Matavfall Arkiver

Smart planlegging av gaver og mat, lure innkjøp og riktig sortering gjør jula di bedre!

Det lakker og lir mot jul- og nyttårsfeiring. Her er våre beste tips for en rimeligere og grønnere jul!

Hvit jul kan vi ikke love. Men at vi tar hånd om avfallet ditt, det skal være sikkert. I jula blir det gjerne mer avfall, og på grunn av alle høytidsdagene kan det hende vi henter avfallet ditt på litt andre dager enn vanlig. Vi gir deg full oversikt her, men først noen gode tips til julehandelen:

Trenger du å handle nytt til jul?

I en tid der mange merker prisvekst og trangere økonomi, gir bruktmarkeder oss kanskje et velkomment pusterom? Hos BrukOm kan du kjøpe flotte julegaver til en brøkdel av nyprisen.

Flere og flere oppdager gleden ved å handle brukt – ikke bare for å spare penger, men fordi det føles bra.

– Det er blitt kult å handle brukt. Du finner noe ingen andre har, og du vet at du gir et lite miljøbidrag samtidig. Det er en god følelse å gi gaver med historie, sier butikkleder Janne Rødsten ved BrukOm.

På BrukOm fins det mye fint å handle til jul.

For mange har BrukOm blitt et fast stoppested i førjulstiden, både for inspirasjon og rimelige gaver.
– På BrukOm blir kundene oppriktig overrasket over hvor mye fint de finner. Her er det både kvalitetsting, kuriositeter og julegaver med personlighet. Butikken og hallen bugner av bruktfunn og gjenbruksskatter – alt fra pynt, sportsutstyr og leker, til møbler og unike gaveartikler, sier hun.

Følg oss på Facebook: BrukOm butikk og Trondheim Renholdsverk

Følg oss på Instagram: BrukOm butikk og Trondheim Renholdsverk

Hos BrukOm i Styrmannsgata 6 finner du blant annet:

• Sportsutstyr
• Bøker
• Musikk og instrumenter
• Bilder
• Pyntegjenstander
• Leker
• Kjøkkenutstyr
• kopper og kar
• Interiørartikler
• Møbler

Vi har også gavekort!

BrukOm ligger i Styrmannsgata 6 på Nyhavna.

NB: Varer til BrukOm må fortsatt leveres på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.

Unngå matsvinn – spar penger og miljø

Rester er flere retter - rett og slett! 7

Mindre matsvinn er bra, både for miljøet og lommeboka. Her er våre tips til gode valg for hektiske desemberdager:

• Planlegg matinnkjøpene. Kjøp bare det du trenger, og husk at butikkene er åpne i hele romjula. Les deg opp på handlefilosofien «nok mat – lite rester»
• Har du mat til overs? Sett den i kjøleskapet og lag restefest senere i jula! Trenger du gode tips til restemat? Sjekk Inge Johnsens oppskrifter her
• Fett fra ribbe og pinnekjøtt skal ikke helles ut i vasken eller toalettet. Fettet kan tette rørene og tiltrekke seg rotter. La fettet stivne og kast det i matavfallet. Dersom du ennå ikke har fått beholder/container for sortering av matavfall, kaster du det i restavfall.

I jula kan det fort bli en del matfett. Det er viktig å håndtere det riktig!

Slik gjør du det med juleavfallet ditt

I desember kjøper vi mer av det meste. Da blir det også mer avfall enn ellers i året.
Kildesorteringsjobben starter hjemme hos deg. Her er våre tips til hvordan du gjør det med juleavfallet ditt:

Unngå at restavfallsdunken fylles opp med emballasje som kunne vært sortert!

• De siste årene har mange i Trondheim fått egne beholdere til matavfall. Vi er ikke helt i mål med omleggingen. Men til dere som nå kan sortere matavfall: Bruk matavfallsbeholderen til matavfall – ikke kast det i restavfallet. Tom for grønne matavfallsposer? Spør i kassen på nærbutikken din – så får du en ny rull!
• Sorter plastemballasje, glass- og metallemballasje, papp og drikkekartonger i egne beholdere eller containere utenfor boligen. Da unngår du at det hoper seg opp i restavfallsdunken. Lagre gavepapir og annet tørt restavfall til det blir plass i beholderen. Du kan levere ekstra avfall (ikke matavfall) på gjenvinningsstasjonen.
• Knuste julekuler og julepynt er restavfall, ikke glass- og metallemballasje.
• Stumper fra stearinlys kastes som restavfall. Telysholdere av aluminium sorteres derimot som glass- og metallemballasje. Tips: fjern veke og stearin, og samle dem i et syltetøyglass.

