Renovasjonsforskriften setter reglene – både for oss som tømmer avfallet og dere som leverer avfall.

2. februar 2023 vedtok Bystyret i Trondheim kommune endringer i renovasjonsforskriften. Endringene ble bl.a. gjort av hensyn til helse, miljø og sikkerhet for våre renovatører
Det betyr at noen av oss må gjøre endringer på plasseringen av avfallsdunkene våre der vi bor. Den nye forskriften skal håndheves fra januar 2024.

Adresseavisen, Nidaros, Bydelsnytt og Trondheim24.no har også omtalt saken.


Endringene gjelder dem som har såkalte småbeholdere – grønne plastbeholdere – hjemme. Dette hovedpunktene de må forholde seg til:

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 5

Eksempel på god plassering av avfallsbeholderne: Lett tilgjengelig fra vei, med håndtaket ut.

På tømmedag skal beholderne
• stå med håndtaket og hjulsiden ut
• ikke stå mer enn 10 meter fra veien
• Ikke ha hindringer som dører, terskler eller trapper

– For at vi skal få jobben gjort, og samtidig ta vare på de ansattes helse, er vi avhengige av at avfallsbeholderne er lett tilgjengelige på tømmedag, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk (TRV) Henning N. Martinsen.

– For mange vil ikke den nye forskriften merkes. Står beholderne dine under 10 meter fra veien, uten terskler, dører eller andre hindringer, er alt ok. Bare å husk å snu dem med håndtaket ut til tømmedag, sier Martinsen.

Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk.


Men en del husholdninger i Trondheim må nå finne ny plassering for avfallsbeholderne sine, eller trille dem frem på tømmedag:

– Vi forstår at de nye reglene vil gi noe merarbeid for enkelte. Men for renovatørene, som håndterer titusenvis beholdere hvert år, betyr det mye, sier Martinsen.
For å få varsling i forkant av at avfallet ditt tømmes anbefaler vi å laste ned vår nye app, «Tømmeplan Trondheim». Last ned app-en i App store eller Google Play.

Hvorfor endring?

Vinteren 2023 startet utrullingen av ny kildesorteringsløsning ut i Trondheim. Flere avfallstyper skal hentes hjemme hos folk. Når den nye ordningen er ferdig utrullet, vil renovatørene i Trondheim Renholdsverk til sammen tømme 2,2 millioner avfallsbeholdere i året i Trondheim.

– Én avfallsbeholder veier i snitt 35 kilo. De to renovatørene på en vanlig renovasjonsbil henter til sammen 500-600 av dem – hver dag. Det blir flere hundre skyve-, vri- og draoperasjoner i løpet av en arbeidsdag, forklarer Martinsen.
TRVs bedriftshelsetjeneste gjorde i 2021 en kartlegging av renovatørenes arbeidshverdag. Bedring av renovatørens HMS-situasjon var hovedtemaet.

– Kartleggingen var tydelig på at det bør gjøres tiltak for å redusere risikoen for muskel- og skjelettskader. Endringene i forskriften bidrar til dette, sier Martinsen.

– Det er en meningsfylt jobb å sørge for at ressursene i avfallet blir utnyttet best mulig. Samtidig er det å være renovatør, og tømme flere hundre avfallsbeholdere hver dag, en tøff jobb. Det er flere ting som utgjør denne belastningen. Å snu noen hundre beholdere om dagen er én av dem, illustrerer Martinsen.

Renovatør Harald Fyhn bekrefter at beholderne er tunge å vri og løfte.

– Snittvekta er 35 kilo. Men mange beholdere er tyngre. Over tid sliter på det på kroppen og spesielt fingrene, håndledd og skuldre, sier Fyhn.

Renovatør Harald Fyhn i arbeid med en beholder fylt av papp og papir.

Legeerklæring eller HC-kort


I den gamle forskriften var også kravet at beholderen ikke skal stå mer mer enn 10 meter fra vei på tømmedag. Samtidig kunne man, uansett helsetilstand, betale for ekstra henteavstand. I 2023 er det totalt 660 adresser som har betalt for henteavstand over 10 meter, hvorav 96 har betalt for henteavstand på over 30 meter.

