Kategori: Ukategorisert

Snart skal 60 0000 kilometer julepapir og enda mer gavebånd kastes i restavfallet. Må det virkelig være sånn? 

Ifølge Fremtiden i våre hender bruker vi ca. 60 000 kilometer julepapir hvert år. Det tilsvarer ca. 2.700 tonn med papir som inneholder så mye fargestoffer, leire og miljøstoffer at det ikke kan gjenvinnes, men må kastes i restavfall. Gavebånd er ofte heller ikke gjenvinnbart, siden det stort sett lages av plast. Samtidig finnes det få ting som har så kort brukstid som julegavepapir.  Hva gjør vi med dette? 

Fyre med glanset gavepapir? 

Nei og nei. Å fyre med julepapir er ikke å anbefale. Røyken er ikke bra for lokalmiljøet og sotpartiklene er plagsomme for astmatikere. Dessuten gir gavepapir lite varme når det brennes, og sot øker faren for pipebrann. 

Velg gavepapir som kan gjenvinnes!

Rent gråpapir, ofte kalt kraftpapir, regnes som papir, og kan alltid gjenvinnes.  Dette er som oftest brunt og selges i både matbutikker og andre steder, selv om det kan være litt vanskelig å få øye på. Også gråpapir med julemotiv på kan gjenvinnes. Det finnes også gavepapir som er laget av resirkulert papir, men dette papiret kan ikke nødvendigvis gjenvinnes på nytt.

Spør betjeningen i butikkene

Det er helt greit å spørre betjeningen på en høflig måte om de har gjenvinnbart julepapir når de skal pakke inn gaven din. Om de ikke har det, har du hvert fall sørget for å sette temaet på agendaen. Er vi heldige tar de ansatte opp tråden med ledelsen, slik at det kan bli en forandring til neste år. Forbrukermakt virker! 

Bruk det du har. 

Esker, papirposer og gråpapir kan med litt kreativ dekor, bli en personlig og vakker innpakning. Har du allerede fått en gave med fint gavepapir kan du ta vare på det og bruke det om igjen. Fine magasin- sider og plakater kan også bli fint gavepapir. Stoffrester kan bli stoffposer som gavene puttes i, med hyssing rundt. Husk også å velg gavebånd som kan gjenvinnes. De fleste gavebånd er i dag laget av plast. 

Gi bort opplevelser og tjenester

Da sparer du både miljøet for gavepapir og verden fra gjenstanden inni. Om du gir bort frukt eller vin, trenger kanskje ikke gaven mer enn et silkebånd og et kort. 

Her kommer noen ord om den sjokkerende mengden mat som kastes i jula, og hvordan du kan forhindre det.

Jula er hygge og glede, men det er også skyhøye matutgifter og sprengfulle kjøleskap og avfallsbeholdere. Slik bør det ikke være. I en verden hvor 900 millioner mennesker ikke har mat nok til å spise seg mett, og hvor matsvinn utgjør en av jordas største miljøtrusler, får du her våre beste tips for å redusere matsvinn i jula.

Derfor kaster vi mye mat i jula

Problemet med matsvinn øker som kjent rundt juletider. Mange av årsakene er de samme som ellers i året: Vi handler for mye, lagrer feil, planlegger innkjøpene for dårlig og følger datomerkingen slavisk. Det finnes likevel noen enkeltårsaker til matsvinn som er unike for jula. Her er de, kombinert med noen gode tips til hvordan du kan gjøre noe med det.

Brudd på hverdagsrutiner

Brudd på hverdagsrutiner er en viktig årsak til julematsvinn. Høytiden gjør at vi går bort fra våre vanlige handlevaner. La oss si at du skal ha storfamilien på julemiddag. Du har ambisjoner om å lage tidenes beste og koseligste julemiddag, og går inn for å glede små og store med et bugnende bord hvor alle kan forsyne seg både en og tre ganger med sin favorittmat. Men vent litt. Ble all maten spist? Eller hjemsøker julerestene kjøleskap, skuffer og skap i dagevis- før de likevel havner i søpla? 

