Avfallssortering Arkiver

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen

55 000 husholdninger i Trondheim fått den nye avfallsløsningen.

Er du en av dem som har grønne plastbeholdere for avfallet utenfor huset ditt, har du i løpet av det siste 1,5 året fått den nye avfallsløsningen.
Du har kanskje sett et lite tog av TRV-biler komme gjennom gata di?

Vi har kjørt gjennom nærmest hver eneste gatestubb i den flotte byen vår og nå er første del av prosjektet ferdig.

Slik så det ut da vi satte ut noen av de siste beholderne på Nedre Byåsen i slutten av mai 2024.

I de neste årene fortsetter jobben med å innføre bedre sorteringsordning over hele byen. Da skal dere som har containere over eller under bakken, eller avfallssug der dere bor også få den nye løsningen. Enkelte er allerede i gang. Vi har allerede satt ut containerløsning på 249 lokasjoner, 99 for private husholdninger ( cirka 3000 boenheter) og 150 for kommunal næring. Men det store flertallet vil få den nye løsningen i løpet av de neste årene.

Bor du i et område med felles avfallsløsning og lurer på når du får den nye ordningen?

Her er det vanskelig å gi konkrete svar, fordi hvert enkelt borettslag/område må planlegges for seg fordi det kreves individuelle tilpasninger. Vi tar kontakt i forkant av utrulling av ny løsning. Er du styreleder eller vaktmester i et borettslag eller sameie, ta gjerne kontakt med oss for å diskutere mulige løsninger rundt deres eiendommer. Beboere og huseiere vil få beskjed i god tid i forveien.

Stort prosjekt

I februar 2023 startet prosjektet i Olderdalen, på østsiden av Trondheim. Vi har merket og klargjort over 60 000 nye avfallsbeholdere og har pakket startpakker med informasjon og utstyr til husholdningene. Gjennom uke etter uke har vi jobbet oss gjennom gate for gate og satt ut den nye avfallsløsningen. Det vi gjør nå er den største endringen i kildesorteringssystemet i Trondheim siden slutten av 90-tallet, da det ble innført tre beholdere utenfor boligen.

Første dag med utrulling på Ranheim, 6. februar 2023. Her ble de første beholderne satt ut.

De fleste er fornøyd

På forhånd var mange spente på den nye kildesorteringsordningen. Vi har snakket med folk langs vår vei, og vi har svart på telefon og e-post på kundesenteret. De fleste er godt fornøyd med å endelig kunne sortere ut matavfallet sitt i Trondheim. Det er også svaret vi fikk da vi gjennomførte en større spørreundersøkelse i vinter.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 1 — «Skall, skrell, skrotter og grut – nå skal matavfall sorteres ut». Mange har ventet på å få sortere ut matavfallet i Trondheim.

Restavfallsmengdene går ned

Å kunne sortere matavfallet har lenge vært ønsket. Da ser vi også at restavfallsmengdene går betydelig ned. Derfor er også hentefrekvensen på restavfallet endret – fra hver 2. uke til hver 4. uke. Dette er også løsningen i flere andre kommuner og i områdene som har fått den nye løsningen, ser vi at restavfallsmengdene er halvert! Det svært gode resultater.
Egen beholder for glass- og metallemballasje har også blitt tatt godt imot. De fleste opplever det som langt enklere å bli kvitt glass- og metallemballasjen nå.

Hva sier de som er misfornøyd?

Men endring er ikke alltid like enkelt – eller velkomment. Det vet vi også.
I spørreundersøkelsen spurte vi de som sa at de var misfornøyd eller svært misfornøyd med den nye ordningen om hva de reagerte mest på.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 3 — Plastsekk som henger ute på beholderne. Et vanlig syn rundt om i landet – og nå også i Trondheim.

Av dem som er misfornøyd svarte 38 % at de synes sortering av plastemballasje i sekk er upraktisk og 19 % at de ikke ønsker/har plass til flere beholdere utenfor boligen.
Vi har siden våren 2023 tilbudt kjøp av brukte avfallsbeholdere til mellomlagring av plastemballasje og dette har vært en populær ordning.
Vi har vært i dialog med kolleger fra andre renovasjonsselskaper i landet som har hatt plastsekk-løsning lenge. Ingen forteller om store problemer med plastsekker på avveie eller forsøpling. Kundene har lært seg løsningen og hvordan de håndterer plastsekkene over tid. Det regner vi også med at vil skje i Trondheim.