Sorter matavfallet for seg – om du har fått løsningen for matavfall. Hvis ikke må det fortsatt kastes i restavfallet.

Trenger du flere sorteringstips? Sjekk trv.no/sortere eller sortere.no

Grått eller glanset

Glanset julegavepapir (til venstre) er restavfall, gråpapir (til høyre) sorteres som papir.

Alt som glitrer, er ikke gjenvinnbart. Glanset julegavepapir skal i restavfallet. Vil du være ekstra lur? Bruk avis eller gråpapir på julegavene i år! Da kan du sortere det som papp og papir etterpå!
Visste du at? Julegavepapir leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

Kanskje kommer vi på en annen dag enn vanlig

• Helligdagene gjør at det er forskyvning i tømmedagene. Avfallet kan bli hentet noen dager før eller noen dager etter normal tømmedag. Se tømmeplan her eller last ned appen «Tømmeplan Trondheim».

Jo, NRK, det nytter å kildesortere 3 — Følg med på appen «Tømmeplan Trondheim» for informasjon om når vi henter avfallet hjemme hos deg.

Får du snøen bort, får vi jobben gjort!

For å komme i mål før jula ringes inn, er vi helt avhengige av at vi kommer oss frem til containere og beholdere. Derfor må du:
• måke (og strø når det blir glatt) helt frem til beholderne eller containerne dine
• fjerne snøen oppå og rundt containerne og beholderne
Dette gir oss en tryggere og enklere arbeidshverdag og du sikrer at avfallet ditt blir tømt.

Vi er avhengige av at beholderne er tilgjengelige på tømmedag. Husk å måke og strø, slik at vi får hentet dem!

Se opp for farlig elektronikk avfall – og fyrverkeri!

Julebelysningen er vakker når den fungerer. Men hvis den er ødelagt må den leveres til butikker som selger tilsvarende varer, eller til oss på gjenvinningsstasjonen.

Brukte batterier, ødelagt juletrebelysning og annen elektronikk er farlig avfall, og det legger du i rødboksen, leverer i butikk eller på gjenvinningsstasjonen.
Kanskje bruker du både hår- og snøspray i jula? Husk at også tomme spraybokser skal i rødboksen!
Ubrukt fyrverkeri er farlig avfall og kan leveres til oss på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon.
Brukt fyrverkeri kan kastes som restavfall – enten hjemme eller på gjenvinningsstasjonen. Men vær helt sikker på at det er brukt opp før du kaster det!

Hva med juletreet etter jul?

Vi henter juletreet ditt lørdag 17. januar 2026. Sett ut treet dagen før eller senest kl 07 på hentedag.

Ja, vi tar kun med trær fra skogen.

Har du beholdere? Sett treet godt synlig ved veien.
Har du containere? Sett juletreet på felles anvist plass fra vaktmester eller styreleder. Trærne kan ikke settes inntil containerne da de står i veien for tømming. Pass på at treet ikke blåser bort, fryser fast eller snør ned.

Takk for at du leste deg gjennom vår juleguide! Vi ønsker deg og dine en riktig god førjulstid!

Jo, det nytter å kildesortere

På NRK Dagsnytt og Midtnytt 30. september 2024 kunne man lett sitte igjen med et inntrykk av at det ikke hjelper å kildesortere, fordi mye uansett havner i forbrenningsovnen.

Av Henning N. Martinsen, daglig leder i Trondheim Renholdsverk

Det stemmer heldigvis ikke. Reportasjen tar utgangspunkt i en forskningsrapport fra NTNU som tar for seg avfallshåndtering, materialstrømmer- og gjenvinning i en tiårsperiode – fra 2009 til 2019.

Se reportasjen her, og nyhetssaken publisert på NRK.no her.

«At alt avfallet er kildesortert, betyr ikke at alt blir resirkulert», sies det i reportasjen, mens kameraet sveiper over et sett med avfallsbeholdere mange av oss kjenner igjen fra vår egen gårdsplass.
Så la oss være klinkende klare: Det du klarer å sortere i andre dunker enn restavfallet, blir sendt til materialgjenvinning.