Planlegg julemenyen godt

Å være redd for å ha for lite mat i julen er nok så vanlig, selv om vi jo alle innerst inne vet at matmangel neppe kommer til å seile opp som noe stort problem. Det er helt greit å kose seg med ekstra mye snacks og god mat i høytiden, men det er ingen vits i å overdrive! Kommer det fire gjester, trenger du ikke å lage mat til åtte. Undersøk hva du har i kjøleskapet og fryseren fra før, tenk over hvor mange dere kommer til å være, og lag en god, balansert handleliste.

Julebutikkene har ikke stengt helt til påske 

En annen viktig årsak til julematsvinn er endrede åpningstider i butikkene. Hvem har ikke sprenghandlet for å kompensere for julestengte butikker? Faktum er et det faktisk bare er snakk om et par dager julestengt, og at det fint går an å handle inn det du eventuelt mangler i romjula. 

Følg med i kjøleskapet og lag herlig restemat

Kalde ribbebiter, pinnekjøtt og kveite er et perfekt utgangspunkt for å lage deilige romjulsretter. Hold nøye øye med den ekstra maten i kjøleskapet, vær oppmerksom på når den må spises og frys ned det du vet du ikke kommer til å ha lyst på en stund. Det finnes mange nettsteder med herlige restematoppskrifter. Sjekk for eksempel restemat.no. Har du ikke plass til mer restemat? Gi bort eller la gjestene ta med seg noe av maten hjem. 

20 trondheimsfamilier kjemper akkurat nå om byens ære i årets plastutfordring. I fjor var det nemlig nettopp Trondheim som stakk av med seieren i plastutfordringen.

Ellen M. E. Lundring

Familien Raanes Samuelsen på Heimdal er ikke så opptatt av å vinne, så lenge de lærer av utfordringen. 

– Målet er rett og slett å bli flinkere, for det er jo alltid rom for forbedring, sier Linda Raanes Samuelsen.

Sammen med mannen Remy og sønnen Birk på 3 år utgjør de laget NoPlastic. Etter å ha tenkt mye på hvordan de kan kutte plast i mange år, både ved å resirkulere rett, kjøpe produkter uten plast og med lite eller ingen plastemballasje, var tiden nå inne for å ta grep på alvor.

– Vi synes det er gøy med en utfordring i ny og ne, pluss at når det dukker opp slike utfordringer så føler vi at vi får et økt fokus på plastforbruket, sier Linda.

Skal redusere plastforbruk og -forsøpling

I to uker skal deltakere i 13 norske kommuner logge sine plastreduserende aktiviteter i en web-app. Web-appen leveres av trondheimbedriften Ducky og fungerer slik at deltakerne får poeng for hver aktivitet de gjennomfører som er med på å redusere plastforbruket. Det kan være alt fra å si nei til unødvendig plast og bruke flerbruksflaske til å få idrettslaget til å ta grep mot gummigranulat og få noen man kjenner til å gjøre plasttiltak. Ulike tiltak gir ulike poeng. 

Målet med plastutfordringen er å redusere plastforbruk og -forsøpling, og vise hvor viktig enkeltindividers tiltak i hverdagen er for å bidra til å løse plastproblemet. Prosjektet gjennomføres for andre gang i år, og er i regi av Framtiden i våre hender og Ducky, med finansiell støtte fra Handelens Miljøfond og Bymiljøetaten

Oslo. Lokalt finansieres prosjektet også av Trondheim kommune, med Trondheim Renholdsverk som samarbeidspartner.

Les også: Her kan du lese mer om plastutfordringen og se hvordan byene og skolene ligger an i konkurransen

Bruker metallsugerør og gjenbruksposer

Linda Raanes Samuelsen forteller at familien langt fra har vært noen verstinger når det gjelder plastforbruk.

