Kategori: Ukategorisert

La det ikke stå på utstyret!

På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken sist fredag. Det som var en impuls, ble til en inspirerende historie om både gjenbruk og sykkelglede.

Avgjørelsen om å delta i rittet tok han 48 timer før oppstarten. Han hadde heller ikke trent på sykkel siden 2014. Til tross for det, og etter ei heller kort natt, ble de 86 kilometerne over fjellet syklet på det han selv kaller -en helt kurant Merida hybridsykkel.

Mann i sykkelklær som står bak en sykkel av merket Merida og viser tommel opp.
Tommy Kviseth med sin Merida hybridsykkel kjøpt på BrukOm.

Tilbake på sykkelen

Sykkelen hadde Tommy kjøpt noen uker i forveien og sykkelutstyr hadde han fra en periode hvor han syklet mer. For i 2014 syklet han også rittet -men da med en sykkel til mange tusen! Denne gangen ville han vise at man ikke trenger en dyr sykkel for å delta. Skal man tro hans eksempel trenger man heller ikke så mye trening i forveien, men det skal ikke vi uttale oss om.

Ettersom beslutningen ble tatt kort tid før rittet, ble oppkjøringen kanskje ikke helt det man tenker på som optimal. Kl. 02, natt til fredag ankom han Lillehammer. Etter ei natt tilbragt i bilen kom shuttlebussen allerede kl. 07 og tok dem med til Rena. De tråkket i gang kl. 09.

Smilende mann på sykkel som viser tommel opp.
Tommy Kviseth før rittet. Skal vi tro smilet og tommelen opp er syklisten ved godt mot.

Forberedt på mekking

Vel vitende om at sykkelen han syklet på hadde levd et liv før -og at den var utstyrt med tynne dekk ment for asfalt- hadde han med seg en del reserveutstyr. I sekken hadde han både ekstra slanger, dekk og nytt kjede. Han var forberedt på at det kunne bli litt mekking underveis.

I etterkant sier han at han hadde regnet med minst én punktering i løpet av rittet. Utrolig nok kom han gjennom løypa uten punkteringer, eller andre tekniske problemer. – Ikke verst det, på en hybridsykkel med tynne asfalthjul, legger han til.

Mann som sykler inn i målområdet for TurBirken.
En fornøyd Tommy Kviseth sykler i mål på TurBirken med tiden 6,34,25.

-Nå har jeg fått tent skikkelig gnisten for sykling igjen, forteller han.

Siden rittet har han syklet seg en tur hver dag og har som mål å komme skikkelig i form igjen. Fjoråret bød nemlig på korsbåndsoperasjon for hans del, i tillegg til pandemi. Om innsatsen fra dette rittet er representativt så er vi ikke i tvil om at han lykkes med det han setter seg mål om.

Mann på sykkel med Gopro-kamera på styret, raske briller og gjørme oppover klærne.
Bilde fra Tommy syklet rittet i 2014, da med litt andre forberedelser og mer kostbart utstyr.

Flere ombrukssykler i løypa neste år?

På sykkelen til 100 kr, utstyr han hadde fra før, uten trening og lite søvn kom Tommy i mål på 6 timer og 34 minutter. Det må sies å være et godt gjennomført ritt. Til tross for minimalt med treningsforberedelser tålte kroppen det veldig fint. Ved målgang kunne han rapportere om at han mest var sulten. Til neste år vurderer han å tromme sammen en gjeng til å sykle rittet på BrukOm-sykler. (Vi følger med.)

Trolig er Tommy litt tøffere enn gjennomsnittet av oss, men vi kan jo la oss inspirere til å la utstyret spille andrefiolin!

Fra «bruk-og-kast» til sirkulær – hvordan skal vi få det til i Trondheim?

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

BrukOm markedsdag og auksjon 2022

Sett av lørdag 23. april! Da ønsker vi våren velkommen med aktiviteter og auksjon på Nyhavna!

