Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.


I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper


Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9
Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.


I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.


– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.


Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje


Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.


– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.


Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.


– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.


Mer glass- og metallemballasje


Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.


– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner


• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…
…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..


I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.


Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».


Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

  • Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
  • Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

  • Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
  • Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
  • Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.

Transportemballasje til fiskeindustrien…
… laminatpapir som brukes til bygningsplater og gulv…
…… og spesialdesignede beholdere for sprøytespisser og annet medisinsk avfall, er noen av produktene som kommer ut av pappen vi i Trondheim kildesorterer.

Feilsorteringens pris

Når du sorterer og leverer inn pappen din, kan du sikre den et nytt liv. Mange er flinke, men det er fortsatt en del å gå på.

Det ser vi tydelig inne på kontrollstasjonen på anlegget. Her tas det stikkprøver for å sjekke kvaliteten.

Stikkprøver fra papp-ballene som kommer inn fra hele landet.

Når det skal lages nye papp-produkter kan ikke råvarene være forurenset. Baller som ikke har ren papp, godkjennes ikke.

Ørjan Knutzen med en av papp-ballene som er blitt avvist på grunn av forurensning av blant plast.

– Dessverre er det en god del som ikke sorterer godt nok når de for eksempel har kjøpt et nytt møbel. Selv om det er både isopor og plast inne i flatpakker, så havner mye samlet i pappcontaineren. Det meste blir sortert ut før det kommer til oss, men mottar likevel en del råstoff vi ikke kan bruke, sier Ørjan Knutzen.

Her skilles plast og andre fremmedlegemer ut av innsamlet bølgepapp.

Dårlig sortering vises også etter pappen har kommet inn i fabrikken. Bølgepappen bløtes opp, og en svær kvern presser ut fremmedelementer som plast og plankebiter.
– Plastkorkene fra drikkekartong lurer seg ofte inn. Det er en utfordring vi har, sier Klepp.

Han understreker at drikkekartonger ikke kan resirkuleres med bølgepapp. Melkekartongen som du leverer inn, blir sortert ut før den når anlegget på Ranheim. Den sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.

Mengder med bølgepapp, klar til å forvandles til nye produkter inne på fabrikken på Ranheim.

LES OGSÅ: Slik får avfallet ditt nytt liv

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

  • 8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
  • 1 tonn møbler går tilbake til Ikea
  • 2 tonn tekstiler går til Fretex
Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 22. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.

De gulkledde fra Trondheim Renholdsverk har vært godt synlige i Olderdalen og på Vikåsen denne uka.

Nå innføres matavfallssortering i Trondheim og arbeidet med å sette ut løsningen er i gang. Det er husstander som har tre småbeholdere utenfor boligen som får løsningen først

I løpet av 2023 og 2024 skal over 30 000 husstander få endret avfallsløsning og over 60 000 nye beholdere skal settes ut.

Se utrullingsplanen her.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  6

Vi har også en egen side for matavfallsprosjektet. Her kan lese mer om hva som skal skje i årene fremover.

Første rute ferdig i uke 8

Vi startet på rute “3 øst” mandag 6. februar. Ruta består 1722 adresser i Olderdalen, Vikåsen, Reppe, Ranheim og Væretrøa. I løpet av uka er det satt ut til sammen 1550 nye avfallsbeholdere, til totalt 600 adresser. Det er satt igjen 960 startpakker.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  2

Det vil si har vært innom 35 prosent av ruta totalt. Arbeidet forsetter i uke 7 og vi forventer å være ferdig med ruta onsdag i uke 8, rundt 22. Februar.

Da fortsetter vi med rute “1 øst”, som består av Ranheim, Rotvoll, Lade, Dalen, og som vil pågå gjennom februar og mars.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  9

Vi tømmer først plastbeholderen, og tar den med oss. Så setter vi ut nye beholdere for matavfall og glass- og metallemballasje og en krok for til å henge sekker med plastemballasje på.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  8

Vi legger også igjen en startpakke til husstandene med bioposer og plastsekker, informasjon om den nye ordningen, sorteringslister og en matavfallsbøtte med luftehull, til å ha innendørs.