– Vi gjenbruker brødposene, bruker bokser til oppbevaring av matrester, og kjøper helst klær i ull og bomull. Vi prøver å holde oss unna de klærne som har for mye plast i seg, pluss at vi kjøper klær sjeldent. Vi bruker også Guppy bag til plagg jeg vet har plast i seg. Vi bruker gjenbrukbare vannflasker på turer og har kjøpt sugerør i metall. Vi tar med egne gjenbruksposer på butikken når vi handler, både til frukt og til å bære varene hjem i, forteller hun. Likevel tror hun de fortsatt har litt å hente.

Les også: Slik sorterer du plast

Ønsker flere varer i løs vekt

– Vi kan bli flinkere til å ikke bruke plastfolie. Det tar ikke mye lengre tid å putte den samme tingen i en boks som man kan bruke flere ganger. Vi kan også ta med egen beholder på de butikkene vi vet vi kan handle emballasjefritt på. Mye handler om planlegging, mener hun.

Det de tror kan bli mest utfordrende er dagligvarehandling. Linda synes emballasjeplast er et stort problem. Hun skulle for eksempel ønske det ble tilbydd flere varer i løs vekt på vanlige dagligvarebutikker.

Ved å delta i årets plastutfordring håper familien å få økt fokus og bevissthet rundt eget plastforbruk. 

– Vi håper at sønnen vår lærer tidlig at vi må resirkulere og kutte ut å bruke unødig plast. Han er bare 3 år, men vet godt at det er forskjell på søppel, plast og papp. Og han liker ikke at det ligger søppel på gata, så vi tar en #5forhvalen til tider, avslutter Linda.

Hvordan det gikk med Trondheim og familien Raanes Samuelsen i plastutfordringen får du snart vite mer om.

Tiden er kommet for å ta hagen fatt, fjerne planterester, samle kvist og løv og levere det på hageavfallsmottaket. Vi er i sommermodus og står klare for å lage god kompost av planterestene dine. 

https://youtu.be/EdqdC_IMIlo

Her er noen tips som vil gjøre turen hyggelig og effektiv 

• Det er gratis å levere kvist, løv og gress.
• Bringer du hageavfallet i plastsekker, må sekkene tømmes. Det finnes en egen container for tomme plastsekker på området.

• Naturlige og bearbeidede masser, som jord, sand, stein og leire koster 9 øre per kg å levere. Husk å kjøre over vekten. Maks 3,5 tonn totalvekt.
• Møt opp i god tid før mottaket stenger.

Ikke dump hageavfall i naturen!

Husk at hageavfall som dumpes i naturen er en trussel mot det naturlige dyre- og plantelivet. Lever det heller til oss, så kverner vi alt av planter om til næringsrik kompostjord som inngår i jordblandinger som blir solgt over hele Trøndelag. Du bidrar til å unngå at fremmede plantearter sprer og ødelegger den naturlige, norske floraen. 

Hva er fremmede arter? 

Enkelte hageplanter hører ikke naturlig hjemme i norsk natur og anses i dag for å gjøre stor skade, blant annet ved å redusere artsmangfoldet. Dette er fremmede, skadelige arter. Blant hageblomstene dine skal du være spesielt oppmerksom på rynkerose, hagelupin, parkslirekne og kjempespringfrø. De er fine å se på, men potensielt livsfarlig for norsk flora. Hvis det er snakk om små mengder er det helt greit å kaste dem i restavfallet. Større mengder skal samles i blanke sekker og leveres som brennbart avfall på gjenvinningsstasjonen. 

Takk for at du sorterer 

Trondheim Renholdsverk har som oppgave å sørge for gode og nyttige avfallsløsninger og tjenester til innbyggere i Trondheim kommune og målet vårt er alltid å være blant Norges beste når det gjelder å ta vare på ressursene i avfallet på en moderne, effektiv og miljøvennlig måte. I hjertet av vårt engasjement ligger et sterkt ønske om å bidra positivt til en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling. Vi takker alle som hver dag deler og bidrar til engasjementet vårt gjennom små og store miljøhandlinger. Bli gjerne bedre kjent med oss ved å lese historien vår her

Hageavfallsaksjonen kommer snart til en veikant nær deg. Sikre deg aksjonssekker og gjør hagen 17. mai – klar!  