For å være helt konkret:
• Matavfallet som samles inn i Trondheim, kjøres til Ecopro i Verdal. Der blir det til biogass og gjødsel. Bare i september i år samlet vi inn 600 tonn matavfall i Trondheim. Energien vi får ut av dette i form av biogass, tilsvarer rundt 60 000 liter diesel.

Første del av storprosjektet er unnagjort – nå venter resten av byen 1 — Matavfallssortering innføres i Trondheim nå.

• Glass- og metallemballasjen transporteres til Sirkel i Fredrikstad, hvor den skilles fra hverandre og blir råvarer for ny glassemballasje, byggematerialer, aluminiumsprodukter og armeringsjern.

Jo, NRK, det nytter å kildesortere 2 — Glass- og metallemballasje sendes til Sirkels anlegg i Fredrikstad, hvor glasset og metallet skilles.

• Papp og papir sorteres maskinelt på Heggstadmoen, før det sendes videre til ulike anlegg for resirkulering. Bølgepappen går for eksempel til Ranheim Paper & Board hvor den blant annet blir til ny pappemballasje.

Papp og papir har vi sortert lenge og det er en del av manges daglige rutine.

• Plastemballasjen du sorterer hjemme, blir sendt til sorteringsanlegg, hvor de ulike plasttypene blir skilt ut. Deretter kvernes plasten opp og smeltes om til råvarer for nye plastprodukter.

Store baller med sammenpakket plastemballasje, på vei til resirkuleringsanlegg.

• Det som blir igjen, restavfallet, går til energigjenvinning hos Statkraft Varme på Heimdal, som varmer opp bygg og boliger i Trondheims fjernvarmenett.

Restavfallet i Trondheim går til energigjenvinning og bidrar til å varme opp boliger og bygg i Trondheim.

Når gjenvinnbart avfall behandles videre, tas fukt, bleier, våt papp, matrester og andre forurensninger ut.
For plastemballasjen utgjør «fremmedlegemene» så mye som 25 prosent – og det er altså ikke plastemballasje. Men det er med i NTNU-forskernes beregninger.
Her i Trondheim ser vi en klar reduksjon i forurensning og feilkasting etter at vi startet innsamling av plastemballasje i plastsekker. Det blir bokstavelig talt mer gjennomsiktig hva du kaster. Vi ser allerede at plastemballasjen som leveres til gjenvinning er av bedre kvalitet.
Samtidig har vi som innbyggere fortsatt en del å gå på når det kommer til sortering. Fortsatt havner mye som kunne vært sortert, i restavfallsposen.

Plastemballasje i sekk har blitt et vanlig syn i Trondheim.

De ferskeste tallene i forskningsrapporten er altså fem år gamle. Mye har skjedd på fem år, både når det gjelder avfallshåndtering, emballasjedesign og gjenvinningsteknologi.
Blant annet har avfallsmengdene fra husholdningene gått jevnt nedover siden 2019, med unntak av pandemiårene da vi alle brukte mer tid hjemme.
Trenden ser vi også i Trondheim. Fra før visste vi at opptil 40-50 prosent av restavfallsposen inneholdt matavfall. Nå ruller vi ut matavfallsordning til hele kommunen, og da flyttes mye av matavfallet over i den grønne matavfallsposen. Det bidrar til drivstoff til byens busser og gjødsel til det trønderske landbruket.

I 2023 gikk 37 prosent av avfallet vi samlet inn i Trondheim til gjenvinning eller ombruk. 62 prosent gikk til forbrenning og energiutnyttelse. Det betyr at det fortsatt er en vei å gå før vi når 2035-målet om å sende 70 prosent til materialgjenvinning.
Men vi er på rett vei. Når alle trondhjemmere i løpet av noen år endelig får sortere ut matavfallet, vil det hjelpe mye. Et stort ettersorteringsanlegg planlegges også i Midt-Norge. Anlegget, som skal ta imot avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge, vil gjøre at vi får gjenbrukt enda mer av ressursene som ligger i avfallet.

