Sett av lørdag 5. april! Da blir det auksjon hos oss på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10 – 17
Sykkelsesongen er i gang.
Hos oss finner du nesten alt, bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.
Her finner du listen over varene som kommer på auksjon
Auksjonsliste – nummerert rekkefølge på varene med utropspris!
Screenshot
Det vil være mulig å legge inn forhåndsbud fra torsdag 3. april. Skjema i butikk og hall.
Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen fredag 4. april for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.
Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!
Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.
Her er også stand med info om utsortering av matavfall.
Ski-VM valgte gjenbruk av møbler og dekor når de skulle innrede kongelosjen i Granåsen. Og det med kongen og slottets velsignelse. En historie om gjenbruk av møbler som innbyggerne i Trondheim har hatt i hus!
I skrivende stund er det i underkant av en uke igjen til Ski-VM ruller i gang. Det er hektisk aktivitet rundt omkring i hele Granåsen Arena. Været ligger akkurat på minussiden, og det er hvit, fin snø over hele anlegget. Tilløp til blå himmel er det også, nesten drømmescenarioet for åpningsdagen.
Inne vaskes kjøkken, og Mattilsynet inspiserer. Skiløperne tester ski rett utenfor. Tribuner måkes, og gule arbeidsjakker dukker opp både her og der. Folk og biler kommer og går.
– Kan skilleveggen låses fast? Vi må ha et sted å henge bilder.
Butikkleder Janne Rødsten og butikkmedarbeider Solveig Antonia Vestmo har startet dagen tidlig. Nå bærer de inn stoler, tepper, andre møbler – og vasker, rydder og pynter. Vi er på oppløpssiden i oppdraget om å innrede kongelosjen på oppdrag fra Ski-VM. Med gjenbruk fra butikken vår BrukOm på Nyhavna.
Folk stikker hodet innom hele tiden, og sier: «Åååå, så fint!» « Åååå, sånn stas» og «Åååå, så morsomt!!» «Dette blir kult!» «Bra jobba!» «Hjemmekoselig!». Godordene er mange. «Så gøy! Åh! Nei, har du sett! Du verden!» Vi takker og bukker, og smiler oss gjennom dagen.
God morgen! Skal den være i midten? Å, hainn va no kjækk ja
Vi spoler tilbake til sommeren 2024
Kjell Inge Stellander er operativ leder for Trondheim kommunes arbeid med Ski-VM 2025. Sommeren 2024 var han og Ola Rønning, som er bærekraftansvarlig for Ski-VM, på besøk hos oss på BrukOm på Nyhavna. Kjell og Ola kontaktet oss fordi de lurte på hvordan vi på BrukOm kunne bidra til et bærekraftig Ski-VM – da med ombruk i bakhodet. Ideene kom lett, og vi ble veldig begeistret for ideen om å innrede to boliger for ansatte og den kongelige residensen. Vi var ikke tunge å be.
På Nyhavna ble det drodlet ivrig frem og tilbake rundt ideene og scenarioene, og hvilke muligheter vi hadde for å gjenbruke møbler til å innrede. Vi ble enige om å samarbeide etter noen runder med befaringer, skisser – og ikke minst etter at opplegget var godkjent av representanter fra slottet.
– Det første engasjementet ble boligene til ansatte, og det gjorde at vi kom godt i gang. Før jul var vi ferdige, og hadde innredet med rubbel og bit av inventar og pynt, og møbler. Det eneste som ble kjøpt nytt var senger. Ellers plukket vi alt som skulle til fra varene som byens innbyggere leverer til Heggstadmoen gjenvinningsstasjon. Sånt kan jo ta litt tid, men det gikk overraskende greit å hake av på lista og sortere ut godbiter fortløpende, sier Janne Rødsten, butikkleder på BrukOm.
Det var bare å flytte rett inn og ta husene i bruk.
Bordet er klartSkapene fulleStua klar for avslapping
På Nyhavna var det midtsommers, og vi begynte å samle til den kongelige residensen med en gang
Kongeparet er født i 1937 og var barn i 40 årene, mens kronprinsparet ble født i 1973. Vi tenkte først å ha litt fra begge epoker, men til syvende og sist ble funksjonalitet, plass og komfort utslagsgivende.
– Da måtte vi forenkle, sier Solveig. Den grønne lagune kaller vi sofa-kroken til kongen. Der er det egentlig behagelige og komfortable møbler fra 2020 tallet, men alle andre pyntetingene er vintage, og en god blanding fra flere epoker. Vi måtte ha et hjørne fra 40-tallet, som appellerte til nostalgiske følelser.
Vi så etter de spesielle tingene, som helt uten sidestykke, viser trøndernes kjærlighet til kongefamilien. De tingene vi alle har vokst opp med! Og på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er det utrolig hva som kommer inn fra husstandene i Trondheim!
Sonja. Lys konfekt fra Nidar. Noen hadde levert inn esken, og da vi åpnet den: glansbilder!! Nitidig samlet av en liten pike kanskje? Gjemt i verdens fineste skatteskrin.
Kong Olav. Konfekt fra Nidar det også. Men oppi denne esken fant vi duker. Hjemmelagde, nydelige stivede duker!
Pyntefat med bilde av kong Olav – og et av kronprinsesse Märtha.
Bøker. Olav – Norges konge. Sonja – Norges kronprinsesse. Et år med kongen.
Og sannelig også et bilde av det svenske kongeparet, Carl Gustaf og Silvia.