Derfor er det viktig med luftehull på matavfallsbøtta

I startpakken har du alt du trenger for å komme i gang. Når du trenger nye bioposer og plastsekker får du det på nærbutikken din.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  10

Mange har ventet på ny løsning

Arbeidet har gått fint så langt og vi har truffet godt på utrullingsplanen så langt. Vi har truffet mange hyggelige folk på vår vei, og da vi sto på stand på Coop Prix i Olderdalen og Bunnpris Vikåsen denne uka.

Mange er spent. Vi opplever at flertallet er positive og gleder seg til å komme i gang med den nye sorteringsløsningen. Mange, som har bodd andre steder i landet, eller i nabokommunene, er vant med matavfallssortering fra før og har savnet det i Trondheim.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  3

Noen lurer på hvordan det skal gå med sjeldnere henting av restavfall og plastsekker som skal henges utendørs.

Men når du får den nye ordningen, har du flere beholdere å sortere i. Hvis du sorterer godt skal kapasiteten være god nok. Du kan henge ut så mange plastsekker du vil på tømmedag, og du kan også bestille større papp- og papirbeholder, uten at det gir ekstra gebyr. Fra og med 2023 ligger hele gebyret på restavfallet. Greier du deg med det minste restavfallsbeholderen, eller har nabodeling, blir gebyret lavest.

Se prisliste her

Ny app gir varsling på tømmedag

Vi ser også at mange har lastet ned den nye app-en vår, som gir deg varsling dagen før tømming. Det er veldig praktisk for å vite når du skal sette frem avfallsbeholderen din eller plastsekken.

Les mer om app-en her.

Når du har fått nye beholdere kan det ta litt tid før plasttømmingene legges inn i planen. Men de kommer på plass i god tid før første tømming!

Tømmeplanen på trv.no er for øyeblikket ikke oppdatert med de nye hentefrekvensene for de som har fått matavfallssortering. Vi jobber med saken og håper å ha dette på plass i løpet av kort tid.

Hva skjer med plastbeholderne som tas inn?

Beholdere som er i god stand tas inn, vaskes og merkes om til å bli matavfallsbeholdere. Beholdere som er utslitt eller utrangerte leveres til gjenvinning, hvor de kvernes opp og blir råstoff for nye plastprodukter.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne  7

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16
Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5
På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12
Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3
Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2
Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.


Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8
Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4
Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 24. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 9
Rundt 200 000 besøker hvert år gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Det som fortsatt er brukbart, leveres inn, og gjøres klart for salg på BrukOm butikk på Nyhavna.

Det siste halvåret har rundt 2000 husstander vært med i et pilotprosjekt for kildesortering av matavfall. Ungene på Ila skole tok selv grep for å bli med på prosjektet.

I fjor høst gikk nemlig Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune ut til beboerne i Ila med utstyr og sorteringsliste for å komme i gang med matavfallssorteringen.
Flere elever ved skolen var allerede med på pilotene med utsortering av matavfall hjemme. I tillegg hadde skolen tidligere kompostert matavfall. Derfor var det helt naturlig å komme i gang så raskt som mulig.


- Det er lett å sortere rett! 11
Medlemmene i Miljørådet på Ila skole: Bak fra venstre: Martin, Henny, Tale, Molly, Ellinor. I midten fra venstre: Sofie, William B, Sune, William M, Kaja. Foran fra venstre: Ask, Sverre, Ylva og Villum.

Les også om Ila-elevene i Trondheim kommunes magasin trondheim2030.no

Unge eksperter

Miljørådet på skolen består av elever fra 2.-7. trinn, og de har fått jobben med å lære opp de andre på trinnene sine. Det har for det meste gått veldig bra, men noen utfordringer er det.

- Det er lett å sortere rett! 2
Sofie (til venstre), Ellinor og Molly er alle engasjerte medlemmer i Miljørådet ved Ila skole.

Epleskrotter og appelsinskall er lett å kaste i matavfallet. At tørkepapir også er fint å kaste i matavfallet, har krevd litt mer tilvenning.
– Men de fleste har lært seg dette nå, sier Sofie, en av flere engasjerte medlemmer i miljørådet.

