De gulkledde fra Trondheim Renholdsverk har vært godt synlige i Olderdalen og på Vikåsen denne uka.

Nå innføres matavfallssortering i Trondheim og arbeidet med å sette ut løsningen er i gang. Det er husstander som har tre småbeholdere utenfor boligen som får løsningen først

I løpet av 2023 og 2024 skal over 30 000 husstander få endret avfallsløsning og over 60 000 nye beholdere skal settes ut.

Se utrullingsplanen her.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  6

Vi har også en egen side for matavfallsprosjektet. Her kan lese mer om hva som skal skje i årene fremover.

Første rute ferdig i uke 8

Vi startet på rute “3 øst” mandag 6. februar. Ruta består 1722 adresser i Olderdalen, Vikåsen, Reppe, Ranheim og Væretrøa. I løpet av uka er det satt ut til sammen 1550 nye avfallsbeholdere, til totalt 600 adresser. Det er satt igjen 960 startpakker.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  2

Det vil si har vært innom 35 prosent av ruta totalt. Arbeidet forsetter i uke 7 og vi forventer å være ferdig med ruta onsdag i uke 8, rundt 22. Februar.

Da fortsetter vi med rute “1 øst”, som består av Ranheim, Rotvoll, Lade, Dalen, og som vil pågå gjennom februar og mars.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  9

Vi tømmer først plastbeholderen, og tar den med oss. Så setter vi ut nye beholdere for matavfall og glass- og metallemballasje og en krok for til å henge sekker med plastemballasje på.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  8

Vi legger også igjen en startpakke til husstandene med bioposer og plastsekker, informasjon om den nye ordningen, sorteringslister og en matavfallsbøtte med luftehull, til å ha innendørs.

Derfor er det viktig med luftehull på matavfallsbøtta

I startpakken har du alt du trenger for å komme i gang. Når du trenger nye bioposer og plastsekker får du det på nærbutikken din.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  10

Mange har ventet på ny løsning

Arbeidet har gått fint så langt og vi har truffet godt på utrullingsplanen så langt. Vi har truffet mange hyggelige folk på vår vei, og da vi sto på stand på Coop Prix i Olderdalen og Bunnpris Vikåsen denne uka.

Mange er spent. Vi opplever at flertallet er positive og gleder seg til å komme i gang med den nye sorteringsløsningen. Mange, som har bodd andre steder i landet, eller i nabokommunene, er vant med matavfallssortering fra før og har savnet det i Trondheim.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  3

Noen lurer på hvordan det skal gå med sjeldnere henting av restavfall og plastsekker som skal henges utendørs.

Men når du får den nye ordningen, har du flere beholdere å sortere i. Hvis du sorterer godt skal kapasiteten være god nok. Du kan henge ut så mange plastsekker du vil på tømmedag, og du kan også bestille større papp- og papirbeholder, uten at det gir ekstra gebyr. Fra og med 2023 ligger hele gebyret på restavfallet. Greier du deg med det minste restavfallsbeholderen, eller har nabodeling, blir gebyret lavest.

Se prisliste her

Ny app gir varsling på tømmedag

Vi ser også at mange har lastet ned den nye app-en vår, som gir deg varsling dagen før tømming. Det er veldig praktisk for å vite når du skal sette frem avfallsbeholderen din eller plastsekken.

Les mer om app-en her.

Når du har fått nye beholdere kan det ta litt tid før plasttømmingene legges inn i planen. Men de kommer på plass i god tid før første tømming!

Tømmeplanen på trv.no er for øyeblikket ikke oppdatert med de nye hentefrekvensene for de som har fått matavfallssortering. Vi jobber med saken og håper å ha dette på plass i løpet av kort tid.

Hva skjer med plastbeholderne som tas inn?

Beholdere som er i god stand tas inn, vaskes og merkes om til å bli matavfallsbeholdere. Beholdere som er utslitt eller utrangerte leveres til gjenvinning, hvor de kvernes opp og blir råstoff for nye plastprodukter.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  7

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

Det siste halvåret har rundt 2000 husstander vært med i et pilotprosjekt for kildesortering av matavfall. Ungene på Ila skole tok selv grep for å bli med på prosjektet.

