Det lakker og lir mot jul- og nyttårsfeiring. Her er våre beste tips for en rimeligere og grønnere jul!

Hvit jul kan vi ikke love. Men at vi tar hånd om avfallet ditt, det skal være sikkert. I jula blir det gjerne mer avfall, og på grunn av alle høytidsdagene kan det hende vi henter avfallet ditt på litt andre dager enn vanlig. Vi gir deg full oversikt her, men først noen gode tips til julehandelen:

Trenger du å handle nytt til jul?

I en tid der mange merker prisvekst og trangere økonomi, gir bruktmarkeder oss kanskje et velkomment pusterom? Hos BrukOm kan du kjøpe flotte julegaver til en brøkdel av nyprisen.

Flere og flere oppdager gleden ved å handle brukt – ikke bare for å spare penger, men fordi det føles bra.

– Det er blitt kult å handle brukt. Du finner noe ingen andre har, og du vet at du gir et lite miljøbidrag samtidig. Det er en god følelse å gi gaver med historie, sier butikkleder Janne Rødsten ved BrukOm.

For mange har BrukOm blitt et fast stoppested i førjulstiden, både for inspirasjon og rimelige gaver.
– På BrukOm blir kundene oppriktig overrasket over hvor mye fint de finner. Her er det både kvalitetsting, kuriositeter og julegaver med personlighet. Butikken og hallen bugner av bruktfunn og gjenbruksskatter – alt fra pynt, sportsutstyr og leker, til møbler og unike gaveartikler, sier hun.

Hos BrukOm i Styrmannsgata 6 finner du blant annet:

• Sportsutstyr
• Bøker
• Musikk og instrumenter
• Bilder
• Pyntegjenstander
• Leker
• Kjøkkenutstyr
• kopper og kar
• Interiørartikler
• Møbler

Vi har også gavekort!

Et annet bærekraftig tips er å gi bort en kulturopplevelse eller et restaurantbesøk til dem du er glad i!

NB: Varer til BrukOm må fortsatt leveres på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rester er flere retter - rett og slett! 7

Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka. Her er våre tips til gode valg for hektiske desemberdager:

• Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula. Les deg opp på handlefilosofien «nok mat – lite rester»
• Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula! Trenger du gode tips til restemat? Sjekk Inge Johnsens oppskrifter her
• Fett fra ribbe og pinnekjøtt skal ikke helles ut i vasken eller toalettet. Fettet kan tette rørene og tiltrekke seg rotter. La fettet stivne og kast det i matavfallet. Dersom du ennå ikke har fått beholder/container for sortering av matavfall, kaster du det i restavfall.

Slik gjør du det med juleavfallet ditt

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.
Kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:


• De siste årene har mange i Trondheim fått egne beholdere til matavfall. Vi er ikke helt i mål med omleggingen. Men til dere som nå kan sortere matavfall: Bruk matavfallsbeholderen til matavfall – ikke kast det i restavfallet. Tom for grønne matavfallsposer? Spør i kassen på nærbutikken din – så får du en ny rull!
• Sorter plastemballasje, glass- og metallemballasje, papp og drikkekartonger i egne beholdere eller containere utenfor boligen. Da unngår du at det hoper seg opp i restavfallsdunken. Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen. Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.
• Knuste julekuler og julepynt er restavfall, ikke glass- og metallemballasje.
• Stumper fra stearinlys kastes som restavfall. Telysholdere av aluminium sorteres derimot som glass- og metallemballasje. Tips: fjern veke og stearin, og samle dem i et syltetøyglass.

Trenger du flere sorteringstips? Sjekk trv.no/sortere eller sortere.no

Kanskje kommer vi på en annen dag enn vanlig

• Helligdagene gjør at det er forskyvning i tømmedagene. Avfallet kan bli hentet noen dager før eller noen dager etter normal tømmedag. Se tømmeplan her eller last ned appen «Tømmeplan Trondheim».

Jo, NRK, det nytter å kildesortere 3

Får du snøen bort, får vi jobben gjort!

For å komme i mål før jula ringes inn, er vi helt avhengige av at vi kommer oss frem til containere og beholdere. Derfor må du:
• måke (og strø når det blir glatt) helt frem til beholderne eller containerne dine
• fjerne snøen oppå og rundt containerne og beholderne
Dette gir oss en tryggere og enklere arbeidshverdag og du sikrer at avfallet ditt blir tømt.

Se opp for farlig elektronikk avfall – og fyrverkeri!