Det innføres stadig strengere krav til utsorterings- og gjenvinningsgrad fra norske og europeiske myndigheter. Kravene til produsentene som sender emballasje ut på markedet skjerpes, slik at mest mulig skal kunne gjenvinnes.
I tillegg vil et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje stå klart i Østfold på nyåret. Dette vil bidra til mer materialgjenvinning og kortere transport av avfallet.
I Trondheim Renholdsverk jobber vi hardt hver dag for å sikre at vi tar vare på ressursene som ligger i avfallet. Vi er på rett vei når vi ser på de ferskeste tallene. Det viktigere enn noensinne at vi fortsetter å kildesortere. For å nå målene trenger vi alle med på laget.

Vi sier som Loop – stiftelsen for kildesortering og gjenvinning: Behold lenger. Kast mindre. Kildesorter mer!

PS: På trv.no har vi publisert en fullstendig oversikt over avfallsstrømmene, etter at vi har samlet det inn hjemme hos deg, eller du har levert det på gjenvinningsstasjonen.

Hva skjer med avfallet ditt?

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen?

Vi har undersøkt hva som ligger i restavfall- og matavfallsposene til et knippe av byens innbyggere.

Kort oppsummert: Folk er flinke til å sortere og har tatt godt imot den nye ordningen. Samtidig ser vi at plasseringen av avfallsløsningen har mye å si.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 11 — Personell fra Mepex Consult i arbeidet under plukkanalysen i mars 2024.

I mars 2024 ble ble det tatt prøver fra tre områder der det er innført sortering av matavfall og ett område hvor det ennå ikke var innført matavfallssortering.
Plukkanalysen sier ingenting om mengdene hver enkelt av oss kaster, men den gir oss et innblikk i hva folk kaster – og hvor.
Avfallet som ble analysert kom fra ulike områder av byen og har gitt TRV nyttig innsikt for videre arbeid med utrullingen av den nye løsningen.

God kvalitet på matavfallet

På Ranheimsruta er mengdene med restavfall er halvert (i vekt). Det handler ikke bare om matavfallssortering. Vi ser en generell avfallsreduksjon.

Hvordan sorterer egentlig vi som bor her i byen? 10 — Avfallsposene åpnes og innholdet tas ut og sorteres.

Vi ser også at matavfallet er rent og har god kvalitet. 95,1 prosent av det var riktig sortert og besto av matavfall, tørkepapir og matavfallsposer – som er riktig sortert.
Vi får også tilbakemeldinger på at folk blir mer bevisst på eget avfall når de sorterer i flere avfallstyper, og spesielt når de får sortert ut matavfallet. Mange vi har snakket med sier at de også blir mer bevisst på matsvinn – når de ser tydeligere hva de faktisk kaster, sier kommunikasjonsrådgiver Bård Sande i Trondheim Renholdsverk.

Fakta om plukkanalysen

Plukkanalysen ble gjennomført i perioden 4. – 22-. mars av Mepex Consult på oppdrag fra Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune.
Hovedformålet var å undersøke hvordan innføringen av den nye matavfallssorteringen har gått så langt, ved å analysere både restavfall og kildesortert matavfall.
Det kan være feilmarginer i testmaterialet, og det gir ikke svar på avfallsmengden hver av oss leverer hvert år. Men det gir innsikt i hva som kastes og hva som er potensialet for utsortering i restavfallet.
Totalt ble 1553 kilo restavfall og 960 kilo kildesortert matavfall sortert i 71 ulike kategorier.
Trondheim kommune har godt over 100 000 husstander som leverer kildesortert avfall i ulike typer avfallsløsninger.
I 2023 samlet Trondheim Renholdsverk inn 66 121 tonn avfall fra Trondheims innbyggere i 2023. De siste årene ser vi en nedgang i avfallsmengdene, selv med befolkningsvekst i kommunen. Sammenlignet med 2021 produserte trondhjemmerne 3587 tonn mindre avfall i 2023.
I områdene som nå har fått kildesortering for matavfall og glass- og metallemballasje ved boligen, har restavfallsmengdene gått ned med rundt 50 prosent (målt i vekt). Restavfallet hentes også sjeldnere i den nye ordningen, fra hver 2. uke før, til hver 4. uke nå.
Kildesortert matavfall fra Trondheim fraktes til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der blir det til gjødsel til landbruket og biogassdrivstoff for mange av Trondheims busser.