Mange bruker app for tømmeplan

For å informere husholdningene har vi brukt både brev i post, informasjon på døra, i tillegg til at prosjektet har fått en god del medieomtale.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 2 — Startpakken som deles ut til husholdningene inneholder informasjon, sorteringslister, bioposer til matavfall, plastsekker til plastemballasje og en luftet kurv til matavfallsposene.

75 % er enten fornøyd eller svært fornøyd med informasjonen de har fått om den nye ordningen. 19 % er nøytrale, og 1 % er misfornøyd.
78 % bruker appen “Tømmeplan Trondheim” for å få informasjon om når avfallet tømmes. 9 % bruker tømmeplanen som ligger på trv.no.

Mange bruker Trondheim Renholdsverks app «Tømmeplan Trondheim».

Avfallsløsningene rundt om i byen er en del av hverdagen til oss alle. Fortsatt trengs det justeringer her og der, og mange må venne seg på nye vaner. Men alt i alt opplever vi at innføringen av den nye ordningen har gått veldig bra.
Det har tatt tid å få dette på plass, det vet vi. Så takk for tålmodigheten!

Dette er laget som har sørget for å sette ut den nye avfallsløsningen i Trondheim. Her fra Utsikten i juni 2024.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen?

Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.

Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 11 — Personell fra Mepex Consult i arbeidet under plukkanalysen i mars 2024.

I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering.
Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor.
Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.

God kvalitet på matavfallet

På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 10 — Avfallsposene åpnes og innholdet tas ut og sorteres.

Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert.
Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.

Fakta om plukkanalysen

Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune.
Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall.
Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet.
Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier.
Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger.
I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023.
I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå.
Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.

Mest av måltidsrester

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 6 — Skall, skrell, skrotter og grut regnes som «ikke-nyttbart matavfall».

Samtidig er at det fortsatt er en god del mat som kunne vært spist – som kastes. I det sorterte matavfallet var mellom 37-45 prosent matsvinn, mens 43 – 50 prosent var såkalt ikke-nyttbart matavfall.
I matsvinnkategorien utgjorde måltidsrester (55,3 %), frukt og grønt (20,4 %) og brød og bakervarer (14,2) de største andelene.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 4 — Her er det matvarer som kunne vært brukt – som er kastet.

Årsakene til at mye brukbar mat kastes handler ofte om at man kjøper inn for mye – som deretter glemmes i kjøleskapet. Så blir det til slutt avfall.
-Det handler mye om planlegging, og å ikke handle inn for mye. Det er et miljøproblem – og dessuten kan en kan åpenbart spare mye penger på å unngå matsvinn.
“Best før”-datoen på mange matvarer fører også til at mye brukbar mat havner i avfallet og ikke i magen.
– Mange trenger nok litt hjelp til å kurere “datoskrekken”. “Se, lukt, smak” er en god regel. For mat som er merket med “best før” er ofte holdbar lenge etter utløpsdatoen – så lenge den er riktig oppbevart. Mange matvarer er også “god etter”.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 2 — Brød og bakervarer kastes det dessverre mye av.

Over 50 prosent kunne vært sortert

Før den nye ordningen ble satt ut kunne de som har grønne plastbeholdere sortere tre avfallstyper hjemme. Nå kan de sortere i fire ulike beholdere, i tillegg til at de kan fylle opp så mange plastsekker de ønsker med plastemballasje.
Restavfallet hos dem som har grønne plastbeholdere på Ranheim inneholdt 27,4 prosent matavfall. Det betyr at det fortsatt er potensiale for å sortere ut mer av matavfallet. Analysen viser totalt sett at litt over 50 prosent av det som fortsatt havner i restavfallsbeholderen kunne vært sortert ut i andre avfallsbeholdere.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 13 — Fortsatt kastes en del glass- og metallemballasje i restavfallet.

Glass- og metallemballasje

Med egen beholder for glass- og metallemballasje får vi inn mye, men vi ser at det fortsatt er del glass- og metallemballasje i restavfallet – og at det er en forskjell på emballasje av glass og metall:
Trolig er det en større barriere for folk å sortere en makrell i tomat-boks eller en leverposteiboks enn en vinflaske eller et syltetøyglass, fordi de synes det er vanskeligere å rengjøre metallboksen. Et lurt triks er å tørke ut av innholdet med litt kjøkkenpapir og skylle lett for å få bort de siste restene.
– Mange kaster nok metallboksen i restavfallet fordi de tror den må være skinnende ren for å kildesorteres. Det viktigste er at flest mulig kildesorterer. Hvis den brukte emballasjen er ren nok til å oppbevares hjemme hos deg noen dager, så er den ren nok for å gjenvinnes.
For miljøet har det mye å si at stål og aluminium, som brukes i metallemballasje, resirkuleres igjen og igjen.
For eksempel krever gjenvinning av aluminium bare fem prosent av energien, sammenlignet med å produsere ny aluminium. 