I slutten av januar fikk vi besøk av Hanne Mjøen og Else G. Vagnhild. De er henholdsvis ansvarlig for kongelige gjester, og pynteansvarlig under Ski-VM.
Ønskelisten er lang når en planlegger for kongebesøk! Sammen med Janne og Solveig har de samlet seg rundt bordet på møterommet Styrhuset hos BrukOm Nyhavna. Planleggingen var i gang umiddelbart:
– Vi trenger flagg og borddekor, norgesglass, snøkuler fra Kosta Boda og lange spisebord! Oi! Det fatet som står der: kan vi låne det, eller?
Damene gestikulerer ivrig, og peker og googler, og viser bilder av av interiør. Spørsmålene hagler:
Har dere barneski? Kjelke? En god sofa, 2- og 3-seter? Gule solide lenestoler?
Vi trenger stumtjenere, klesstativ og hengere til gjestegangen.
Kanskje lage en einerkrans: har dere rokkering??
Pynt til brede vinduskarmer: trau, tre juletrær, lykter, melkespann.
Janne Rødsten smiler og nikker: – Vi har samlet lenge, og har det meste allerede. Det vi mangler, kan vi sikkert skaffe. Etter en times tid forsvinner de ned i BrukOm hallen, for å se på hva som er samlet – og nok en runde god planlegging er i mål.
Målet er ikke ekstravaganse, men å skape gode minner og nostalgi.
BrukOm er Trondheim Renholdsverks (TRV) konsept for mottak og salg av brukbare gjenstander og utstyr. Varer som leveres inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon, grovsorteres før det sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna. Vi redder flere tonn hvert år fra å bli avfall, og gir det nytt liv.
Målet er at dette skal bli et helhetlig konsept for ombruk, reparasjon og redesign, og som stimulerer til vesentlig økt ombruk av varer som ellers ville bli kastet.
Siden da, har butikkmedarbeider Solveig Antonia Vestmo, vært kreativ!
Hun laget stumtjener av gamle ski. Festet rundt et kjevle. Og en bolle. Her er det bare å la seg inspirere – kun fantasien setter en stopper her. Ideene har hun fått fra Pinterest. Morsomme D-I-Y prosjekter som ble kjempelekre.
Vi spoler frem til februar 2025
Vi tar en ny prat med operativ leder Kjell Stellander fra Ski-VM, rett før vi starter med å innrede kongelosjen.
– Kongelosjen er den viktigste saken her. Vi ga dere muligheten – og dere har grepet den. Ski-VM og Trondheim kommune skal være kulisse, og BrukOm skal eie historien som fortelles, sier Kjell med ettertrykk. Ski-VM skal kun gjøre det mulig og legge til rette for det, med utgangspunkt i ønsket om bærekraft.
Vi er ferdig med vår del av leveransen, og nå gjenstår bare et møte med Adressa for å fortelle om samarbeidet. For samarbeidet og bevisstgjøringen rundt ombruk er viktig. Det er bra for miljøet, og ikke minst kult! De aller fleste blir veldig overrasket og sjokkert (faktisk!) over at det er mulig å innrede så hjemmekoselig og fint med brukte møbler.
– Dere har på finurlig vis greid å lage en royal stil! sier bærekraftansvarlig for Ski-VM Ola Rønning.
Her er gjengen representert ved Janne Rødsten (BrukOm Trondheim Renholdsverk), Else G. Vagnhild (Ski-VM), Tone P. Olden (BrukOm Trondheim Renholdsverk), Solveig A. Vestmo (BrukOm Trondheim Renholdsverk) og Ola Rønning (Ski-VM). Vi takker for samarbeidet og muligheten til å bidra!
Intervjuet med Adressa kan leses her (pluss sak/krever abonnement):
Vi setter pris på å ha fått følgende kommentar fra kongeparet på hva de synes om Kongelosjen i Granåsen:
«Gjenbruk av møbler og gjenstander er noe vi alle kan bidra med, og det er flott å se gjenbruk også i Kongelosjen. Kongelosjen har blitt usedvanlig hyggelig, og ikke minst kreativt innredet. Det er fint at Ski-VM legger vekt på bærekraft gjennom gjenbruk.»
Når Ski-VM er over, så henter vi møblene fra Granåsen ned til BrukOm på Nyhavna. Vi vil legge ut dato og tidspunkt for når dette blir satt ut i hallen, og den dagen er det førstemann til mølla. Følg oss på facebook så får du det med deg!
På NRK Dagsnytt og Midtnytt 30. september 2024 kunne man lett sitte igjen med et inntrykk av at det ikke hjelper å kildesortere, fordi mye uansett havner i forbrenningsovnen.
Av Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk
Det stemmer heldigvis ikke. Reportasjen tar utgangspunkt i en forskningsrapport fra NTNU som tar for seg avfallshåndtering, materialstrømmer- og gjenvinning i en tiårsperiode – fra 2009 til 2019.
Se reportasjen her, og nyhetssaken publisert på NRK.no her.
«At alt avfallet er kildesortert, betyr ikke at alt blir resirkulert», sies det i reportasjen, mens kameraet sveiper over et sett med avfallsbeholdere mange av oss kjenner igjen fra vår egen gårdsplass. Så la oss være klinkende klare: Det du klarer å sortere i andre dunker enn restavfallet, blir sendt til materialgjenvinning.
For å være helt konkret: • Matavfallet som samles inn i Trondheim, kjøres til Ecopro i Verdal. Der blir det til biogass og gjødsel. Bare i september i år samlet vi inn 600 tonn matavfall i Trondheim. Energien vi får ut av dette i form av biogass, tilsvarer rundt 60 000 liter diesel.