Brukte batterier, ødelagt juletrebelysning og annen elektronikk er farlig avfall, og det legger du i rødboksen, leverer i butikk eller på gjenvinningsstasjonen.
Kanskje bruker du både hår- og snøspray i jula? Husk at også tomme spraybokser skal i rødboksen!
Ubrukt fyrverkeri er farlig avfall og kan leveres til oss på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Brukt fyrverkeri kan kastes som restavfall – enten hjemme eller på gjenvinningsstasjonen. Men vær helt sikker på at det er brukt opp før du kaster det!

Hva med juletreet etter jul?

Vi henter juletreet ditt lørdag 17. januar 2026. Sett ut treet dagen før eller senest kl 07 på hentedag.

Ja, vi tar kun med trær fra skogen.

  • Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.
  • Har du containere? Sett juletreet på felles anvist plass fra vaktmester eller styreleder. Trærne kan ikke settes inntil containerne da de står i veien for tømming. Pass på at treet ikke blåser bort, fryser fast eller snør ned.

Takk for at du leste deg gjennom vår juleguide! Vi ønsker deg og dine en riktig god førjulstid!

Ski-VM valgte gjenbruk av møbler og dekor når de skulle innrede kongelosjen i Granåsen. Og det med kongen og slottets velsignelse. En historie om gjenbruk av møbler som innbyggerne i Trondheim har hatt i hus!

I skrivende stund er det i underkant av en uke igjen til Ski-VM ruller i gang. Det er hektisk aktivitet rundt omkring i hele Granåsen Arena. Været ligger akkurat på minussiden, og det er hvit, fin snø over hele anlegget. Tilløp til blå himmel er det også, nesten drømmescenarioet for åpningsdagen. 

Inne vaskes kjøkken, og Mattilsynet inspiserer. Skiløperne tester ski rett utenfor. Tribuner måkes, og gule arbeidsjakker dukker opp både her og der. Folk og biler kommer og går.

– Kan skilleveggen låses fast? Vi må ha et sted å henge bilder.

Butikkleder Janne Rødsten og butikkmedarbeider Solveig Antonia Vestmo har startet dagen tidlig. Nå bærer de inn stoler, tepper, andre møbler – og vasker, rydder og pynter. Vi er på oppløpssiden i oppdraget om å innrede kongelosjen på oppdrag fra Ski-VM. Med gjenbruk fra butikken vår BrukOm på Nyhavna.

Folk stikker hodet innom hele tiden, og sier: «Åååå, så fint!» « Åååå, sånn stas» og «Åååå, så morsomt!!»  «Dette blir kult!» «Bra jobba!» «Hjemmekoselig!». Godordene er mange. «Så gøy! Åh! Nei, har du sett! Du verden!» Vi takker og bukker, og smiler oss gjennom dagen.

Vi spoler tilbake til sommeren 2024

Kjell Inge Stellander er operativ leder for Trondheim kommunes arbeid med Ski-VM 2025. Sommeren 2024 var han og Ola Rønning, som er bærekraftansvarlig for Ski-VM, på besøk hos oss på BrukOm på Nyhavna. Kjell og Ola kontaktet oss fordi de lurte på hvordan vi på BrukOm kunne bidra til et bærekraftig Ski-VM – da med ombruk i bakhodet. Ideene kom lett, og vi ble veldig begeistret for ideen om å innrede to boliger for ansatte og den kongelige residensen. Vi var ikke tunge å be.   

På Nyhavna ble det drodlet ivrig frem og tilbake rundt ideene og scenarioene, og hvilke muligheter vi hadde for å gjenbruke møbler til å innrede. Vi ble enige om å samarbeide etter noen runder med befaringer, skisser – og ikke minst etter at opplegget var godkjent av representanter fra slottet.

Dette skal gå som en drøm, tenkte vi. Vi har da tross alt innredet for prominente personer før.
«Valget av ombruk var suverent mitt eget, sier ordfører Kent Ranum.»
https://trv.no/rastoff/valget-av-ombruk-var-suverent-mitt-eget-sier-ordforer-kent-ranum/


Det første engasjementet ble boligene til ansatte, og det gjorde at vi kom godt i gang. Før jul var vi ferdige, og hadde innredet med rubbel og bit av inventar og pynt, og møbler. Det eneste som ble kjøpt nytt var senger. Ellers plukket vi alt som skulle til fra varene som byens innbyggere leverer til Heggstadmoen gjenvinningsstasjon. Sånt kan jo ta litt tid, men det gikk overraskende greit å hake av på lista og sortere ut godbiter fortløpende, sier Janne Rødsten, butikkleder på BrukOm.