I fjor høst gikk nemlig Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune ut til beboerne i Ila med utstyr og sorteringsliste for å komme i gang med matavfallssorteringen.
Flere elever ved skolen var allerede med på pilotene med utsortering av matavfall hjemme. I tillegg hadde skolen tidligere kompostert matavfall. Derfor var det helt naturlig å komme i gang så raskt som mulig.


- Det er lett å sortere rett! 11
Medlemmene i Miljørådet på Ila skole: Bak fra venstre: Martin, Henny, Tale, Molly, Ellinor. I midten fra venstre: Sofie, William B, Sune, William M, Kaja. Foran fra venstre: Ask, Sverre, Ylva og Villum.

Les også om Ila-elevene i Trondheim kommunes magasin trondheim2030.no

Unge eksperter

Miljørådet på skolen består av elever fra 2.-7. trinn, og de har fått jobben med å lære opp de andre på trinnene sine. Det har for det meste gått veldig bra, men noen utfordringer er det.

- Det er lett å sortere rett! 2
Sofie (til venstre), Ellinor og Molly er alle engasjerte medlemmer i Miljørådet ved Ila skole.

Epleskrotter og appelsinskall er lett å kaste i matavfallet. At tørkepapir også er fint å kaste i matavfallet, har krevd litt mer tilvenning.
– Men de fleste har lært seg dette nå, sier Sofie, en av flere engasjerte medlemmer i miljørådet.

- Det er lett å sortere rett! 6
Avdelingsleder Margaret A. Leirvik.


Det kan avdelingsleder Margaret A. Leirvik, som er ansvarlig for Miljørådet på skolen, bekrefte.
– Det vises godt hvem som kan dette best. Det er nok de voksne som har mest å gå på her, sier hun.

LES OGSÅ: Pilotprosjektet er over: Men kildesortering av mat fortsetter

Starter i 2023

Foruten dem som har drevet med kompost på hjemmebane, har Trondheims befolkning i mange år måttet kaste matavfallet i restavfallet.

Det blir det forandring på i årene som kommer. De rundt 2000 husstandene som har vært med i pilotprosjektetene skal få fortsette med de gode vanene de har etablert i løpet av pilotprosjektet.

Og i løpet av 2023 rulles matavfallsbeholdere ut til flere trondhjemmere. Innføringen skjer gradvis, i område for område. Men i løpet av de neste årene skal hele byen sortere ut matavfallet sitt.

– Det er lett å sortere

- Det er lett å sortere rett! 9
Stort engasjement for utsortering av mat og å unngå matsvinn på Ila skole.

Inne i amfiet på Ila skole er engasjementet høyt. De forteller om lure triks for å unngå matsvinn, at de har restematdager hjemme og hvordan melk som har passert best før-datoen kan funke veldig bra til for eksempel vafler.
– De er opptatt av å unngå matsvinn, også på hjemmebane, sier lærer Margaret.
– Men hadde det ikke vært enklere om dere bare kunne hive alt i én stor søppelbøtte?
– Nei! Det er lett å sortere rett. Det tar ikke noe lenger tid heller, sier Molly.

- Det er lett å sortere rett! 10
Molly (til venstre) og Ylva ved en av matavfallsbøttene som er plassert ut i de mange klasserommene på Ila skole. Ordenselevene går ut med matavfallsposene i en container rett utenfor skolen.


De har satt opp en ventilert matavfallsbøtte på hvert klasserom. Nettopp nærheten til matavfallsbøtta er viktig.
– Vi ser at det er lettere å kaste den i restavfallet, hvis ikke matavfallet er i nærheten av der du er, sier Sofie.

Elevene har også lært at matavfallet som samles inn går til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der omdannes epleskrotter, bananskall og kaffegrut til biogass og gjødsel.

LES OGSÅ: «Hvorfor må vi slutte med sortering av matavfall? Vi vil jo ha dette!»

Mandag ettermiddag brøt det ut brann i en av Trondheim Renholdsverks renovasjonsbiler. Feilkastet litiumbatteri i papp- og papirbeholderen kan være årsaken.

Se video av brannen her lenger ned i saken

Kenneth holdt hodet kaldt da det begynte å brenne i bilen 1
Renovatør Kenneth Oshaug har jobbet i Trondheim Renholdsverk i 16 år. Mandag denne uka ble det brann i renovasjonsbilen han og kollega Rolf-Inge Gjevik var ute med i et boligfelt på Nardo.


