Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.

Denne jula ble heller ikke helt som vi hadde tenkt. Men vi håper du får fine dager med dem du er glad i. Og uansett hva som skjer, tar vi hånd om avfallet ditt. Men kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

*Prioriter matavfallet om restavfallsbeholderen begynner å bli full.

*Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen.

*Kildesorter plastemballasjen. Da sparer du også plass i restavfallet.

*Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rydd vei for renovatørene! 2

Hver trondhjemmer kaster nesten 34 kilo brukbar mat hvert år. Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka.

*Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula.

*Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula!

Flere tips for å unngå matsvinn? Se ingenmatåmiste.no

Julegavepapir er restavfall

*En mer miljøvennlig løsning er å bruke gråpapir. Det sorteres som papir og gjenvinnes. Og hva med å bruke avispapir eller en gammel bok til innpakningen? Se hvordan vi har gjort det i bildet over.

*Vanlig gavepapir kastes i restavfallet. Du kan også levere det gratis på gjenvinningsstasjonen i januar.

Rydd vei for renovatørene! 1

Se opp for farlig juleavfall!

*Ødelagt julebelysning og batterier legges i Rødboksen eller leveres på gjenvinningsstasjonen.
*Du kan også levere det til butikker som selger slike varer.

LES OGSÅ: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

Hva med juletreet etter jul?

I uke 3 henter vi juletreet ditt. Sett det ut søndag 16. januar.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.

Har du containere? Sett treet ved en egnet oppsamlingsplass i nærheten av containerne. Trærne må ikke stå inntil containerne, det gir oss problemer ved tømming.

En høytid for hygge og gode tradisjoner, ja. Men også for overforbruk og sløsing med ressurser. Det kan vi gjøre noe med!

Her er 17 gode tips inn i julehøytida, satt sammen av våre venner i sortere.no

1. Slukk lyset og tenn svanemerkede stearinlys:

Svanemerkede stearinlys er laget av fornybare råvarer (ikke olje, slik parafinlys er), og bidrar ikke til økte klimagassutslipp. Hvis hele Norges forbruk av stearinlys hadde vært svanemerket, ville vi kuttet like mye CO2 utslipp som om vi hadde fjernet 21 000 biler fra veiene.

2. Drikk vann fra springen:

I 2014 drakk nordmenn over 92 millioner liter vann fra flaske, dette til tross for at det er ingen kvalitetsforskjell på spring- og flaskevann. Drikk vann fra springen, det er best for miljøet og smaker like godt.

3. Velg juleprodukter uten palmeolje:

Hvert år avskoges enorme regnskogsområder for å tilrettelegge for produksjon av palmeolje. Dette fører videre til store klimagassutslipp, en reduksjon av det biologiske mangfoldet og til at urbefolkninger fortrenges. Vær derfor bevisst og velg produkter uten palmeolje når du handler inn mat til jul.

4. Pakk inn julegavene med miljøvennlig papir:

Det finnes knapt noe som har like kort brukstid som gavepapir. Hver jul bruker vi over 60 000 kilometer gavepapir. Glansfullt gavepapir kastes i restavfallet. Årsaken er at papiret inneholder mye fargestoff og leire, og egner seg derfor ikke til gjenvinning. Pakk heller inn julegavene med gråpapir eller avispapir. Gavene blir vel så fine, og papiret kan kildesorteres med papiret på slutten av julekvelden. Gavebånd lages stort sett av plast – et ikke fornybart råstoff, så dropp gjerne båndet eller bruk hyssing som kan brukes flere ganger. Sjekk www.sortere.no om du er usikker på hvilken ordning som gjelder der du bor.

5. Gi julegaver uten mikroplast:

Alt fra ansiktsskrubb til tannpasta kan inneholde mikroplast, ørsmå plastpartikler som skylles ut i havet. Her trekker mikroplasten til seg miljøgifter som videre havner i sjødyr og fugler som spiser mye av plasten som flyter rundt. Etterhvert ender miljøgiftene opp i våre kropper ettersom vi spiser både fisk og sjødyr. Unngå derfor produkter med mikroplast. Tomme kosmetikkflasker sorterer du enten som plast- eller glassemballasje.

6. Ta en kjøttfri dag i jula:

I jula skal vi selvfølgelig kose oss litt ekstra, men det kan likevel være fint med et vegetarisk pusterom i kjøttfesten. Hva vi legger på tallerkenen påvirker både vår egen og jordens helse. I følge Framtiden i våre hender vil vi spare utslipp tilsvarende 360.000 biler hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken! Kanskje kjøttfri mandag er et fint forsett å ha for neste år?