Det var bare å flytte rett inn og ta husene i bruk.

På Nyhavna var det midtsommers, og vi begynte å samle til den kongelige residensen med en gang

Kongeparet er født i 1937 og var barn i 40 årene, mens kronprinsparet ble født i 1973. Vi tenkte først å ha litt fra begge epoker, men til syvende og sist ble funksjonalitet, plass og komfort utslagsgivende.

– Da måtte vi forenkle, sier Solveig.  Den grønne lagune kaller vi sofa-kroken til kongen. Der er det egentlig behagelige og komfortable møbler fra 2020 tallet, men alle andre pyntetingene er vintage, og en god blanding fra flere epoker. Vi måtte ha et hjørne fra 40-tallet, som appellerte til nostalgiske følelser.

Vi så etter de spesielle tingene, som helt uten sidestykke, viser trøndernes kjærlighet til kongefamilien. De tingene vi alle har vokst opp med!
Og på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er det utrolig hva som kommer inn fra husstandene i Trondheim!

  • Sonja. Lys konfekt fra Nidar. Noen hadde levert inn esken, og da vi åpnet den: glansbilder!! Nitidig samlet av en liten pike kanskje? Gjemt i verdens fineste skatteskrin.
  • Kong Olav. Konfekt fra Nidar det også. Men oppi denne esken fant vi duker. Hjemmelagde, nydelige stivede duker!
  • Pyntefat med bilde av kong Olav – og et av kronprinsesse Märtha.
  • Bøker. Olav – Norges konge. Sonja – Norges kronprinsesse. Et år med kongen.
  • Og sannelig også et bilde av det svenske kongeparet, Carl Gustaf og Silvia.

I slutten av januar fikk vi besøk av Hanne Mjøen og Else G. Vagnhild. De er henholdsvis ansvarlig for kongelige gjester, og pynteansvarlig under Ski-VM.

Ønskelisten er lang når en planlegger for kongebesøk! Sammen med Janne og Solveig har de samlet seg rundt bordet på møterommet Styrhuset hos BrukOm Nyhavna. Planleggingen var i gang umiddelbart:

Vi trenger flagg og borddekor, norgesglass, snøkuler fra Kosta Boda og lange spisebord! Oi! Det fatet som står der: kan vi låne det, eller?

Damene gestikulerer ivrig, og peker og googler, og viser bilder av av interiør. Spørsmålene hagler:

  • Har dere barneski? Kjelke? En god sofa, 2- og 3-seter? Gule solide lenestoler?
  • Vi trenger stumtjenere, klesstativ og hengere til gjestegangen.
  • Kanskje lage en einerkrans: har dere rokkering??
  • Pynt til brede vinduskarmer: trau, tre juletrær, lykter, melkespann.

Janne Rødsten smiler og nikker:
– Vi har samlet lenge, og har det meste allerede. Det vi mangler, kan vi sikkert skaffe. Etter en times tid forsvinner de ned i BrukOm hallen, for å se på hva som er samlet – og nok en runde god planlegging er i mål.

Målet er ikke ekstravaganse, men å skape gode minner og nostalgi.

BrukOm er Trondheim Renholdsverks (TRV) konsept for mottak og salg av brukbare gjenstander og utstyr. Varer som leveres inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon, grovsorteres før det sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna. Vi redder flere tonn hvert år fra å bli avfall, og gir det nytt liv.

Målet er at dette skal bli et helhetlig konsept for ombruk, reparasjon og redesign, og som stimulerer til vesentlig økt ombruk av varer som ellers ville bli kastet. 

Siden da, har butikkmedarbeider Solveig Antonia Vestmo, vært kreativ!

Hun laget stumtjener av gamle ski. Festet rundt et kjevle. Og en bolle. Her er det bare å la seg inspirere – kun fantasien setter en stopper her. Ideene har hun fått fra Pinterest. Morsomme D-I-Y prosjekter som ble kjempelekre.

Vi spoler frem til februar 2025

Vi tar en ny prat med operativ leder Kjell Stellander fra Ski-VM, rett før vi starter med å innrede kongelosjen.  