Renovatør Kenneth Oshaug og kollegaen var ute på jobb for å tømme papp- og papiravfall i Røllikvegen på Nardo i Trondheim da han oppdaget brannen like før klokken 12.30 mandag 13. juni.
– Jeg gikk bak bilen for å trekke ut papirbeholdere da jeg kjente at det luktet brent, forteller Oshaug.

Plutselig så han røyk komme over taket på lasterommet på bilen. Der ligger også komprimatoren, som presser pappen og papiret sammen, etter hvert som renovatørene fyller på med mer og mer avfall. Oshaug anslår at de hadde rundt 4 tonn med papp- og papir på bilen da brannen startet.
– Jeg så ingen åpne flammer. Men det var åpenbart at det var brann, forteller den rutinerte renovatøren.

Kjørte til Heggstadmoen


Oshaug ringte straks 110 og fikk kontakt med Trøndelag brann- og redningstjeneste.
– Hadde det vært åpne flammer hadde jeg funnet et sted i nærheten og tømt det ut. Men lasterommet er ganske tett og papiret er veldig komprimert, så det var ingen stor fare for at det skulle utvikle seg der vi sto, sier Oshaug.

De ble enige om at bilen kunne kjøres opp til Heggstadmoen. Brannvesenet rykket ut fra stasjonen på Sandmoen, like ved Trondheim Renholdsverks anlegg.
– Vi kom fram noen minutter før renovasjonsbilen og fant et egnet sted for å tømme ut innholdet, forteller Åge Skjelvik, utrykningsleder i Trøndelag brann og redningstjeneste.
Se video av brannen her:

Brannmannskapene fikk tilgang på vann fra Trondheim Renholdsverk og slukket brannen raskt på Heggstadmoen.

Åpne flammer

Brannmannskapene koblet seg på et vannuttak fra renholdsverket, og sto klare da Oshaug og kollegaen rullet inn.
-Det røyk litt ut av bilen da den kom. Men da han åpnet komprimatoren, og brannen fikk tilgang til luft, kom flammene, forteller Skjelvik.

Åge Skjelvik, Trøndelag brann- og redningstjeneste


Pappen- og papiret ble tømt utover plassen, mens brannmannskapene pøste på med vann. En gravemaskin med klype kom og roterte i det brennede papiret.
-Etterpå ble avfallet lagt i en container, sånn at det ikke skal spre seg om det tar fyr igjen, sier Skjelvik.


Ukjent årsak – mistanke om batteri

Årsaken til brannen er foreløpig ikke klar. Men det er en kjent sak at batterier er hovedårsak til de fleste branner på avfallsanlegg.
Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye. De kan lett eksplodere når de kommer i klem. Det vet Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk, mye om.

– Litiumbatterier inneholder mye energi selv om de er tom for strøm og de er veldig sårbare for klem og slag.

Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Næssan.

Litiumbatterier

Oppladbare batterier som du finner i blant annet mobiltelefoner, kameraer, biler og klokker og lignende. Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes.

Kast alltid litiumbatterier som farlig avfall.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 6
– Det er svært viktig at ikke batterier kastes i de vanlige avfallsdunkene. Batterier er farlig avfall, og skal alltid i rødboksen eller leveres inn til butikker som har mottak for el-avfall, sier Thomas Næssan i Trondheim Renholdsverk.

– Viktig å kaste riktig

Henning Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk, er glad for at det tross alt gikk bra. Renovasjonsbilen fikk heller ikke store skader.
– Men dette er hendelser vi ønsker sterkt å unngå, både på grunn av publikum og våre renovatørers sikkerhet. Vi vet foreløpig ikke årsaken til brannen, men det er all grunn til å minne folk på at batterier alltid skal i rødboksen for farlig avfall, eller leveres inn på butikker som har mottak for el-avfall. Det er viktig å kaste riktig, avslutter Martinsen.

Det er et stort problem. På Nyhavna i Trondheim gjør Vincent Gartiser det han makter for å gjøre plastavfallet til en ressurs.

– Jeg ville heller gjøre noe med hendene enn å sitte på et kontor, sier han.

I fjor tok han valget med å slutte i jobben i Nidar og satse på plastgjenvinning i småskala gjennom firmaet Utoplast.