BrukOm butikk kl 10 – 15

Vi starter sykkelsesongen og setter ut masse sykler!

Hos oss finner du nesten alt,  bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.

BrukOm markedsdag og auksjon 9
BrukOm butikk og hall i Styrmannsgata 6

Auksjon kl 12 – 14

Her er den komplette listen over varer som kommer på auksjonen

Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen i forkant for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris!

Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!

BrukOm markedsdag og auksjon 2
BrukOm markedsdag og auksjon 5
BrukOm markedsdag og auksjon 6

Følg oss <3 på Facebook:  BrukOm butikk  og på Instagram:  BrukOm butikk 

Kåseri med Dag Hoel kl 11 – 11.45

«Dag Hoel (forfatter): Muntert kåseri med utgangspunkt i hans bok «I Hamsuns kalosjer», om livsstil, høner og nøysomhet. Bakgrunnen for boka er forfatterens behov for å kommunisere bredt om våre økologiske utfordringer. Tross det alvorlige utgangspunktet bruker han en munter form, som har fenget leserne. Boka fikk terningkast 6 i Adressa.»

Gjenbruksverksted for barn kl 11 – 14, med Morten Skogly

Bli med på gjenbruksverksted med Morten Skogly

Utoplast kl 10 – 15, stand

Nettbutikken til Utoplast finner du her https://plasteriet.no/. Her kan du lese mer om Vincent Gartiser som er gründer av Utoplast

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 3
Vincent Gartiser, Utoplast

I tillegg har vi

  • Framtiden i våre hender har stand kl 10-15. «Framtiden i våre hender forteller om sitt arbeid i Trondheim. Organisasjonen er en av Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjoner, og arbeider for etisk forsvarlig og miljøvennlig forbruk.»
  • Foodtruck: Ali Baba Falafel kl 10-15. De selger vafler, kaffe, pølser, kebab og annen drikke.
  • Build Her har stand kl 10-15. De viser frem små byggeprosjekt du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlem!
  • Aleksandra’s Furniture har stand kl 10-15. Hun viser frem møbler hun har pusset opp, og gir deg tips og råd til hvordan du kan gjøre det selv. Ikke kast gamle møbler, puss dem opp og gi dem nytt liv. Aleksandra finner du også på Instagram.
  • Redesign på prosjektarenaen vår i hallen.

Velkommen!

Denne uka rullet det et 12 kvm lite mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen…

Den spede starten fikk vi være med på, nå skal huset videre ut i verden.

Pasi Aalto er senterleder på NTNU Wood, som tilhører fakultet for Arkitektur og Design på NTNU.

Nesten helt siden vi flyttet ned på Nyhavna, har Pasi og studentene fra NTNU vært tilstede på prosjektarenaen vår i BrukOm hallen.

De har laget et 12 kvm stort smart mikrohus av gjenbruksmaterialer – og BrukOm sitt bidrag har vært å bidra inn mot prosjektet med gjenbruksmaterialer, for å se hva brukte materialer kan brukes til. Vi ønsker å lære mer om hva det kan være mulig å gjenbruke i fremtiden, samt få kunnskap og veiledning underveis.

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen...

Fun facts om prosjektet

  • Pasi brenner for bærekraft og ønsker å bygge kompetanse, og å finne bruksområder til gjenbruksmaterialer. Etter at de tok kontakt og samarbeidet ble inngått, ble 4 studenter ganske raskt skysset opp på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon – og de brukte 3 timer på å skaffe seg (det vil si samle inn) så å si alt de trengte av gjenvinningsmaterialer til mikrohuset.
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen... 1
  • Det eneste som er nytt er 8 vinkler og 2 bokser fugeskum
  • Foreløpig har huset kostet 4.208 kroner, eks. henger
  • Det er skakt og skeivt, men trolig vanntett
  • Alle som har jobbet med huset ville ha det
  • Kreativitet og vilje til å finne bruksområder til bruktmaterialer
  • Vi må bygge kompetanse på gjenbruk av byggvarer

Forhåpentligvis er huset slik det står i dag, vanntett, og kan stå utendørs. Huset ble denne uka fraktet opp til NTNU – og resten av prosjektet skal sluttføres der. Nå skal det monteres kjøkkeninnredning, som også er laget av gjenbruksmaterialer – og det skal klargjøres slik at det blir beboelig fram mot sommeren.

