Stikkord: resirkulering

Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype

Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.


I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper


Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9
Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.


I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.


– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.


Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje


Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.


– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.


Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.


– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.


Mer glass- og metallemballasje


Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.


– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Ny Råstoff – dine valg er viktige!

I løpet av denne uka har alle i Trondheim fått siste utgave av Råstoff i postkassa sin. Utgaven viser hvordan du tar grep fordi dine valg er så viktige. Det viser ressurspyramiden.

Avfallsreduksjon -gullstandarden

Ressurspyramiden viser oss hvilke valg som er best, i prioritert rekkefølge. Det gjelder oss alle som enkeltpersoner og det er slik vi prioriterer som bransje. Det beste i avfallshierarkiet er å ikke lage avfall, så den finner vi øverst i pyramiden. Kanskje kan det virke paradoksalt, men det er det mest betydningsfulle vi gjør. Vi ønsker i denne utgaven av Råstoff å vise at det ikke trenger å være vanskelig. I tillegg finnes det mye å vinne på det, ikke bare for naturen.

I papirutgaven har vi listet opp noen overordnede tips for å redusere mengden avfall du lager. Bare ved å kjøpe kvalitetsprodukter og ta vare på dem, har du gjort noe klimaklokt. Bruk-og-kast-mentaliteten er den vi må til livs. For selv om pengeboka til mange av oss tåler det og at vi har gjort oss vant til den lineære økonomien, så har det en kostnad. En kostnad for planeten som i sum blir for høy.

De ulike nivåene i ressurspyramiden

1- Lag mindre avfall. Planlegg handling og velg kvalitet, kutt emballasje, bruk det du har, reparer og ta vare på tingene

2- Velg ombruk. Noen ting kan deles og leies, noe kan lånes og det meste kan kjøpes brukt

3- Sorter avfallet, så vi kan gjenvinne råstoffene. Kildesorter det som kan kildesorteres

4- Det du kaster i restavfallet kjører vi til forbrenning. Da blir de ulike råstoffene til fjernvarme

5- Deponiene sørger for trygg oppbevaring av forurensede masser og annet som må ut av kretsløpet

Spar tid og penger

Det er ikke til å stikke under en stol at mye av forbruket vårt baserer seg på tidsnød og tanker om at «vi må jo ha…». Like fullt er det en kjensgjerning at både traving på butikksenter og scrolling i nettbutikker også krever tid. I tillegg til tidskostnaden krever nye modeller og ny-produserte produkter mer av lommeboka.

Det er ikke så verst å kunne spare både pengene og tiden vi ville brukt på den ekstra turen i matbutikken, bare ved å lage deilig restemat. Kanskje duger også den soveposen du har, og kanskje kan stuebordet bli nytt nok med et malingsstrøk? Noen av oss opplever det som krevende å måtte endre måten vi er vant til å tenke på, men vi håper at mange også ser hva vi kan vinne på å tenke nytt om både tingene vi har, og om hva vi velger å kjøpe.

Ombruk -grønt og skjønt

Når vi trenger noe nytt, eller skal kvitte oss med noe brukbart, er det også klimaavtrykk å spare på å tenke på ombruk. Ressurspyramiden viser oss at ombruk er bedre enn materialgjenvinning. Det er fordi det krever få ressurser å ta noe i bruk som det er, sammenlignet med å forme det til noe nytt. 

Ombruk er unektelig grønt. Vår påstand er at det også er skjønt. Det er skjønt fordi det er en bærekraftig måte å tenke forbruk, men også fordi det gir rom for så mye originalitet. For mange av oss liker å ha ting som ikke alle har. En konsekvens av dette blir at det er gode penger i skreddersøm og produkter i få opplag, for produsenter. Etter den logikken er ombruk en gullgruve! En gullgruve både for deg som liker å skreddersy ting selv, har en spesiell kjærlighet for ting fra en annen epoke eller bare vil velge ditt uttrykk i et større mangfold av produkter. Vi ser også at bærekraftighet blir stadig «kulere», og det sier verken vi eller kloden noe på.