Matavfallssortering innføres i Trondheim nå.
• Glass- og metallemballasjen transporteres til Sirkel i Fredrikstad, hvor den skilles fra hverandre og blir råvarer for ny glassemballasje, byggematerialer, aluminiumsprodukter og armeringsjern.
Glass- og metallemballasje sendes til Sirkels anlegg i Fredrikstad, hvor glasset og metallet skilles.
• Papp og papir sorteres maskinelt på Heggstadmoen, før det sendes videre til ulike anlegg for resirkulering. Bølgepappen går for eksempel til Ranheim Paper & Board hvor den blant annet blir til ny pappemballasje.
Papp og papir har vi sortert lenge og det er en del av manges daglige rutine.
• Plastemballasjen du sorterer hjemme, blir sendt til sorteringsanlegg, hvor de ulike plasttypene blir skilt ut. Deretter kvernes plasten opp og smeltes om til råvarer for nye plastprodukter.
Store baller med sammenpakket plastemballasje, på vei til resirkuleringsanlegg.
• Det som blir igjen, restavfallet, går til energigjenvinning hos Statkraft Varme på Heimdal, som varmer opp bygg og boliger i Trondheims fjernvarmenett.
Restavfallet i Trondheim går til energigjenvinning og bidrar til å varme opp boliger og bygg i Trondheim.
Når gjenvinnbart avfall behandles videre, tas fukt, bleier, våt papp, matrester og andre forurensninger ut. For plastemballasjen utgjør «fremmedlegemene» så mye som 25 prosent – og det er altså ikke plastemballasje. Men det er med i NTNU-forskernes beregninger. Her i Trondheim ser vi en klar reduksjon i forurensning og feilkasting etter at vi startet innsamling av plastemballasje i plastsekker. Det blir bokstavelig talt mer gjennomsiktig hva du kaster. Vi ser allerede at plastemballasjen som leveres til gjenvinning er av bedre kvalitet. Samtidig har vi som innbyggere fortsatt en del å gå på når det kommer til sortering. Fortsatt havner mye som kunne vært sortert, i restavfallsposen.
Plastemballasje i sekk har blitt et vanlig syn i Trondheim.
De ferskeste tallene i forskningsrapporten er altså fem år gamle. Mye har skjedd på fem år, både når det gjelder avfallshåndtering, emballasjedesign og gjenvinningsteknologi. Blant annet har avfallsmengdene fra husholdningene gått jevnt nedover siden 2019, med unntak av pandemiårene da vi alle brukte mer tid hjemme. Trenden ser vi også i Trondheim. Fra før visste vi at opptil 40-50 prosent av restavfallsposen inneholdt matavfall. Nå ruller vi ut matavfallsordning til hele kommunen, og da flyttes mye av matavfallet over i den grønne matavfallsposen. Det bidrar til drivstoff til byens busser og gjødsel til det trønderske landbruket.
I 2023 gikk 37 prosent av avfallet vi samlet inn i Trondheim til gjenvinning eller ombruk. 62 prosent gikk til forbrenning og energiutnyttelse. Det betyr at det fortsatt er en vei å gå før vi når 2035-målet om å sende 70 prosent til materialgjenvinning. Men vi er på rett vei. Når alle trondhjemmere i løpet av noen år endelig får sortere ut matavfallet, vil det hjelpe mye. Et stort ettersorteringsanlegg planlegges også i Midt-Norge. Anlegget, som skal ta imot avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge, vil gjøre at vi får gjenbrukt enda mer av ressursene som ligger i avfallet.
Det innføres stadig strengere krav til utsorterings- og gjenvinningsgrad fra norske og europeiske myndigheter. Kravene til produsentene som sender emballasje ut på markedet skjerpes, slik at mest mulig skal kunne gjenvinnes. I tillegg vil et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje stå klart i Østfold på nyåret. Dette vil bidra til mer materialgjenvinning og kortere transport av avfallet. I Trondheim Renholdsverk jobber vi hardt hver dag for å sikre at vi tar vare på ressursene som ligger i avfallet. Vi er på rett vei når vi ser på de ferskeste tallene. Det viktigere enn noensinne at vi fortsetter å kildesortere. For å nå målene trenger vi alle med på laget.
Vi sier som Loop – stiftelsen for kildesortering og gjenvinning: Behold lenger. Kast mindre. Kildesorter mer!
PS: På trv.no har vi publisert en fullstendig oversikt over avfallsstrømmene, etter at vi har samlet det inn hjemme hos deg, eller du har levert det på gjenvinningsstasjonen.
Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i beholderen for glass- og metallemballasje.
La oss ta det grunnleggende først:
Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.
F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.
Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.
Feilsortering
I februar 2023 startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Nå har mange fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.
Vi ser at mange er flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!
Samtidig finner vi dessverre ofte stekepanner, gryter, dusjhyller, bremseskiver og kaffekanner i beholderne. Og mange pakker ting i plastposer. Sånn skal det ikke være.
Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje……. ikke dusjhyller og plastposer heller…Kaffekanner er heller ikke metallemballasjeMye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.
Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:
• Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.
• Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.
Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.
Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!
Men hvorfor er det sånn?
Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?
Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.
I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.
Hva er produsentansvar for emballasje?
Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.
Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.
Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.
Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?
Du har flere muligheter:
Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.
Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no
Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.
Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.
Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.
– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.
Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.