Mikrohuset skal inngå i flere forskningsprosjekter ved NTNU. Det første blir EU-prosjektet Dialogues, der et internasjonalt konsortium skal øke deltagelsen i det grønne skiftet, gjennom energiborgerskap.

Som en del av dette skal det forskes på fremtidsrettede boliger og hytter, og dette Mikrohuset er den første prototypen

  • Neste steg er nå å rigge huset med sensorer, for å måle hvordan de som bor i huset gjør dagligdagse ting.
  • Huset skal få dusj og do, og skal få montert kjøkken. Her skal folk få bo gratis i en periode, mot at de gir tilllatelse til å bli «overvåket» og sensorer skal gi brukerdata på hvordan små boareal og omgivelser spiller sammen og påvirker den som bor her.
  • Først skal det til Barlia i Overhalla, så videre til Oppdal, men samtidig som boligen kan modifiseres og endre utseende og på innhold inntil 30 % av arealet, kan selve huset også plasseres ulike steder, og landskapet rundt mikrohuset skal endre seg flere ganger.

På sikt vil mikrohuset brukes mer i samarbeid mellom arkitekfagene og helsefagene for å teste ut hvordan omgivelsene og tilgang til ulike rom påvirker helsen, og for å kartlegge hvem som kan bo slik. Det er åpenbart ikke for alle å bo på så liten plass, men vi må vite mer om konsekvensene og sammenhengene for flere grupper i samfunnet.

– Kanskje blir noen ensom – eller noen veldig sosial?  

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 6

– Bærekraft er fremtiden og studentene har et godt mindset for det. De er nysgjerrige og kreative, og finner nye og gode løsninger som er miljøvennlige. Da prosjektet ble igangsatt, jobbet allerede 20 av 21 NTNU Wood studenter med ombruk i masteroppgaven sin. De er særdeles miljøbevisste, har høy kompetanse og et godt nettverk.
Og de er enige: vi må bruke mindre ressurser og mindre plass i fremtiden.

Pasi aalto
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 8
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 1
En siste kontrollmåling før huset ruller ut på veien mot nye mål.
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen....
Pasi Aalto

Utbyggere er ikke helt på gli når det gjelder bærekraft ennå, men det skjer noe også der, og flere studenter krever miljøbevisste arbeidsplasser. Regelverket derimot, må kommune og myndigheter legge til rette, for å få økt mengden ombruk.

I dag rullet altså mikrohuset ut av BrukOm på Nyhavna – og snipp, snapp, snute så var det eventyret ute. Det har vært forsinket i flere runder pga. pandemien, – men eventyret fortsetter nå på NTNU!

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 10
BrukOm gjengen takker for samarbeidet med en ekte gjenbruksklokke til å henge i mikrohuset.

Vi synes det har vært morsomt å være med på dette. Takk for samarbeidet så langt, vi gleder oss til å følge dette spennende prosjektet videre.

Lykke til på reisen!

Måtte evakuere gjenvinningsstasjonen da denne kom inn

Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.

Gjør endring i populært gjenvinningslotteri: – Håper på ny deltagerrekord

Returkartonglotteriet fyller 25 år i år.

Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vi trekker vinnere blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Alt du må gjøre er å skrive navn og nummer på drikkekartongen og kildesortere den.

– Å dele ut en belønning til noen som er flinke til å kildesortere er utrolig hyggelig. I år håper vi også på deltagerrekord med nye lotteriregler, sier lotteriansvarlig Gunnar Moen til grontpunkt.no.