LES OGSÅ: La det ikke stå på utstyret! På en sykkel kjøpt på BrukOm syklet vår kollega Tommy Kviseth TurBirken

Vi er mange som kan hjelpe til med ombruket

Vi i Trondheim Renholdsverk skal bidra til økt ombruk i byen vår. På BrukOm, gjenbruksbutikken vår på Nyhavna, kan du finne alle slags skatter gitt oss av byens befolkning. Mange opplever det som tankevekkende at alle disse fine tingene har kommet til oss som «avfall». Vi oppfordrer alle som har fullt brukbare ting de ikke lengre trenger, til å gi dem bort og selge dem. Det finnes mange aktører og markedsplasser som kan hjelpe deg med det. Du kan også levere dem til oss i BrukOm-skranken på gjenvinningsstasjonen.

Våre felles mål bør være at brukbare ting ikke kastes, og at de nye tingene våre ikke må være ny-produserte.

Restavfallet må slankes

Under vasken på kjøkkenet, eller i et hjørne, finner vi ofte det vi kaller søppelbøtta. Kanskje har vi også en mindre en på badet. Her finner vi den delen av avfallet som må slankes, for her ender både plast og papp, og det vi kanskje ikke vet hvor skal. Dette er restavfall: resten av avfallet.

Her har våre individuelle valg stor betydning. Det du ikke sorterer ut går nemlig til energigjenvinning. I ressurspyramiden ser vi at det er dårligere ressursutnyttelse enn både materialgjenvinning, ombruk og avfallsreduksjon. I praksis kjører vi avfallet fra restavfallsdunkene i byen direkte til Statkraft Varme på Heimdal. Hva som går til energiutnyttelse avgjør altså hver og en av oss ved kjøkkenbenken – eller baderomsvasken.  

Nasjonal seier for lettere resirkulering

For at det skal være lettest mulig for oss brukere å sortere godt forbedrer vi i bransjen stadig systemene våre. En del av løsningen på å komme lengre opp i ressurspyramiden er den nye nasjonale merkeordningen . Den nye hva-for-no’, tenker kanskje noen. Den betyr i praksis at vi i Norge bruker de samme symbolene og de samme fargene på de ulike typene avfall. Målet er lik merking for kildesortering i hele samfunnet – og gjennom hele landet.

Dette nasjonale piktogramsystemet skal gjøre det lettere for oss som forbrukere å resirkulere riktig, uavhengig av om vi er på hytta i en annen kommune eller besøker venner i en annen by. Vi ser også at flere og flere produsenter bruker merkeordningen på sine produkter. Det kan de fordi de er de samme over hele landet. Anbefalingen til produsentene er at de bruker både symbolene, fargene og tekst på merkingen.

Er du med på laget?

For noen av oss er det mye motivasjon i det å være med å påvirke samfunnsutviklingen. Som forbrukere, kunder, resirkulerere og holdningsskapere i våre nærmiljø gjør vi fort en forskjell. Likevel hører vi ofte i bransjen om folk som kjenner på en motløshet når de ser skrekkeksempler på tingenes tilstand. Det er helt klart noe vi skal ta på alvor. Til tross for det ønsket vi i denne utgaven av Råstoff å vise hvor mye det er hver og en av oss kan gjøre. Holdningene er der i stor grad; handlingene kan vi bli bedre på.

Om du etterspør reparasjon og reservedeler av produsenter, er du med på å dra den sirkulære økonomien fremover. Det gjør du også når du velger produkter som er laget av mennesker som får greit betalt og som ikke krever unødig mye naturressurser. For eksempel er klimaavtrykket til et produkt mye lavere om det er laget av resirkulerte råvarer. Velger du produkter i matbutikken som har mindre emballasje, eller emballasje av kun ett materiale (monomaterialer), så bidrar du også.

«Laget» vokser stadig

Fokuset på det grønne skiftet, sirkulærøkonomien og bærekraftige valg øker stadig. Endringene som vi som forbrukere merker blir også flere. At noen av oss krever litt mer tid på å omstille seg, at andre av oss blir både engstelige og irriterte, og at mange av oss motiveres til endring er en del av bildet. Ulike reaksjoner gjør at det blir strekk i laget. Vi i Trondheim Renholdsverk håper imidlertid at dere alle bruker oss når dere har spørsmål og ønsker, innspill og tilbakemeldinger. Vi har et viktig samfunnsoppdrag for å gjøre Trondheim grønnere og selv om «laget» vokser i rekordfart, så trenger vi så mange som mulig. Sammen vi kommer oss oppover i ressurspyramiden!