I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.
55 000 husholdninger i Trondheim fått den nye avfallsløsningen.
Er du en av dem som har grønne plastbeholdere for avfallet utenfor huset ditt, har du i løpet av det siste 1,5 året fått den nye avfallsløsningen. Du har kanskje sett et lite tog av TRV-biler komme gjennom gata di?
Vi har kjørt gjennom nærmest hver eneste gatestubb i den flotte byen vår og nå er første del av prosjektet ferdig.
Slik så det ut da vi satte ut noen av de siste beholderne på Nedre Byåsen i slutten av mai 2024.
I de neste årene fortsetter jobben med å innføre bedre sorteringsordning over hele byen. Da skal dere som har containere over eller under bakken, eller avfallssug der dere bor også få den nye løsningen. Enkelte er allerede i gang. Vi har allerede satt ut containerløsning på 249 lokasjoner, 99 for private husholdninger ( cirka 3000 boenheter) og 150 for kommunal næring. Men det store flertallet vil få den nye løsningen i løpet av de neste årene.
Bor du i et område med felles avfallsløsning og lurer på når du får den nye ordningen?
Her er det vanskelig å gi konkrete svar, fordi hvert enkelt borettslag/område må planlegges for seg fordi det kreves individuelle tilpasninger. Vi tar kontakt i forkant av utrulling av ny løsning. Er du styreleder eller vaktmester i et borettslag eller sameie, ta gjerne kontakt med oss for å diskutere mulige løsninger rundt deres eiendommer. Beboere og huseiere vil få beskjed i god tid i forveien.
Stort prosjekt
I februar 2023 startet prosjektet i Olderdalen, på østsiden av Trondheim. Vi har merket og klargjort over 60 000 nye avfallsbeholdere og har pakket startpakker med informasjon og utstyr til husholdningene. Gjennom uke etter uke har vi jobbet oss gjennom gate for gate og satt ut den nye avfallsløsningen. Det vi gjør nå er den største endringen i kildesorteringssystemet i Trondheim siden slutten av 90-tallet, da det ble innført tre beholdere utenfor boligen.
Første dag med utrulling på Ranheim, 6. februar 2023. Her ble de første beholderne satt ut.
De fleste er fornøyd
På forhånd var mange spente på den nye kildesorteringsordningen. Vi har snakket med folk langs vår vei, og vi har svart på telefon og e-post på kundesenteret. De fleste er godt fornøyd med å endelig kunne sortere ut matavfallet sitt i Trondheim. Det er også svaret vi fikk da vi gjennomførte en større spørreundersøkelse i vinter.
79 prosent svarte at de var enten fornøyd (41 prosent), veldig fornøyd (25 prosent) og nøytral (13 prosent) til den nye ordningen. 13 prosent var misfornøyd, mens 6 prosent var veldig misfornøyd. Les mer om hva de som er misfornøyde reagerer på lenger ned i saken.
«Skall, skrell, skrotter og grut – nå skal matavfall sorteres ut». Mange har ventet på å få sortere ut matavfallet i Trondheim.
Restavfallsmengdene går ned
Å kunne sortere matavfallet har lenge vært ønsket. Da ser vi også at restavfallsmengdene går betydelig ned. Derfor er også hentefrekvensen på restavfallet endret – fra hver 2. uke til hver 4. uke. Dette er også løsningen i flere andre kommuner og i områdene som har fått den nye løsningen, ser vi at restavfallsmengdene er halvert! Det svært gode resultater. Egen beholder for glass- og metallemballasje har også blitt tatt godt imot. De fleste opplever det som langt enklere å bli kvitt glass- og metallemballasjen nå.
Hva sier de som er misfornøyd?
Men endring er ikke alltid like enkelt – eller velkomment. Det vet vi også. I spørreundersøkelsen spurte vi de som sa at de var misfornøyd eller svært misfornøyd med den nye ordningen om hva de reagerte mest på.
Plastsekk som henger ute på beholderne. Et vanlig syn rundt om i landet – og nå også i Trondheim.
Av dem som er misfornøyd svarte 38 % at de synes sortering av plastemballasje i sekk er upraktisk og 19 % at de ikke ønsker/har plass til flere beholdere utenfor boligen. Vi har siden våren 2023 tilbudt kjøp av brukte avfallsbeholdere til mellomlagring av plastemballasje og dette har vært en populær ordning. Vi har vært i dialog med kolleger fra andre renovasjonsselskaper i landet som har hatt plastsekk-løsning lenge. Ingen forteller om store problemer med plastsekker på avveie eller forsøpling. Kundene har lært seg løsningen og hvordan de håndterer plastsekkene over tid. Det regner vi også med at vil skje i Trondheim.
Mange bruker app for tømmeplan
For å informere husholdningene har vi brukt både brev i post, informasjon på døra, i tillegg til at prosjektet har fått en god del medieomtale.
Startpakken som deles ut til husholdningene inneholder informasjon, sorteringslister, bioposer til matavfall, plastsekker til plastemballasje og en luftet kurv til matavfallsposene.
75 % er enten fornøyd eller svært fornøyd med informasjonen de har fått om den nye ordningen. 19 % er nøytrale, og 1 % er misfornøyd. 78 % bruker appen “Tømmeplan Trondheim” for å få informasjon om når avfallet tømmes. 9 % bruker tømmeplanen som ligger på trv.no.
Mange bruker Trondheim Renholdsverks app «Tømmeplan Trondheim».