– Det blir fortsatt mulig å betale for lenger henteavstand, men det kreves nå legeerklæring eller HC-kort for å få dette, forklarer Martinsen.
Trondheim Renholdsverk sendte i høst ut brev til husstandene dette gjelder. Søknader om utvidet henteavstand kan sendes inn både digitalt og per post. TRV vil starte håndheving av de nye reglene fra og med november 2023.

Hva skjer om du ikke følger reglene?

Martinsen legger til at Trondheim Renholdsverk forstår at det kan ta litt tid for folk å endre avfallsløsningen hjemme. Kanskje skal du bygge om noe. Kanskje må du snakke litt ekstra med naboen. Kanskje må du få noen nye rutiner.

– Ta det helt med ro: Vi tømmer avfallet ditt, selv om ikke alt er helt perfekt fra første stund, sier Martinsen.

– Dersom avfallsbeholderen ikke er satt frem, slik forskriften krever, henger vi igjen en lapp på beholderen din som forteller hva du må gjøre til neste gang vi kommer, avslutter han.

Dette er lappen som henges igjen på beholderen din. Dersom avfallet er feilsortert eller beholderen ikke er tilgjengelig, tømmes ikke avfallet og du får beskjed om det. Dersom du har glemt å snu beholderen, har plassert stein på lokket eller beholderen ikke var satt frem – eller sto bak terskler eller hindringer, tømmer vi beholderen. Men du får en beskjed om justere dette til neste tømming.

Konkrete tips og løsninger:

Beholderne skal nå stå med håndtaket ut på tømmedag

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 11

Eksempel på lett tilgjengelige beholdere på tømmedag. Håndtaket står vendt ut og det er ingen hindringer som dører, grinder eller terskler.

Løsning: Finn gjerne en plassering hvor beholderne kan stå med håndtaket ut hele tiden. Ellers snur du dem bare før vi kommer for å hente avfallet dit.

Hvorfor endrer vi ikke bare design på beholderne slik at åpningen av lokket og håndtaket er på samme side?

Tømmemekanismen på standard renovasjonbiler og avfallsbeholderne er designet slik at de skal bli tømt uten å skade lokk og hengsler. Det er kanten ved lokkåpningen som festes på liften bakpå bilen. Der vil et håndtak være i veien, og det er derfor dette er slik.

Plasseringen med håndtaket ut er standard i de aller fleste kommuner i Norge, og i andre land.

Er det over 10 meter fra der avfallsbeholderne dine står, til veikanten der renovasjonsbilen stopper?

Løsning: Trekk frem beholderen til tømmedag, eller etabler et nytt hentested for beholderne dine, som er nærmere veien.

Viktig: Du kan få unntak dersom du eller et familiemedlem av helsemessige årsaker ikke kan gå lenger med avfallet enn dagens plassering av beholdere. Det krever legeerklæring eller HC-kort. Du må også betale ekstra for den utvidede henteavstanden.

Har du dører på avfallskuret ditt?

Vi ønsker i utgangspunktet ikke dører eller grind på avfallsskur. Det er ofte en hindring når vi skal tømme avfallet.

Løsning: Dersom du har dør eller grind skuret ditt må du åpne dørene på tømmedag, slik at beholderen er lett tilgjengelig. Eventuelt kan du også trekke ut beholderen og sette den frem på tømmedag.

Må renovatørene dra avfallsbeholderen ned fra en terskel eller en trapp for å få tømt?

Løsning: Fjern terskel eller trapp. Alternativt kan du selv flytte beholder ned på bakkenivå på tømmedag.

Politisk behandling

Forslaget til endring av renovasjonsforskrift var på høring i perioden 23. september til 4. november 2022.

Høringsnotatet og forslag til forskrift ble sendt til seks høringsinstanser, i tillegg til kunngjøring i Adresseavisen og på kommunens nettsider. Da høringsfristen utløp var det ikke sendt inn noen høringsuttalelser.