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? — Slik foregikk avfallsanalysen i et lokale på Heggstadmoen i mars i år.

Vil bli endringer

På Kalvskinnet, som var en del av pilotprosjektet med utsortering av matavfall, ser vi at sorteringsordningen ikke har fungert like godt. Der hadde vi matavfall og restavfall i beholdere ved døra i pilotprosjekt. Så ble matavfall flyttet til containere på samlepunkt, og restavfall sto igjen ved døra. Da ser vi at svært mye matavfall (43,3 %) havner i restavfallet. Her vil vi gjøre endringer, trolig i løpet av 2024. Det å kunne sortere nært der man bor har betydning.

Mer materialgjenvinning

Hvor flinke vi er til å sortere gir også utslag i verdien på avfallet når vi sender det fra oss – som igjen får innvirkning på avfallsgebyret vi betaler.
-For oss er det viktig å vite hva som kastes for å kunne gjøre tiltak som fører til bedre sortering. Informasjon rundt hvordan kildesortering gjøres blir det aldri nok av. Der må vi alltid jobbe med å bli bedre, sier Sande.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 8 — Grønnsaker som ikke er spist, men kastet i matavfall. Matsvinn er et stort problem.

Ambisjonen i Trondheim er at vi i 2030 skal sende 65 prosent til materialgjenvinning i Trondheim, for å bidra til den sirkulære økonomien.
I Trondheim gikk 36,9 prosent til materialgjenvinning i 2023, som er en økning fra 33,4 prosent året før. I 2023 gikk 62 prosent av avfallet TRV samlet inn til energiutnyttelse, mens 0,9 prosent gikk til ombruk.
I den såkalte avfallspyramiden ligger avfallsreduksjon på topp, ombruk på andreplass og materialgjenvinning på tredjeplass. Energiutnyttelse ligger nest nederst og deponi helt på bunn.
– I løpet av de neste årene rulles matavfallssortering ut til hele byen. Det vil føre oss lenger opp i avfallspyramiden, sier Sande.

Adresseavisen skrev også to saker om plukkanalysen:

Nå sjekker de søpla di

Hvor søppeldunken står, har mye å si for sorteringen

Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype

Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.

I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper

Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9 — Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.

I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.

– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.

Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje

Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.

– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.

Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.

– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.

Mer glass- og metallemballasje

Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.

– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Visste du at pappeskene vi sorterer hjemme, blir til nye produkter på Ranheim?

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner

• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…

…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..

I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.

Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».

Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.

Transportemballasje til fiskeindustrien…

… laminatpapir som brukes til bygningsplater og gulv…

…… og spesialdesignede beholdere for sprøytespisser og annet medisinsk avfall, er noen av produktene som kommer ut av pappen vi i Trondheim kildesorterer.

Feilsorteringens pris

Når du sorterer og leverer inn pappen din, kan du sikre den et nytt liv. Mange er flinke, men det er fortsatt en del å gå på.

Det ser vi tydelig inne på kontrollstasjonen på anlegget. Her tas det stikkprøver for å sjekke kvaliteten.

Stikkprøver fra papp-ballene som kommer inn fra hele landet.

Når det skal lages nye papp-produkter kan ikke råvarene være forurenset. Baller som ikke har ren papp, godkjennes ikke.

Ørjan Knutzen med en av papp-ballene som er blitt avvist på grunn av forurensning av blant plast.

– Dessverre er det en god del som ikke sorterer godt nok når de for eksempel har kjøpt et nytt møbel. Selv om det er både isopor og plast inne i flatpakker, så havner mye samlet i pappcontaineren. Det meste blir sortert ut før det kommer til oss, men mottar likevel en del råstoff vi ikke kan bruke, sier Ørjan Knutzen.

Her skilles plast og andre fremmedlegemer ut av innsamlet bølgepapp.

Dårlig sortering vises også etter pappen har kommet inn i fabrikken. Bølgepappen bløtes opp, og en svær kvern presser ut fremmedelementer som plast og plankebiter.
– Plastkorkene fra drikkekartong lurer seg ofte inn. Det er en utfordring vi har, sier Klepp.