Se hvordan Vincent Gartiser forvandler plastavfall til nye bruksgjenstander:

Inne det romslige hjørnet i lagerhallen til BrukOm på Nyhavna har han skapt sin egen lille plastoase. Med 30 ulike produkter i sortimentet, alt fra små plastperler til blomsterpotter, knagger, knotter, karabinkroker og fliser jobber han hardt for å bygge opp en gjenvinningsbedrift basert på kortreist plastavfall – og håndmakt.

– Det er ikke råstoffet det står på – det er evig nok plast. Men det handler rett og slett om hvor mye jeg greier å håndtere, sier han og viser fremgangsmåten:

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 14
Siste finpuss på nok en blomsterpotte laget av resirkulert, kortreist plastavfall i Vincent Gartisers verksted på Nyhavna.

Først kverner han opp plasten i små strimler. Deretter mater han dem inn i manuelle sprøytemaskinen. Der varmes plastbitene opp på 240 grader (PP) i 10 minutter, før Vincent kan presse den flytende og myke plasten ned i aluminumsformen.

Sekunder etterpå skrur han opp støpeformen og jekker ut det nye plastproduktet.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 11
Karabinkroker i plast.

– Lokale løsninger på globale miljøproblemer

Ingeniøren og materialteknologen var en aktiv del av skatemiljøet i hjemkommunen Troyes i Champagne-distriktet da han vokste opp. Gjør-det-selv-kulturen gjennomsyrer fortsatt tankesettet hans. Nå er han en aktiv bidragsyter i Precious Plastic-bevegelsen, som startet opp i Nederland i 2012.

-Jeg føler en trang til å handle og vise hvordan vi kan skape lokale løsninger på globale miljøproblemer, sier Vincent.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 19
Etter 10 minutters oppvarming er plaststrimlene klare for å presses ned i formen.

Etter studiene hjemme i Frankrike jobbet han i flere år som prosjektingeniør ved gjenvinningsbedriften Expladan Recycling i Danmark. Han spesialiserte seg på plastavfall og ble godt kjent med de ulike kvalitetene og mulighetene.

Samtidig så han de enorme mengdene plast som strømmet inn fra hele Europa – også Norge.

-Det handler om kunnskap om materialene, sier han og lar oss kjenne på en klesklype støpt i to ulike plasttyper – den ene i polypropylen (PP / nr.5) er stivere, mens den andre, i høydensitets polyethylen (HDPE / nr.2) er mykere og egner seg best til lave temperaturer og dagslys.

Perler til kunstmuseet

På en pallevegg har han produktutstilling og folkeopplysning om de ulike plasttypene.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 17
Knotter til dører og skuffer i ulike farger og plastkvaliteter.
Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 15
Blomsterpotter i ulike fargekombinasjoner.

Nylig leverte han over 3200 små perler til et kunstprosjekt for barn på Trondheim Kunstmuseum.

-De kunne valgt å bestille dem fra Kina til en brøkdel av prisen, sier han.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 5
Nystøpte plastperler fra Utoplast på Nyhavna.

Han vet han ikke kan konkurrere på pris med billige plastprodukter fra Østen. Men han merker at flere og flere er opptatt av å vite opprinnelsen til produktene de kjøper og at de ønsker å bidra til en mer sirkulær tankegang.

– Koster ikke mer enn en god terrengsykkel

-Det er som med matlaging, hvis råvarene er dårlige, blir også resultatet dårlig, sier trebarnsfaren som flyttet med kona og familien til Trondheim i 2010.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 13
Ullundertøy, kjeledress og lue er vanlig arbeidsantrekk for Vincent Gartiser i BrukOm-hallen på Nyhavna.

Han tar tak og sveiver rundt hjulet på maskinen som transformerer de oppkvernede plastflakene til nye gjenstander.

-Én sånn maskin koster ikke mer enn en god terrengsykkel, og med denne kan du få til mye, illustrerer han.

20 lokk = 1 potte

Det krever cirka 20 Bremykt-lokk å lage en blomsterpotte. Og det er ikke råstoff det er mangel på.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 9
Emballasje…
Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 4
… og utrangerte handlekurver er godt råstoff for Utoplast-gründer Vincent Gartiser.

-Jeg har folk som samler for meg, og har fått noen gode hjelpere, både blant naboer og i enkelte butikker og bedrifter, forklarer han.