– Kongelosjen er den viktigste saken her. Vi ga dere muligheten – og dere har grepet den. Ski-VM og Trondheim kommune skal være kulisse, og BrukOm skal eie historien som fortelles, sier Kjell med ettertrykk.  Ski-VM skal kun gjøre det mulig og legge til rette for det, med utgangspunkt i ønsket om bærekraft.

Vi er ferdig med vår del av leveransen, og nå gjenstår bare et møte med Adressa for å fortelle om samarbeidet. For samarbeidet og bevisstgjøringen rundt ombruk er viktig. Det er bra for miljøet, og ikke minst kult! De aller fleste blir veldig overrasket og sjokkert (faktisk!) over at det er mulig å innrede så hjemmekoselig og fint med brukte møbler.

– Dere har på finurlig vis greid å lage en royal stil! sier bærekraftansvarlig for Ski-VM Ola Rønning.

På NRK Dagsnytt og Midtnytt 30. september 2024 kunne man lett sitte igjen med et inntrykk av at det ikke hjelper å kildesortere, fordi mye uansett havner i forbrenningsovnen.

Av Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk

Det stemmer heldigvis ikke. Reportasjen tar utgangspunkt i en forskningsrapport fra NTNU som tar for seg avfallshåndtering, materialstrømmer- og gjenvinning i en tiårsperiode – fra 2009 til 2019.

Se reportasjen her, og nyhetssaken publisert på NRK.no her.

«At alt avfallet er kildesortert, betyr ikke at alt blir resirkulert», sies det i reportasjen, mens kameraet sveiper over et sett med avfallsbeholdere mange av oss kjenner igjen fra vår egen gårdsplass.
Så la oss være klinkende klare: Det du klarer å sortere i andre dunker enn restavfallet, blir sendt til materialgjenvinning.


For å være helt konkret:
• Matavfallet som samles inn i Trondheim, kjøres til Ecopro i Verdal. Der blir det til biogass og gjødsel. Bare i september i år samlet vi inn 600 tonn matavfall i Trondheim. Energien vi får ut av dette i form av biogass, tilsvarer rundt 60 000 liter diesel.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 1
Matavfallssortering innføres i Trondheim nå.


• Glass- og metallemballasjen transporteres til Sirkel i Fredrikstad, hvor den skilles fra hverandre og blir råvarer for ny glassemballasje, byggematerialer, aluminiumsprodukter og armeringsjern.

Jo, NRK, det nytter å kildesortere 2
Glass- og metallemballasje sendes til Sirkels anlegg i Fredrikstad, hvor glasset og metallet skilles.


• Papp og papir sorteres maskinelt på Heggstadmoen, før det sendes videre til ulike anlegg for resirkulering. Bølgepappen går for eksempel til Ranheim Paper & Board hvor den blant annet blir til ny pappemballasje.

Papp og papir har vi sortert lenge og det er en del av manges daglige rutine.


• Plastemballasjen du sorterer hjemme, blir sendt til sorteringsanlegg, hvor de ulike plasttypene blir skilt ut. Deretter kvernes plasten opp og smeltes om til råvarer for nye plastprodukter.

Store baller med sammenpakket plastemballasje, på vei til resirkuleringsanlegg.

• Det som blir igjen, restavfallet, går til energigjenvinning hos Statkraft Varme på Heimdal, som varmer opp bygg og boliger i Trondheims fjernvarmenett.

Restavfallet i Trondheim går til energigjenvinning og bidrar til å varme opp boliger og bygg i Trondheim.

Når gjenvinnbart avfall behandles videre, tas fukt, bleier, våt papp, matrester og andre forurensninger ut.
For plastemballasjen utgjør «fremmedlegemene» så mye som 25 prosent – og det er altså ikke plastemballasje. Men det er med i NTNU-forskernes beregninger.
Her i Trondheim ser vi en klar reduksjon i forurensning og feilkasting etter at vi startet innsamling av plastemballasje i plastsekker. Det blir bokstavelig talt mer gjennomsiktig hva du kaster. Vi ser allerede at plastemballasjen som leveres til gjenvinning er av bedre kvalitet.
Samtidig har vi som innbyggere fortsatt en del å gå på når det kommer til sortering. Fortsatt havner mye som kunne vært sortert, i restavfallsposen.

Plastemballasje i sekk har blitt et vanlig syn i Trondheim.

