Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.


I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper


Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9
Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.


I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.


– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.


Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje


Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.


– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.


Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.


– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.


Mer glass- og metallemballasje


Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.


– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Slik får pappen du sorterer nytt liv.

Om vi ikke kan gjenbruke ting som de er, kan vi ofte materialgjenvinne dem. Det krever at vi sorterer råstoffene og foredler dem. Det krever mer energi og transport enn gjenbruk, men det er en sirkulær og god måte å få råstoffene tilbake i kretsløpet på.

Papp og papir samles inn hjemme hos deg og meg, før det sendes videre til sortering.

Sortering og gjenvinning – du kildesorter, vi gjenvinner


• Sorter ut plast, papp- og papir, farlig avfall, glass- og metallemballasje – og snart mat (kildesortering av mat kommer i Trondheim i løpet av de neste årene)
• Kjør større avfall på gjenvinningsstasjonen
• Ta med hageavfallet på hageavfallsmottaket
• Legg farlig avfall i rødboksen, eller lever i butikk

Her i Trondheim går pappen og papiret vi sorterer hjemme først til Retura TRV sitt store sorteringsanlegg, like ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i Trondheim.

Papp og papir sorteres før råstoffet pakkes i baller og sendes videre til gjenvinning på ulike anlegg.

Her sorteres alt maskinelt før det sendes videre til gjenvinning. Hvert år tar Retura TRV imot 30 000 tonn papp og papir, hvor 7500 tonn kommer fra husholdningene i Trondheim.

Et nytt lass med bølgepapp på vei inn i fabrikkanlegget på Ranheim.

Bølgepappen, den som du får med om du har kjøpt en ny tv eller et flatpakket møbel, kjøres til Ranheim Paper & Board.

125 000 tonn i året

Papirfabrikken på Ranheim har røtter helt tilbake til 1882, da brukseier Lauritz Jenssen grunnla Ranheim Cellulosefabrik. Mye har skjedd siden den gangen, og papirfabrikken har vært gjennom mange endringer siden den gang.

Isbjørnen, som siden 30-tallet har vært en del av profileringen til papirfabrikken på Ranheim, er fortsatt med…
…her med et utstoppet eksemplar inne i kontorbygningen, for øvrig skutt i selvforsvar ved Longyearbyen en gang på 80-tallet..


I dag er det det østerrikske industrikonsernet Fundermax som eier Ranheim Paper & Board. Fabrikken tar inn om lag 50 prosent av bølgepappen som samles inn hvert år i Norge.

Alexander Klepp (til venstre) og Ørjan Knutzen i Ranheim Paper & Board.


Alexander Klepp og Ørjan Knutzen viser vei gjennom den store fabrikken. Hvert år forvandles 125 000 tonn innsamlede bølgepappkasser til nye produkter i papir og massivpapp.

Her begynner prosessen med å omdanne gammel papp til nye papp-produkter.

Eskene som før har vært emballasje for flatskjermer og møbler, løses opp i vann og blir til en grå grøt i den såkalte «pulperen».


Deretter fordeles papirmassen tynt utover, og går på høygir bortover produksjonslinjen hvor vannet presses ut litt etter litt. Sluttresultatet er digre ruller med papp, som nå er klare for salg eller videreforedling.

Fuktigheten drives ut av papiret…

… før de til slutt ender opp som store, tørre ruller med papp – klar for nye oppdrag!

Fra fabrikken på Ranheim sendes ferdige varer ut til hele verden, og lokalt i Norge er fiskeindustrien en stor kunde.

Svære papirruller laget av gjenvunnet pappemballasje. Nå er de klare for å bli til nye produkter.

Dette skjer med pappen og papiret du sorterer hjemme

  • Aviser og magasiner sendes til Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukter.
  • Drikkekartong sendes til Fiskeby i Sverige og blir råstoff for bl.a. pizza-og cornflakes-esker.

På Ranheim blir pappen du og jeg sorterer til:

  • Laminatpapir som blant annet brukes til bygningsplater
  • Posepapir, papirhylser og ny bølgepapp
  • Transportemballasje til fiskeindustrien

Når disse papp-produktene har gjort jobben sin, kan de igjen tas i retur og resirkuleres til nye produkter.

Transportemballasje til fiskeindustrien…
… laminatpapir som brukes til bygningsplater og gulv…
…… og spesialdesignede beholdere for sprøytespisser og annet medisinsk avfall, er noen av produktene som kommer ut av pappen vi i Trondheim kildesorterer.