Rundt oss ligger det mengder med plast i alle former. Godteribokser, utslitte handlekurver, bilbaner, matemballasje og DVD-cover. I et hjørne står en smågodthylle, fylt med kvernede plaststrimler og nøye merket.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 10

I stedet for å vente på nye, store teknologiløft, ønsker Vincent å starte i det små, og vise hva som faktisk er mulig – med enkle midler.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 21
Vincent Gartiser har flere samarbeid på gang og jobber for å nå ut bredere med de kortreiste plastproduktene sine.

Tekst/foto: Bård Sande

Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.

Denne jula ble heller ikke helt som vi hadde tenkt. Men vi håper du får fine dager med dem du er glad i. Og uansett hva som skjer, tar vi hånd om avfallet ditt. Men kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

*Prioriter matavfallet om restavfallsbeholderen begynner å bli full.

*Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen.

*Kildesorter plastemballasjen. Da sparer du også plass i restavfallet.

*Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rydd vei for renovatørene! 2

Hver trondhjemmer kaster nesten 34 kilo brukbar mat hvert år. Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka.

*Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula.

*Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula!

Flere tips for å unngå matsvinn? Se ingenmatåmiste.no

Julegavepapir er restavfall

*En mer miljøvennlig løsning er å bruke gråpapir. Det sorteres som papir og gjenvinnes. Og hva med å bruke avispapir eller en gammel bok til innpakningen? Se hvordan vi har gjort det i bildet over.

*Vanlig gavepapir kastes i restavfallet. Du kan også levere det gratis på gjenvinningsstasjonen i januar.

Rydd vei for renovatørene! 1

Se opp for farlig juleavfall!

*Ødelagt julebelysning og batterier legges i Rødboksen eller leveres på gjenvinningsstasjonen.
*Du kan også levere det til butikker som selger slike varer.

LES OGSÅ: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

Hva med juletreet etter jul?

I uke 3 henter vi juletreet ditt. Sett det ut søndag 16. januar.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.

Har du containere? Sett treet ved en egnet oppsamlingsplass i nærheten av containerne. Trærne må ikke stå inntil containerne, det gir oss problemer ved tømming.

En høytid for hygge og gode tradisjoner, ja. Men også for overforbruk og sløsing med ressurser. Det kan vi gjøre noe med!

Her er 17 gode tips inn i julehøytida, satt sammen av våre venner i sortere.no

1. Slukk lyset og tenn svanemerkede stearinlys:

Svanemerkede stearinlys er laget av fornybare råvarer (ikke olje, slik parafinlys er), og bidrar ikke til økte klimagassutslipp. Hvis hele Norges forbruk av stearinlys hadde vært svanemerket, ville vi kuttet like mye CO2 utslipp som om vi hadde fjernet 21 000 biler fra veiene.

2. Drikk vann fra springen:

I 2014 drakk nordmenn over 92 millioner liter vann fra flaske, dette til tross for at det er ingen kvalitetsforskjell på spring- og flaskevann. Drikk vann fra springen, det er best for miljøet og smaker like godt.

3. Velg juleprodukter uten palmeolje:

Hvert år avskoges enorme regnskogsområder for å tilrettelegge for produksjon av palmeolje. Dette fører videre til store klimagassutslipp, en reduksjon av det biologiske mangfoldet og til at urbefolkninger fortrenges. Vær derfor bevisst og velg produkter uten palmeolje når du handler inn mat til jul.

4. Pakk inn julegavene med miljøvennlig papir:

Det finnes knapt noe som har like kort brukstid som gavepapir. Hver jul bruker vi over 60 000 kilometer gavepapir. Glansfullt gavepapir kastes i restavfallet. Årsaken er at papiret inneholder mye fargestoff og leire, og egner seg derfor ikke til gjenvinning. Pakk heller inn julegavene med gråpapir eller avispapir. Gavene blir vel så fine, og papiret kan kildesorteres med papiret på slutten av julekvelden. Gavebånd lages stort sett av plast – et ikke fornybart råstoff, så dropp gjerne båndet eller bruk hyssing som kan brukes flere ganger. Sjekk www.sortere.no om du er usikker på hvilken ordning som gjelder der du bor.