Nye regler i 2022

I 2022 blir det nemlig mulig å vinne toppremien på 100.000 kroner med enkeltkartonger i tillegg til kubber. Tidligere har det kun vært kubber med seks kartonger stappet i en sjuende, som var med i trekningen av de fire hovedpremiene.

Og om du ikke selv vinner pengepremien, så vinner miljøet når du sørger for at kartongen blir resirkulert.

– Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Bakgrunnen for lotteriet er derfor å øke motivasjonen til å kildesortere, sier Moen.

Vinnertradisjoner i Trondheim

Kartongene leveres i container eller beholderen du har for papp og papir.

Grønt Punkt deler ut 120 premier på 10.000 kroner og 4 premier på 100.000 kroner i året.

Klar for lotteri: Du trenger bare å skrive på navn og telefonnummer før du legger kartongen i papp- og papirbeholderen. Foto: Grønt Punkt Norge

Trondheim har vært på vinnertoppen i flere år, men i 2021 var det Narvik kommune i Nordland som toppet lista. Der ble det blitt delt ut premier til totalt fire heldige vinnere. Det gjør dem best i landet på Returkartonglotteriet etter bykommunen Oslo, som lå på vinnertoppen med seks vinnere. På tredjeplass kom Asker med tre vinnere.

Flest kvinner

Statistikken viser at det er flest kvinner som skriver navn og nummer på kartongen. Av 124 vinnere i 2021 er 74 kvinner og 40 menn. I tillegg til to barnehager, en skole, to organisasjoner, to familier og et barn.

– Den typiske lotterideltakeren er nok godt voksne kvinner som forteller de har skylt og brettet siden lotteriet startet i 1997. De er selvfølgelig verdige vinnere, men vi vil gjerne at flere barnehager, skoler, idrettslag og andre organisasjoner deltar. Det trenger ikke bare være enkeltpersoner man skriver navn og nummer til, sier Gunnar Moen.

Dette er Returkartonglotteriet:

  • Lotteriet har eksistert siden 1997, og driftes av Grønt Punkt Norge på vegne av Norsk Returkartong.
  • Skyll kartongen, press den flat og skriv navn og telefonnummer på kubben eller enkeltkartongen.
  • Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske og inneholder bønner, knuste tomater, sauser, puddinger og til og med vaskemidler kan delta.
  • Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, for de fleste er det sammen med papp og papir. Sjekk www.sortere.no hvis du er i tvil i din kommune.
  • Fire ganger i året trekkes vinnere.
  • Kartongene trekkes først lokalt på 80 forskjellige steder over hele landet. Avhengig av innbyggertall, trekkes det ut mellom én og syv kartonger, til sammen rundt 180 kartonger hvert kvartal.
  • De lokale vinnerne går videre til en nasjonal trekning hvor det trekkes 30 vinnere av 10.000 kroner og 1 vinner av 100.000 kroner.
  • Totalt er det 124 vinnere i Returkartonglotteriet hvert år

Kilde: Grønt Punkt Norge

Slik gjør du det med juleavfallet ditt

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.

Denne jula ble heller ikke helt som vi hadde tenkt. Men vi håper du får fine dager med dem du er glad i. Og uansett hva som skjer, tar vi hånd om avfallet ditt. Men kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

*Prioriter matavfallet om restavfallsbeholderen begynner å bli full.

*Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen.

*Kildesorter plastemballasjen. Da sparer du også plass i restavfallet.

*Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rydd vei for renovatørene! 2

Hver trondhjemmer kaster nesten 34 kilo brukbar mat hvert år. Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka.

*Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula.

*Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula!

Flere tips for å unngå matsvinn? Se ingenmatåmiste.no

Julegavepapir er restavfall

*En mer miljøvennlig løsning er å bruke gråpapir. Det sorteres som papir og gjenvinnes. Og hva med å bruke avispapir eller en gammel bok til innpakningen? Se hvordan vi har gjort det i bildet over.

