Kategori: Ukategorisert
Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.
– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.
Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.
– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.
Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.
Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!
LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?
Matavfallsortering – snart også i Trondheim
For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.
Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.
Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.
Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.
Biogass-fabrikken i Verdal
I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.
– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.
Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.
I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.
– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.
LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!
Plastproblemet og Sesam-anlegget
Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.
Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.
Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.
LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv
– Vil bli endringer i avfallsordningene
Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.
– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.
Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.
Design for ombruk
ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.
– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.
Skal være sirkulære pådrivere
Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.
TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:
TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.
TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.
Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.
Den spede starten fikk vi være med på, nå skal huset videre ut i verden.
Pasi Aalto er senterleder på NTNU Wood, som tilhører fakultet for Arkitektur og Design på NTNU.
Nesten helt siden vi flyttet ned på Nyhavna, har Pasi og studentene fra NTNU vært tilstede på prosjektarenaen vår i BrukOm hallen.
De har laget et 12 kvm stort smart mikrohus av gjenbruksmaterialer – og BrukOm sitt bidrag har vært å bidra inn mot prosjektet med gjenbruksmaterialer, for å se hva brukte materialer kan brukes til. Vi ønsker å lære mer om hva det kan være mulig å gjenbruke i fremtiden, samt få kunnskap og veiledning underveis.
Fun facts om prosjektet
- Pasi brenner for bærekraft og ønsker å bygge kompetanse, og å finne bruksområder til gjenbruksmaterialer. Etter at de tok kontakt og samarbeidet ble inngått, ble 4 studenter ganske raskt skysset opp på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon – og de brukte 3 timer på å skaffe seg (det vil si samle inn) så å si alt de trengte av gjenvinningsmaterialer til mikrohuset.
- Det eneste som er nytt er 8 vinkler og 2 bokser fugeskum
- Foreløpig har huset kostet 4.208 kroner, eks. henger
- Det er skakt og skeivt, men trolig vanntett
- Alle som har jobbet med huset ville ha det
- Kreativitet og vilje til å finne bruksområder til bruktmaterialer
- Vi må bygge kompetanse på gjenbruk av byggvarer
Forhåpentligvis er huset slik det står i dag, vanntett, og kan stå utendørs. Huset ble denne uka fraktet opp til NTNU – og resten av prosjektet skal sluttføres der. Nå skal det monteres kjøkkeninnredning, som også er laget av gjenbruksmaterialer – og det skal klargjøres slik at det blir beboelig fram mot sommeren.
Mikrohuset skal inngå i flere forskningsprosjekter ved NTNU. Det første blir EU-prosjektet Dialogues, der et internasjonalt konsortium skal øke deltagelsen i det grønne skiftet, gjennom energiborgerskap.
Som en del av dette skal det forskes på fremtidsrettede boliger og hytter, og dette Mikrohuset er den første prototypen
- Neste steg er nå å rigge huset med sensorer, for å måle hvordan de som bor i huset gjør dagligdagse ting.
- Huset skal få dusj og do, og skal få montert kjøkken. Her skal folk få bo gratis i en periode, mot at de gir tilllatelse til å bli «overvåket» og sensorer skal gi brukerdata på hvordan små boareal og omgivelser spiller sammen og påvirker den som bor her.
- Først skal det til Barlia i Overhalla, så videre til Oppdal, men samtidig som boligen kan modifiseres og endre utseende og på innhold inntil 30 % av arealet, kan selve huset også plasseres ulike steder, og landskapet rundt mikrohuset skal endre seg flere ganger.
På sikt vil mikrohuset brukes mer i samarbeid mellom arkitekfagene og helsefagene for å teste ut hvordan omgivelsene og tilgang til ulike rom påvirker helsen, og for å kartlegge hvem som kan bo slik. Det er åpenbart ikke for alle å bo på så liten plass, men vi må vite mer om konsekvensene og sammenhengene for flere grupper i samfunnet.
– Kanskje blir noen ensom – eller noen veldig sosial?
– Bærekraft er fremtiden og studentene har et godt mindset for det. De er nysgjerrige og kreative, og finner nye og gode løsninger som er miljøvennlige. Da prosjektet ble igangsatt, jobbet allerede 20 av 21 NTNU Wood studenter med ombruk i masteroppgaven sin. De er særdeles miljøbevisste, har høy kompetanse og et godt nettverk.
Pasi aalto
Og de er enige: vi må bruke mindre ressurser og mindre plass i fremtiden.
Utbyggere er ikke helt på gli når det gjelder bærekraft ennå, men det skjer noe også der, og flere studenter krever miljøbevisste arbeidsplasser. Regelverket derimot, må kommune og myndigheter legge til rette, for å få økt mengden ombruk.
I dag rullet altså mikrohuset ut av BrukOm på Nyhavna – og snipp, snapp, snute så var det eventyret ute. Det har vært forsinket i flere runder pga. pandemien, – men eventyret fortsetter nå på NTNU!
Vi synes det har vært morsomt å være med på dette. Takk for samarbeidet så langt, vi gleder oss til å følge dette spennende prosjektet videre.
Returkartonglotteriet fyller 25 år i år.
Hvert år deler Grønt Punkt Norge ut 1,6 millioner kroner i Returkartonglotteriet. Alle som vil kan delta, og vi trekker vinnere blant privatpersoner, skoler, barnehager, idrettslag eller organisasjoner. Alt du må gjøre er å skrive navn og nummer på drikkekartongen og kildesortere den.