5. Gi julegaver uten mikroplast:

Alt fra ansiktsskrubb til tannpasta kan inneholde mikroplast, ørsmå plastpartikler som skylles ut i havet. Her trekker mikroplasten til seg miljøgifter som videre havner i sjødyr og fugler som spiser mye av plasten som flyter rundt. Etterhvert ender miljøgiftene opp i våre kropper ettersom vi spiser både fisk og sjødyr. Unngå derfor produkter med mikroplast. Tomme kosmetikkflasker sorterer du enten som plast- eller glassemballasje.

6. Ta en kjøttfri dag i jula:

I jula skal vi selvfølgelig kose oss litt ekstra, men det kan likevel være fint med et vegetarisk pusterom i kjøttfesten. Hva vi legger på tallerkenen påvirker både vår egen og jordens helse. I følge Framtiden i våre hender vil vi spare utslipp tilsvarende 360.000 biler hvis alle nordmenn innfører én vegetardag i uken! Kanskje kjøttfri mandag er et fint forsett å ha for neste år?

7. Fyr riktig i peisen

Riktig vedfyring gir mindre sot og forurensing, mer varme og mindre risiko for pipebrann. Trikset er å bruke tørr ved, stable i en firkant, tenne fra toppen og ha godt med trekk. Papp, kartong og papir gir lite energi i ovnen, men gjør større nytte i papirgjenvinningen. Da får de nytt liv som nye produkter. Ikke fyr med kartong og gavepapir i peisen, dette gir ekstra mye aske, mye lokal forurensning og lite varme.

8. Bruk handlenett eller brukte poser når du handler til jul:

Visste du at vi nordmenn bruker ca. 200 plastposer hver i året? Det er mye! Plastposer er ressurskrevende å produsere. I tillegg tar det mellom 10 og 100 år å bryte ned en plastpose som havner i naturen. De totale utslippene som følge av nordmenns forbruk av plastposer utgjør ca 80 000 tonn CO2. Si derfor nei til poser du ikke trenger, og ta med deg handlenett eller brukte poser når du gjør julehandelen.

9. Planlegge matinnkjøp og unngå for store porsjoner:

Ta med handleliste når du handler mat og godsaker til jul. Planlegg julens menyer slik at noen av råvarene passer i flere retter. Det sikrer at du får spist opp maten du har kjøpt inn. Lag mat i passe mengder og porsjoner. Ser du at det blir mye rester kan du lage en fin restelunsj eller restemiddag.

10. Bruk juleantrekket fra i fjor, eller bytt med venner:

Det er ikke nødvendig å kjøpe nye antrekk bare for å ha noe nytt til jul. Ta heller fram en gammel favoritt fra skapet, eller hør om noen venner har lyst til å bytte noen plagg med deg. Det er både bra for miljøet og lommeboken.

LES MER: Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med!

11. Spis restemat i romjula:

Romjula er en fin tid å spise restemat. Da får du både oversikt i kjøleskapet og brukt opp matrester. Vi kaster i gjennomsnitt 42 kg mat hver i året. Det vil si at hver femte handlepose går rett i søpla. Å planlegge innkjøp og spise opp maten er enkle tiltak du kan gjøre for å unngå matsvinn.

Få flere tips til å unngå matsvinn på ingenmatåmiste.no

12. Gjenvinn alt av glassflasker og metallbokser

Det ingen har bruk for lenger kan bli til noe nytt! Festen er ikke over for tomme flasker og bokser uten pantemerke. Sorterer du disse som glass- og metallemballasje, blir de råstoff til nye produkter. Sjekk www.sortere.no om du lurer på hvordan du kildesorterer der du bor.

13. Lag ønskeliste til jul:

Når julegaven er noe du faktisk har ønsket deg, så er det mindre sjanse for at gaven blir byttet, kastet eller liggende ubrukt. Folk blir stadig mer kresne til hva de ønsker seg til jul, så det lønner seg å finne ut av hva folk faktisk vil ha. På den måten unngår du å sløse med penger og verdifulle ressurser.

14. Kildesorter på julekvelden:

Det oppstår mye avfall når julegavene åpnes. Sett fram ulike poser til papir, plastemballasje og restavfall, så dere kan kildesortere avfallet etterhvert som gavene åpnes. Velg gjerne en person som passer på at avfallet havner i rett pose.

15. Spleise på julegaver:

I stedet for å kjøpe små, tilfeldige gaver til hverandre, kan det lønne seg at alle som skal gi gave til samme person spleiser. På den måten kan hver og en få en skikkelig gave som han eller hun virkelig ønsker seg. Husk å spørre om ønskeliste før dere kjøper gaven, så er dere sikre på at den faller i smak.