Den nye renovasjonsforskriften ble behandlet i Bystyret 2. februar 2023 og trådte i kraft 14. februar 2023.

Vedtaket

Dette var kommunedirektørens vurdering i Bystyrevedtaket fra 2. februar i år:

«Kommunedirektøren vurderer at de foreslåtte endringene i forskrift om renovasjon er nødvendige for lettere å håndheve forskriften og ivareta arbeidsmiljøet til renovatørene når kildesorteringsordningen endres. Den nye forskriften medfører et økt ansvar på kundene.

Det er likevel mindre belastende for kundene å gjøre tilgjengeligheten til sine egne oppsamlingsenheter bedre sammenlignet med belastningen renovatørene har. Endringene som foreslås samsvarer med kravene som stilles i nabokommunene».

Fakta om renovasjonsforskriften:

Renovasjonsforskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling, transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall. Forskriften gjelder for Trondheim kommune og vedtas av Bystyret.

Du kan lese hele forskriften for Trondheim kommune på lovdata.nohttps://lovdata.no/dokument/LTII/forskrift/2023-02-02-187

I vinter fikk hun flere avfallsbeholdere utenfor boligen. Nå er det blitt lettere å sortere rett, synes Hege Johansen Schick.

Hege og familien var en av de første familiene på Ranheim som fikk den nye avfallsordningen. Utenfor tomannsboligen står de fire grønne plastbeholderne. Inne i carporten henger sekken med plastemballasje.
– Hvordan har det gått så langt?
– Det har gått kjempegreit. Vi har mye mindre restavfall nå, forteller 39-åringen.

Hege kaster en grønn biopose med matavfall i den riktige dunken. Når hun går tom for poser, henter hun en ny rull i nærbutikken.

LES OGSÅ: Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype
Moren hennes bor lenger nord i fylket og har hatt matavfallssortering i mange år.
– Jeg er vant med å sortere når vi er der, og har alltid syntes det var så rart at ikke Trondheim har det, sier Hege.

VIDEO: Bli med inn hos Hege på Ranheim og se hvordan hun løser sin avfallshverdag.

Var spent


I den nye ordningen tømmes restavfallet hver 4. uke, og matavfallet hver 2. uke.
– Vi var spent på hvordan det skulle gå når restavfallet blir tømt sjeldnere. Det har vært ganske fullt i restavfallsdunken hos oss før, spesielt da vi hadde bleiebarn. Men det har gått helt fint, sier hun og prøver å liste opp det hun ikke får sortert andre steder:
– Det er jo en del emballasje som ikke er ren plast, sier Hege, og åpner avfallsskuffen inne på kjøkkenet.

-Her er det en støvsugerpose, bakepapir, engangsmopper og sushipinner, sier hun etter å ha studert egen avfallsbøtte.

Sorteringssystemet inne i kjøkkenbenken: Restavfall (hvit pose), plastemballasje (lilla pose), matavfall (grønn pose) og glass- og metallemballasje.

– Hva slags avfall har dere mest av?
– Nå er det papp og papir-beholderen som er fullest hos oss, og vi gikk opp i størrelse der. Det er en del emballasje, for eksempel skoesker, reklameblader, melkekartonger, melposer, tacoskjell-eska og ungene har også en del lekser på papir.


Hege Johansen Schick (39)

Bor på Ranheim sammen med mann, tre barn på 8, 12 og 15 og hund.
Avfallsoppsett: 140 liters beholdere for matavfall, restavfall og glass- og metallemballasje, 240 liters beholder for papp og papir. Har plastsekker hengende inne i carporten frem til tømmedag.
Inne i kjøkkenskuffen har familien fire små søppelbøtter til matavfall, restavfall, glass- og metallemballasje og plastemballasje. Papp og papir tar hun ut i beholderen etter hvert.

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner


• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…
…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..


I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.


Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».


Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

  • Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
  • Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

  • Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
  • Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
  • Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.