Avfallsløsningene rundt om i byen er en del av hverdagen til oss alle. Fortsatt trengs det justeringer her og der, og mange må venne seg på nye vaner. Men alt i alt opplever vi at innføringen av den nye ordningen har gått veldig bra. Det har tatt tid å få dette på plass, det vet vi. Så takk for tålmodigheten!
Dette er laget som har sørget for å sette ut den nye avfallsløsningen i Trondheim. Her fra Utsikten i juni 2024.
Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.
Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.
Personell fra Mepex Consult i arbeidet under plukkanalysen i mars 2024.
I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering. Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor. Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.
God kvalitet på matavfallet
På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.
Avfallsposene åpnes og innholdet tas ut og sorteres.
Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert. Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.
Fakta om plukkanalysen
Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune. Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall. Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet. Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier. Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger. I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023. I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå. Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.
Mest av måltidsrester
Skall, skrell, skrotter og grut regnes som «ikke-nyttbart matavfall».
Samtidig er at det fortsatt er en god del mat som kunne vært spist – som kastes. I det sorterte matavfallet var mellom 37-45 prosent matsvinn, mens 43 – 50 prosent var såkalt ikke-nyttbart matavfall. I matsvinnkategorien utgjorde måltidsrester (55,3 %), frukt og grønt (20,4 %) og brød og bakervarer (14,2) de største andelene.
Her er det matvarer som kunne vært brukt – som er kastet.
Årsakene til at mye brukbar mat kastes handler ofte om at man kjøper inn for mye – som deretter glemmes i kjøleskapet. Så blir det til slutt avfall. -Det handler mye om planlegging, og å ikke handle inn for mye. Det er et miljøproblem – og dessuten kan en kan åpenbart spare mye penger på å unngå matsvinn. “Best før”-datoen på mange matvarer fører også til at mye brukbar mat havner i avfallet og ikke i magen. – Mange trenger nok litt hjelp til å kurere “datoskrekken”. “Se, lukt, smak” er en god regel. For mat som er merket med “best før” er ofte holdbar lenge etter utløpsdatoen – så lenge den er riktig oppbevart. Mange matvarer er også “god etter”.
Brød og bakervarer kastes det dessverre mye av.
Over 50 prosent kunne vært sortert
Før den nye ordningen ble satt ut kunne de som har grønne plastbeholdere sortere tre avfallstyper hjemme. Nå kan de sortere i fire ulike beholdere, i tillegg til at de kan fylle opp så mange plastsekker de ønsker med plastemballasje. Restavfallet hos dem som har grønne plastbeholdere på Ranheim inneholdt 27,4 prosent matavfall. Det betyr at det fortsatt er potensiale for å sortere ut mer av matavfallet. Analysen viser totalt sett at litt over 50 prosent av det som fortsatt havner i restavfallsbeholderen kunne vært sortert ut i andre avfallsbeholdere.
Fortsatt kastes en del glass- og metallemballasje i restavfallet.
Glass- og metallemballasje
Med egen beholder for glass- og metallemballasje får vi inn mye, men vi ser at det fortsatt er del glass- og metallemballasje i restavfallet – og at det er en forskjell på emballasje av glass og metall: Trolig er det en større barriere for folk å sortere en makrell i tomat-boks eller en leverposteiboks enn en vinflaske eller et syltetøyglass, fordi de synes det er vanskeligere å rengjøre metallboksen. Et lurt triks er å tørke ut av innholdet med litt kjøkkenpapir og skylle lett for å få bort de siste restene. – Mange kaster nok metallboksen i restavfallet fordi de tror den må være skinnende ren for å kildesorteres. Det viktigste er at flest mulig kildesorterer. Hvis den brukte emballasjen er ren nok til å oppbevares hjemme hos deg noen dager, så er den ren nok for å gjenvinnes. For miljøet har det mye å si at stål og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen. For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien, sammenlignet med å produsere ny aluminium.
Slik foregikk avfallsanalysen i et lokale på Heggstadmoen i mars i år.
Vil bli endringer
På Kalvskinnet, som var en del av pilotprosjektet med utsortering av matavfall, ser vi at sorteringsordningen ikke har fungert like godt. Der hadde vi matavfall og restavfall i beholdere ved døra i pilotprosjekt. Så ble matavfall flyttet til containere på samlepunkt, og restavfall sto igjen ved døra. Da ser vi at svært mye matavfall (43,3 %) havner i restavfallet. Her vil vi gjøre endringer, trolig i løpet av 2024. Det å kunne sortere nært der man bor har betydning.
Mer materialgjenvinning
Hvor flinke vi er til å sortere gir også utslag i verdien på avfallet når vi sender det fra oss – som igjen får innvirkning på avfallsgebyret vi betaler. -For oss er det viktig å vite hva som kastes for å kunne gjøre tiltak som fører til bedre sortering. Informasjon rundt hvordan kildesortering gjøres blir det aldri nok av. Der må vi alltid jobbe med å bli bedre, sier Sande.
Grønnsaker som ikke er spist, men kastet i matavfall. Matsvinn er et stort problem.
Ambisjonen i Trondheim er at vi i 2030 skal sende 65 prosent til materialgjenvinning i Trondheim, for å bidra til den sirkulære økonomien. I Trondheim gikk 36,9 prosent til materialgjenvinning i 2023, som er en økning fra 33,4 prosent året før. I 2023 gikk 62 prosent av avfallet TRV samlet inn til energiutnyttelse, mens 0,9 prosent gikk til ombruk. I den såkalte avfallspyramiden ligger avfallsreduksjon på topp, ombruk på andreplass og materialgjenvinning på tredjeplass. Energiutnyttelse ligger nest nederst og deponi helt på bunn. – I løpet av de neste årene rulles matavfallssortering ut til hele byen. Det vil føre oss lenger opp i avfallspyramiden, sier Sande.