*Vanlig gavepapir kastes i restavfallet. Du kan også levere det gratis på gjenvinningsstasjonen i januar.

Rydd vei for renovatørene! 1

Se opp for farlig juleavfall!

*Ødelagt julebelysning og batterier legges i Rødboksen eller leveres på gjenvinningsstasjonen.
*Du kan også levere det til butikker som selger slike varer.

LES OGSÅ: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

Hva med juletreet etter jul?

I uke 3 henter vi juletreet ditt. Sett det ut søndag 16. januar.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.

Har du containere? Sett treet ved en egnet oppsamlingsplass i nærheten av containerne. Trærne må ikke stå inntil containerne, det gir oss problemer ved tømming.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

– Et snitt her, så kortslutter batteriet og begynner å gnistre.

Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk holder opp et bulende litium-batteri som er kommet inn i en av Rødboksene som byens innbyggere får utlevert av Trondheim Renholdsverk.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 2
Dårlig tegn: Litiumbatteriet har begynt å bule. Det skal ikke mye til før det selvantenner.

Vi er midt inne i den mørkeste tida av året. Fra loft, kott og kjellere finner vi frem julebelysningen fra i fjor. Kanskje trengs det nye batterier?

Da er det viktig at du kvitter deg med de gamle på rett måte.

– En god del kaster fortsatt batterier i restavfallet. Det kan få store konsekvenser, sier Næssan.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 1
Diverse varer: Thomas Næssan og kollegene mottar store mengder småelektrisk gjennom året, og det topper seg rundt jul og nyttår.

LES MER: Se vår liste over hva som er farlig avfall her!

– Kunne fått fatale konsekvenser

I januar 2020 oppsto en eksplosjonsartet brann i et avfallsanlegg i Bodø. Et litumbatteri kastet i restavfallet var årsaken.

– Denne gangen gikk det bra. Det er ikke sikkert det går like greit neste gang. En slik brann kunne fått fatale konsekvenser, sa Halvar Olsen i avfallsselskapet Iris Salten til NRK da.

Farlig avfall: Lyspærer, lyslenker, julebelysning, batterier av alle slag, ledninger og hodetelefoner. Alt skal leveres som farlig avfall, enten til gjenvinningstasjonen eller til butikker som selger tilsvarende varer.

Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye.

– Litiumbatteriene inneholder mye strøm og de er veldig sårbare for klem og slag. Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Thomas Næssan.

Litiumbatterier

Har høyere energitetthet enn alkaliske batterier, og har normalt dobbelt så høy spenning (3 eller 3,6V)
Brukes blant annet i elbiler og elsykler. Elbil-batteriene kan bli oppimot 600 kilo tunge
Inneholder vanligvis kobolt, nikkel, mangan, aluminium, kobber, karbon og litium.
Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes

Kilde: Wikipedia

Mange måter å levere batteriene på

Hos Farlig avfall på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon merker de at desember og januar er høysesong for batteribytte og utskifting av elektriske duppedingser. 1. desember var også det røykvarslerens dag, hvor folk oppfordres til å teste røykvarsleren sin og bytte batteri.

Næssan understreker hvor viktig det er at batterier og småelektrisk blir levert enten i butikker som selger slike varer, eller til Trondheim Renholdsverk. Du kan enten legge det i Rødboksen, eller ta det med til gjenvinningsstasjonen.

– Da blir alt tatt hånd om på forsvarlig vis, og vi unngår skader på folk og utstyr, sier Næssan.

Thomas Næssan.

Nede i kjelleren på gjenvinningsstasjonen sorteres alt for hånd og batteriene sendes til gjenvinning hos Batteriretur i Fredrikstad. Flere typer batterier inneholder materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.