Vi håper Linnèa Johanssons tegninger i denne utgaven av Råstoff kan bli samtaletema rundt middagsbordet og kanskje få plass på kjøleskapet. Viktigst av alt er det at vi alle handler på det vi kan og vet. Håpet vårt er at du lærte noe nytt i denne utgaven. Om ikke så får du sjansen igjen på de digitale artiklene vi publiserer fremover.

Gjør endring i populært gjenvinningslotteri: – Håper på ny deltagerrekord

Returkartonglotteriet fyller 25 år i år.

Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vi trekker vinnere blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Alt du må gjøre er å skrive navn og nummer på drikkekartongen og kildesortere den.

– Å dele ut en belønning til noen som er flinke til å kildesortere er utrolig hyggelig. I år håper vi også på deltagerrekord med nye lotteriregler, sier lotteriansvarlig Gunnar Moen til grontpunkt.no.

Nye regler i 2022

I 2022 blir det nemlig mulig å vinne toppremien på 100.000 kroner med enkeltkartonger i tillegg til kubber. Tidligere har det kun vært kubber med seks kartonger stappet i en sjuende, som var med i trekningen av de fire hovedpremiene.

Og om du ikke selv vinner pengepremien, så vinner miljøet når du sørger for at kartongen blir resirkulert.

– Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Bakgrunnen for lotteriet er derfor å øke motivasjonen til å kildesortere, sier Moen.

Vinnertradisjoner i Trondheim

Kartongene leveres i container eller beholderen du har for papp og papir.

Grønt Punkt deler ut 120 premier på 10.000 kroner og 4 premier på 100.000 kroner i året.

Klar for lotteri: Du trenger bare å skrive på navn og telefonnummer før du legger kartongen i papp- og papirbeholderen. Foto: Grønt Punkt Norge

Trondheim har vært på vinnertoppen i flere år, men i 2021 var det Narvik kommune i Nordland som toppet lista. Der ble det blitt delt ut premier til totalt fire heldige vinnere. Det gjør dem best i landet på Returkartonglotteriet etter bykommunen Oslo, som lå på vinnertoppen med seks vinnere. På tredjeplass kom Asker med tre vinnere.

Flest kvinner

Statistikken viser at det er flest kvinner som skriver navn og nummer på kartongen. Av 124 vinnere i 2021 er 74 kvinner og 40 menn. I tillegg til to barnehager, en skole, to organisasjoner, to familier og et barn.

– Den typiske lotterideltakeren er nok godt voksne kvinner som forteller de har skylt og brettet siden lotteriet startet i 1997. De er selvfølgelig verdige vinnere, men vi vil gjerne at flere barnehager, skoler, idrettslag og andre organisasjoner deltar. Det trenger ikke bare være enkeltpersoner man skriver navn og nummer til, sier Gunnar Moen.

Dette er Returkartonglotteriet:

  • Lotteriet har eksistert siden 1997, og driftes av Grønt Punkt Norge på vegne av Norsk Returkartong.
  • Skyll kartongen, press den flat og skriv navn og telefonnummer på kubben eller enkeltkartongen.
  • Du kan delta med alle typer drikkekartong i alle størrelser. Også kartongene som tåler væske og inneholder bønner, knuste tomater, sauser, puddinger og til og med vaskemidler kan delta.
  • Kartongene med navn og nummer kildesorterer du som normalt, for de fleste er det sammen med papp og papir. Sjekk www.sortere.no hvis du er i tvil i din kommune.
  • Fire ganger i året trekkes vinnere.
  • Kartongene trekkes først lokalt på 80 forskjellige steder over hele landet. Avhengig av innbyggertall, trekkes det ut mellom én og syv kartonger, til sammen rundt 180 kartonger hvert kvartal.
  • De lokale vinnerne går videre til en nasjonal trekning hvor det trekkes 30 vinnere av 10.000 kroner og 1 vinner av 100.000 kroner.
  • Totalt er det 124 vinnere i Returkartonglotteriet hvert år

Kilde: Grønt Punkt Norge