Adresseavisen skrev også to saker om plukkanalysen:
Lørdag 25. mai 2024 bør du ta turen til BrukOm på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17
Rasmus og Verdens Beste Band
Rasmus og Verdens Beste Band spiller GRATIS MINI-KONSERT kl 12! Verdenspremiere: Live fremføring av den nylanserte sangen «Om igjen»
Vi har vært så heldige å få samarbeide med dem og spille inn videoen til sangen her på BrukOm. Den får du også se!
De har vunnet Spelemannsprisen fire ganger, mottatt Teskjekjerringprisen og Kardemommestipend
Rasmus og Verdens Beste Band består av Kriss Stemland, Morten Berger Stai, Stian Lundberg og Rasmus Rohde. Musikerne har bakgrunn fra «Jazzlinja» ved NTNU, og spiller i et flere andre band og konstellasjoner.
Postapokalyptisk Supermarked inviterer til et annerledes verksted hvor du kan lage din egen gjenbruksfigur. Ta med deg god fantasi, så ordner vi resten! Verkstedet bruker limpistol, så barna bør ha følge av foresatte
Dyrene på Lamon og Sammen om Søppel kommer på besøk med LamoTralla full av kreativt utstyr. Det blir ansiktsmaling, såpebobler og utdeling av ryddeutstyr
På bamsesykehuset kan du få reparert kosedyret ditt i småskadeklinikken – en pasient per barn
Hos Miljøagentene kan du delta i en engasjerende natursti eller prøve fiskedammen og lære om kildesortering – premier til alle som deltar.
I lekekroken kan barna få teste kvaliteten på brukte leker fra BrukOm
Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.
Sett av lørdag 20. april! Da blir det stor auksjon og mye som skjer på Nyhavna!
BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17
Sykkelsesongen er i gang.
Hos oss finner du nesten alt, bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.
Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen fredag 19. april for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.
Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!
Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.
BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!
Selv har vi stand har med enkle redesign prosjekter og informasjon om utsortering av matavfall.
Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.
Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.
– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!
– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?
– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.
Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.
-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden, så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!
FørEtterFør Etter
– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!
– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?
– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»
Litt mer eksotisk på ordførerkontoret? 🙂Ny ordfører i gjenbrukt sofa.
BrukOm fikk forespørselen om å finne matchende møbler til bordene som allerede sto på kontoret mot slutten av 2023. De ansatte på BrukOm satte i gang å samle interiør som ble levert på ordførerens kontor i januar i år.
– Hva tenker du om at du måtte vente litt før du fikk noe som passet?
– Det gjorde meg ingenting. For det første så hadde jeg møbler som fungerte. For det andre: når det kom, så ble det til det bedre. Vi var enige om at det måtte letes, og det måtte finnes, og det var ikke sikkert at det ville komme med en gang. Dere fikk en spesiell bestilling, om matchende møbler til bordene som skulle stå, men det gikk veldig bra.
– Tror du det er mulig å få bedrifter til å integrere ombruk i sin forretningsmodell eller er det et luftslott?
– Det er umiddelbart to ting jeg tenker på. Det ene er bevisstgjøringen. Jo flere som blir bevisst rundt at dette er en mulig og farbar vei, og en vel så bra vei, jo bedre… også med å ta ned forbruk, ta ned produksjon, alle disse ringvirkningene av å kjøpe nytt. Pluss at prisen er mer fordelaktig enn å kjøpe helt nytt, sier Ranum.
– Å spare penger og miljø – og å øke bevisstheten rundt gjenbruk – uansett hvilken økonomi og forutsetninger du har – er en veldig god kombinasjon. Jeg blir overrasket om dette ikke er en farbar vei – og vel så det! sier Ranum med overbevisning.
Det er viktig å øke bevisstheten rundt ombruk
– Vi må få økt bevisstheten rundt det, blant beslutningstakere i bedriftene og blant privatpersoner. Og det er jo på full fart fremover!
Ranum opplever at yngre generasjoner er langt mer bevisste.
– Vi ser det blant annet på attraktiviteten rundt det å ha eller ikke ha førerkort, behovet for å kjøre bil. Fokuset rundt å reise alternativt, ikke reise i det hele tatt. Fritidsaktiviteter og gjenbruk.
Selv vokste han opp som eldst av fire gutter og fikk for det meste nye klær.
– Men spør mine tre småbrødre, særlig sistemann, han som hadde det etter at vi tre andre hadde brukt det…han vokste heldigvis opp i en tid da det var moderne at det var hull i klærne… Arv av klær var helt naturlig.
– I dag ligger vi i forbrukstoppen. Hvordan kan vi formidlet dette til barn og ungdom når de er vant til så høyt forbruk lenge før de flytter for seg selv?
– Mye dreier seg både om oppveksten hjemmefra, deres egen heim med foreldre og søsken – men også skolen, utdanning. Der ser vi jo en dreining i hva de lærer på skolen over på mer sirkulærøkonomi, gjenbruk, bærekraft, FNs bærekraftsmål.
Han har selv vært mentor, veileder og jurymedlem i Ungt Entreprenørskap for ungdomsskoleelever i Trondheim i flere runder. Han har latt seg imponere over hvordan elevene jobber med ulike spørsmål om hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt til å bli mer bærekraftig.
