Den spede starten fikk vi være med på, nå skal huset videre ut i verden.

Pasi Aalto er senterleder på NTNU Wood, som tilhører fakultet for Arkitektur og Design på NTNU.

Nesten helt siden vi flyttet ned på Nyhavna, har Pasi og studentene fra NTNU vært tilstede på prosjektarenaen vår i BrukOm hallen.

De har laget et 12 kvm stort smart mikrohus av gjenbruksmaterialer – og BrukOm sitt bidrag har vært å bidra inn mot prosjektet med gjenbruksmaterialer, for å se hva brukte materialer kan brukes til. Vi ønsker å lære mer om hva det kan være mulig å gjenbruke i fremtiden, samt få kunnskap og veiledning underveis.

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen...

Fun facts om prosjektet

  • Pasi brenner for bærekraft og ønsker å bygge kompetanse, og å finne bruksområder til gjenbruksmaterialer. Etter at de tok kontakt og samarbeidet ble inngått, ble 4 studenter ganske raskt skysset opp på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon – og de brukte 3 timer på å skaffe seg (det vil si samle inn) så å si alt de trengte av gjenvinningsmaterialer til mikrohuset.
  • Det eneste som er nytt er 8 vinkler og 2 bokser fugeskum
  • Foreløpig har huset kostet 4.208 kroner, eks. henger
  • Det er skakt og skeivt, men trolig vanntett
  • Alle som har jobbet med huset ville ha det
  • Kreativitet og vilje til å finne bruksområder til bruktmaterialer
  • Vi må bygge kompetanse på gjenbruk av byggvarer

Forhåpentligvis er huset slik det står i dag, vanntett, og kan stå utendørs. Huset ble denne uka fraktet opp til NTNU – og resten av prosjektet skal sluttføres der. Nå skal det monteres kjøkkeninnredning, som også er laget av gjenbruksmaterialer – og det skal klargjøres slik at det blir beboelig fram mot sommeren.

Mikrohuset skal inngå i flere forskningsprosjekter ved NTNU. Det første blir EU-prosjektet Dialogues, der et internasjonalt konsortium skal øke deltagelsen i det grønne skiftet, gjennom energiborgerskap.

Som en del av dette skal det forskes på fremtidsrettede boliger og hytter, og dette Mikrohuset er den første prototypen

  • Neste steg er nå å rigge huset med sensorer, for å måle hvordan de som bor i huset gjør dagligdagse ting.
  • Huset skal få dusj og do, og skal få montert kjøkken. Her skal folk få bo gratis i en periode, mot at de gir tilllatelse til å bli «overvåket» og sensorer skal gi brukerdata på hvordan små boareal og omgivelser spiller sammen og påvirker den som bor her.
  • Først skal det til Barlia i Overhalla, så videre til Oppdal, men samtidig som boligen kan modifiseres og endre utseende og på innhold inntil 30 % av arealet, kan selve huset også plasseres ulike steder, og landskapet rundt mikrohuset skal endre seg flere ganger.

På sikt vil mikrohuset brukes mer i samarbeid mellom arkitekfagene og helsefagene for å teste ut hvordan omgivelsene og tilgang til ulike rom påvirker helsen, og for å kartlegge hvem som kan bo slik. Det er åpenbart ikke for alle å bo på så liten plass, men vi må vite mer om konsekvensene og sammenhengene for flere grupper i samfunnet.

– Kanskje blir noen ensom – eller noen veldig sosial?  

Bærekraft er fremtiden og studentene har et godt mindset for det. De er nysgjerrige og kreative, og finner nye og gode løsninger som er miljøvennlige. Da prosjektet ble igangsatt, jobbet allerede 20 av 21 NTNU Wood studenter med ombruk i masteroppgaven sin. De er særdeles miljøbevisste, har høy kompetanse og et godt nettverk.
Og de er enige: vi må bruke mindre ressurser og mindre plass i fremtiden.

Pasi aalto
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 8
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 1
En siste kontrollmåling før huset ruller ut på veien mot nye mål.
Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen....
Pasi Aalto

Utbyggere er ikke helt på gli når det gjelder bærekraft ennå, men det skjer noe også der, og flere studenter krever miljøbevisste arbeidsplasser. Regelverket derimot, må kommune og myndigheter legge til rette, for å få økt mengden ombruk.

I dag rullet altså mikrohuset ut av BrukOm på Nyhavna – og snipp, snapp, snute så var det eventyret ute. Det har vært forsinket i flere runder pga. pandemien, – men eventyret fortsetter nå på NTNU!