I dagene når julelønna skal rekke til alt og vare til slutten av januar, kan det være lurt å ta vare på maten og trylle nye delikatesser fram fra resten. 

Kokk Inge Johnsen er levende opptatt av måltidskultur – og det å ta vare på både råvarer – og rester. 

– Skal du lage mat av rester, så må du la deg inspirere av det lekende barnet i deg. Bruk det som er der, det finnes ingen oppskrift, sier Inge, som for mange er kjent som mangeårig eier og driver av Lian Restaurant. Her er noen forslag som kan gi inspirasjon. – Når du åpner kjøleskapet, så se på innholdet som «sparekontoen» din. Lykke til!

Lompe a la Italia

Lompe a la Italia - rett og slett! 3
LOMPE A LA ITALIA

Rester av: Kalkun, svisker, ostebiter, lomper, urter/salat

Fra kjøkkenskapet: Valnøtter, sirup, rømme, salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Legg to lomper i en panne.
  • Ta en skje og smør lompene med rømme
  • Legg osterester utover lompene.
  • Strø over strimlet kalkun, finkuttede svisker, valnøtter med sirup eller honning og urter etter ønske.
  • Sett lokk på og stek på middels varme i ca. 7-10 min. 
  • Topp gjerne med salat som du vender inn med olje, salt og pepper.
  • Serveres umiddelbart 

Pinne-kjøttsuppe

Pinne-kjøttsuppe - Oppskrift restemat i jula
PINNE-KJØTTSUPPE

Rester av: ferdigkokt pinnekjøtt, pølser, pinnekjøttkraft, kokte poteter, ulike kokte grønnsaker og urter om du har.

Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Rens og del opp kjøtt og grønnsaker i biter i størrelser som passer i en spiseskje 
  • Legg det i en kjele med pinnekjøttkraft.
  • Spe med litt vann om det blir for lite kraft.
  • Smak og vurder om du trenger å tilsette salt og pepper. Pinnekjøttkraft er ofte salt nok fra før. 

Torsk i fåreklær

Torsk i fåreklær - Oppskrift restemat i jula
Torsk i fåreklær: Rester av rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.
TORSK I FÅREKLÆR

Rester av: Rødkål, kokte poteter, stekt eller kokt torsk/kveite, pinnekjøtt, purreløk og/eller finstrimlet løk og urter om du har.

Fra kjøkkenskapet: Salt og pepper

Slik gjør du det:

  • Rens pinnekjøtt fra beinet, kutt i småbiter og stek i panna på middels varme.
  • Legg rødkål i bunnen av en kjele
  • Legg delte poteter på rødkålen
  • Fordel fiskestykkene på toppen. 
  • Fordel stekt pinnekjøtt utover fiskestykkene. Dette er «baconet» til fisken
  • Dryss over med urter og løk
  • Sett på lokk og varm forsiktig i 7-10 minutter
  • Skru ned varmen og la stå med lokk i 5 minutter før servering. 

Inn te beinet

Inn te beinet - Oppskrift restemat i jula
Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat
INN TE BEINET

Rester av: Rester av ribbe, vårløk/purreløk/løk og salat

Fra kjøkkenskapet: Lime eller sitron, soyasaus, ketjap manis eller hoisinsaus, hvitløk, ingefær, chili, olje, honning eller sukker, salt og pepper. 

Slik gjør du det:

  • Skjær svoren av ribba, del den i små biter.
  • Skjær ribba i syltynne biter som fordeles på tallerkenen
  • Vend litt olje, noen dråper lime/sitron, salt og pepper i en god neve med salat.
  • Legg salaten i midten av tallerkenen.
  • Riv litt skall av lime/sitron og legg på toppen av kjøttet.
  • Fordel marinaden/sausen over kjøttet, se fremgangsmåte under. 
  • Rist svoren i panna til den er sprø, og strø den over. 

