Matavfall

Spørsmål og svar

• Hvorfor må vi sortere ut matavfallet?

  Det er politisk besluttet at vi skal sortere ut mat i egen beholder i Trondheim. Gjennom EØS-avtalen er Norge pliktig til å iverksette EU-regelverk i norske lover og forskrifter.

  EU har vedtatt obligatorisk innsamling av matavfall og plastavfall innen 2023.

  Myndighetene med Miljødirektoratet i spissen er helt tydelige på at vi fremover må bli enda bedre til å sortere avfallet vårt, slik at det kan materialgjenvinnes og gå inn i sirkulærøkonomien.

  Det betyr at vi alle må bli flinkere til å sortere det vi bruker, og enda viktigere er det at vi tar bedre vare på det vi allerede har og forbruker mindre. Dette vil vi alle merke i årene som kommer, gjennom nye krav og regler som har utspring i EUs «green deal».

• Hvorfor får ikke alle i Trondheim utsortering av mat samtidig?

  På grunn av at det er en stor logistikkoperasjon, og mange ulike avfallsordninger og plassutfordringer i enkelte områder, er det ikke mulig å innføre sortering av matavfall samtidig til alle byens innbyggere.

  Utrullingen av matavfall vil pågå over flere år. TRV vil fortløpende informere kunder og forberede dem på den nye ordningen. Du vil få beskjed når det er din tur.

• Vil renovasjonsgebyret bli det samme, uansett om man leverer matavfall eller ikke?

  Alle vil få utdelt matavfallsbeholder og det blir en del av standardløsningen. Avfallsplanen for Trondheim kommune er tydelig på at det vil kunne bli økninger i avfallsgebyret i årene som kommer, på grunn av høyere krav til utsortering, samt økt forbrenningsavgift på restavfallet. Men matavfallsbeholderen vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning. Den blir som sagt en del av standardoppsettet.

  Ny gebyrmodell ble innført i Trondheim 1.1.2023. Gebyret ligger nå kun på restavfallet. I praksis betyr det at du kan bestille større beholder/container på papp/papir og plastemballasje uten at gebyret endres.

  Gjennom pilotprosjektene, kundeundersøkelser og erfaringer fra andre avfallsselskaper vet vi at det blir mindre restavfall når man sorterer ut matavfallet, og i tillegg er flink til å sortere de andre avfallstypene.

  Samtidig vet vi at det i perioder av livet, for eksempel når en har bleiebarn i hus, vil være behov for større kapasitet på restavfallet. Da er det mulig å bestille det, og redusere størrelsen når man ikke har behov for det lenger.  

  Målet med gebyrmodellen er å motivere folk til å kaste minst mulig i restavfallet og til å bruke de sorteringsløsningene som finnes.

  Jo flinkere du er til å sortere, jo mindre restavfallsbeholder trenger du – og jo mindre blir gebyret!

• Jeg har ikke matavfall, eller komposterer alt matavfallet mitt selv. Kan jeg slippe å ha matavfallsbeholder da?

  Kompostering er en flott måte å håndtere matavfallet på. Det er en god løsning for dem som har plass og mulighet for det, og det gir god jord og gjødsel til hagen. Vi har selv flere ivrige kompostører i selskapet, og vi arrangerer også kurs i ulike komposteringsteknikker.  

  Vi legger oss ikke bort i om du komposterer selv, eller putter matavfallet i matavfallsdunken. Men alle husstander med småbeholdere vil få utdelt matavfallbeholder. Den vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning, men blir en del av standardoppsettet. 

  Om du velger å sette den i garasjen, boden, eller et annet sted, er det opp til deg. 

  Regjeringens krav er at fra 1. januar 2023 skal mat- og plastavfall fra alle husholdninger over hele landet sorteres ut. Dette er et virkemiddel for å sikre gjennomføring og overholdelse av bindende krav i EUs avfallsregelverk. Et regelverk vi i Norge må forholde oss til ettersom vi er EØS-medlemmer.  

  Kompostering er flott. Men ikke alle har mulighet, plass eller interesse for det. Vi plikter å lage et innsamlingssystem for matavfall. Vi er nødt til å tenke fellesløsninger. At det vil være noen beholdere som er tomme, fordi en del vil kompostere, er vi klar over. 

  Samtidig har vi i Trondheim en engangsstøtte ved anskaffelse av varmkompostbinge, bokashi og tøybleier. Denne trådte i kraft 01.01.2020. 

• Hvilke poser skal brukes til matavfallet?