16. Lever juletreet til innsamling:

Leverer du inn ditt gamle juletre til kommunens hente- eller innleveringsordning, så kan treet bli omdannet til ny jord eller miljøvennlig drivstoff. Alle kommuner har en ordning der de enten henter juletrær på et hentepunkt, eller har tilbud om innlevering av juletrær på en gjenbruksstasjon. Sjekk nettsidene deres eller ta en telefon til renovasjonsselskapet for å høre når og hvor innsamling av juletrær finner sted i din kommune. Å brenne juletreet i peisen kan være brannfarlig. Barnåler inneholder nemlig olje som gjør at de brenner ganske mye friskere enn vanlig ved.

Gi miljøvennlige julegaver

Miljøvennlige gaver kan være, klippekort på tjenester, ting du selv har hatt, men ikke trenger mer, kulturelle opplevelser eller kanskje et miljøvennlig transportmiddel. Det finnes også mange butikker som selger varer som er fremstilt på en miljøvennlig måte.

Les alt innhold i Råstoff her

– Et snitt her, så kortslutter batteriet og begynner å gnistre.

Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk holder opp et bulende litium-batteri som er kommet inn i en av Rødboksene som byens innbyggere får utlevert av Trondheim Renholdsverk.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 2
Dårlig tegn: Litiumbatteriet har begynt å bule. Det skal ikke mye til før det selvantenner.

Vi er midt inne i den mørkeste tida av året. Fra loft, kott og kjellere finner vi frem julebelysningen fra i fjor. Kanskje trengs det nye batterier?

Da er det viktig at du kvitter deg med de gamle på rett måte.

– En god del kaster fortsatt batterier i restavfallet. Det kan få store konsekvenser, sier Næssan.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 1
Diverse varer: Thomas Næssan og kollegene mottar store mengder småelektrisk gjennom året, og det topper seg rundt jul og nyttår.

LES MER: Se vår liste over hva som er farlig avfall her!

– Kunne fått fatale konsekvenser

I januar 2020 oppsto en eksplosjonsartet brann i et avfallsanlegg i Bodø. Et litumbatteri kastet i restavfallet var årsaken.

– Denne gangen gikk det bra. Det er ikke sikkert det går like greit neste gang. En slik brann kunne fått fatale konsekvenser, sa Halvar Olsen i avfallsselskapet Iris Salten til NRK da.

Farlig avfall: Lyspærer, lyslenker, julebelysning, batterier av alle slag, ledninger og hodetelefoner. Alt skal leveres som farlig avfall, enten til gjenvinningstasjonen eller til butikker som selger tilsvarende varer.

Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye.

– Litiumbatteriene inneholder mye strøm og de er veldig sårbare for klem og slag. Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Thomas Næssan.

Litiumbatterier

Har høyere energitetthet enn alkaliske batterier, og har normalt dobbelt så høy spenning (3 eller 3,6V)
Brukes blant annet i elbiler og elsykler. Elbil-batteriene kan bli oppimot 600 kilo tunge
Inneholder vanligvis kobolt, nikkel, mangan, aluminium, kobber, karbon og litium.
Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes

Kilde: Wikipedia

Mange måter å levere batteriene på

Hos Farlig avfall på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon merker de at desember og januar er høysesong for batteribytte og utskifting av elektriske duppedingser. 1. desember var også det røykvarslerens dag, hvor folk oppfordres til å teste røykvarsleren sin og bytte batteri.

Næssan understreker hvor viktig det er at batterier og småelektrisk blir levert enten i butikker som selger slike varer, eller til Trondheim Renholdsverk. Du kan enten legge det i Rødboksen, eller ta det med til gjenvinningsstasjonen.

– Da blir alt tatt hånd om på forsvarlig vis, og vi unngår skader på folk og utstyr, sier Næssan.

Thomas Næssan.

Nede i kjelleren på gjenvinningsstasjonen sorteres alt for hånd og batteriene sendes til gjenvinning hos Batteriretur i Fredrikstad. Flere typer batterier inneholder materialer som kan brukes på nytt i nye produkter.

Finn én feil: Julebelysningen hører ikke hjemme i restavfallet. Her et ferskt eksempel fra et avfallssug i Trondheim. Julebelysningen skulle vært sortert som farlig avfall.