Denne uka rullet det et mikrohus laget av gjenbruksmaterialer gjennom byen.... 10
BrukOm gjengen takker for samarbeidet med en ekte gjenbruksklokke til å henge i mikrohuset.

Vi synes det har vært morsomt å være med på dette. Takk for samarbeidet så langt, vi gleder oss til å følge dette spennende prosjektet videre.

Lykke til på reisen!

Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.

Returkartonglotteriet fyller 25 år i år.

Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vi trekker vinnere blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Alt du må gjøre er å skrive navn og nummer på drikkekartongen og kildesortere den.

– Å dele ut en belønning til noen som er flinke til å kildesortere er utrolig hyggelig. I år håper vi også på deltagerrekord med nye lotteriregler, sier lotteriansvarlig Gunnar Moen til grontpunkt.no.

Nye regler i 2022

I 2022 blir det nemlig mulig å vinne toppremien på 100.000 kroner med enkeltkartonger i tillegg til kubber. Tidligere har det kun vært kubber med seks kartonger stappet i en sjuende, som var med i trekningen av de fire hovedpremiene.

Og om du ikke selv vinner pengepremien, så vinner miljøet når du sørger for at kartongen blir resirkulert.

– Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Bakgrunnen for lotteriet er derfor å øke motivasjonen til å kildesortere, sier Moen.

Vinnertradisjoner i Trondheim

Kartongene leveres i container eller beholderen du har for papp og papir.

Grønt Punkt deler ut 120 premier på 10.000 kroner og 4 premier på 100.000 kroner i året.

Klar for lotteri: Du trenger bare å skrive på navn og telefonnummer før du legger kartongen i papp- og papirbeholderen. Foto: Grønt Punkt Norge

Trondheim har vært på vinnertoppen i flere år, men i 2021 var det Narvik kommune i Nordland som toppet lista. Der ble det blitt delt ut premier til totalt fire heldige vinnere. Det gjør dem best i landet på Returkartonglotteriet etter bykommunen Oslo, som lå på vinnertoppen med seks vinnere. På tredjeplass kom Asker med tre vinnere.

Flest kvinner

Statistikken viser at det er flest kvinner som skriver navn og nummer på kartongen. Av 124 vinnere i 2021 er 74 kvinner og 40 menn. I tillegg til to barnehager, en skole, to organisasjoner, to familier og et barn.

– Den typiske lotterideltakeren er nok godt voksne kvinner som forteller de har skylt og brettet siden lotteriet startet i 1997. De er selvfølgelig verdige vinnere, men vi vil gjerne at flere barnehager, skoler, idrettslag og andre organisasjoner deltar. Det trenger ikke bare være enkeltpersoner man skriver navn og nummer til, sier Gunnar Moen.

Dette er Returkartonglotteriet:

  • Lotteriet har eksistert siden 1997, og driftes av Grønt Punkt Norge på vegne av Norsk Returkartong.
  • Skyll kartongen, press den flat og skriv navn og telefonnummer på kubben eller enkeltkartongen.
  • Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske og inneholder bønner, knuste tomater, sauser, puddinger og til og med vaskemidler kan delta.
  • Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, for de fleste er det sammen med papp og papir. Sjekk www.sortere.no hvis du er i tvil i din kommune.
  • Fire ganger i året trekkes vinnere.
  • Kartongene trekkes først lokalt på 80 forskjellige steder over hele landet. Avhengig av innbyggertall, trekkes det ut mellom én og syv kartonger, til sammen rundt 180 kartonger hvert kvartal.
  • De lokale vinnerne går videre til en nasjonal trekning hvor det trekkes 30 vinnere av 10.000 kroner og 1 vinner av 100.000 kroner.
  • Totalt er det 124 vinnere i Returkartonglotteriet hvert år

Kilde: Grønt Punkt Norge

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.

Denne jula ble heller ikke helt som vi hadde tenkt. Men vi håper du får fine dager med dem du er glad i. Og uansett hva som skjer, tar vi hånd om avfallet ditt. Men kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

*Prioriter matavfallet om restavfallsbeholderen begynner å bli full.

*Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen.

*Kildesorter plastemballasjen. Da sparer du også plass i restavfallet.

*Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rydd vei for renovatørene! 2

Hver trondhjemmer kaster nesten 34 kilo brukbar mat hvert år. Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka.

*Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula.

*Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula!