Det er snart tid for vår årlige hageavfallsaksjon. Det vil si at du kan bli kvitt løv og kvist uten å besøke oss. Alt du må gjøre er å kjøpe aksjonssekker for 20 kr. stykk på utvalgte utsalgssteder fra 14. april, ta en hyggelig ryddesjau i hagen og sette sekkene i veikanten søndag 10. mai. Vi henter dem i uke 20, akkurat tidsnok til at hagen ser strålende fin ut til 17. mai.

Dette kan du samle i sekkene 

Det er kun hageavfall som gress, kvist, løv og lignende som skal i aksjonssekkene, ikke stein, sand eller grus som kan skade kompostkvernen vår. Sekkene må ikke være så tunge at de revner, og unngå at de blir våte. Plasser dem godt synlig ved veien.

Ikke lov til å kaste hageavfall i naturen!

Ved å gi hageavfallet til oss, i stedet for å dumpe det i skogen, gjør du naturen en stor tjeneste. Du bidrar til å unngå at fremmede plantearter sprer og ødelegger den naturlige, norske floraen. En liten rot eller noen frø fra en fremmed plante kan utkonkurrere arter som er særegne for fylket og landet vårt. Såkalte villfyllinger er en ansett å være en stor trussel mot naturmangfoldet både her og på verdensbasis og er forsøpling på lik linje med dumping av annet avfall. Blant hageblomstene dine skal du være spesielt oppmerksom på rynkerose, hagelupin, parkslirekne og kjempespringfrø.  De er fine å se på, men potensielt farlig for norsk flora.

Se opp for fremmede arter 

Det er ikke ulovlig å ha fremmede planter i hagen sin, men du har et ansvar for å ikke spre dem videre. Hvis det er snakk om små mengder er det helt greit å kaste dem i restavfallet. Større mengder skal samles i blanke sekker og leveres som brennbart avfall på gjenvinningsstasjonen.

Vi lager god kompostjord                                                                                                          

Når du lar oss ta hånd om hageavfallet ditt kan du være helt sikker på at det blir håndtert på en god og miljøvennlig måte. Hageavfallet ender opp som næringsrik kompostjord og inngår i jordblandinger som blir solgt over hele Trøndelag. 

Sikre deg sekker i dag. Liste over utsalgssteder som selger aksjonssekker finner du her.

Ses i veikanten. 

Å hindre at avfallet hoper seg opp er primæraktiviteten vår, og nå er dette samfunnsoppdraget viktigere enn noensinne.

Vi gjennomfører mange tiltak for å redusere smittefaren for ansatte og kunder. 

Du kan også bidra ved å gjøre 3 enkle ting:

1. Sørg for at alt avfall er forsvarlig emballert i poser før du kaster det i avfallsdunken. Da beskytter du renovatører og operatører mot potensiell smitte fra avfallet.
   
2. Ikke sett fra deg avfall ved siden av overfylte dunker. Det tiltrekker seg fugler og skadedyr og renovatørene utsettes for nærkontakt med avfallet når de må rydde opp etter deg. 
   
3. Kast aldri matavfall, drikkebeger etc på gata, men bruk søppeldunker i nærheten. Finner du ingen, så ta med deg avfallet hjem og kast det der.

Bidra i den viktige dugnaden mot korona. Tenk deg nøye om før du besøker oss. 

Akkurat nå er det mange som tilbringer flere timer hjemme enn vanlig. Mange vil benytte tiden til å sortere, rydde og kaste. Mange planlegger kanskje også en tur til gjenvinningsstasjonen. 

I forbindelse med korona-epidemien ber vi alle om å følge Helsedirektoratets anbefalinger og vurdere nøye om et besøk til oss er nødvendig. Det gjelder alle innbyggere generelt, men personer som er i karantene, eller føler seg syke, spesielt. Hvis vi alle følger «føre var»- prinsippet gjør vi viktig innsats for å forebygge og unngå smitte og spredning.

