i kjøleskapet, vær oppmerksom på når den må spises og frys ned det du vet du ikke kommer til å ha lyst på en stund. Det finnes mange nettsteder med herlige restematoppskrifter. Sjekk for eksempel restemat.no. Har du ikke plass til mer restemat? Gi bort eller la gjestene ta med seg noe av maten hjem. 

20 trondheimsfamilier kjemper akkurat nå om byens ære i årets plastutfordring. I fjor var det nemlig nettopp Trondheim som stakk av med seieren i plastutfordringen.

Ellen M. E. Lundring

Familien Raanes Samuelsen på Heimdal er ikke så opptatt av å vinne, så lenge de lærer av utfordringen. 

– Målet er rett og slett å bli flinkere, for det er jo alltid rom for forbedring, sier Linda Raanes Samuelsen.

Sammen med mannen Remy og sønnen Birk på 3 år utgjør de laget NoPlastic. Etter å ha tenkt mye på hvordan de kan kutte plast i mange år, både ved å resirkulere rett, kjøpe produkter uten plast og med lite eller ingen plastemballasje, var tiden nå inne for å ta grep på alvor.

– Vi synes det er gøy med en utfordring i ny og ne, pluss at når det dukker opp slike utfordringer så føler vi at vi får et økt fokus på plastforbruket, sier Linda.

Skal redusere plastforbruk og -forsøpling

I to uker skal deltakere i 13 norske kommuner logge sine plastreduserende aktiviteter i en web-app. Web-appen leveres av trondheimbedriften Ducky og fungerer slik at deltakerne får poeng for hver aktivitet de gjennomfører som er med på å redusere plastforbruket. Det kan være alt fra å si nei til unødvendig plast og bruke flerbruksflaske til å få idrettslaget til å ta grep mot gummigranulat og få noen man kjenner til å gjøre plasttiltak. Ulike tiltak gir ulike poeng. 

Målet med plastutfordringen er å redusere plastforbruk og -forsøpling, og vise hvor viktig enkeltindividers tiltak i hverdagen er for å bidra til å løse plastproblemet. Prosjektet gjennomføres for andre gang i år, og er i regi av Framtiden i våre hender og Ducky, med finansiell støtte fra Handelens Miljøfond og Bymiljøetaten

Oslo. Lokalt finansieres prosjektet også av Trondheim kommune, med Trondheim Renholdsverk som samarbeidspartner.

Les også: Her kan du lese mer om plastutfordringen og se hvordan byene og skolene ligger an i konkurransen

Bruker metallsugerør og gjenbruksposer

Linda Raanes Samuelsen forteller at familien langt fra har vært noen verstinger når det gjelder plastforbruk.

– Vi gjenbruker brødposene, bruker bokser til oppbevaring av matrester, og kjøper helst klær i ull og bomull. Vi prøver å holde oss unna de klærne som har for mye plast i seg, pluss at vi kjøper klær sjeldent. Vi bruker også Guppy bag til plagg jeg vet har plast i seg. Vi bruker gjenbrukbare vannflasker på turer og har kjøpt sugerør i metall. Vi tar med egne gjenbruksposer på butikken når vi handler, både til frukt og til å bære varene hjem i, forteller hun. Likevel tror hun de fortsatt har litt å hente.

Les også: Slik sorterer du plast

Ønsker flere varer i løs vekt

– Vi kan bli flinkere til å ikke bruke plastfolie. Det tar ikke mye lengre tid å putte den samme tingen i en boks som man kan bruke flere ganger. Vi kan også ta med egen beholder på de butikkene vi vet vi kan handle emballasjefritt på. Mye handler om planlegging, mener hun.

Det de tror kan bli mest utfordrende er dagligvarehandling. Linda synes emballasjeplast er et stort problem. Hun skulle for eksempel ønske det ble tilbydd flere varer i løs vekt på vanlige dagligvarebutikker.

Ved å delta i årets plastutfordring håper familien å få økt fokus og bevissthet rundt eget plastforbruk. 

– Vi håper at sønnen vår lærer tidlig at vi må resirkulere og kutte ut å bruke unødig plast. Han er bare 3 år, men vet godt at det er forskjell på søppel, plast og papp. Og han liker ikke at det ligger søppel på gata, så vi tar en #5forhvalen til tider, avslutter Linda.

Hvordan det gikk med Trondheim og familien Raanes Samuelsen i plastutfordringen får du snart vite mer om.

Tiden er kommet for å ta hagen fatt, fjerne planterester, samle kvist og løv og levere det på hageavfallsmottaket. Vi er i sommermodus og står klare for å lage god kompost av planterestene dine. 

Her er noen tips som vil gjøre turen hyggelig og effektiv 

• Det er gratis å levere kvist, løv og gress.
• Bringer du hageavfallet i plastsekker, må sekkene tømmes. Det finnes en egen container for tomme plastsekker på området.

• Naturlige og bearbeidede masser, som jord, sand, stein og leire koster 9 øre per kg å levere. Husk å kjøre over vekten. Maks 3,5 tonn totalvekt.
• Møt opp i god tid før mottaket stenger.

Ikke dump hageavfall i naturen!

Husk at hageavfall som dumpes i naturen er en trussel mot det naturlige dyre- og plantelivet. Lever det heller til oss, så kverner vi alt av planter om til næringsrik kompostjord som inngår i jordblandinger som blir solgt over hele Trøndelag. Du bidrar til å unngå at fremmede plantearter sprer og ødelegger den naturlige, norske floraen. 

Hva er fremmede arter? 

Enkelte hageplanter hører ikke naturlig hjemme i norsk natur og anses i dag for å gjøre stor skade, blant annet ved å redusere artsmangfoldet. Dette er fremmede, skadelige arter. Blant hageblomstene dine skal du være spesielt oppmerksom på rynkerose, hagelupin, parkslirekne og kjempespringfrø. De er fine å se på, men potensielt livsfarlig for norsk flora. Hvis det er snakk om små mengder er det helt greit å kaste dem i restavfallet. Større mengder skal samles i blanke sekker og leveres som brennbart avfall på gjenvinningsstasjonen. 

Takk for at du sorterer 

Trondheim Renholdsverk har som oppgave å sørge for gode og nyttige avfallsløsninger og tjenester til innbyggere i Trondheim kommune og målet vårt er alltid å være blant Norges beste når det gjelder å ta vare på ressursene i avfallet på en moderne, effektiv og miljøvennlig måte. I hjertet av vårt engasjement ligger et sterkt ønske om å bidra positivt til en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling. Vi takker alle som hver dag deler og bidrar til engasjementet vårt gjennom små og store miljøhandlinger. Bli gjerne bedre kjent med oss ved å lese historien vår her

Å hindre at avfallet hoper seg opp er primæraktiviteten vår, og nå er dette samfunnsoppdraget viktigere enn noensinne.

Vi gjennomfører mange tiltak for å redusere smittefaren for ansatte og kunder. 

Du kan også bidra ved å gjøre 3 enkle ting:

1. Sørg for at alt avfall er forsvarlig emballert i poser før du kaster det i avfallsdunken. Da beskytter du renovatører og operatører mot potensiell smitte fra avfallet.
   
2. Ikke sett fra deg avfall ved siden av overfylte dunker. Det tiltrekker seg fugler og skadedyr og renovatørene utsettes for nærkontakt med avfallet når de må rydde opp etter deg. 
   
3. Kast aldri matavfall, drikkebeger etc på gata, men bruk søppeldunker i nærheten. Finner du ingen, så ta med deg avfallet hjem og kast det der.