Flere tips for å unngå matsvinn? Se ingenmatåmiste.no

Julegavepapir er restavfall

*En mer miljøvennlig løsning er å bruke gråpapir. Det sorteres som papir og gjenvinnes. Og hva med å bruke avispapir eller en gammel bok til innpakningen? Se hvordan vi har gjort det i bildet over.

*Vanlig gavepapir kastes i restavfallet. Du kan også levere det gratis på gjenvinningsstasjonen i januar.

Rydd vei for renovatørene! 1

Se opp for farlig juleavfall!

*Ødelagt julebelysning og batterier legges i Rødboksen eller leveres på gjenvinningsstasjonen.
*Du kan også levere det til butikker som selger slike varer.

LES OGSÅ: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

Hva med juletreet etter jul?

I uke 3 henter vi juletreet ditt. Sett det ut søndag 16. januar.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.

Har du containere? Sett treet ved en egnet oppsamlingsplass i nærheten av containerne. Trærne må ikke stå inntil containerne, det gir oss problemer ved tømming.

– Et snitt her, så kortslutter batteriet og begynner å gnistre.

Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk holder opp et bulende litium-batteri som er kommet inn i en av Rødboksene som byens innbyggere får utlevert av Trondheim Renholdsverk.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 2
Dårlig tegn: Litiumbatteriet har begynt å bule. Det skal ikke mye til før det selvantenner.

Vi er midt inne i den mørkeste tida av året. Fra loft, kott og kjellere finner vi frem julebelysningen fra i fjor. Kanskje trengs det nye batterier?

Da er det viktig at du kvitter deg med de gamle på rett måte.

– En god del kaster fortsatt batterier i restavfallet. Det kan få store konsekvenser, sier Næssan.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 1
Diverse varer: Thomas Næssan og kollegene mottar store mengder småelektrisk gjennom året, og det topper seg rundt jul og nyttår.

LES MER: Se vår liste over hva som er farlig avfall her!

– Kunne fått fatale konsekvenser

I januar 2020 oppsto en eksplosjonsartet brann i et avfallsanlegg i Bodø. Et litumbatteri kastet i restavfallet var årsaken.

– Denne gangen gikk det bra. Det er ikke sikkert det går like greit neste gang. En slik brann kunne fått fatale konsekvenser, sa Halvar Olsen i avfallsselskapet Iris Salten til NRK da.

Farlig avfall: Lyspærer, lyslenker, julebelysning, batterier av alle slag, ledninger og hodetelefoner. Alt skal leveres som farlig avfall, enten til gjenvinningstasjonen eller til butikker som selger tilsvarende varer.

Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye.

– Litiumbatteriene inneholder mye strøm og de er veldig sårbare for klem og slag. Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Thomas Næssan.

Litiumbatterier

Har høyere energitetthet enn alkaliske batterier, og har normalt dobbelt så høy spenning (3 eller 3,6V)
Brukes blant annet i elbiler og elsykler. Elbil-batteriene kan bli oppimot 600 kilo tunge
Inneholder vanligvis kobolt, nikkel, mangan, aluminium, kobber, karbon og litium.
Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes

Kilde: Wikipedia

Mange måter å levere batteriene på

Hos Farlig avfall på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon merker de at desember og januar er høysesong for batteribytte og utskifting av elektriske duppedingser. 1. desember var også det røykvarslerens dag, hvor folk oppfordres til å teste røykvarsleren sin og bytte batteri.

Næssan understreker hvor viktig det er at batterier og småelektrisk blir levert enten i butikker som selger slike varer, eller til Trondheim Renholdsverk. Du kan enten legge det i Rødboksen, eller ta det med til gjenvinningsstasjonen.

– Da blir alt tatt hånd om på forsvarlig vis, og vi unngår skader på folk og utstyr, sier Næssan.

Thomas Næssan.

Nede i kjelleren på gjenvinningsstasjonen sorteres alt for hånd og batteriene sendes til gjenvinning hos Batteriretur i Fredrikstad. Flere typer batterier inneholder materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.

Finn én feil: Julebelysningen hører ikke hjemme i restavfallet. Her et ferskt eksempel fra et avfallssug i Trondheim. Julebelysningen skulle vært sortert som farlig avfall.

Les alt innhold i Råstoff her

Tips til å unngå matsvinn? Les mer på Ingen mat å miste

Trenger du julepynt eller julegaver? Lørdag 20. november åpner BrukOm på Nyhavna stort julemarked.

