Slik blir matavfallsordningen for deg som har beholder ved boligen

Spørsmål og svar

• Kan vi beholde beholderen for plastemballasje?

  NB: Dersom du ønsker å ha en plastbeholder hjemme, til oppbevaring mellom tømmedager, selger vi nå brukte beholdere på BrukOm på Nyhavna. Les mer om ordningen her.

  Ta kontakt med oss på kildesortering@trv.no om du lurer på noe rundt dette i forkant av at du får det nye systemet.

  I den nye ordningen blir det én beholder for matavfall, én beholder for papp og papir, én beholder for restavfall og én beholder for glass- og metallemballasje.

  Plastemballasje samles i gjennomsiktig storsekk (som du får utdelt) og henges på en krok på en av beholderne på tømmedag. Tømmefrekvensen på plast fra dagens ordning med 8 uker, til 6 uker.

  Det vil ikke være begrensninger på hvor mange sekker du kan sette ut på tømmedag, og det blir sånn sett en volumøkning på plasten.

  Vi har alle ulike løsninger hjemme, og det er også en del av vår utfordring i en by hvor det bygges stadig tettere.

  Vi har ikke alle svarene på hvor den enkelte skal oppbevare avfallet sitt, og vi ser at det kan bli trangt hjemme hos den enkelte. Plast er generelt en krevende avfallstype. Den er voluminøs og fyller fort opp beholderne. Vi vet også at plastmengdene vi alle har hjemme ofte kan bli så store at beholderne vi har ved boligen ikke alltid er store nok. Å øke kapasiteten for plast på en del returpunkt, kan være en del av løsningen her, for å avlaste avfallsløsningene en har hjemme.

  Samtidig er det viktig å understreke at plastsekk er en løsning som er brukes i store deler av landet, også i vår region, som f.eks. alle Remidt-kommunene og Innherred Renovasjons kommuner. Dette er ikke noe nytt vi finner på, men et system som er utprøvd mange steder.

  Fra andre steder i landet hører vi om folk som har f.eks en krok i garasjen eller i en bod til plastsekken, en egen type stativ (det finnes flere på markedet), eller at de har rett og slett sekken hengende permanent ute på kroken de har på avfallsbeholderen. Det finnes også egne komprimatorbøtter på markedet, som klemmer plasten sammen og gjør at den tar mindre plass.

• Hva gjør jeg med plastemballasjen mellom tømmingene?
  • Når du får den nye ordningen med plastsekker og krok kan du henge ut så mange sekker du vil med plastemballasje på tømmedag. Det koster ikke noe ekstra. 
  • Har du oppbevaringsproblemer? Heng plastsekken på en krok i garasjen eller boden eller bruk en komprimatorbøtte for å gjøre plastavfallet mindre.
  • Det er også mulig å levere plast på flere returpunkter og på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. 
• Vi har bygd avfallsskur som bare har plass til tre beholdere. Hvordan mener dere vi skal få plass til en fjerde beholder?

  I Trondheim ble det innført et trebeholdersystem på 90-tallet. Mange har bygd skur for dette, det er vi fullstendig klare over.

  Ikke alle har plass, eller ønske, om å utvide skuret sitt. Det forstår vi. Men det er også helt fint å oppbevare glass- og metallbeholderen et annet sted på eiendommen, og trille den frem på tømmedag.

  Glass- og metallemballasje skal tømmes hver 12. uke når den nye ordningen rulles ut. Glass- og metallemballasjebeholderen settes ut samtidig med matavfallsbeholderen.

• Restavfall skal tømmes hver fjerde uke, mot annenhver uke i dag. Hvordan mener dere det skal gå?

  Vi gjør jevnlig analyser av restavfallet i Trondheim. Det vi ser er at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallet. 

  Vi ser også at det er rundt 15 prosent plast, 9 prosent papp og papir og 5 prosent glass- og metallemballasje som kunne vært sortert ut. 

  Det vil si at rundt 70 prosent av avfallet i den gjennomsnittlige restavfallsdunken kunne vært sortert. Bare rundt 30 prosent er reelt restavfall. 

  Vi antar vi vil få ut rundt 30 prosent av matavfallet med den nye innsamlingsordningen. 

  Vi har selv testet matavfallssortering over tid, noen av våre ansatte jobber i kommuner som allerede har matavfallssortering og noen av oss driver med kompostering hjemme.

  Konklusjonen fra alle er at det blir mye mindre restavfall når maten skilles ut og man ellers er flink til å sortere. Det vil si at dersom man er flink til å sortere vil antall liter restavfall minke mye. 

   Det er også maten som skaper eventuell lukt. Derfor tømmes denne oftest. 

  Tømmefrekvensen med hver fjerde uke er også svært vanlig rundt om i landet, f.eks har våre nabokommuner samme opplegg. 

• Vil ikke plastsekkene blåse bort når de henger ute? Og vil ikke fuglene gå løs på dem?

  Plastsekken skal henges på en krok som er festet i en avfallsbeholder. Den får alle som har småbeholdere utdelt ved oppstart av ordningen.

  Den brukes i flere kommuner rundt om i landet. Kroken er formet slik at posen henger godt fast.

  Det går også helt fint å henge posen på en annen krok i f.eks avfallskuret, om du ønsker det. 