Marinade/saus:

  • Lag en marinade/saus der du balanserer det sterke med det søte og syrlige. 
  • Revet ingefær, finkuttet hvitløk og chili blandes sammen og freses lett i olivenolje. Ta kjelen av varmen.
  • Tilsett noen spiseskjeer med olivenolje,  soyasaus og press lime/sitron over.
  • Rør inn honning/sukker til det syrlige og søte balanserer. 
  • Marinaden/sausen vil smake mer om den får stå litt. 
Rester er flere retter - rett og slett! 5

Ikke vær så redd for datoen

Inge har også et generelt råd når det gjelder bruk av rester: Husk at folk levde godt før datostemplingen ble innført. Bruk sansene slik folk gjorde før – se, lukt og smak. Ser det fint ut og lukter friskt, så er det bare å spise. Husk også at gamle tiders tradisjon med å dekke bordet til det bugnet, er helt meningsløs i dag. Ingen blir lenger imponert over at det er alt for mye mat på bordet. 

Overflod er ikke lenger et tegn på velstand, og butikkene er knapt stengt i jula. 

Skal vi komme matsvinnet til livs, må vi starte med å kjøpe inn det vi tenker å spise og spise opp det vi har kjøpt. Det er smart for lommeboka også. 

Det er tida for lave skuldre, samvær og nærhet. Med noen enkle grep kan høytidsdagene også bli mer bærekraftige, både for gjester og vertskap. Slik kan alle få nyte julefreden med god samvittighet, velsignet ro og mindre press på økonomien.

Rundt bordet i denne utgaven av Råstoff har vi samlet noen av Trondheim Renholdsverks ansatte til en prat om tradisjoner og gaver. Kanskje noen har idéer som er verd å plukke opp?

Fra venstre: Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. Alt du ser av møbler, dekketøy og pynt er hentet fra BrukOm på Nyhavna.

Fra venstre ser dere kollegaene Linnea Stråbø, Mosleh Badakhs, Bodil Nilsen Gylland, Karianne Vordahl, Anna Jørgensdotter Svisdal og Markus Melland. De kommer fra fire ulike avdelinger i TRV. Menneskene, maten, treet og bordet bygger alle på bærekraftstankegangen. Praten vår om gaver og tradisjoner gjorde nødvendigvis også det.

Autosøk på Finn

Linnea ser fram til duften av gløgg, røkelser og klementiner, gjerne litt for mange klementiner. Storfamilien lager en felles ønskeliste i god tid slik at de lettere finner det folk vil ha, og de skriver alltid «sjekk Finn» på lista.

Det er utrolig hvor mye bra som selges brukt. Sportsutstyr til barn, som kjelker og ski er jo nesten ikke brukt før det selges på Finn eller i bruktbutikkene. Jeg legger inn autosøk på Finn når det er noe jeg ser etter. Det er enkelt!

Linnea Stråbø, ved siden av sin avdelingskollega Mosleh.

Det å la automatiske søk gjøre litt av jobben for oss er helt klart et lurt tips. I år skal også Linnea lage en del av julegavene. De skal i tillegg lages av brukte materialer. Resten av gavene skal hun forsøke å kjøpe brukt. Som forelder har hun reflektert over hvem det er som egentlig skaper presset som mange føler på før jul.

Foreldre vil gi barna noe fint og gjøre dem glade. Summen av alle de tingene vi da gir og gjør for barna våre påvirker forventningene til barna. Man er en påvirker uten å kanskje være klar over det.

Tjenester og kunst

Mosleh synes julefreden er en fin anledning til å reflektere rundt bærekraft og egne miljøvalg. Kanskje må ikke alle gaver være ting? Ofte er det like kjærkomment å gi bort opplevelser og samvær. Det kan være så enkelt som en busstur eller sykkeltur sammen, en tur hvor man kan få pratet godt og lenge, eller kanskje du tilbyr deg å være barnevakt eller hjelpe en travel småbarnsfamilie med å hente og bringe til fritidsaktiviteter?