– Vi holder på så lenge vi har varer, sier prosjektleder for BrukOm, Kristin Ottesen.

Kristin Ottesen (til høyre) og Mette Torsvik.

Sammen med butikkmedarbeider Mette Torsvik og de andre ansatte har hun fylt opp et 200 kvadratmeter stort telt med julevarer.

Mette Torsvik med en original juleoppsats som kommer for salg under julemarkedet.

Og de har nok å ta av: Fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen har de fått 47 paller med alt som hører jula til.

47 paller med julevarer skal ut for salg på Nyhavna de neste månedene.

Trondheim Renholdsverk åpnet BrukOm butikk i vår, Trondheims største bruktbutikk.

LES MER: Circular Monday og Ombruksuka i uke Trondheim i uke 47

Kristin Ottesen inspiserer julekrybba som er på plass på Nyhavna.

De to siste årene har markedet vært i Olavshallen, men nå kan endelig Ottesen og medarbeiderne invitere inn i eget hus på Nyhavna. De siste månedene har det store lagerlokaler blitt delt inn i mindre utstillingsrom for å bedre vise frem utvalget og hvilke muligheter du har med gamle gjenbruksskatter. Hver dag kommer det paller med nye varer fra Heggstadoen gjenvinningstasjon.

Følg BrukOm og se åpningstidene på Facebook eller trv.no

Har du alt i boks til jul? I hyllene på julemarkedet fins det muligheter for dem som trenger oppbevaring for julebaksten.

Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.

Les alt innhold i Råstoff her

Når snøen laver ned eller blankisen kan brukes som speil, da er det på tide å finne frem snøskuffe og strøsand. Dersom det ikke er tilstrekkelig måket og strødd frem til beholderne, så er det ikke sikkert du får tømt avfallet ditt. 

Å hente avfall en samfunnskritisk oppgave, og friske renovatører er en forutsetning for at tømmingen skal gå som forventet. Akkurat nå er det ikke bare den pågående pandemien som kan sette renovatørenes liv og helse i fare. Det er også noe så alminnelig som is og snø. Å balansere seg frem til avfallsdunker på glatte veier er direkte livsfarlig, og nedsnødde avfallsbeholdere kan hindrer oss i å hente avfallet ditt til riktig tid.

Huseier er ansvarlig for å måke og strø

Det er derfor greit å minne om at alle huseiere er pålagt å strø og måke private atkomstveier fram til avfallsbeholdere og containere. Du skal også fjerne snø oppå beholderne og minimere faren for takras.  

Følg med på værmeldingen

Det er også greit å huske at alle har ansvar for å følge med på værmeldingen. Vi skjønner at det kan være travelt på en kald og isete morgenkvist, og anbefaler derfor at du sjekker værmeldingen dagen før. Da er det lettere å planlegge og ta de forholdsreglene som trengs for å gi renovatørene en trygg arbeidshverdag. Vi minner også om tømme-appen vår som gir oversikt over besøkene våre og kan gjøre nødvendige forberedelser.

Flere iskalde tips

De fleste bruker strøsand når det er glatt i innkjørselen. Du kan også bruke salt som smelter isen, men husk da at salt ikke virker under ti minusgrader. En blanding av salt og sand er også bra. Alle typer grus eller sand kan brukes. Strøsand får du kjøpt på de fleste bensinstasjoner, byggevareforretninger og på mange dagligvarebutikker.

God vinter! 

Snart skal 60 0000 kilometer julepapir og enda mer gavebånd kastes i restavfallet. Må det virkelig være sånn? 

Ifølge Fremtiden i våre hender bruker vi ca. 60 000 kilometer julepapir hvert år. Det tilsvarer ca. 2.700 tonn med papir som inneholder så mye fargestoffer, leire og miljøstoffer at det ikke kan gjenvinnes, men må kastes i restavfall. Gavebånd er ofte heller ikke gjenvinnbart, siden det stort sett lages av plast. Samtidig finnes det få ting som har så kort brukstid som julegavepapir.  Hva gjør vi med dette? 

Fyre med glanset gavepapir? 

Nei og nei. Å fyre med julepapir er ikke å anbefale. Røyken er ikke bra for lokalmiljøet og sotpartiklene er plagsomme for astmatikere. Dessuten gir gavepapir lite varme når det brennes, og sot øker faren for pipebrann. 

Velg gavepapir som kan gjenvinnes!