De ferskeste tallene i forskningsrapporten er altså fem år gamle. Mye har skjedd på fem år, både når det gjelder avfallshåndtering, emballasjedesign og gjenvinningsteknologi.
Blant annet har avfallsmengdene fra husholdningene gått jevnt nedover siden 2019, med unntak av pandemiårene da vi alle brukte mer tid hjemme.
Trenden ser vi også i Trondheim. Fra før visste vi at opptil 40-50 prosent av restavfallsposen inneholdt matavfall. Nå ruller vi ut matavfallsordning til hele kommunen, og da flyttes mye av matavfallet over i den grønne matavfallsposen. Det bidrar til drivstoff til byens busser og gjødsel til det trønderske landbruket.

I 2023 gikk 37 prosent av avfallet vi samlet inn i Trondheim til gjenvinning eller ombruk. 62 prosent gikk til forbrenning og energiutnyttelse. Det betyr at det fortsatt er en vei å gå før vi når 2035-målet om å sende 70 prosent til materialgjenvinning.
Men vi er på rett vei. Når alle trondhjemmere i løpet av noen år endelig får sortere ut matavfallet, vil det hjelpe mye. Et stort ettersorteringsanlegg planlegges også i Midt-Norge. Anlegget, som skal ta imot avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge, vil gjøre at vi får gjenbrukt enda mer av ressursene som ligger i avfallet.

Det innføres stadig strengere krav til utsorterings- og gjenvinningsgrad fra norske og europeiske myndigheter. Kravene til produsentene som sender emballasje ut på markedet skjerpes, slik at mest mulig skal kunne gjenvinnes.
I tillegg vil et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje stå klart i Østfold på nyåret. Dette vil bidra til mer materialgjenvinning og kortere transport av avfallet.
I Trondheim Renholdsverk jobber vi hardt hver dag for å sikre at vi tar vare på ressursene som ligger i avfallet. Vi er på rett vei når vi ser på de ferskeste tallene. Det viktigere enn noensinne at vi fortsetter å kildesortere. For å nå målene trenger vi alle med på laget.

Vi sier som Loop – stiftelsen for kildesortering og gjenvinning: Behold lenger. Kast mindre. Kildesorter mer! 

PS: På trv.no har vi publisert en fullstendig oversikt over avfallsstrømmene, etter at vi har samlet det inn hjemme hos deg, eller du har levert det på gjenvinningsstasjonen. 

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i beholderen for glass- og metallemballasje.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

I februar 2023 startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Nå har mange fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Vi ser at mange er flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig finner vi dessverre ofte stekepanner, gryter, dusjhyller, bremseskiver og kaffekanner i beholderne. Og mange pakker ting i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

55 000 husholdninger i Trondheim fått den nye avfallsløsningen.

Er du en av dem som har grønne plastbeholdere for avfallet utenfor huset ditt, har du i løpet av det siste 1,5 året fått den nye avfallsløsningen.
Du har kanskje sett et lite tog av TRV-biler komme gjennom gata di?

Vi har kjørt gjennom nærmest hver eneste gatestubb i den flotte byen vår og nå er første del av prosjektet ferdig.

Slik så det ut da vi satte ut noen av de siste beholderne på Nedre Byåsen i slutten av mai 2024.


I de neste årene fortsetter jobben med å innføre bedre sorteringsordning over hele byen. Da skal dere som har containere over eller under bakken, eller avfallssug der dere bor også få den nye løsningen. Enkelte er allerede i gang. Vi har allerede satt ut containerløsning på 249 lokasjoner, 99 for private husholdninger ( cirka 3000 boenheter) og 150 for kommunal næring. Men det store flertallet vil få den nye løsningen i løpet av de neste årene.

Bor du i et område med felles avfallsløsning og lurer på når du får den nye ordningen?

Her er det vanskelig å gi konkrete svar, fordi hvert enkelt borettslag/område må planlegges for seg fordi det kreves individuelle tilpasninger. Vi tar kontakt i forkant av utrulling av ny løsning. Er du styreleder eller vaktmester i et borettslag eller sameie, ta gjerne kontakt med oss for å diskutere mulige løsninger rundt deres eiendommer. Beboere og huseiere vil få beskjed i god tid i forveien.

Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.

Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 11
Personell fra Mepex Consult i arbeidet under plukkanalysen i mars 2024.

I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering.
Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor.
Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.

God kvalitet på matavfallet


På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 10
Avfallsposene åpnes og innholdet tas ut og sorteres.

Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert.
Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.

Fakta om plukkanalysen

Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune.
Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall.
Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet.
Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier.
Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger.
I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023.
I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå.
Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.