Finn én feil: Julebelysningen hører ikke hjemme i restavfallet. Her et ferskt eksempel fra et avfallssug i Trondheim. Julebelysningen skulle vært sortert som farlig avfall.

Les alt innhold i Råstoff her

Tips til å unngå matsvinn? Les mer på Ingen mat å miste

Nissene på Nyhavna er klare for julemarked!

Trenger du julepynt eller julegaver? Lørdag 20. november åpner BrukOm på Nyhavna stort julemarked.

– Vi holder på så lenge vi har varer, sier prosjektleder for BrukOm, Kristin Ottesen.

Kristin Ottesen (til høyre) og Mette Torsvik.

Sammen med butikkmedarbeider Mette Torsvik og de andre ansatte har hun fylt opp et 200 kvadratmeter stort telt med julevarer.

Mette Torsvik med en original juleoppsats som kommer for salg under julemarkedet.

Og de har nok å ta av: Fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen har de fått 47 paller med alt som hører jula til.

47 paller med julevarer skal ut for salg på Nyhavna de neste månedene.

Trondheim Renholdsverk åpnet BrukOm butikk i vår, Trondheims største bruktbutikk.

LES MER: Circular Monday og Ombruksuka i uke Trondheim i uke 47

Kristin Ottesen inspiserer julekrybba som er på plass på Nyhavna.

De to siste årene har markedet vært i Olavshallen, men nå kan endelig Ottesen og medarbeiderne invitere inn i eget hus på Nyhavna. De siste månedene har det store lagerlokaler blitt delt inn i mindre utstillingsrom for å bedre vise frem utvalget og hvilke muligheter du har med gamle gjenbruksskatter. Hver dag kommer det paller med nye varer fra Heggstadoen gjenvinningstasjon.

Følg BrukOm og se åpningstidene på Facebook eller trv.no

Har du alt i boks til jul? I hyllene på julemarkedet fins det muligheter for dem som trenger oppbevaring for julebaksten.

Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.

Les alt innhold i Råstoff her

Rydd vei for renovatørene!

Når snøen laver ned eller blankisen kan brukes som speil, da er det på tide å finne frem snøskuffe og strøsand. Dersom det ikke er tilstrekkelig måket og strødd frem til beholderne, så er det ikke sikkert du får tømt avfallet ditt. 

Å hente avfall en samfunnskritisk oppgave, og friske renovatører er en forutsetning for at tømmingen skal gå som forventet. Akkurat nå er det ikke bare den pågående pandemien som kan sette renovatørenes liv og helse i fare. Det er også noe så alminnelig som is og snø. Å balansere seg frem til avfallsdunker på glatte veier er direkte livsfarlig, og nedsnødde avfallsbeholdere kan hindrer oss i å hente avfallet ditt til riktig tid.

Huseier er ansvarlig for å måke og strø

Det er derfor greit å minne om at alle huseiere er pålagt å strø og måke private atkomstveier fram til avfallsbeholdere og containere. Du skal også fjerne snø oppå beholderne og minimere faren for takras.  

Følg med på værmeldingen

Det er også greit å huske at alle har ansvar for å følge med på værmeldingen. Vi skjønner at det kan være travelt på en kald og isete morgenkvist, og anbefaler derfor at du sjekker værmeldingen dagen før. Da er det lettere å planlegge og ta de forholdsreglene som trengs for å gi renovatørene en trygg arbeidshverdag. Vi minner også om tømme-appen vår som gir oversikt over besøkene våre og kan gjøre nødvendige forberedelser.

Flere iskalde tips

De fleste bruker strøsand når det er glatt i innkjørselen. Du kan også bruke salt som smelter isen, men husk da at salt ikke virker under ti minusgrader. En blanding av salt og sand er også bra. Alle typer grus eller sand kan brukes. Strøsand får du kjøpt på de fleste bensinstasjoner, byggevareforretninger og på mange dagligvarebutikker.

God vinter!