- Det er lett å sortere rett! 6
Avdelingsleder Margaret A. Leirvik.


Det kan avdelingsleder Margaret A. Leirvik, som er ansvarlig for Miljørådet på skolen, bekrefte.
– Det vises godt hvem som kan dette best. Det er nok de voksne som har mest å gå på her, sier hun.

LES OGSÅ: Pilotprosjektet er over: Men kildesortering av mat fortsetter

Starter i 2023

Foruten dem som har drevet med kompost på hjemmebane, har Trondheims befolkning i mange år måttet kaste matavfallet i restavfallet.

Det blir det forandring på i årene som kommer. De rundt 2000 husstandene som har vært med i pilotprosjektetene skal få fortsette med de gode vanene de har etablert i løpet av pilotprosjektet.

Og i løpet av 2023 rulles matavfallsbeholdere ut til flere trondhjemmere. Innføringen skjer gradvis, i område for område. Men i løpet av de neste årene skal hele byen sortere ut matavfallet sitt.

– Det er lett å sortere

- Det er lett å sortere rett! 9
Stort engasjement for utsortering av mat og å unngå matsvinn på Ila skole.

Inne i amfiet på Ila skole er engasjementet høyt. De forteller om lure triks for å unngå matsvinn, at de har restematdager hjemme og hvordan melk som har passert best før-datoen kan funke veldig bra til for eksempel vafler.
– De er opptatt av å unngå matsvinn, også på hjemmebane, sier lærer Margaret.
– Men hadde det ikke vært enklere om dere bare kunne hive alt i én stor søppelbøtte?
– Nei! Det er lett å sortere rett. Det tar ikke noe lenger tid heller, sier Molly.

- Det er lett å sortere rett! 10
Molly (til venstre) og Ylva ved en av matavfallsbøttene som er plassert ut i de mange klasserommene på Ila skole. Ordenselevene går ut med matavfallsposene i en container rett utenfor skolen.


De har satt opp en ventilert matavfallsbøtte på hvert klasserom. Nettopp nærheten til matavfallsbøtta er viktig.
– Vi ser at det er lettere å kaste den i restavfallet, hvis ikke matavfallet er i nærheten av der du er, sier Sofie.

Elevene har også lært at matavfallet som samles inn går til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der omdannes epleskrotter, bananskall og kaffegrut til biogass og gjødsel.

LES OGSÅ: «Hvorfor må vi slutte med sortering av matavfall? Vi vil jo ha dette!»

Mandag ettermiddag brøt det ut brann i en av Trondheim Renholdsverks renovasjonsbiler. Feilkastet litiumbatteri i papp- og papirbeholderen kan være årsaken.

Se video av brannen her lenger ned i saken

Kenneth holdt hodet kaldt da det begynte å brenne i bilen 1
Renovatør Kenneth Oshaug har jobbet i Trondheim Renholdsverk i 16 år. Mandag denne uka ble det brann i renovasjonsbilen han og kollega Rolf-Inge Gjevik var ute med i et boligfelt på Nardo.


Renovatør Kenneth Oshaug og kollegaen var ute på jobb for å tømme papp- og papiravfall i Røllikvegen på Nardo i Trondheim da han oppdaget brannen like før klokken 12.30 mandag 13. juni.
– Jeg gikk bak bilen for å trekke ut papirbeholdere da jeg kjente at det luktet brent, forteller Oshaug.

Plutselig så han røyk komme over taket på lasterommet på bilen. Der ligger også komprimatoren, som presser pappen og papiret sammen, etter hvert som renovatørene fyller på med mer og mer avfall. Oshaug anslår at de hadde rundt 4 tonn med papp- og papir på bilen da brannen startet.
– Jeg så ingen åpne flammer. Men det var åpenbart at det var brann, forteller den rutinerte renovatøren.

Kjørte til Heggstadmoen


Oshaug ringte straks 110 og fikk kontakt med Trøndelag brann- og redningstjeneste.
– Hadde det vært åpne flammer hadde jeg funnet et sted i nærheten og tømt det ut. Men lasterommet er ganske tett og papiret er veldig komprimert, så det var ingen stor fare for at det skulle utvikle seg der vi sto, sier Oshaug.