Lørdag 25. mai 2024 bør du ta turen til BrukOm på Nyhavna!

BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17

Rasmus og Verdens Beste Band spiller GRATIS MINI-KONSERT kl 12!
Verdenspremiere: Live fremføring av den nylanserte sangen «Om igjen»

  • Vi har vært så heldige å få samarbeide med dem og spille inn videoen til sangen her på BrukOm. Den får du også se!
  • De har vunnet Spelemannsprisen fire ganger, mottatt Teskjekjerringprisen og Kardemommestipend
  • Rasmus og Verdens Beste Band består av Kriss Stemland, Morten Berger Stai, Stian Lundberg og Rasmus Rohde. Musikerne har bakgrunn fra «Jazzlinja» ved NTNU, og spiller i et flere andre band og konstellasjoner.
BrukOm familiedag 5

Postapokalyptisk Supermarked inviterer til et annerledes verksted hvor du kan lage din egen gjenbruksfigur. Ta med deg god fantasi, så ordner vi resten! Verkstedet bruker limpistol, så barna bør ha følge av foresatte

BrukOm familiedag 6

Dyrene på Lamon og Sammen om Søppel kommer på besøk med LamoTralla full av kreativt utstyr. Det blir ansiktsmaling,  såpebobler og utdeling av ryddeutstyr

BrukOm familiedag 1

På bamsesykehuset kan du få reparert kosedyret ditt i småskadeklinikken – en pasient per barn

BrukOm familiedag 2

Hos Miljøagentene kan du delta i en engasjerende natursti eller prøve fiskedammen og lære om kildesortering – premier til alle som deltar.

I lekekroken kan barna få teste kvaliteten på brukte leker fra BrukOm

Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.

VELKOMMEN TIL OSS PÅ BRUKOM FAMILIEDAG!

Sett av lørdag 20. april! Da blir det stor auksjon og mye som skjer på Nyhavna!

BrukOm butikk holder åpent som vanlig kl 10-17

Sykkelsesongen er i gang.

Hos oss finner du nesten alt,  bortsett fra klær. Vi selger møbler, sportsutstyr, bøker, musikkinstrument, kunst, kjøkkenutstyr, samleobjekt, vesker og smykker, leker, interiørartikler, dekketøy, barneutstyr, verktøy og mye annet.

Følg oss <3 på Facebook:  BrukOm butikk  og på Instagram:  BrukOm butikk 

Auksjon kl 12 – 14

Her finner du listene over varene som kommer på auksjon

Auksjonsliste i nummerert rekkefølge med utropspris

Varene vil stilles ut inne i BrukOm hallen fredag 19. april for besiktigelse, og vi kjører auksjon i hurtig tempo med utropspris! Auksjonarius er Bjørn Frithjof Anderssen.

Når du har fått tilslaget, får du en lapp som du må ta med til kassen for å betale. Når du har fått kvittering, kan du hente ut skatten din!

Diverse Kitchen serverer deilig indisk street food hele dagen: wraps, crispy fried chicken, cake pops, mango lassi, masala chai og mer.

BuildHer har stand kl 10-15. De viser frem byggeprosjekt og redesign du enkelt kan klare selv, og de ønsker flere jenter som medlemmer!

Selv har vi stand har med enkle redesign prosjekter og informasjon om utsortering av matavfall.

Framtiden i våre hender Trondheim studentlag har stand kl 14-16. «Lyst til å bidra til en grønnere og mer rettferdig verden? Vi arbeider med klima og miljø, bærekraft»

Vel møtt!

Da Kent Ranum overtok kontoret som tidligere ordfører Rita Ottervik hadde hatt i 20 år, tok han det originale valget å fornye det med ombruk av møbler.

Møblene han nå har fått, kommer faktisk fra husstander i Trondheim kommune – og er levert inn på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Vi er inne i den stille uken før påske, og Rådhuset er stengt. Vi skal ha møte med ordfører Kent Ranum, og han må selv komme ned og ta oss med gjennom resepsjonsområdet.

– Akkurat nå er jeg litt altmuligmann, humrer Ranum. Det er ganske tomt her. Velkommen hit!  

– Så etter 20 år med Rita, så fikk du satt ditt eget preg på kontoret på en god måte?

– Brukte møbler har alle med seg en historie og en egen lukt, og forteller et eller annet, om hvor de har stått før, hvilke omgivelser og miljø de har stått i. Så den største forandringer var at det luktet annerledes. Jeg er strålende fornøyd, både med valget om å bruke dere (BrukOm) – og å få brukte møbler – og type møbler, sier Ranum.