Mange trondhjemmere er i gang med ny sortering. Det slår spesielt ut på én avfallstype

Mindre restavfall. Mer sendes til materialgjenvinning.

Det er stikkordene etter innføringen av ny renovasjonsordning i Trondheim.

I februar 2023 startet arbeidet og trondhjemmere som har grønne plastbeholdere hjemme får nå egne beholdere til matavfall og glass- og metallemballasje, i tillegg til plastsekker for plastemballasje.

Se utrullingsplanen her

Utrulling av nye avfallsdunker startet i februar i 2023 og vil pågå frem til neste sommer.

Målet er å gjøre det enklere å sortere de ulike avfallstypene. Mer skal gå til materialgjenvinning, mindre skal gå til energigjenvinning. Potetskrell og kaffegrut skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter. Tacoglass og hermetikkbokser skal bli til nye produkter av glass og metall.

LES OGSÅ: – Når du sorterer matavfallet for seg selv, ser du bedre hva du kaster, sier Hege på Ranheim

Restavfallsposene krymper

Bare etter få måneder ser Trondheim Renholdsverk at det går i riktig retning. Restavfallsmengden i alle områdene som har fått ny løsning i, har i snitt gått ned med 52 prosent. Det henger godt sammen med tallene fra tidligere avfallsanalyser, hvor vi ser at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallsmengden, målt i vekt.
– Vi ser også at den totale avfallsmengden går ned. Det er en trend vi har sett de siste årene, med unntak av korona-årene. Og med de økte prisene og renteoppgangene vi ser nå, justerer nok mange på forbruket sitt. Kanskje kjøper de færre nye ting – og da blir det også mindre avfall, sier daglig leder Henning N. Martinsen i Trondheim Renholdsverk.

Ny renovasjonsforskrift – se om du må gjøre endringer på avfallsløsningen din hjemme 9 — Henning N. Martinsen, Trondheim Renholdsverk.

I områdene som har fått den nye løsningen sendes nå til sammen 60 prosent av avfallet til materialgjenvinning.
I fjor var det bare 20 prosent av det som ble samlet inn i disse områdene som gikk til materialgjenvinning. Mesteparten, 80 prosent, var restavfall.

– Dette er svært gode tall. Og det er matavfallet som utgjør den store forskjellen. Med den nye sorteringen får vi endelig skilt ut matavfallet, som er en verdifull ressurs full av næringsstoffer som blir til både biogjødsel og biogass, sier Martinsen.

Da TRV gjorde en spørreundersøkelse i de første områdene som fikk ny løsning denne vinteren svarte over 80 prosent at de opplever at det er blitt bedre tilrettelagt for kildesortering i Trondheim.
Like mange svarte at de var «veldig fornøyd» eller «fornøyd» med den nye avfallsløsningen.
-Vi vet at mange har savnet matavfallssortering i Trondheim. Jeg er glad for at løsningen endelig rulles ut over hele byen, sier han.

Mer og renere plastemballasje

Innsamling av plastemballasje i sekk er svært vanlig i andre kommuner i Norge, men er en helt ny ordning i Trondheim. En del har reagert på at beholderen forsvinner og at de nå må henge ut sekker med plast.

– Trondheim har dessverre hatt en høy forurensningsgrad i plastavfallet i flere år. Det kastes mye som ikke skulle vært der. Det fører til at plasten blir vanskeligere å resirkulere og mindre verdt, sier Martinsen.

Han viser til at kommuner som sorterer plastemballasje i plastsekk har en vesentlig lavere forurensningsgrad enn Trondheim. Nå ser vi at det også skjer i Trondheim. I områdene som har fått den nye ordningen øker mengden innsamlet plast – og den er renere.
På de tre første rutene som fikk den nye løsningen økte innsamlet plastemballasje fra 3680 kg på en måned i 2022 til 4440 kilo per måned i 2023. Forurensningsgraden har gått fra cirka 25% til 6 %.

Sekker med plastemballasje, satt ut til tømmedag på Ranheim vinteren 2023.