De ble enige om at bilen kunne kjøres opp til Heggstadmoen. Brannvesenet rykket ut fra stasjonen på Sandmoen, like ved Trondheim Renholdsverks anlegg.
– Vi kom fram noen minutter før renovasjonsbilen og fant et egnet sted for å tømme ut innholdet, forteller Åge Skjelvik, utrykningsleder i Trøndelag brann og redningstjeneste.
Se video av brannen her:

Brannmannskapene fikk tilgang på vann fra Trondheim Renholdsverk og slukket brannen raskt på Heggstadmoen.

Åpne flammer

Brannmannskapene koblet seg på et vannuttak fra renholdsverket, og sto klare da Oshaug og kollegaen rullet inn.
-Det røyk litt ut av bilen da den kom. Men da han åpnet komprimatoren, og brannen fikk tilgang til luft, kom flammene, forteller Skjelvik.

Åge Skjelvik, Trøndelag brann- og redningstjeneste


Pappen- og papiret ble tømt utover plassen, mens brannmannskapene pøste på med vann. En gravemaskin med klype kom og roterte i det brennede papiret.
-Etterpå ble avfallet lagt i en container, sånn at det ikke skal spre seg om det tar fyr igjen, sier Skjelvik.


Ukjent årsak – mistanke om batteri

Årsaken til brannen er foreløpig ikke klar. Men det er en kjent sak at batterier er hovedårsak til de fleste branner på avfallsanlegg.
Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye. De kan lett eksplodere når de kommer i klem. Det vet Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk, mye om.

– Litiumbatterier inneholder mye energi selv om de er tom for strøm og de er veldig sårbare for klem og slag.

Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Næssan.

Litiumbatterier

Oppladbare batterier som du finner i blant annet mobiltelefoner, kameraer, biler og klokker og lignende. Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes.

Kast alltid litiumbatterier som farlig avfall.

Kaster du batterier i restavfallet? Det må du bare slutte med! 6
– Det er svært viktig at ikke batterier kastes i de vanlige avfallsdunkene. Batterier er farlig avfall, og skal alltid i rødboksen eller leveres inn til butikker som har mottak for el-avfall, sier Thomas Næssan i Trondheim Renholdsverk.

– Viktig å kaste riktig

Henning Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk, er glad for at det tross alt gikk bra. Renovasjonsbilen fikk heller ikke store skader.
– Men dette er hendelser vi ønsker sterkt å unngå, både på grunn av publikum og våre renovatørers sikkerhet. Vi vet foreløpig ikke årsaken til brannen, men det er all grunn til å minne folk på at batterier alltid skal i rødboksen for farlig avfall, eller leveres inn på butikker som har mottak for el-avfall. Det er viktig å kaste riktig, avslutter Martinsen.

Det er et stort problem. På Nyhavna i Trondheim gjør Vincent Gartiser det han makter for å gjøre plastavfallet til en ressurs.

– Jeg ville heller gjøre noe med hendene enn å sitte på et kontor, sier han.

I fjor tok han valget med å slutte i jobben i Nidar og satse på plastgjenvinning i småskala gjennom firmaet Utoplast.

Se hvordan Vincent Gartiser forvandler plastavfall til nye bruksgjenstander:

Inne det romslige hjørnet i lagerhallen til BrukOm på Nyhavna har han skapt sin egen lille plastoase. Med 30 ulike produkter i sortimentet, alt fra små plastperler til blomsterpotter, knagger, knotter, karabinkroker og fliser jobber han hardt for å bygge opp en gjenvinningsbedrift basert på kortreist plastavfall – og håndmakt.

– Det er ikke råstoffet det står på – det er evig nok plast. Men det handler rett og slett om hvor mye jeg greier å håndtere, sier han og viser fremgangsmåten:

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 14
Siste finpuss på nok en blomsterpotte laget av resirkulert, kortreist plastavfall i Vincent Gartisers verksted på Nyhavna.