Rent gråpapir, ofte kalt kraftpapir, regnes som papir, og kan alltid gjenvinnes.  Dette er som oftest brunt og selges i både matbutikker og andre steder, selv om det kan være litt vanskelig å få øye på. Også gråpapir med julemotiv på kan gjenvinnes. Det finnes også gavepapir som er laget av resirkulert papir, men dette papiret kan ikke nødvendigvis gjenvinnes på nytt.

Spør betjeningen i butikkene

Det er helt greit å spørre betjeningen på en høflig måte om de har gjenvinnbart julepapir når de skal pakke inn gaven din. Om de ikke har det, har du hvert fall sørget for å sette temaet på agendaen. Er vi heldige tar de ansatte opp tråden med ledelsen, slik at det kan bli en forandring til neste år. Forbrukermakt virker! 

Bruk det du har. 

Esker, papirposer og gråpapir kan med litt kreativ dekor, bli en personlig og vakker innpakning. Har du allerede fått en gave med fint gavepapir kan du ta vare på det og bruke det om igjen. Fine magasin- sider og plakater kan også bli fint gavepapir. Stoffrester kan bli stoffposer som gavene puttes i, med hyssing rundt. Husk også å velg gavebånd som kan gjenvinnes. De fleste gavebånd er i dag laget av plast. 

Gi bort opplevelser og tjenester

Da sparer du både miljøet for gavepapir og verden fra gjenstanden inni. Om du gir bort frukt eller vin, trenger kanskje ikke gaven mer enn et silkebånd og et kort. 

Her kommer noen ord om den sjokkerende mengden mat som kastes i jula, og hvordan du kan forhindre det.

Jula er hygge og glede, men det er også skyhøye matutgifter og sprengfulle kjøleskap og avfallsbeholdere. Slik bør det ikke være. I en verden hvor 900 millioner mennesker ikke har mat nok til å spise seg mett, og hvor matsvinn utgjør en av jordas største miljøtrusler, får du her våre beste tips for å redusere matsvinn i jula.

Derfor kaster vi mye mat i jula

Problemet med matsvinn øker som kjent rundt juletider. Mange av årsakene er de samme som ellers i året: Vi handler for mye, lagrer feil, planlegger innkjøpene for dårlig og følger datomerkingen slavisk. Det finnes likevel noen enkeltårsaker til matsvinn som er unike for jula. Her er de, kombinert med noen gode tips til hvordan du kan gjøre noe med det.

Brudd på hverdagsrutiner

Brudd på hverdagsrutiner er en viktig årsak til julematsvinn. Høytiden gjør at vi går bort fra våre vanlige handlevaner. La oss si at du skal ha storfamilien på julemiddag. Du har ambisjoner om å lage tidenes beste og koseligste julemiddag, og går inn for å glede små og store med et bugnende bord hvor alle kan forsyne seg både en og tre ganger med sin favorittmat. Men vent litt. Ble all maten spist? Eller hjemsøker julerestene kjøleskap, skuffer og skap i dagevis- før de likevel havner i søpla? 

Planlegg julemenyen godt

Å være redd for å ha for lite mat i julen er nok så vanlig, selv om vi jo alle innerst inne vet at matmangel neppe kommer til å seile opp som noe stort problem. Det er helt greit å kose seg med ekstra mye snacks og god mat i høytiden, men det er ingen vits i å overdrive! Kommer det fire gjester, trenger du ikke å lage mat til åtte. Undersøk hva du har i kjøleskapet og fryseren fra før, tenk over hvor mange dere kommer til å være, og lag en god, balansert handleliste.

Julebutikkene har ikke stengt helt til påske 

En annen viktig årsak til julematsvinn er endrede åpningstider i butikkene. Hvem har ikke sprenghandlet for å kompensere for julestengte butikker? Faktum er et det faktisk bare er snakk om et par dager julestengt, og at det fint går an å handle inn det du eventuelt mangler i romjula. 

Følg med i kjøleskapet og lag herlig restemat

Kalde ribbebiter, pinnekjøtt og kveite er et perfekt utgangspunkt for å lage deilige romjulsretter. Hold nøye øye med den ekstra maten i kjøleskapet, vær oppmerksom på når den må spises og frys ned det du vet du ikke kommer til å ha lyst på en stund. Det finnes mange nettsteder med herlige restematoppskrifter. Sjekk for eksempel restemat.no. Har du ikke plass til mer restemat? Gi bort eller la gjestene ta med seg noe av maten hjem. 