– Vi tror at dette kan ha noe med plastsekken å gjøre. Det blir – bokstavelig talt – mer gjennomsiktig hva man kaster. Jo flinkere vi som innbyggere er til å sortere, jo mer blir avfallet verdt når det skal sendes til videre behandling. Det igjen fører til at vi klarer å holde renovasjonsgebyret lavest mulig, sier Martinsen.
På sikt er ambisjonen at plastemballasjen skal i restavfallbeholderen, og deretter sorteres ut på et ettersorteringsanlegg. Per nå er det denne metoden som viser seg å gi høyest grad av materialgjenvinning.
Men det planlagte ettersorteringsanlegget ligger ennå noen år frem i tid. Derfor er dette nå løsningen som blir introdusert i Trondheim.

LES OGSÅ: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

Trondheim Renholdsverk tilbyr også kjøp av brukte avfallsbeholdere, dersom man ønsker å ha en beholder til oppbevaring av plastemballasje mellom tømmedager.

Mer glass- og metallemballasje

Glass- og metallemballasje har frem til nå vært samlet inn i containere på returpunkt i Trondheim. Med ny innsamlingsordning like ved boligen forventes det også en stor økning i mengden innsamlet emballasje.

– Her har vi ingen direkte sammenligningstall. Men vi ser at mengden glass- og metallemballasje øker i områdene som har fått den nye ordningen. Fra tidligere avfallsanalyser vet vi at mange kaster syltetøyglasset og hermetikkboksen i restavfallet. Nå blir det lettere å sortere disse avfallstypene hjemme og vi får sendt mer til materialgjenvinning, sier Martinsen.

Papp- og papir er en avfallstype vi er vant til å sortere godt fra før, og innsamlet mengde har gått litt opp fra tidligere år i områdene som har fått den nye løsningen.

Stort prosjekt

TRV jobber nå med å sette ut avfallsløsninger som gjør det enklest mulig å sortere ut matavfall, plastemballasje, papp og papir, glass- og metallemballasje og restavfall til hele byens befolkning. Det er ulike avfallsløsninger rundt om i byen, og en kompleks jobb å innføre den nye ordningen.
-Det vil ta tid før alle får det samme tilbudet, men det skal bli bra til slutt. Målet er å gjøre det enkelt å kildesortere, slik at vi sammen kan sørge for mest mulig av materialene vi omgir oss med kan gå tilbake i kretsløpet, avslutter daglig leder Henning N. Martinsen i TRV.

Følg med på trv.no/matavfall for informasjon og statusoppdateringer på prosjektet

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen

Ombrukspotensialet er stort i det som leveres inn på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen.

– Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover. Og det må skapes markeder hvor resirkulerte råvarer etterspørres, sa daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning N. Martinsen.

1. januar 2023 trådte en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sa Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen/Retura TRV.

Tirsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen i anledning Gjenvinnerdagen 2023.

Ettersortering og ombruk

Der presenterte de siste nytt om hvordan skyhøye målkrav innen materialgjenvinning og ombruk er en gyllen mulighet til å skape nye, grønne arbeidsplasser lokalt og regionalt, og hvilke prosjekter som er på gang for å nå målene.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 3

Daglig leder i TRV, Henning N. Martinsen.

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det endres nå. Utrulling av ny avfallsordning startet i februar 2023, og til nå har over 16 000 boenheter fått den nye ordningen. Matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter ved Ecopros anlegg i Verdal.

Og de foreløpige tallene viser at trondhjemmerne som har fått den nye ordningen er flinke til å sortere, og bidrar til at TRVs biler nå sender langt mer avfall til materialgjenvinning enn tidligere.

Avfall og råvarefabrikk

Sesam ettersorteringsanlegg for restavfall, som er under planlegging, er annen viktig nøkkel for å få høyest mulig materialgjenvinning Prosjektleder Ingjerd Olden Bunkholt fortalte om arbeidet med Sesam-anlegget.

– Det har tatt tid, men vi er på god vei nå, sa Bunkholt.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 5

Ingjerd Olden Bunkholt jobber med det store Sesam-anlegget som skal ta seg av avfall fra 53 kommuner i Midt-Norge.

Hun understreket samtidig at Sesam bør bygges fleksibelt og fremtidsrettet. Anlegget var opprinnelig planlagt på en tomt på Heggstadmoen. Prosjektet vurderer nå utvidelsesmuligheter på denne tomta, eller en annen lokalisering, for å sikre nok plass til å kunne utvide etter behov i fremtiden.

– Sesam-anlegget skal være en råvarefabrikk, forklarte Bunkholt.

I tillegg til plast skal også anlegget ta ut metall, papp/papir og restavfall som må gå til forbrenning.