Skal en først handle julegaver på de vanlige stedene, så kan det være lurt å se etter holdbare ting og unngå impulskjøpene. Handleliste er lurt. De dyreste gavene er jo de som ikke varer så lenge. Gaver kan jo også være noe du har selv, noe du ikke bruker lenger og som andre kan få ny glede av, eller noe du finner i bruktbutikker, som BrukOm på Nyhavna. Det er utrolig mye å finne, fra pyntegjenstander, kunst og redskaper til verktøy og sportsutstyr: Mye ser helt ubrukt ut.

Mosleh Badakhs foran vårt bærekraftig pyntede juletre.

Det er vanskelig å ikke legge sin elsk på idéen med å få både kvalitetstid og -ting til jul. I Trondheim renholdsverk vil vi helst at tingene skal leve gode, lange liv før vi får dem inn som avfall.

Bålpannekanne og gjenbrukt julepynt

Bodil jobber selv på BrukOm og har kjøpt julepynten brukt.

Noe er byttet ut av hensyn til brannfare, og om noe går i stykker så prøver vi å reparere det sammen med barna. Et fint fellesprosjekt. Vi som jobber på BrukOm får jo litt trening i å se etter ting. Selv har jeg handlet mange kjøkkenredskaper og utstyr for baking, og ikke minst bøker. Jeg har også gitt bort fint brukte gaver, som leker, interiørvarer, bøker og en bålpannekanne til faren min. Mye som kommer inn er nesten ubrukt og har mye liv igjen i seg.  

Bodil Nilsen Gylland med dekketøy fra BrukOm i hendene.

I tillegg til at Bodil har et bevisst forhold til gavene, er hun også opptatt av hva de pakkes inn i.

– Når jeg pakker inn gavene bruker jeg gammelt papir jeg har fått i gaver selv eller så bruker jeg avispapir. Det gjør seg godt med en rød sløyfe på. Vi kaster så mye gavepapir i romjula og i januar at det er fullt i alle restavfallskontainere, så da er det mye bedre å bruke papir som lett kan gjenvinnes.

Sportsutstyr

Karianne gleder seg over at alle har tid til å samles og senke skuldrene i mørketida. Selv ser hun gjerne etter brukt sportsutstyr som gaver. Ski og sykler, utstyr til hund og hest, mye er så godt som ubrukt. Pent brukte leker er også godt egnet, med mye glede, kos og latter igjen.

Noen av de fineste julegavene jeg har fått, er fra tiden da jeg drev mye med hest. Hesteutstyr er jo kjempedyrt og brukt utstyr kan være minst like bra som nytt. Lite har gledet så mye som en godt brukt sal og seletøy, ting som ville vært alt for dyrt å kjøpe nytt og som egentlig kan være bedre av at det er innridd, bokstavelig talt.

Karianne Vordahl vet å sette pris på brukte skatter.

Samlerskatter

Anna starter alltid jula sammen med familien og venner i vinterskogen med en rolig hyggestund rundt bålet før de finner det perfekte juletreet.

Jeg tror problemet med å finne de beste og mest bærekraftige julegavene er at vi gjerne får det for travelt inn mot jul. Prioriterer og planlegger vi godt, så blir det fort lettere å velge riktig. Da kan vi f.eks. finne ting som folk samler på, som serviser og dekketøy, sjeldenheter de har ønsket seg, eller få klekket ut en super gaveidé. Mye som kan være vanskelig å få tak i, kan du få kjøpt brukt. Kanskje passer det da også budsjettet bedre? Det er så mye bra å finne -for den som finner tiden og roen til å lete.

Anna Jørgensdotter Svisdal, mellom Markus Melland og Karianne Vordahl.

– En av de fineste julegavene jeg selv har fått, er en second hand-veske i en modell som ikke lages lenger. Ble veldig glad for å få en mer bærekraftig gave, og den er like fin som brukt. Kanskje finere, også. Jeg elsker å kjøpe brukt og brenner for bærekraft.

Det er et stadig økende antall som Anna, som veldig gjerne vil ha litt mer bærekraftige julegaver. Kanskje kan flere av oss bli flinkere til å si fra om det, eller gjøre som Linneas familie og skrive det inn på julegavelista?