20 trondheimsfamilier kjemper akkurat nå om byens ære i årets plastutfordring. I fjor var det nemlig nettopp Trondheim som stakk av med seieren i plastutfordringen.

Ellen M. E. Lundring

Familien Raanes Samuelsen på Heimdal er ikke så opptatt av å vinne, så lenge de lærer av utfordringen. 

– Målet er rett og slett å bli flinkere, for det er jo alltid rom for forbedring, sier Linda Raanes Samuelsen.

Sammen med mannen Remy og sønnen Birk på 3 år utgjør de laget NoPlastic. Etter å ha tenkt mye på hvordan de kan kutte plast i mange år, både ved å resirkulere rett, kjøpe produkter uten plast og med lite eller ingen plastemballasje, var tiden nå inne for å ta grep på alvor.

– Vi synes det er gøy med en utfordring i ny og ne, pluss at når det dukker opp slike utfordringer så føler vi at vi får et økt fokus på plastforbruket, sier Linda.

Skal redusere plastforbruk og -forsøpling

I to uker skal deltakere i 13 norske kommuner logge sine plastreduserende aktiviteter i en web-app. Web-appen leveres av trondheimbedriften Ducky og fungerer slik at deltakerne får poeng for hver aktivitet de gjennomfører som er med på å redusere plastforbruket. Det kan være alt fra å si nei til unødvendig plast og bruke flerbruksflaske til å få idrettslaget til å ta grep mot gummigranulat og få noen man kjenner til å gjøre plasttiltak. Ulike tiltak gir ulike poeng. 

Målet med plastutfordringen er å redusere plastforbruk og -forsøpling, og vise hvor viktig enkeltindividers tiltak i hverdagen er for å bidra til å løse plastproblemet. Prosjektet gjennomføres for andre gang i år, og er i regi av Framtiden i våre hender og Ducky, med finansiell støtte fra Handelens Miljøfond og Bymiljøetaten

Oslo. Lokalt finansieres prosjektet også av Trondheim kommune, med Trondheim Renholdsverk som samarbeidspartner.

Les også: Her kan du lese mer om plastutfordringen og se hvordan byene og skolene ligger an i konkurransen

Bruker metallsugerør og gjenbruksposer

Linda Raanes Samuelsen forteller at familien langt fra har vært noen verstinger når det gjelder plastforbruk.

– Vi gjenbruker brødposene, bruker bokser til oppbevaring av matrester, og kjøper helst klær i ull og bomull. Vi prøver å holde oss unna de klærne som har for mye plast i seg, pluss at vi kjøper klær sjeldent. Vi bruker også Guppy bag til plagg jeg vet har plast i seg. Vi bruker gjenbrukbare vannflasker på turer og har kjøpt sugerør i metall. Vi tar med egne gjenbruksposer på butikken når vi handler, både til frukt og til å bære varene hjem i, forteller hun. Likevel tror hun de fortsatt har litt å hente.

Les også: Slik sorterer du plast

Ønsker flere varer i løs vekt

– Vi kan bli flinkere til å ikke bruke plastfolie. Det tar ikke mye lengre tid å putte den samme tingen i en boks som man kan bruke flere ganger. Vi kan også ta med egen beholder på de butikkene vi vet vi kan handle emballasjefritt på. Mye handler om planlegging, mener hun.

Det de tror kan bli mest utfordrende er dagligvarehandling. Linda synes emballasjeplast er et stort problem. Hun skulle for eksempel ønske det ble tilbydd flere varer i løs vekt på vanlige dagligvarebutikker.

Ved å delta i årets plastutfordring håper familien å få økt fokus og bevissthet rundt eget plastforbruk. 

– Vi håper at sønnen vår lærer tidlig at vi må resirkulere og kutte ut å bruke unødig plast. Han er bare 3 år, men vet godt at det er forskjell på søppel, plast og papp. Og han liker ikke at det ligger søppel på gata, så vi tar en #5forhvalen til tider, avslutter Linda.

Hvordan det gikk med Trondheim og familien Raanes Samuelsen i plastutfordringen får du snart vite mer om.

GJENBRUKER: Familien Raanes Samuelsen tar med egne gjenbruksposer på butikken når de handler, både til frukt og til å bære varene hjem i. – Denne posen er minst sju år gammel og blir brukt til ganske mye annet enn bare dagligvarehandel, forteller Linda. Sønnen Birk (3 år) elsker å pante flasker. På turer bruker derimot familien gjenbrukbare plastflasker.