Først kverner han opp plasten i små strimler. Deretter mater han dem inn i manuelle sprøytemaskinen. Der varmes plastbitene opp på 240 grader (PP) i 10 minutter, før Vincent kan presse den flytende og myke plasten ned i aluminumsformen.

Sekunder etterpå skrur han opp støpeformen og jekker ut det nye plastproduktet.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 11
Karabinkroker i plast.

– Lokale løsninger på globale miljøproblemer

Ingeniøren og materialteknologen var en aktiv del av skatemiljøet i hjemkommunen Troyes i Champagne-distriktet da han vokste opp. Gjør-det-selv-kulturen gjennomsyrer fortsatt tankesettet hans. Nå er han en aktiv bidragsyter i Precious Plastic-bevegelsen, som startet opp i Nederland i 2012.

-Jeg føler en trang til å handle og vise hvordan vi kan skape lokale løsninger på globale miljøproblemer, sier Vincent.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 19
Etter 10 minutters oppvarming er plaststrimlene klare for å presses ned i formen.

Etter studiene hjemme i Frankrike jobbet han i flere år som prosjektingeniør ved gjenvinningsbedriften Expladan Recycling i Danmark. Han spesialiserte seg på plastavfall og ble godt kjent med de ulike kvalitetene og mulighetene.

Samtidig så han de enorme mengdene plast som strømmet inn fra hele Europa – også Norge.

-Det handler om kunnskap om materialene, sier han og lar oss kjenne på en klesklype støpt i to ulike plasttyper – den ene i polypropylen (PP / nr.5) er stivere, mens den andre, i høydensitets polyethylen (HDPE / nr.2) er mykere og egner seg best til lave temperaturer og dagslys.

Perler til kunstmuseet

På en pallevegg har han produktutstilling og folkeopplysning om de ulike plasttypene.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 17
Knotter til dører og skuffer i ulike farger og plastkvaliteter.
Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 15
Blomsterpotter i ulike fargekombinasjoner.

Nylig leverte han over 3200 små perler til et kunstprosjekt for barn på Trondheim Kunstmuseum.

-De kunne valgt å bestille dem fra Kina til en brøkdel av prisen, sier han.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 5
Nystøpte plastperler fra Utoplast på Nyhavna.

Han vet han ikke kan konkurrere på pris med billige plastprodukter fra Østen. Men han merker at flere og flere er opptatt av å vite opprinnelsen til produktene de kjøper og at de ønsker å bidra til en mer sirkulær tankegang.

– Koster ikke mer enn en god terrengsykkel

-Det er som med matlaging, hvis råvarene er dårlige, blir også resultatet dårlig, sier trebarnsfaren som flyttet med kona og familien til Trondheim i 2010.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 13
Ullundertøy, kjeledress og lue er vanlig arbeidsantrekk for Vincent Gartiser i BrukOm-hallen på Nyhavna.

Han tar tak og sveiver rundt hjulet på maskinen som transformerer de oppkvernede plastflakene til nye gjenstander.

-Én sånn maskin koster ikke mer enn en god terrengsykkel, og med denne kan du få til mye, illustrerer han.

20 lokk = 1 potte

Det krever cirka 20 Bremykt-lokk å lage en blomsterpotte. Og det er ikke råstoff det er mangel på.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 9
Emballasje…
Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 4
… og utrangerte handlekurver er godt råstoff for Utoplast-gründer Vincent Gartiser.

-Jeg har folk som samler for meg, og har fått noen gode hjelpere, både blant naboer og i enkelte butikker og bedrifter, forklarer han.

Rundt oss ligger det mengder med plast i alle former. Godteribokser, utslitte handlekurver, bilbaner, matemballasje og DVD-cover. I et hjørne står en smågodthylle, fylt med kvernede plaststrimler og nøye merket.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 10

I stedet for å vente på nye, store teknologiløft, ønsker Vincent å starte i det små, og vise hva som faktisk er mulig – med enkle midler.

Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv 21
Vincent Gartiser har flere samarbeid på gang og jobber for å nå ut bredere med de kortreiste plastproduktene sine.