Feilsorteringens pris

Når du sorterer og leverer inn pappen din, kan du sikre den et nytt liv. Mange er flinke, men det er fortsatt en del å gå på.

Det ser vi tydelig inne på kontrollstasjonen på anlegget. Her tas det stikkprøver for å sjekke kvaliteten.

Stikkprøver fra papp-ballene som kommer inn fra hele landet.

Når det skal lages nye papp-produkter kan ikke råvarene være forurenset. Baller som ikke har ren papp, godkjennes ikke.

Ørjan Knutzen med en av papp-ballene som er blitt avvist på grunn av forurensning av blant plast.

– Dessverre er det en god del som ikke sorterer godt nok når de for eksempel har kjøpt et nytt møbel. Selv om det er både isopor og plast inne i flatpakker, så havner mye samlet i pappcontaineren. Det meste blir sortert ut før det kommer til oss, men mottar likevel en del råstoff vi ikke kan bruke, sier Ørjan Knutzen.

Her skilles plast og andre fremmedlegemer ut av innsamlet bølgepapp.

Dårlig sortering vises også etter pappen har kommet inn i fabrikken. Bølgepappen bløtes opp, og en svær kvern presser ut fremmedelementer som plast og plankebiter.
– Plastkorkene fra drikkekartong lurer seg ofte inn. Det er en utfordring vi har, sier Klepp.

Han understreker at drikkekartonger ikke kan resirkuleres med bølgepapp. Melkekartongen som du leverer inn, blir sortert ut før den når anlegget på Ranheim. Den sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.

Mengder med bølgepapp, klar til å forvandles til nye produkter inne på fabrikken på Ranheim.

LES OGSÅ: Slik får avfallet ditt nytt liv

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

  • 8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
  • 1 tonn møbler går tilbake til Ikea
  • 2 tonn tekstiler går til Fretex
Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Gjenvinnerdagen arrangeres over hele Norge 22. august, etter initiativ fra Avfall Norge. Organisasjonen organiserer den norske gjenvinningsbransjen på tvers av geografi og sektorer. På den årlige Gjenvinnerdagen inviterer den norske gjenvinningsbransjen politikere og presse til omvisninger og presentasjoner av bransjen og vår virksomhet.

På Gjenvinnerdagen deler avfalls- og gjenvinningsbransjen sine synspunkt på hvilke politiske tiltak som trengs for å nå de nye målkravene, f.eks. gjennom endring av rammevilkår for gjenbruk/reparasjon, innsamling/sortering, samt merking og returordninger.

Stekepanner, kaffekanner, dushyller, trampolinefjærer. Joda – det er metaller i alt sammen. Men – det skal ikke i glass- og metalldunken.

La oss ta det grunnleggende først:

Glass- og metallemballasje er nettopp emballasje. Altså glass eller metall som har inneholdt mat, drikke eller andre husholdningsvarer når du kjøpte det i butikken.

F.eks leverposteiboksen, smøreost-tuben i metall, hermetikkboksen, tacosausglasset og syltetøyglasset.

Eksempler på glass- og metallemballasje – hermetikkbokser, metallfolie, glassflasker, tuber og glass.

Feilsortering

6. februar startet vi utrullingen av ny avfallsløsning for dem som har såkalte småbeholdere ved boligen. Gjennom vinteren har rundt 10 000 boenheter fått ny løsning, med ny matavfallsbeholder og egen beholder for glass- og metallemballasje.

Tirsdag 2. mai var det første tømmedag for glass- og metallemballasje. Mange har vært flinke til å sortere ut emballasjen og putte den i rett dunk. Hermetikkbokser, syltetøyglass, aluminiumsformer og vinflasker – bra jobba!

Samtidig fant vi også stekepanner, gryter, dusjhyller og kaffekanner i beholderne. Og mye var pakket i plastposer. Sånn skal det ikke være.

Stekepanner og gryter er ikke metallemballasje…
…. ikke dusjhyller og plastposer heller…
Kaffekanner er heller ikke metallemballasje
Mye er rett sortert her, men stekepanna og plastposene hører ikke hjemme i glass- og metallemballasjen.

Derfor må vi minne om noen enkle kjøreregler:

•             Glass- og metallemballasjen skal ikke legges i poser – den skal ligge løst.

•             Stekepanner, kasseroller, kaffekanner er ikke emballasje og skal ikke legges i denne beholderen. Det må leveres på gjenvinningsstasjonen.