Les alt innhold i Råstoff her

Tips til å unngå matsvinn? Les mer på Ingen mat å miste

Ombruksuka og Circular Monday. I uke 47 handler det om ombruk og bærekraftige valg i Trondheim.

Circular Monday arrangeres 22. november som en global motreaksjon til Black Friday. Gjenbruk, reparasjon, leie og bærekraft er stikkord.

Det samme gjelder for Ombruksuka i Trondheim som går fra 20.- 28. november. Gjennom en rekke arrangementer kan du

• Lære deg eller få hjelp til å fikse ting og tekstiler du er glad i

• Bytte klær, sportsutstyr og leker

• Sjekk ut alt du kan låne i Trondheim i stedet for å kjøpe nytt

Les mer om Ombruksuka på trondheim2030.no, og se hele programmet nederst i saken! Har du ting du gjerne skulle fikset? Framtiden i våre hender i Trondheim har laget en guide til hvor du kan få reparert tingene dine i Trondheim

Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.

Circular Monday ble opprettet i 2017 i Malmø av oppstartsbedriften Repamera AB, som driver med tekstilreparasjon. De så et behov for en motsats til Black Friday, som fremmer konsum og forbruk. Alle involverte, både organisasjoner og enkeltpersoner, bidrar frivillig.

Circular Monday er alltid mandagen før Black Friday.

Ombruksuka arrangeres av Miljøenheten i Trondheim kommune, i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek, Trondheim Renholdsverk og Framtiden i våre hender mellom 20.-28. november.

Målet er å engasjere byens innbyggere i økt reparasjon, ombruk og avfallsreduksjon. Ombruksuka består at flere ulike arrangement som gjennomføres på ulike steder i Trondheim.

Hele programmet for Ombruksuka i Trondheim:

Lørdag 20/11

Åpning av julemarked, BrukOm. Kl. 10-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Intro til kompostering, BrukOm. Kl. 11-15, BrukOm, Styrmannsgata 6

Fiksefest, Trondheim Folkebibliotek. Kl. 12-15, Hovedbiblioteket

Mini-moteshow for miljøet,UFF. Kl. 14, UFF, Nordre gate

SØNDAG 21/11

Lekebytte, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

TIRSDAG 23/11

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Nysjerrig på fiksing av elektronikk? Restarters Norway.Kl. 16-18, Hovedbiblioteket

Right to repair, Framtiden i våre hender Kl. 19-20, Hovedbiblioteket

ONSDAG 24/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Fiksefest – klær, Spire. Kl. 16-18, Make NTNU

Fiksefest – møbler og sykler, ReStore. Kl. 16-20, ReStore, Prestekragevegen14

Kurs i dekkskifte, Trondheim Sykkelkjøkken. Kl. 18-20, Stammen Café og Bar, Kongens gate 55

Ombruk av Trondheimshus – så enkelt og så vanskelig! Fortidsminneforeningen – den trønderske avdeling. Kl. 19, Festsalen, Hornemannsgården

TORSDAG 25/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl.15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Tekstilverksted med YHASYME, Framtiden i våre hender, Kl.16-19, Hovedbiblioteket

Sømverksted, Restore. Kl. 16-20, Restore, Prestekragevegen 14

Bytte av basketutstyr, Ranheim IL. Kl. 17:30-18:30, Vikåshallen

Ombrukskveld, Flatåsen Makers. Kl. 18-20, Reaktor 51, Øvre Flatåsveg 51

Late night second-hand + DJ Fru Blom, UFF. Kl. 18-20, UFF Second Hand

FREDAG 26/11

Sømverksted, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-18, Presthus gård

LØRDAG 27/11

Bokbytte, Kaféen i Ila. Kl. 11-18, Kaféen i Ila

Klesbytte, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 12-14, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

Minikurs i søm, Sirkulus Brukthandleri. Kl. 15-18, Sirkulus Brukthandleri, Kjøpmannsgata 33

SØNDAG 28/11

Fiksefest – leker, Miljøbarn. Kl. 12-15, Bøker og bylab

Omvisning i Selbukassa, Svartlamon. Kl. 12-16, Nordtvedts gate 16

Julemarked, Presthus frivilligsentral. Kl. 13-17, Presthus gård

Les alt innhold i Råstoff her