Pent brukt verktøy

Markus forbinder jula mest med smak, lukt og sanseinntrykk: Alle samlet rundt lutefisk og ribbe. Men også inntrykkene fra Midtbyen i førjulsdagene, lysene, pynten og lydene.

–  Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene og har nok begrenset erfaring med gjenbrukte gaver, men det er en veldig god idé. Vi har jo gjerne for mye og kan gjerne gi bort mer som andre kan få glede av, alt fra spill til pent brukte klær. Forbedringspotensialet er stort. På BrukOm og i andre bruktbutikker er det lett å finne gode gaver, som f.eks. verktøy. Ting som har lang levetid og som kanskje bare er brukt en gang eller to.

Markus Melland med en versjon av en julepizza -perfekt for å bruke opp deilige rester!

Maten på bordet er tilberedt av kokken Inge Johnsen. For som med gaver og julepynt, så fortjener den deilige julematen å bli gjenbrukt. Inge har mange gode tips til hvordan du kan redusere matsvinnet gjennom jula. Oppskriftene og tipsene hans finner du her.

Noen andre tips til bærekraftige julegaver:

1- Felles opplevelser

Kanskje kan vi bruke adventstiden på å skape personlige «gavekort» og tenke ut noe som ikke fyller opp skapene og sjelden blir brukt. Det kan være så enkelt som frokost på senga, en overnattingstur i marka, eller tur sammen på museum eller kino. Ting som kan fordeles utover hele året og gi gode minner. Kanskje kan du gi en kalender med en felles opplevelse, som bærtur, skitur, museumsbesøk osv. hver eneste måned?

2- Kunsthåndverk

Fantasien kan jo også brukes til å skape noe nytt og personlig som passer mottakeren. Med et glassbor eller -lim kan du lage et spesielt etasjefat, forvandle en krukke til en bordlampe eller skape veggur av et fat. Den som liker å holde på med hendene har mange muligheter.

3- Nesten nye eller ubrukte gaver

Har du fått noe som fortsatt er ubrukt? Gi det videre til en annen som har bruk for det.
Brukte leker, sportsutstyr og klær som fortsatt er like fine, men ikke i bruk. Du finner lett noen som vil sette pris på det.

4- Gaven til de som har «alt»

Den som ikke trenger noe, vil kanskje sette pris på at gaven gå til de som trenger? Gavekort fra Røde Kors, Kirkens Bymisjon hjelper og metter de som trenger det.

5- Lag noe godt og gi det bort

Julekaker, karameller og småkonfekt som du lager selv, syltetøy eller hjemmelaget saft. Lite smaker så godt som ekte omtanke. Pakk det pent inn og skriv en personlig hilsen på kortet.

6- Kortreiste, lokale delikatesser

Lokalprodusert mat er en bærekraftig gave som støtter lokalt næringsliv. Kanskje du kan invitere til en trivelig middag med lokal mat? Mye finner du både i butikker og om du sjekker den lokale Reko-ringen.

7- Hjemmestrikket

Kjenner du noen som trenger en god genser eller et spesielt plagg, så kan du gi bort en oppskrift og la mottakeren velge garn eller stoff.  

8- Hjemmelaget spill

Har du fantasien og litt håndlag, så kan du lage et brettspill med egne spørsmål og utfordringer; kanskje noe bare du og mottakeren kjenner svaret på?

9- Fotorammer

Finn fram noen gamle fotografier og skap noe nytt med rammer som du finner i bruktbutikken. De aller minste rammene kan f. eks. bli til personlige juletredekorasjoner om de får på seg en liten tråd, eller et bånd.

10- Maleri fra hjemplassen

Mange bruktbutikker har malerier fra lokale steder, utsikten fra hjemplassen eller bilder av landskap og bygninger som betyr ekstra for mottakeren. Om du ser etter slike bilder, så finner du kanskje ett når du minst aner det?

Husk miljøvennlig julepapir