Innsamlet metallemballasje fra kommuner i hele landet blir levert til gjenvinningsanlegget til Sirkel Glass på Øra utenfor Fredrikstad. Metallet blir sortert ut på anlegget og smeltet om til råmateriale for nye produkter i Norge.

Mye godt sortert glass- og metallemballasje i dette lasset. Men plastposer og grønne matavfallsposer hører ikke hjemme her!

Men hvorfor er det sånn?

Ei stekepanne er jo full av metall, det samme med ei trampolinefjær?

Absolutt. Men stekepanner, bremseskiver, tørkestativer og andre større metallgjenstander kan skape store problemer i sorteringsanlegget og kan føre til produksjonsstopp. Metall som ikke er emballasje fører også til en mer uforutsigbar kvalitet på det som skal gjenvinnes, ifølge Norsk Metallgjenvinning, som tar i mot metallemballasjen vi sorterer ut.

I tillegg er det bare metallemballasje som er inkludert i det som kalles produsentansvaret. Det betyr at de som har sendt emballasjen ut i norske butikker også har betalt for at den skal bli samlet inn og materialgjenvunnet. Den kostnaden er ikke produsenter av metallprodukter med på å dekke.

Hva er produsentansvar for emballasje?

Utvidet produsentansvar innebærer at produsenter og importører tar ansvar for emballasjen etter at den er tom og har blitt til avfall. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet skal sørge for at myndighetenes krav til innsamling og gjenvinning innfris på en kostnads- og miljøeffektiv måte.

Grønt Punkt Norge er et produsentansvarsselskap hvor medlemmene tar sitt lovpålagte ansvar for gjenvinning av emballasje. Miljøvederlaget produsenter og importører betaler, blir i sin helhet brukt til å sørge for at emballasjen blir samlet inn og gjenvunnet i henhold til myndighetenes krav. Dette ansvaret har returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet tatt på vegne av næringslivet siden 1994/95.

Varemerket Grønt Punkt® viser at det er tatt produsentansvar hos et godkjent returselskap. Returselskapene i Grønt Punkt Norge-systemet er Plastretur, Norsk Returkartong, Norsk Metallgjenvinning, Sirkel Glass, Norsk Resy og Treretur.

Så hva gjør du med den utslitte stekepanna?

Du har flere muligheter:

  • Ta den med til gjenvinningsstasjonen og kast den i containeren for jern og metaller.
  • Ta den med til en Jernia-butikk. Der kan du levere gamle gryter, stekepanner og kjøkkenkniver gratis.
Stekepanner og annet metall som ikke er emballasje, leveres her på gjenvinningsstasjonen.

Trondheim Renholdsverk tilbyr også henting av grovavfall hjemme, f.eks om du ikke har bil og har avfall til gjenvinning og ombruk som skal til gjennvinningsstasjonen. Her kan du gjerne sende med metallgjenstander som f.eks stekepanner. Bestill henting på hentavfall.no

Du kan også bestille avfallstaxi.

Slik får metallet nytt liv

Metall er blant materialene som er lettest å gjenvinne. Veldig mye av det metallet som er i omløp i nye produkter har blitt smeltet om flere ganger.

Innsamlet metallemballasje smeltes og brukes blant annet til spiker, skruer, binders, hageredskap, ny emballasje og sykkeldeler.

Gjenstander i metall kan også få nytt liv dersom du leverer de på gjenvinningsstasjonen. Da blir det solgt til smelteverk som bruker det i produksjon av nye jern- og metallprodukter.

Mye feilsortering

27 prosent av det som leveres i innsamlingen for metallemballasje er feilsortert metall. Det viser en plukkanalyse av glass- og metallinnsamlingene gjennomført av Mepex på vegne av Norsk Metallgjenvinning AS og Sirkel Glass i 2020.

– I innsamlingen for metall skal det bare leveres emballasje. At nesten en tredjedel av det som sorteres ikke er emballasje er et problem, sa prosjektleder Blair Malcolm i Norsk Metallgjenvinning AS den gangen.

Det som går igjen som feilsorteringer er verktøy, skruer, spiker, kjøkkenutstyr, stekepanner, bestikk og flerbruks drikkeflasker.

I plukkanalysen ble det analysert 3,4 tonn glass- og metallemballasje fra totalt 17 forskjellige kommuner og interkommunale selskaper.