Vi er på jobb som vanlig, men de ansatte er sårbare for smitte. I tillegg kommer det generelle stress og fryktnivået forbundet med å oppholde seg på en arbeidsplass hvor man vet at smitte kan forekomme. 

Kun 10 biler i gangen

Gjenvinningsstasjonen reduserer trafikken ved å slippe inn 10 biler av gangen, så nå må alle beregne ekstra tid om de skal besøke oss.

Avfallstaxi og rødbokser

Innsamling av rødbokser for farlig avfall stanses inntil videre. Avfallstaxi tar heller ikke oppdrag akkurat nå.

Takk for at du viser hensyn. Med de beste ønsker om at alle holder seg friske.

Det er lett å gjøre noe med! 

En undersøkelse, gjennomført av YouGov for materialselskapet for glassemballasje, Sirkel, viser at unge mennesker er de som er dårligst til å sortere glass. Av de mellom 18 og 29 er det så mange som 1 av 4 som svært sjeldent sørger for at glasset finner veien til gjenvinning. Vi tror at dårlig kjennskap til returordningene er en viktig faktor. Det er mange ikke som ikke vet, eller misforstår hvordan vi sorterer glass- og metallemballasje riktig. Her får du derfor sorteringstipsene du trenger. 

Hvorfor er det viktig å sortere riktig? 

Glass og metall er verdifulle ressurser som kan gjenvinnes i det uendelige og er blant produktene som egner seg aller best til gjenvinning. Ved å resirkulere glass sparer vi råstoffene stein og sand, på samme måte som vi sparer skogen ved å resirkulere papir og olje ved å resirkulere plast. 

https://youtu.be/cnyK3nSlPQs

Fra glass har du kommet til glass skal du bli                                                   

Resirkulert glass brukes som råstoff til både isolasjon og andre byggematerialer, men kan også bli til nye glass og flasker. Gjenvunnet metall blir blant annet til bildeler sykkeldeler, arbeidsredskap, armeringsjern eller metallemballasje. Det eksisterer ikke lenger egne glassverk i Norge. Derfor blir glass og metallemballasje sendt videre til Danmark, Nederland og andre steder i Europa hvor det smeltes om og blir omgjort til nye produkter.  

Hva er glassemballasje og hva er det ikke?                                          

Glassemballasje er emballasje av glass det har vært mat, drikke eller andre husholdningsvarer i. Produkter av glass, som drikkeglass, kopper, speil, ildfaste former eller glass i rammer er ikke regnet som glassemballasje, siden disse kan ha en annen sammensetning enn glassemballasjen og dermed ødelegge for gjenvinningsprosessen. Pakk den knuste porselenskoppen eller vinglasset godt inn, slik at renovatørene som skal håndtere restavfallet ikke skader seg, og kast i restavfallet. 

Slik rengjør du glass og metall 

Glassemballasjen skal være tom når den sorteres. Skyll og rist emballasjen drypptørr. Etikettene kan godt bli sittende på glassemballasjen, men det er viktig å få bort alle matrester. Et tynt fettlag i glasset går  helt greit. Husk at glass og metall ikke skal pakkes i poser, men leveres løst i returpunktet.  

Skill lokk og glass 

Skru gjerne av metall-lokk på syltetøyglass og lignende, selv om begge deler skal i samme beholder. Det er lettere å skille metall og glass fra hverandre på når lokket leveres separat.

Best i klassen

Glass- og metallemballasje er best i klassen på å ta vare på maten. God emballasje fører til mindre matsvinn, så fortsett å nyt mat fra glass og metall, men sorter riktig etterpåJ

Glassemballasje eller ikke? 

Glass i rammer er ikke emballasjeglass fordi de kan ha en annen sammensetning enn glassemballasjen og kan dermed ødelegge for gjenvinningsprosessen. 

Les mer om riktig sortering her