Han understreker at drikkekartonger ikke kan resirkuleres med bølgepapp. Melkekartongen som du leverer inn, blir sortert ut før den når anlegget på Ranheim. Den sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.

Mengder med bølgepapp, klar til å forvandles til nye produkter inne på fabrikken på Ranheim.

LES OGSÅ: Slik får avfallet ditt nytt liv

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
1 tonn møbler går tilbake til Ikea
2 tonn tekstiler går til Fretex

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 22. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Nå får mange ny avfallsløsning. Gjør du dette riktig?

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…

…. ikke dusjhyller og plastposer heller…

Kaffekanner er heller ikke metallemballasje

Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

• Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

• Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.

Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne

De gulkledde fra Trondheim Renholdsverk har vært godt synlige i Olderdalen og på Vikåsen denne uka.

Nå innføres matavfallssortering i Trondheim og arbeidet med å sette ut løsningen er i gang. Det er husstander som har tre småbeholdere utenfor boligen som får løsningen først

I løpet av 2023 og 2024 skal over 30 000 husstander få endret avfallsløsning og over 60 000 nye beholdere skal settes ut.

Se utrullingsplanen her.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 6

Vi har også en egen side for matavfallsprosjektet. Her kan lese mer om hva som skal skje i årene fremover.

Første rute ferdig i uke 8

Vi startet på rute “3 øst” mandag 6. februar. Ruta består 1722 adresser i Olderdalen, Vikåsen, Reppe, Ranheim og Væretrøa. I løpet av uka er det satt ut til sammen 1550 nye avfallsbeholdere, til totalt 600 adresser. Det er satt igjen 960 startpakker.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 2

Det vil si har vært innom 35 prosent av ruta totalt. Arbeidet forsetter i uke 7 og vi forventer å være ferdig med ruta onsdag i uke 8, rundt 22. Februar.

Da fortsetter vi med rute “1 øst”, som består av Ranheim, Rotvoll, Lade, Dalen, og som vil pågå gjennom februar og mars.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 9

Vi tømmer først plastbeholderen, og tar den med oss. Så setter vi ut nye beholdere for matavfall og glass- og metallemballasje og en krok for til å henge sekker med plastemballasje på.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 8

Vi legger også igjen en startpakke til husstandene med bioposer og plastsekker, informasjon om den nye ordningen, sorteringslister og en matavfallsbøtte med luftehull, til å ha innendørs.

Derfor er det viktig med luftehull på matavfallsbøtta

I startpakken har du alt du trenger for å komme i gang. Når du trenger nye bioposer og plastsekker får du det på nærbutikken din.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 10

Mange har ventet på ny løsning

Arbeidet har gått fint så langt og vi har truffet godt på utrullingsplanen så langt. Vi har truffet mange hyggelige folk på vår vei, og da vi sto på stand på Coop Prix i Olderdalen og Bunnpris Vikåsen denne uka.

Mange er spent. Vi opplever at flertallet er positive og gleder seg til å komme i gang med den nye sorteringsløsningen. Mange, som har bodd andre steder i landet, eller i nabokommunene, er vant med matavfallssortering fra før og har savnet det i Trondheim.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 3

Noen lurer på hvordan det skal gå med sjeldnere henting av restavfall og plastsekker som skal henges utendørs.

Men når du får den nye ordningen, har du flere beholdere å sortere i. Hvis du sorterer godt skal kapasiteten være god nok. Du kan henge ut så mange plastsekker du vil på tømmedag, og du kan også bestille større papp- og papirbeholder, uten at det gir ekstra gebyr. Fra og med 2023 ligger hele gebyret på restavfallet. Greier du deg med det minste restavfallsbeholderen, eller har nabodeling, blir gebyret lavest.

Se prisliste her

Ny app gir varsling på tømmedag

Vi ser også at mange har lastet ned den nye app-en vår, som gir deg varsling dagen før tømming. Det er veldig praktisk for å vite når du skal sette frem avfallsbeholderen din eller plastsekken.

Les mer om app-en her.

Når du har fått nye beholdere kan det ta litt tid før plasttømmingene legges inn i planen. Men de kommer på plass i god tid før første tømming!

Tømmeplanen på trv.no er for øyeblikket ikke oppdatert med de nye hentefrekvensene for de som har fått matavfallssortering. Vi jobber med saken og håper å ha dette på plass i løpet av kort tid.

Hva skjer med plastbeholderne som tas inn?