Han forteller at møtebordsstolene er veldig gode å sitte i, og at sofaen tjener formålet med å kunne ha uformelle samtaler.

-Sofaen er også fin til å strekke på ryggen mellom kontordagen og bystyremøtet. Hvis du ligger med hodet i den ene enden,  så stikker føttene ut på andre siden, slik at jeg får senket hevelsen i anklene…haha…Det funker bra!

– Det viktigste er at stolene og sofaen er gode å sitte i. Hvis jeg skulle ønsket meg noe mer, så er det at jeg gjerne skulle hatt to eller fire slike stoler til. Ofte er vi flere deltagere, men det løser jeg med å hente inn stoler fra nabokontoret. Dere leverte forresten en stol som jeg ikke kunne beholde, litt fordi den var veldig spesiell – men hver gang jeg hadde besøk så satte de seg der, så det gikk 2 minutter så var de helt borte….den var altfor god å sitte i!

– Kontoret ditt er et utstillingsvindu for byen og mange er innom her. Står du godt i valget ditt?

– De aller fleste ser det ikke eller tenker ikke over det – mens noen sier «Jøss, ka e’ de som har skjedd her, har du nye møbla?» Det eneste spørsmålet jeg fikk var på grunn av pyntegjenstandene som var med. Da fikk jeg spørsmålet: «Har du vært på safari? Hæ…om æ har vært på safari?…» Giraffene og strutsen gjorde at det ble litt eksotisk her inne, så det var det noen som la merke til. Ranum ler godt. Miljøpartiet De Grønne var veldig fornøyd med valget. Det er morsomt med et litt anerkjennende «Du gjorde det, ja…»

49 000 tonn med klær og sko havner i restavfallet hvert år 1. Kan ikke skredderne være en del av løsningen? Vi gir deg en guide til byens skreddere.

Dette er guiden for de av oss som erkjenner at klærne våre fortjener bedre enn å bli fjernvarme. Om du gir dem bort til en venn eller en veldedig organisasjon, selger dem på nett eller bytter dem på klesbyttedager, så er det også gode løsninger.

Elsk dine klær

En måte vi kan se for oss et mer sirkulært klesskap er ved at vi kjøper færre ting, men at vi velger klær vi virkelig liker, for deretter å ta vare på dem og reparere dem. Om vi kjøper færre ting kan vi legge mer flid og kanskje penger i å velge klær av god kvalitet.

Ryktene skal også ha det til at forbruk for å vise seg frem (så kalt conspicious consumption) har gått av moten. For moteløvene der ute så er kvalitet over kvantitet og produkter som varer spådd som viktige trender for 2024. Om noen av oss skulle trengte et ekstra dytt inn i skredderienes verden.

Gjør søm tilgjengelig for alle

I et sirkulært klesskap har tilpasning, reparasjon og design av klær fra grunnen av, en naturlig plass. Det er tid for å slå et slag for skredderne, de bedriftene som gjør at dette er innen vår alles rekkevidde! Med denne guiden håper vi å gjøre det litt lettere for deg å gjøre ditt klesskap mer sirkulært og kanskje redde yndlingsplagget.

Trondheims skreddere og sytjenester

BRIZ of Norway

Fjordgata 20, 2010 Trondheim

Dette virker å være den perfekte butikken for «de dresskledde» -eller de som ønsker å bli det! Deres nisje er dresser og tilhørende skreddersøm.

Nisjen er kanskje av de smalere i guiden. Samtidig vet vi at dress kan være komplisert, enten du er en feinschmecker på feltet eller av dem som blir svett bare ved tanken. Etter å ha lest på deres nettsider og sett gjennom anmeldelsene har vi lite tvil om at dette er et godt valg for de av oss trenger en ny dress, ønsker kompetent hjelp og vil velge plagg vi kan være glad i lenge.

Husk å bestille time i forkant.

Facebook, Instagram

Lille Systue AS

Jomfrugata 16B, 7010 Trondheim

Her møter du en oversiktlig og innholdsrik nettside, hvor det er lett både å velge tjeneste og la seg inspirere til andre formål. Tjenestene spenner fra reparasjon og målsøm (klær laget spesielt til deg), til møbeltrekk og omsøm av klær du allerede har.

Vi blir litt ekstra varme i våre grønne hjerter av å se at man også kan donere og selge klær til dem.