7. Fyr riktig i peisen

Riktig vedfyring gir mindre sot og forurensing, mer varme og mindre risiko for pipebrann. Trikset er å bruke tørr ved, stable i en firkant, tenne fra toppen og ha godt med trekk. Papp, kartong og papir gir lite energi i ovnen, men gjør større nytte i papirgjenvinningen. Da får de nytt liv som nye produkter. Ikke fyr med kartong og gavepapir i peisen, dette gir ekstra mye aske, mye lokal forurensning og lite varme.

8. Bruk handlenett eller brukte poser når du handler til jul:

Visste du at vi nordmenn bruker ca. 200 plastposer hver i året? Det er mye! Plastposer er ressurskrevende å produsere. I tillegg tar det mellom 10 og 100 år å bryte ned en plastpose som havner i naturen. De totale utslippene som følge av nordmenns forbruk av plastposer utgjør ca 80 000 tonn CO2. Si derfor nei til poser du ikke trenger, og ta med deg handlenett eller brukte poser når du gjør julehandelen.

9. Planlegge matinnkjøp og unngå for store porsjoner:

Ta med handleliste når du handler mat og godsaker til jul. Planlegg julens menyer slik at noen av råvarene passer i flere retter. Det sikrer at du får spist opp maten du har kjøpt inn. Lag mat i passe mengder og porsjoner. Ser du at det blir mye rester kan du lage en fin restelunsj eller restemiddag.

10. Bruk juleantrekket fra i fjor, eller bytt med venner:

Det er ikke nødvendig å kjøpe nye antrekk bare for å ha noe nytt til jul. Ta heller fram en gammel favoritt fra skapet, eller hør om noen venner har lyst til å bytte noen plagg med deg. Det er både bra for miljøet og lommeboken.

LES MER: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

11. Spis restemat i romjula:

Romjula er en fin tid å spise restemat. Da får du både oversikt i kjøleskapet og brukt opp matrester. Vi kaster i gjennomsnitt 42 kg mat hver i året. Det vil si at hver femte handlepose går rett i søpla. Å planlegge innkjøp og spise opp maten er enkle tiltak du kan gjøre for å unngå matsvinn.

Få flere tips til å unngå matsvinn på ingenmatåmiste.no

12. Gjenvinn alt av glassflasker og metallbokser

Det ingen har bruk for lenger kan bli til noe nytt! Festen er ikke over for tomme flasker og bokser uten pantemerke. Sorterer du disse som glass- og metallemballasje, blir de råstoff til nye produkter. Sjekk www.sortere.no om du lurer på hvordan du kildesorterer der du bor.

13. Lag ønskeliste til jul:

Når julegaven er noe du faktisk har ønsket deg, så er det mindre sjanse for at gaven blir byttet, kastet eller liggende ubrukt. Folk blir stadig mer kresne til hva de ønsker seg til jul, så det lønner seg å finne ut av hva folk faktisk vil ha. På den måten unngår du å sløse med penger og verdifulle ressurser.

14. Kildesorter på julekvelden:

Det oppstår mye avfall når julegavene åpnes. Sett fram ulike poser til papir, plastemballasje og restavfall, så dere kan kildesortere avfallet etterhvert som gavene åpnes. Velg gjerne en person som passer på at avfallet havner i rett pose.

15. Spleise på julegaver:

I stedet for å kjøpe små, tilfeldige gaver til hverandre, kan det lønne seg at alle som skal gi gave til samme person spleiser. På den måten kan hver og en få en skikkelig gave som han eller hun virkelig ønsker seg. Husk å spørre om ønskeliste før dere kjøper gaven, så er dere sikre på at den faller i smak.

16. Lever juletreet til innsamling:

Leverer du inn ditt gamle juletre til kommunens hente- eller innleveringsordning, så kan treet bli omdannet til ny jord eller miljøvennlig drivstoff. Alle kommuner har en ordning der de enten henter juletrær på et hentepunkt, eller har tilbud om innlevering av juletrær på en gjenbruksstasjon. Sjekk nettsidene deres eller ta en telefon til renovasjonsselskapet for å høre når og hvor innsamling av juletrær finner sted i din kommune. Å brenne juletreet i peisen kan være brannfarlig. Barnåler inneholder nemlig olje som gjør at de brenner ganske mye friskere enn vanlig ved.

Gi miljøvennlige julegaver

Miljøvennlige gaver kan være, klippekort på tjenester, ting du selv har hatt, men ikke trenger mer, kulturelle opplevelser eller kanskje et miljøvennlig transportmiddel. Det finnes også mange butikker som selger varer som er fremstilt på en miljøvennlig måte.

Les alt innhold i Råstoff her

– Et snitt her, så kortslutter batteriet og begynner å gnistre.

Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk holder opp et bulende litium-batteri som er kommet inn i en av Rødboksene som byens innbyggere får utlevert av Trondheim Renholdsverk.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 2
Dårlig tegn: Litiumbatteriet har begynt å bule. Det skal ikke mye til før det selvantenner.

Vi er midt inne i den mørkeste tida av året. Fra loft, kott og kjellere finner vi frem julebelysningen fra i fjor. Kanskje trengs det nye batterier?

Da er det viktig at du kvitter deg med de gamle på rett måte.

– En god del kaster fortsatt batterier i restavfallet. Det kan få store konsekvenser, sier Næssan.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 1
Diverse varer: Thomas Næssan og kollegene mottar store mengder småelektrisk gjennom året, og det topper seg rundt jul og nyttår.

LES MER: Se vår liste over hva som er farlig avfall her!

– Kunne fått fatale konsekvenser

I januar 2020 oppsto en eksplosjonsartet brann i et avfallsanlegg i Bodø. Et litumbatteri kastet i restavfallet var årsaken.

– Denne gangen gikk det bra. Det er ikke sikkert det går like greit neste gang. En slik brann kunne fått fatale konsekvenser, sa Halvar Olsen i avfallsselskapet Iris Salten til NRK da.

Farlig avfall: Lyspærer, lyslenker, julebelysning, batterier av alle slag, ledninger og hodetelefoner. Alt skal leveres som farlig avfall, enten til gjenvinningstasjonen eller til butikker som selger tilsvarende varer.

Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye.

– Litiumbatteriene inneholder mye strøm og de er veldig sårbare for klem og slag. Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Thomas Næssan.

Litiumbatterier

Har høyere energitetthet enn alkaliske batterier, og har normalt dobbelt så høy spenning (3 eller 3,6V)
Brukes blant annet i elbiler og elsykler. Elbil-batteriene kan bli oppimot 600 kilo tunge
Inneholder vanligvis kobolt, nikkel, mangan, aluminium, kobber, karbon og litium.
Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes

Kilde: Wikipedia

Mange måter å levere batteriene på

Hos Farlig avfall på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon merker de at desember og januar er høysesong for batteribytte og utskifting av elektriske duppedingser. 1. desember var også det røykvarslerens dag, hvor folk oppfordres til å teste røykvarsleren sin og bytte batteri.

Næssan understreker hvor viktig det er at batterier og småelektrisk blir levert enten i butikker som selger slike varer, eller til Trondheim Renholdsverk. Du kan enten legge det i Rødboksen, eller ta det med til gjenvinningsstasjonen.

– Da blir alt tatt hånd om på forsvarlig vis, og vi unngår skader på folk og utstyr, sier Næssan.

Thomas Næssan.

Nede i kjelleren på gjenvinningsstasjonen sorteres alt for hånd og batteriene sendes til gjenvinning hos Batteriretur i Fredrikstad. Flere typer batterier inneholder materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.

Finn én feil: Julebelysningen hører ikke hjemme i restavfallet. Her et ferskt eksempel fra et avfallssug i Trondheim. Julebelysningen skulle vært sortert som farlig avfall.

Les alt innhold i Råstoff her

Tips til å unngå matsvinn? Les mer på Ingen mat å miste

Ombruksuka og Circular Monday. I uke 47 handler det om ombruk og bærekraftige valg i Trondheim.

Circular Monday arrangeres 22. november som en global motreaksjon til Black Friday. Gjenbruk, reparasjon, leie og bærekraft er stikkord.

Det samme gjelder for Ombruksuka i Trondheim som går fra 20.- 28. november. Gjennom en rekke arrangementer kan du

• Lære deg eller få hjelp til å fikse ting og tekstiler du er glad i

• Bytte klær, sportsutstyr og leker

• Sjekk ut alt du kan låne i Trondheim i stedet for å kjøpe nytt

Les mer om Ombruksuka på trondheim2030.no, og se hele programmet nederst i saken! Har du ting du gjerne skulle fikset? Framtiden i våre hender i Trondheim har laget en guide til hvor du kan få reparert tingene dine i Trondheim

Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.

Circular Monday ble opprettet i 2017 i Malmø av oppstartsbedriften Repamera AB, som driver med tekstilreparasjon. De så et behov for en motsats til Black Friday, som fremmer konsum og forbruk. Alle involverte, både organisasjoner og enkeltpersoner, bidrar frivillig.

Circular Monday er alltid mandagen før Black Friday.

Ombruksuka arrangeres av Miljøenheten i Trondheim kommune, i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek, Trondheim Renholdsverk og Framtiden i våre hender mellom 20.-28. november.

Målet er å engasjere byens innbyggere i økt reparasjon, ombruk og avfallsreduksjon. Ombruksuka består at flere ulike arrangement som gjennomføres på ulike steder i Trondheim.