Tekst/foto: Bård Sande

Mandag formiddag kom det som fremsto som en skarpladet håndgranat inn på Farlig avfall på gjenvinningsstasjonen.

Gjenvinningsstasjonen ble raskt evakuert og stengt for publikum rundt klokken 09.00 mandag 28. februar.

– Vi fulgte alle prosedyrer og fikk både ansatte og besøkende raskt ut, forteller Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk.

-Eksplosiver og ammunisjon skal leveres til politiet. At slike ting ender opp hos oss er alvorlige avvik, sier Thomas Næssan. Foto: Bård Sande

Granaten skal ifølge Næssan ha har vært i en kjellerbod i 10 år. Mandag morgen kom den inn på gjenvinningsstasjonen via Trondheim Renholdsverks Avfallstaxi.

Den ansatte som tok imot granaten inne på Farlig avfall-mottaket reagerte med en gang og varslet politiet.

Dette var granaten som kom inn på gjenvinningsstasjonen mandag 28. februar. Foto: Politiet

Politiet gikk inn og flyttet granaten over i en spesialcontainer for sprengstoff.

Kontaktet Forsvaret

 Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde sendte inn bilder av granaten til Forsvaret for å få en ekspertvurdering.

Innsatsleder Ole Stig Bjørhovde roser de ansatte ved gjenvinningstasjonen for å ha fulgt alle prosedyrer når de oppdaget granaten. Foto: Bård Sande

– De har sett bildene og sier det er en øvingsgranat som er malt grønn. Det betyr at den ikke er farlig. Men den fremstår som skarp, og må behandles som det. Det skaper frykt og det får også konsekvenser for drifta her, sier Bjørhovde.

Han roser de ansatte på gjenvinningsstasjonen.

– De gjorde alt helt riktig, sier han.

Ansatte og publikum ble evakuert fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen fredag formiddag. Foto: Bård Sande

Hendelsen førte til en times driftsstans på gjenvinningsstasjonen.

Ikke første gang

-Vi har tidligere mottatt både dynamitt, ammunisjon og granater. Det skjer fra tid til annen, men vi skal ikke ha sånne gjenstander inn på gjenvinningsstasjonen. Dette skal til politiet, sier Thomas Næssan.

I fjor høst kom det inn en rødboks med et titalls fenghetter sammen med en stor mengde batterier. En fenghette (også kalt sprenghette, sprengkapsel, knallhette og knallperle) er en liten eksplosiv ladning som brukes for å detonere større mengder sprengstoff. Fenghetter detoneres vanligvis med elektrisitet eller lunte.

Fenghetter som kom inn i en rødboks sammen med batterier på gjenvinningstasjonen høsten 2021. Foto: Thomas Næssan

-Vi sorter rødboksene for hånd, og dette kunne fått veldig alvorlige konsekvenser dersom fenghettene tente. Det skal svært lite strøm til for at de detonerer og det er helt uforsvarlig å legge dette sammen med batteriene, sier Næssan.

– Kontakt politiet

Dersom du har granater eller sprengstoff liggende, er det politiet som skal kontaktes. Politiet oppfordrer folk til å kontakte dem først på telefon hvis man skal håndtere eksplosiver eller er usikker på om våpen er usikret og ladd.

– Dersom du finner eller har granater eller sprengstoff liggende må politiet kontaktes. En skarp granat som ligger og rister inne i en kassebil kan få store konsekvenser, sier Bjørhovde.

Næssan og kollegene er vant til å håndtere svært mye forskjellig farlig avfall og har strenge arbeidsrutiner. Men de ønsker også en trygg hverdag på jobb.

Rødboksene samles inn fra husstandene to ganger i året, i tillegg til at du kan levere dem inn direkte på gjenvinningsstasjonen og få utdelt en ny.

Sprøyter og sylskarpe skalpeller kommer også inn i Rødboksene. Slike ting hører heller ikke hjemme her.

– De ansatte som sorterer boksene kan få stikkskader. Sprøyter og skarpe kniver må pakkes inn i avispapir og legges i restavfallet, sier Næssan.