Lille Systue har over 130 anmeldelser på nett og de ser overveldende positive ut. Med dette antallet finnes det selvsagt noen som ikke gir 5 av 5 stjerner, men dette virker som et solid valg. Ps. Vi bet oss merke i en kunde som hadde fått skiftet glidelås i et par sko der. En inspirerende løsning for å redde et par sko fra restavfallet!

Facebook, Instagram

San Skredderi AS

Olav Tryggvassons gate 28, 7011 Trondheim (Byhaven)

På Byhavens nettsider kan vi lese at Idris har vært skredder i Trondheim i hele 21 år, og har drevet San skredderi i 16 av årene. Vi lar oss imponere over den lange erfaringen!

Vi finner ikke en egen nettside til bedriften. Likevel er det skrevet om dem på senteret Byhaven sine sider og de har en Facebook-side. Det siste innlegget er fra 2020, men all kontaktinformasjon er oppført og denne guiden handler ikke om graden av digital tilstedeværelse.

Viktigere er det å bemerke at de har en overvekt av 5 stjerner i deres 53 Google-anmeldelser, så vi har ingen grunn til å tro annet enn at du her kan få god hjelp til dine skredderier.

Facebook

Sydesign AS

Sirkus Shopping, underetasje P1 (Renseriet: Dronningens gate 30)

Sydesign kombinerer renseritjenester med skreddersøm. Vi tenker de har gjort lurt i å plassere skreddertjenestene sine på Sirkrus Shopping, så man lett kan stikke innom i forbindelse med annen handel.

Innen sytjenestene kan vi lese at du kan få tilpasset alt fra dress, bunad til brudekjole. Du kan også få sydd helt unike klær og velge alle detaljene selv, eller bestille noe i kategorien «industrisøm».

Deres 21 Google-anmeldelser lander i sum på 4 av 5 stjerner.  

Facebook Instagram

SyMann Tran AS

Søndre gate 20, 7010 Trondheim (2. etasje)

De 8 Google- anmeldelsene vi kan lese på nett har alle gitt 5 av 5 stjerner. Kommentarene tyder også på at man som kunde er i gode hender her, selv om de ikke er så mange.

Vi har ikke så mye informasjon å gå på for å få innsikt i denne bedriften ettersom de ikke har et nettsted. Facebook-kontoens siste innlegg er fra 2021, men kanskje brukes den mer som en kontaktkanal. Uansett finner du der finne både e-post, besøksadressen og telefonnummer.

Den digitale tilstedeværelsen er ikke måten å vurdere sytjenester, men vi tenker at dette passer best for dem som liker å stikke innom eller avtale ting over telefon.

Facebook

Tanja Bartle Design Systue

Nedre Møllenberg gate 65A, 7014 Trondheim

Her har du skredderaktøren som spesialiserer seg på kjoler. Hun skriver selv: «Jeg syr en eksklusiv kjole for deg.» Du finner henne på Møllenberg.

Facebook-siden ser aktiv ut og der kan man se en god samling bilder av hennes kreasjoner. Ellers har vi bare 8 anmeldelser å referere til, men det er soleklart flest som har gitt 5 stjerner, og ingen 1-ere og 2-ere. Ut i fra teksten til anmeldelsene er du og drømmekjolen i de beste hender her.

Facebook, Instagram (ingen innlegg enda)

Østlund Skredderi Ingar Jakobsen

Munkegata 24, 7013 Trondheim

Ved siden av ærverdige M. Sommer i Thomas Angells gate finner vi en skredder i lignende stil. Estetikken får oss til å tenke at de har vært der lenge.

Vi kan ikke se at denne aktøren har nettside eller noen annen aktiv digital tilstedeværelse. Vi finner imidlertid en fin Adressa-artikkel fra mars 2023. Ettersom de er plassert sentralt i Midtbyen er det sikkert den best å bare ta turen innom.

Kunder har lagt igjen 48 anmeldelser som vi kan lese. Scorene gir et samlet snitt på 4,6 av 5 stjerner.

Lykke til med skredderiene!

Da gjenstår det bare for oss å ønske dere alle lykke til med å finne deres skredder-match og med det forbedrede klesskapet. Så håper vi å ikke møte tekstilene i restavfallet når vi henter det!

Har du lyst til å stå på denne listen, eller kjenner noen som skulle vært med? Send oss en e-post på kommunikasjon@trv.no .