– Å dele ut en belønning til noen som er flinke til å kildesortere er utrolig hyggelig. I år håper vi også på deltagerrekord med nye lotteriregler, sier lotteriansvarlig Gunnar Moen til grontpunkt.no.
Nye regler i 2022
I 2022 blir det nemlig mulig å vinne toppremien på 100.000 kroner med enkeltkartonger i tillegg til kubber. Tidligere har det kun vært kubber med seks kartonger stappet i en sjuende, som var med i trekningen av de fire hovedpremiene.
Og om du ikke selv vinner pengepremien, så vinner miljøet når du sørger for at kartongen blir resirkulert.
– Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Bakgrunnen for lotteriet er derfor å øke motivasjonen til å kildesortere, sier Moen.
Vinnertradisjoner i Trondheim
Kartongene leveres i container eller beholderen du har for papp og papir.
Grønt Punkt deler ut 120 premier på 10.000 kroner og 4 premier på 100.000 kroner i året.
Trondheim har vært på vinnertoppen i flere år, men i 2021 var det Narvik kommune i Nordland som toppet lista. Der ble det blitt delt ut premier til totalt fire heldige vinnere. Det gjør dem best i landet på Returkartonglotteriet etter bykommunen Oslo, som lå på vinnertoppen med seks vinnere. På tredjeplass kom Asker med tre vinnere.
Flest kvinner
Statistikken viser at det er flest kvinner som skriver navn og nummer på kartongen. Av 124 vinnere i 2021 er 74 kvinner og 40 menn. I tillegg til to barnehager, en skole, to organisasjoner, to familier og et barn.
– Den typiske lotterideltakeren er nok godt voksne kvinner som forteller de har skylt og brettet siden lotteriet startet i 1997. De er selvfølgelig verdige vinnere, men vi vil gjerne at flere barnehager, skoler, idrettslag og andre organisasjoner deltar. Det trenger ikke bare være enkeltpersoner man skriver navn og nummer til, sier Gunnar Moen.
– Et snitt her, så kortslutter batteriet og begynner å gnistre.
Thomas Næssan, fagleder for Farlig avfall i Trondheim Renholdsverk holder opp et bulende litium-batteri som er kommet inn i en av Rødboksene som byens innbyggere får utlevert av Trondheim Renholdsverk.
Vi er midt inne i den mørkeste tida av året. Fra loft, kott og kjellere finner vi frem julebelysningen fra i fjor. Kanskje trengs det nye batterier?
Da er det viktig at du kvitter deg med de gamle på rett måte.
– En god del kaster fortsatt batterier i restavfallet. Det kan få store konsekvenser, sier Næssan.
LES MER: Se vår liste over hva som er farlig avfall her!
– Kunne fått fatale konsekvenser
I januar 2020 oppsto en eksplosjonsartet brann i et avfallsanlegg i Bodø. Et litumbatteri kastet i restavfallet var årsaken.
– Denne gangen gikk det bra. Det er ikke sikkert det går like greit neste gang. En slik brann kunne fått fatale konsekvenser, sa Halvar Olsen i avfallsselskapet Iris Salten til NRK da.
Flate knappcellebatterier og mobilbatterier er eksempler på litiumbatterier vi bruker mye.
– Litiumbatteriene inneholder mye strøm og de er veldig sårbare for klem og slag. Da oppstår det en kortslutning i stoffene i batteriene. Så utvikles det varme som antenner avfallet batteriet ligger sammen med. En liten gnist er nok, illustrerer Thomas Næssan.
Litiumbatterier
Har høyere energitetthet enn alkaliske batterier, og har normalt dobbelt så høy spenning (3 eller 3,6V)
Brukes blant annet i elbiler og elsykler. Elbil-batteriene kan bli oppimot 600 kilo tunge
Inneholder vanligvis kobolt, nikkel, mangan, aluminium, kobber, karbon og litium.
Litiumbatterier har høyt energiinnhold og kan avgi brannfarlige gasser og ta fyr om de kortsluttes
Kilde: Wikipedia
Trenger du julepynt eller julegaver? Lørdag 20. november åpner BrukOm på Nyhavna stort julemarked.
– Vi holder på så lenge vi har varer, sier prosjektleder for BrukOm, Kristin Ottesen.
Sammen med butikkmedarbeider Mette Torsvik og de andre ansatte har hun fylt opp et 200 kvadratmeter stort telt med julevarer.
Og de har nok å ta av: Fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen har de fått 47 paller med alt som hører jula til.
Trondheim Renholdsverk åpnet BrukOm butikk i vår, Trondheims største bruktbutikk.
LES MER: Circular Monday og Ombruksuka i uke Trondheim i uke 47
De to siste årene har markedet vært i Olavshallen, men nå kan endelig Ottesen og medarbeiderne invitere inn i eget hus på Nyhavna. De siste månedene har det store lagerlokaler blitt delt inn i mindre utstillingsrom for å bedre vise frem utvalget og hvilke muligheter du har med gamle gjenbruksskatter. Hver dag kommer det paller med nye varer fra Heggstadoen gjenvinningstasjon.
Følg BrukOm og se åpningstidene på Facebook eller trv.no
Les også vår store guide til bruktbutikker i Trondheim.