– De er flinke, bevisste, kreative og utrolig løsningsorienterte. Ungdommen finner nye lure løsninger på så mye, for de har ikke lært seg å se de hindrene som vi ser. De ser ingen risikoaspekt, ingen investeringsrisiko og heller ingen hinder ellers, så det er knall, sier ordføreren begeistret.
– Vi står på en måte i et veiskille nå, altså et gjennombrudd, for at det blir et enormt generasjonskløft mellom dagens 70-80 åringer og dagens 18-25 åringer: Hva er en perfekt verden og hva trenger du for å ha et godt liv? Det er to helt forskjellige svar, og den forskjellen har økt veldig. Den yngre generasjonen har en helt annen tilnærming, sier Ranum.
– Kjenner du til noen innovative prosjekter eller organisasjoner som jobber med ombruk, som du vil fremsnakke?
– Gjenbrukslageret til Trondheim kommune holder til på Nyhavna sammen med dere, og jeg har vært der og kikket. Området vil bli enda mer attraktivt og sentralt fremover. Dere i BrukOm må også satse på å få flere slike stasjoner. Frivillighetssentraler har jeg besøkt, blant annet Bua på Leangen. Dit kommer det internasjonale studenter for å låne skiutstyr, men også barnefamilier med ulike bakgrunner. I stedet for å kjøpe utstyr til skidagen, ski som blir stående i garasjen resten av tiden, så drar de dit og får låne gratis ski, truger, telt. Skolene har også en stor rolle for å få vekket den neste generasjonen og til å ha et helt annet fokus på bærekraft.
– Så det er frivilligheten som har imponert meg når det kommer til mulighetene for å bevisstgjøre og tilby løsninger som er mer bærekraftige, sier Ranum.
Han er også svært opptatt av de over 40 000 studentene som bor i Trondheim
– Frivilligheten er viktig, og jeg har jo god kontakt med Studentersamfunnet, Velferdstinget, NTNU, Samskipnaden. Mange er tilreisende og blir sittende alene, spesielt under pandemien, men også nå. Det vi opplever at de beskriver, er at de på en måte er i en boble hvor alt er studentrelatert. Det de ønsker seg er jo en annen arena utenfor studentlivet for å få en rot til, da til å bli trønder og trondheimer etter hvert. Å få opplevd mennesker og miljøer som ikke har noe med studielivet sitt å gjøre. Der har vi egentlig et felles ansvar, så fra vår side må vi få mer fart på både det strategiske samarbeidsforumet, med NTNU, Sintef, kommunen, men også med næringsliv, frivilligheten da og egen virksomhet, hvor Trondheim Renholdsverk kommer under. Vi er jo en stor arbeidsgiver i kommunen og det å få åpnet opp våre dører, for å slippe inn de som har lyst til å oppleve noe annet enn boblen de sitter i hver dag, er et viktig ansvar.
Ombruk er viktig
– Da er vår tilmålte halvtime straks brukt opp! Handler du selv på Finn eller lignende steder?
– Nei, jeg har ikke handlet noe på Finn.no, men vi har kvittet oss med veldig mye på Finn, og det skal ikke jeg ha noen spesielle kred for altså. Det er det er det kona som har æren for!
Han forteller at da barna i familien var mindre gikk det i ski og sykler. Klær med bruksverdi ble fordelt blant yngre nevøer og nieser. Og når familien har byttet boliger har det meste gått på Finn til en rimelig penge.
– Jeg har ikke vært oppe på gjenvinningsstasjonen hos dere på Heggstadmoen, ikke engang med hageavfall – men på BrukOm på Nyhavna har jeg vært og tittet i flere runder. Det burde vært flere slike utsalg i byen, gjerne kombinert med beslektet virksomhet som kan låne ut, sette i stand eller pusse opp varer som kommer. Det ville være en god utvikling.
– Vi hadde lyst til å gi deg en liten påskegave, fra BrukOm selvfølgelig…
Butikkleder Janne Rødsten finner frem spillet «Stor i kjeften». Da smeller det fra Ranum:
– Ka’ kainn vi ta me te hainn der? Ska vi sjå – intelligent? Nei. Sporty? Nei. Stor i kjeften? Ja! Familien kommer til å flire godt av denne. Takk!
49 000 tonn med klær og sko havner i restavfallet hvert år 1. Kan ikke skredderne være en del av løsningen? Vi gir deg en guide til byens skreddere.
Dette er guiden for de av oss som erkjenner at klærne våre fortjener bedre enn å bli fjernvarme. Om du gir dem bort til en venn eller en veldedig organisasjon, selger dem på nett eller bytter dem på klesbyttedager, så er det også gode løsninger.
Elsk dine klær
En måte vi kan se for oss et mer sirkulært klesskap er ved at vi kjøper færre ting, men at vi velger klær vi virkelig liker, for deretter å ta vare på dem og reparere dem. Om vi kjøper færre ting kan vi legge mer flid og kanskje penger i å velge klær av god kvalitet.
Ryktene skal også ha det til at forbruk for å vise seg frem (så kalt conspicious consumption) har gått av moten. For moteløvene der ute så er kvalitet over kvantitet og produkter som varer spådd som viktige trender for 2024. Om noen av oss skulle trengte et ekstra dytt inn i skredderienes verden.