Beholdere som er i god stand tas inn, vaskes og merkes om til å bli matavfallsbeholdere. Beholdere som er utslitt eller utrangerte leveres til gjenvinning, hvor de kvernes opp og blir råstoff for nye plastprodukter.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 7

Fra «bruk-og-kast» til sirkulær – hvordan skal vi få det til i Trondheim?

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16 — Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5 — På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12 — Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3 — Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2 — Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.

Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8 — Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4 — Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9 — Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

– Det er lett å sortere rett!

Det siste halvåret har rundt 2000 husstander vært med i et pilotprosjekt for kildesortering av matavfall. Ungene på Ila skole tok selv grep for å bli med på prosjektet.

I fjor høst gikk nemlig Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune ut til beboerne i Ila med utstyr og sorteringsliste for å komme i gang med matavfallssorteringen.
Flere elever ved skolen var allerede med på pilotene med utsortering av matavfall hjemme. I tillegg hadde skolen tidligere kompostert matavfall. Derfor var det helt naturlig å komme i gang så raskt som mulig.

- Det er lett å sortere rett! 11 — Medlemmene i Miljørådet på Ila skole: Bak fra venstre: Martin, Henny, Tale, Molly, Ellinor. I midten fra venstre: Sofie, William B, Sune, William M, Kaja. Foran fra venstre: Ask, Sverre, Ylva og Villum.

Les også om Ila-elevene i Trondheim kommunes magasin trondheim2030.no

Unge eksperter

Miljørådet på skolen består av elever fra 2.-7. trinn, og de har fått jobben med å lære opp de andre på trinnene sine. Det har for det meste gått veldig bra, men noen utfordringer er det.

- Det er lett å sortere rett! 2 — Sofie (til venstre), Ellinor og Molly er alle engasjerte medlemmer i Miljørådet ved Ila skole.

Epleskrotter og appelsinskall er lett å kaste i matavfallet. At tørkepapir også er fint å kaste i matavfallet, har krevd litt mer tilvenning.
– Men de fleste har lært seg dette nå, sier Sofie, en av flere engasjerte medlemmer i miljørådet.

- Det er lett å sortere rett! 6 — Avdelingsleder Margaret A. Leirvik.

Det kan avdelingsleder Margaret A. Leirvik, som er ansvarlig for Miljørådet på skolen, bekrefte.
– Det vises godt hvem som kan dette best. Det er nok de voksne som har mest å gå på her, sier hun.

LES OGSÅ: Pilotprosjektet er over: Men kildesortering av mat fortsetter

Starter i 2023

Foruten dem som har drevet med kompost på hjemmebane, har Trondheims befolkning i mange år måttet kaste matavfallet i restavfallet.

Det blir det forandring på i årene som kommer. De rundt 2000 husstandene som har vært med i pilotprosjektetene skal få fortsette med de gode vanene de har etablert i løpet av pilotprosjektet.

Og i løpet av 2023 rulles matavfallsbeholdere ut til flere trondhjemmere. Innføringen skjer gradvis, i område for område. Men i løpet av de neste årene skal hele byen sortere ut matavfallet sitt.

– Det er lett å sortere

Inne i amfiet på Ila skole er engasjementet høyt. De forteller om lure triks for å unngå matsvinn, at de har restematdager hjemme og hvordan melk som har passert best før-datoen kan funke veldig bra til for eksempel vafler.
– De er opptatt av å unngå matsvinn, også på hjemmebane, sier lærer Margaret.
– Men hadde det ikke vært enklere om dere bare kunne hive alt i én stor søppelbøtte?
– Nei! Det er lett å sortere rett. Det tar ikke noe lenger tid heller, sier Molly.

- Det er lett å sortere rett! 10 — Molly (til venstre) og Ylva ved en av matavfallsbøttene som er plassert ut i de mange klasserommene på Ila skole. Ordenselevene går ut med matavfallsposene i en container rett utenfor skolen.

De har satt opp en ventilert matavfallsbøtte på hvert klasserom. Nettopp nærheten til matavfallsbøtta er viktig.
– Vi ser at det er lettere å kaste den i restavfallet, hvis ikke matavfallet er i nærheten av der du er, sier Sofie.

Elevene har også lært at matavfallet som samles inn går til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der omdannes epleskrotter, bananskall og kaffegrut til biogass og gjødsel.

LES OGSÅ: «Hvorfor må vi slutte med sortering av matavfall? Vi vil jo ha dette!»