  

   

   

   

   

   

  Posene er laget av en blanding av fornybare og fossile råvarer. De fornybare råvarene er maisstivelse og andre vegetabilske oljer. De fossile elementene er det som binder posene sammen. Denne kombinasjonen er sertifisert nedbrytbar og gir ingen skadende effekt på verken komposten eller plantene som gror opp igjen fra jorda. 

  Du kan lese mer om posene og leverandøren her

• Jeg har hørt at det lett går hull på bioposene til matavfall. Hvordan kan jeg unngå det?

  Dette er bioposer og de er nedbrytbare. Men ved riktig behandling skal de fungere godt.

  For å unngå at det går hull på posene er det viktig å gjøre følgende: Bruk ventilert bøtte, dvs bøtte som har hull på sidene, slik at posen får puste. Hvis posene ikke får puste, starter nedbrytingen raskere.

  I Trondheim kommer deler vi ut slike bøtter til alle abonnenter for å sikre at posen fungerer best mulig. Det er ikke nok at bøtta er uten lokk. Legg litt tørkepapir eller en brødskalk i bunnen av posen, det fanger opp fukt.

• Blir det dyrere renovasjonsavgift nå som vi skal sortere matavfall og glass- og metallemballasje hjemme?

  Alle private husholdninger betaler et renovasjonsgebyr. For 2023 vedtok Bystyret en økning i renovasjonsgebyret på 10 prosent.

  Avfallsplanen for Trondheim kommune er tydelig på at det vil bli økninger i avfallsgebyret i årene som kommer, på grunn av høyere krav til utsortering, samt økt forbrenningsavgift på restavfallet. Men matavfallsbeholderen og glass- og metallemballasjebeholderen vil i seg selv ikke føre til gebyrøkning. De blir en del av standardoppsettet. 

  Fra og med 2023 er det innført differensiert avfallsgebyr i Trondheim. Gebyret legges på restavfallet og hvor stor beholder man trenger. Se priser her.

  Målet er da å motivere folk til å kaste minst mulig i restavfallet og til å bruke de sorteringsløsningene som finnes. 

  Jo flinkere du er til å sortere, jo mindre restavfallsbeholder trenger du – og jo mindre blir gebyret! 

  Erfaringer viser at det blir mindre restavfall når man sorterer ut matavfallet og de andre avfallstypene. Her får du sorteringstips!

• Det finnes utstyr for å sortere avfall automatisk ved avfallsmottak. Hvorfor må vi i husholdningene sortere?

  Ja, det finnes mye fint utstyr – og det brukes også. Teknologien hjelper oss med å sortere og skille ulike avfallstyper og kvaliteter.

  Oslo kommune var for eksempel tidlig ute med matavfallssortering i grønn pose, som så skilles ut på ettersorteringsanlegg. Teknologien skulle ta seg av det. Imidlertid har det vist seg at det ikke fungerer så godt. Matavfall er fuktig og griser til de andre avfallstypene, som gjør at de ikke kan resirkuleres.

  Erfaringer viser at egen beholder for matavfall gir høyere sorteringsgrad enn fargede poser som sorteres ved hjelp av teknologi. Det er en av årsakene til at vi i Trondheim går for separat beholder.

  Så er det planlagt et ettersorteringsanlegg – Sesam – som skal sortere restavfallet og ta ut plast og metaller. Men matavfall er ikke ønskelig inn på et slikt anlegg, da det tilgriser det andre avfallet og dessuten vil gi langt større vedlikeholdsbehov.

  Det vil enda ta noen år før dette anlegget er på plass og vi håper alle gjør sitt beste med kildesortering av plast og de andre avfallstypene hjemme!

• Matavfallet skal kjøres fra Trondheim til Verdal. Er det egentlig miljøvennlig når det må transporters ut av byen? Er det ikke bedre å kompostere lokalt?

  Det er et godt spørsmål, og noe som selvfølgelig er undersøkt og vurdert. Kompostering er selvfølgelig bra.
  I forkant av prosjektet er det gjort en utredning av alternativer som kan sikre gode løsninger som er bærekraftige, ressurseffektive og har lavt klimafotavtrykk.

  Rapporten fra Norsus og Mepex viser at klimanytten er mye høyere når matavfallet utnyttes i biogassanlegg, enn ved kompostering alene. Rapporten viste også at det å transportere matavfallet til Verdal hadde liten klimapåvirkning, mens valg av løsning var svært viktig for klimafotavtrykket.

  Matavfall inneholder ressurser som metangass (som kan brukes til drivstoff) og næringsstoffer som nitrogen, karbon, fosfor m.m. (som blant annet kan brukes til jordforbedring).

  Ved å sende matavfallet til biogass- og biogjødselproduksjon, får vi utnyttet begge disse ressursene. Med kun komposterering, mister du energidelen, ved at metangassen går ut.