  Om plastemballasjen sorteres riktig, det vil si uten matrester, er den kanskje ikke så interessant for våre bevingede venner. 

• Hvordan mener dere jeg skal greie å huske når plastsekkene skal henges ut?

  Vi har en ny app som hjelper deg å holde styr på dette. Søk opp «Tømmeplan Trondheim» i din app-butikk og last den ned!

  

  Der kan du abonnere på varsel på de avfallstypene du selv ønsker.

  Det går også an å levere plastemballasje på enkelte returpunkt og på gjenvinningsstasjonen. I dag tømmes plastavfallet hver 8. uke.

  I den nye ordningen blir det tømt hver 6. uke. Du kan også henge på så mange sekker du ønsker. 

• Hvorfor innføres en ekstra beholder for glass- og metallemballasje?

  I utgangspunktet hadde vi planlagt for å fortsatt ha tre beholdere, pluss plastsekk i krok.

  Så er det sånn at det skjer svært mye innen avfallshåndtering og lover og regler knyttet til det. Både EUs avfallsdirektiv og endringer i den norske avfallsforskriften er styrende for det som skjer i Trondheim kommune. Miljødirektoratet kom sommeren 2022 med en anbefaling til Klima- og miljødepartementet om å også innføre henteordning for glass- og metallemballasjeavfall. 

  Henteordning forklares som alle former for henting ved husstandene, inkludert fellesløsninger for borettslag og avfallssug. Forslaget inneholder også krav om at blant annet glass- og metallemballasjeavfall skal kildesorteres og at minst 85 prosent skal utsorteres fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035.  

  Sistnevnte er krav som stilles med bakgrunn i at EUs rammedirektiv om avfall skal iverksettes  i norsk regelverk. Forslaget har ikke vært på høring, men endringen forventes å bli gjeldende fra 01.01.2025.

  I dag får vi ut rundt 60 prosent av glass- og metallemballasjen. Det vil si at nærmere 40 prosent går i restavfallet. Alle undersøkelser viser at det blir høyere utsortering når man kildesortering nær hjemmet.

  For å unngå flere endringer i avfallsløsningen på kort tid for husholdningene i Trondheim, rulles nå matavfall og glass- og metallemballasje ut samtidig.

  Dette var kommunedirektørens innstilling og noe vi som faginstans anbefalte. Innstillingen ble vedtatt i Bystyret 8. desember.

• Hvor mye plass tar fire avfallsbeholdere?

  En standard 140 liters beholder er 50 cm bred og 55 dyp. 4 stk på rekke vil da bli 200 cm til sammen.

  På restavfall og papp- og papir vil det være mulig å få større beholdere. For matavfall og glass- og metallemballasje vil det ikke være mulig med større enn 140 liters beholder.

  Se oversikt over størrelsen på de ulike beholderne vi har her.

  Det er ikke nødvendig å bygge om eksisterende avfallsskur. Det går helt fint å oppbevare glass- og metallbeholder et annet sted på eiendommen, og trille den frem på tømmedag. 

• Vil familier som av medisinske årsaker generer ekstra mye avfall (f.eks livsvarig bleiebruk) få rabatt i renovasjonsgebyret når det blir sjeldnere restavfallstømminger (hver 4. uke, mot hver 2. uke i gammel ordning)?

  Vi ser at mange har mye å gå på i sorteringen. Når vi analyserer avfallet vi samler inn ser vi at det i snitt kun er 30 prosent som er reelt restavfall.

  Det hjelper mye å sortere ut plastemballasje, glass- og metallemballasje og papp/papir-avfall fra restavfallet.

  Samtidig er vi fullstendig klar over at flere har livsvarige behov for bleier og annet medisinsk forbruksmateriell. Det skaper store mengder restavfall. Og vi forstår godt bekymringen rundt dette, når restavfallet i den nye renovasjonsordningen hentes sjeldnere. Om det blir behov for en ekstratømming, kan dette bestilles mot gebyr. En ekstratømming koster 462 kroner inkludert mva.

  Temaet med rabatt i renovasjonsgebyret med bakgrunn i medisinske forhold har vært oppe til diskusjon i politiske fora tidligere ved flere anledninger. Kommunen har vurdert om avfallsgebyret kan reduseres på grunn av dette. Hjemmelen kommunen har i nasjonal forskrift til å gi redusert avfallsgebyr, støtte eller tilskudd, er knyttet til avfallsreduserende tiltak. Det er ikke gitt hjemmel til å redusere avfallsgebyret av sosiale hensyn.

  Trondheim Renholdsverk samler inn avfall fra husholdningene på oppdrag fra Trondheim kommune, og kan derfor heller ikke gi rabatter på gebyret av sosiale hensyn.

  Samtidig med at ny renovasjonsordning ble vedtatt i Bystyret 8. desember 2022, ble Kommunedirektøren bedt om å komme med en orientering som vurderer hvor mange husholdninger som av pleie- og omsorgsmessige årsaker har et varig forbruk som generer høyt avfallsvolum og som derfor får merkostnader på grunn av at de trenger større avfallsbeholder. Videre skal de vurdere om det er behov for ytterligere tiltak overfor denne gruppen.

  Kommunedirektøren jobber med saken, og det vil komme en orientering til formannskapet når denne er klar.