Hele programmet for Ombruksuka i Trondheim:

Lørdag 20/11

Åpning av julemarked, BrukOm. Kl. 10-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Intro til kompostering, BrukOm. Kl. 11-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Fiksefest, Trondheim Folkebibliotek. Kl. 12-15, Hovedbiblioteket

Mini-moteshow for miljøet,UFF. Kl. 14, UFF, Nordre gate

SØNDAG 21/11

Lekebytte, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

TIRSDAG 23/11

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Nysjerrig på fiksing av elektronikk? Restarters Norway.Kl. 16-18, Hovedbiblioteket

Right to repair, Framtiden i våre hender Kl. 19-20, Hovedbiblioteket

ONSDAG 24/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Fiksefest – klær, Spire. Kl. 16-18, Make NTNU

Fiksefest – møbler og sykler, ReStore. Kl. 16-20, ReStore, Prestekragevegen14

Kurs i dekkskifte, Trondheim Sykkelkjøkken. Kl. 18-20, Stammen Café og Bar, Kongens gate 55

Ombruk av Trondheimshus – så enkelt og så vanskelig! Fortidsminneforeningen – den trønderske avdeling. Kl. 19, Festsalen, Hornemannsgården

TORSDAG 25/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Tekstilverksted med YHASYME, Framtiden i våre hender, Kl.16-19, Hovedbiblioteket

Sømverksted, Restore. Kl. 16-20, Restore, Prestekragevegen 14

Bytte av basketutstyr, Ranheim IL. Kl. 17:30-18:30, Vikåshallen

Ombrukskveld, Flatåsen Makers. Kl. 18-20, Reaktor 51, Øvre Flatåsveg 51

Late night second-hand + DJ Fru Blom, UFF. Kl. 18-20, UFF Second Hand

FREDAG 26/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

LØRDAG 27/11

Bokbytte, Kaféen i Ila. Kl. 11-18, Kaféen i Ila

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 12-14, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

SØNDAG 28/11

Fiksefest – leker, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

Omvisning i Selbukassa, Svartlamon. Kl. 12-16, Nordtvedts gate 16

Julemarked, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-17, Presthus gård

Les alt innhold i Råstoff her

Føler du at avfallet hentes for sjeldent, eller at avfallsbeholderne er for små? Kontakt oss, så fikser vi det raskt og enkelt. 

Alt du trenger å gjøre er å bestille ny og større beholder på trv.no, eller ringe kundeservice på telefon 917 54 000. Da erstatter vi beholderen din med en ny og romsligere innen kort tid. Med mer plass til avfallet blir de fleste veldig fornøyd med hentehyppigheten. 

Er plast en last? 

I Trondheim Renholdsverk opplever vi at husholdninger bestiller både større restavfallsbeholder og papp- og papiravfallsbeholder, men det er større plastavfallsbeholder de fleste ønsker seg. Det er ikke vanskelig å forstå. Plastemballasje tar mye plass, og mange av oss har av og til blitt litt frustrerte av å se plast vi har stappet sammen sprette opp igjen. Å mellomlagre plasten kan også være plasskrevende. Med større plastbeholder blir hverdagen smidigere, samtidig som du kan være sikker på at plasten blir behandlet på en miljøvennlig måte. Plast som leveres til oss blir sendt til gjenvinning. Les mer om plasthåndteringen her (https://trv.no/sortere/#plastemballasje). 

Ulike størrelser og priser

Avfallsbeholderne våre kommer i fire ulike størrelser, fra 140 liter, opp til 660 liter. Du kan ha ulik størrelse for hver enkelt avfallstype. Det er størrelsen på beholderne som avgjør hva du skal betale i renovasjonsavgift. For å stimulere til kildesortering er mesteparten av avgiften lagt på restavfall. Er du flink til å sortere koster det altså ikke så mye ekstra å øke kapasiteten på plastemballasje eller papir. Full oversikt over størrelser og priser finner du her (https://trv.no/produkter-og-tjenester/abonnement-og-priser/prislister/)

Takk for at du sorterer 

Trondheim Renholdsverk skal sørge for gode og nyttige avfallsløsninger og tjenester til innbyggere i Trondheim kommune. Målet vårt er alltid å være blant Norges beste når det gjelder å ta vare på ressursene i avfallet på en moderne, effektiv og miljøvennlig måte. I hjertet av vårt engasjementet ligger et sterkt ønske om å bidra positivt til en langsiktig og bærekraftig samfunnsutvikling. Vi takker alle som hver dag deler og bidrar til engasjementet vårt gjennom små og store miljøhandlinger. Bli gjerne bedre kjent med oss ved å lese historien vår her ( https://trvgruppen.no)