Gjør søm tilgjengelig for alle
I et sirkulært klesskap har tilpasning, reparasjon og design av klær fra grunnen av, en naturlig plass. Det er tid for å slå et slag for skredderne, de bedriftene som gjør at dette er innen vår alles rekkevidde! Med denne guiden håper vi å gjøre det litt lettere for deg å gjøre ditt klesskap mer sirkulært og kanskje redde yndlingsplagget.
Dette virker å være den perfekte butikken for «de dresskledde» -eller de som ønsker å bli det! Deres nisje er dresser og tilhørende skreddersøm.
Nisjen er kanskje av de smalere i guiden. Samtidig vet vi at dress kan være komplisert, enten du er en feinschmecker på feltet eller av dem som blir svett bare ved tanken. Etter å ha lest på deres nettsider og sett gjennom anmeldelsene har vi lite tvil om at dette er et godt valg for de av oss trenger en ny dress, ønsker kompetent hjelp og vil velge plagg vi kan være glad i lenge.
Her møter du en oversiktlig og innholdsrik nettside, hvor det er lett både å velge tjeneste og la seg inspirere til andre formål. Tjenestene spenner fra reparasjon og målsøm (klær laget spesielt til deg), til møbeltrekk og omsøm av klær du allerede har.
Vi blir litt ekstra varme i våre grønne hjerter av å se at man også kan donere og selge klær til dem.
Lille Systue har over 130 anmeldelser på nett og de ser overveldende positive ut. Med dette antallet finnes det selvsagt noen som ikke gir 5 av 5 stjerner, men dette virker som et solid valg. Ps. Vi bet oss merke i en kunde som hadde fått skiftet glidelås i et par sko der. En inspirerende løsning for å redde et par sko fra restavfallet!
Olav Tryggvassons gate 28, 7011 Trondheim (Byhaven)
På Byhavens nettsider kan vi lese at Idris har vært skredder i Trondheim i hele 21 år, og har drevet San skredderi i 16 av årene. Vi lar oss imponere over den lange erfaringen!
Vi finner ikke en egen nettside til bedriften. Likevel er det skrevet om dem på senteret Byhaven sine sider og de har en Facebook-side. Det siste innlegget er fra 2020, men all kontaktinformasjon er oppført og denne guiden handler ikke om graden av digital tilstedeværelse.
Viktigere er det å bemerke at de har en overvekt av 5 stjerner i deres 53 Google-anmeldelser, så vi har ingen grunn til å tro annet enn at du her kan få god hjelp til dine skredderier.
Sydesign kombinerer renseritjenester med skreddersøm. Vi tenker de har gjort lurt i å plassere skreddertjenestene sine på Sirkrus Shopping, så man lett kan stikke innom i forbindelse med annen handel.
Innen sytjenestene kan vi lese at du kan få tilpasset alt fra dress, bunad til brudekjole. Du kan også få sydd helt unike klær og velge alle detaljene selv, eller bestille noe i kategorien «industrisøm».
Deres 21 Google-anmeldelser lander i sum på 4 av 5 stjerner.
De 8 Google- anmeldelsene vi kan lese på nett har alle gitt 5 av 5 stjerner. Kommentarene tyder også på at man som kunde er i gode hender her, selv om de ikke er så mange.
Vi har ikke så mye informasjon å gå på for å få innsikt i denne bedriften ettersom de ikke har et nettsted. Facebook-kontoens siste innlegg er fra 2021, men kanskje brukes den mer som en kontaktkanal. Uansett finner du der finne både e-post, besøksadressen og telefonnummer.
Den digitale tilstedeværelsen er ikke måten å vurdere sytjenester, men vi tenker at dette passer best for dem som liker å stikke innom eller avtale ting over telefon.
Her har du skredderaktøren som spesialiserer seg på kjoler. Hun skriver selv: «Jeg syr en eksklusiv kjole for deg.» Du finner henne på Møllenberg.
Facebook-siden ser aktiv ut og der kan man se en god samling bilder av hennes kreasjoner. Ellers har vi bare 8 anmeldelser å referere til, men det er soleklart flest som har gitt 5 stjerner, og ingen 1-ere og 2-ere. Ut i fra teksten til anmeldelsene er du og drømmekjolen i de beste hender her.
Ved siden av ærverdige M. Sommer i Thomas Angells gate finner vi en skredder i lignende stil. Estetikken får oss til å tenke at de har vært der lenge.
Vi kan ikke se at denne aktøren har nettside eller noen annen aktiv digital tilstedeværelse. Vi finner imidlertid en fin Adressa-artikkel fra mars 2023. Ettersom de er plassert sentralt i Midtbyen er det sikkert den best å bare ta turen innom.
Kunder har lagt igjen 48 anmeldelser som vi kan lese. Scorene gir et samlet snitt på 4,6 av 5 stjerner.
Lykke til med skredderiene!
Da gjenstår det bare for oss å ønske dere alle lykke til med å finne deres skredder-match og med det forbedrede klesskapet. Så håper vi å ikke møte tekstilene i restavfallet når vi henter det!
Har du lyst til å stå på denne listen, eller kjenner noen som skulle vært med? Send oss en e-post på kommunikasjon@trv.no .
Necessary cookies help make a website usable by enabling basic functions like page navigation and access to secure areas of the website. The website cannot function properly without these cookies.
Marketing cookies are used to track visitors across websites. The intention is to display ads that are relevant and engaging for the individual user and thereby more valuable for publishers and third party advertisers.
Preference cookies enable a website to remember information that changes the way the website behaves or looks, like your preferred language or the region that you are in.