Kenneth holdt hodet kaldt da det begynte å brenne i bilen

Mandag ettermiddag brøt det ut brann i en av Trondheim Renholdsverks renovasjonsbiler. Feilkastet litiumbatteri i papp- og papirbeholderen kan være årsaken.

Se video av brannen her lenger ned i saken

Kenneth holdt hodet kaldt da det begynte å brenne i bilen 1 — Renovatør Kenneth Oshaug har jobbet i Trondheim Renholdsverk i 16 år. Mandag denne uka ble det brann i renovasjonsbilen han og kollega Rolf-Inge Gjevik var ute med i et boligfelt på Nardo.

Renovatør Kenneth Oshaug og kollegaen var ute på jobb for å tømme papp- og papiravfall i Røllikvegen på Nardo i Trondheim da han oppdaget brannen like før klokken 12.30 mandag 13. juni.
– Jeg gikk bak bilen for å trekke ut papirbeholdere da jeg kjente at det luktet brent, forteller Oshaug.

Plutselig så han røyk komme over taket på lasterommet på bilen. Der ligger også komprimatoren, som presser pappen og papiret sammen, etter hvert som renovatørene fyller på med mer og mer avfall. Oshaug anslår at de hadde rundt 4 tonn med papp- og papir på bilen da brannen startet.
– Jeg så ingen åpne flammer. Men det var åpenbart at det var brann, forteller den rutinerte renovatøren.

Kjørte til Heggstadmoen

Oshaug ringte straks 110 og fikk kontakt med Trøndelag brann- og redningstjeneste.
– Hadde det vært åpne flammer hadde jeg funnet et sted i nærheten og tømt det ut. Men lasterommet er ganske tett og papiret er veldig komprimert, så det var ingen stor fare for at det skulle utvikle seg der vi sto, sier Oshaug.

De ble enige om at bilen kunne kjøres opp til Heggstadmoen. Brannvesenet rykket ut fra stasjonen på Sandmoen, like ved Trondheim Renholdsverks anlegg.
– Vi kom fram noen minutter før renovasjonsbilen og fant et egnet sted for å tømme ut innholdet, forteller Åge Skjelvik, utrykningsleder i Trøndelag brann og redningstjeneste.
Se video av brannen her:

Brannmannskapene fikk tilgang på vann fra Trondheim Renholdsverk og slukket brannen raskt på Heggstadmoen.

Åpne flammer

Brannmannskapene koblet seg på et vannuttak fra renholdsverket, og sto klare da Oshaug og kollegaen rullet inn.
-Det røyk litt ut av bilen da den kom. Men da han åpnet komprimatoren, og brannen fikk tilgang til luft, kom flammene, forteller Skjelvik.

*Åge Skjelvik, Trøndelag brann- og redningstjeneste*

Pappen- og papiret ble tømt utover plassen, mens brannmannskapene pøste på med vann. En gravemaskin med klype kom og roterte i det brennede papiret.
-Etterpå ble avfallet lagt i en container, sånn at det ikke skal spre seg om det tar fyr igjen, sier Skjelvik.

Ukjent årsak – mistanke om batteri

Årsaken til brannen er foreløpig ikke klar. Men det er en kjent sak at batterier er hovedårsak til de fleste branner på avfallsanlegg.
Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye. De kan lett eksplodere når de kommer i klem. Det vet Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk, mye om.

– Litiumbatterier inneholder mye energi selv om de er tom for strøm og de er veldig sårbare for klem og slag.

Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Næssan.

Litiumbatterier

Oppladbare batterier som du finner i blant annet mobiltelefoner, kameraer, biler og klokker og lignende. Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes.

Kast alltid litiumbatterier som farlig avfall.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 6 — – Det er svært viktig at ikke batterier kastes i de vanlige avfallsdunkene. Batterier er farlig avfall, og skal alltid i rødboksen eller leveres inn til butikker som har mottak for el-avfall, sier Thomas Næssan i Trondheim Renholdsverk.

– Viktig å kaste riktig

Henning Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk, er glad for at det tross alt gikk bra. Renovasjonsbilen fikk heller ikke store skader.
– Men dette er hendelser vi ønsker sterkt å unngå, både på grunn av publikum og våre renovatørers sikkerhet. Vi vet foreløpig ikke årsaken til brannen, men det er all grunn til å minne folk på at batterier alltid skal i rødboksen for farlig avfall, eller leveres inn på butikker som har mottak for el-avfall. Det er viktig å kaste riktig, avslutter Martinsen.