Når anlegget er på plass, tidligst i 2027, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner. Med ettersorteringsanlegget vil det heller ikke være behov for plastsekken for plastemballasje. Da kan plast kastes i restavfallet, og sorteres ut i etterkant.

Mye mer kan brukes om igjen

I tillegg la Marie H. Valland en fersk fersk rapport som viser at ombrukspotensialet ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon er stort. Sammen med Solveig B.J. Aarak har hun kartlagt at hele 37 tonn per uke av det folk leverer som avfall, kan gå til ombruk. Dette kommer i tillegg til nær 12 tonn som allerede tas ut til ombruk hver uke:. Per i dag er tallene slik ved Heggstadmoen gjenvinningsstasjon:

8 tonn går til TRVs bruktbutikk BrukOm
1 tonn møbler går tilbake til Ikea
2 tonn tekstiler går til Fretex

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 6

Student Marie H. Valland fortalte om et stort potensiale for ombruk av det som kommer inn på gjenvinningsstasjonen.

Nesten halvparten av kundene som leverer avfall ved stasjonen har varer de selv ikke er klar over kan gå til ombruk. Møbler skiller seg ut med spesielt høyt ombrukspotensiale ved gjenvinningsstasjonen. I en spørreundersøkelse var også møbler den ombrukskategorien flest sa de ønsker å kjøpe.

-Mange som kommer til gjenvinningsstasjonen er ikke klar over at mye av det de har med seg kan være godt egnet for ombruk, sa Valland.

Sammen med Aarak fikk snakket hun direkte med besøkende på gjenvinningsstasjonen, og fikk tatt vare på mange gjenstander som kunden egentlig hadde tenkt å kaste.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Rundtur på gjenvinningsstasjonen

Etter innleggene var det omvisning på gjenvinningsstasjonen, med en tur innom BrukOm-mottaket, avdelingen for EE-avfall og ned i kjelleren hvor alt farlig avfall sorteres og pakkes for videre behandling.

Materialgjenvinning i dag – og i fremtiden
Trondheim Renholdsverk samler inn husholdningsavfall i Trondheim, mens Retura TRV tar imot avfall fra næringskunder.
I 2021 samlet vi inn henholdsvis 71 000 og 120 000 tonn fra husholdninger og næringsdrivende.
• I 2021 gikk 32 prosent av det TRV samlet inn til ombruk og materialgjenvinning, mens tallet for Retura TRV lå på 46 prosent.
• Målet er at 55 prosent av det vi samler inn skal gå til materialgjenvinning innen 2025 og 65 prosent innen 2035.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 12

I denne kjelleren på Heggstadmoen sorteres og pakkes alt av farlig avfall som kommer inn på gjenvinningsstasjonen og i rødboksene som samles inn rundt om i Trondheim.

Samlet politikerne på gjenvinningsstasjonen 9

Her på BrukOm-mottaket på gjenvinningsstasjonen leveres brukbare ting som pakkes og sendes ned til BrukOm butikk på Nyhavna.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

TRV Gruppen AS eier datterselskapene Trondheim Renholdsverk AS og Retura TRV AS. Totalt har konsernet ca. 200 ansatte. TRV Gruppen leverer fellesadministrative funksjoner til de to datterselskapene, drifter og leier ut fast eiendom og er medeier i flere selskaper innen avfalls- og gjenvinningsbransjen.

TRV Gruppen eies 100% av Trondheim kommune og er et offentligrettslig organ. Forretningsvirksomheten foregår i tråd med strenge kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes både etter nasjonale og internasjonale regler og standarder.

Trondheim Renholdsverk utfører avfalls- og gjenvinningstjenester for husholdningene i Trondheim kommune. Retura TRV leverer avfalls- og gjenvinningsløsninger til næringslivet i tillegg til containerutleie.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne

De gulkledde fra Trondheim Renholdsverk har vært godt synlige i Olderdalen og på Vikåsen denne uka.

Nå innføres matavfallssortering i Trondheim og arbeidet med å sette ut løsningen er i gang. Det er husstander som har tre småbeholdere utenfor boligen som får løsningen først

I løpet av 2023 og 2024 skal over 30 000 husstander få endret avfallsløsning og over 60 000 nye beholdere skal settes ut.

Se utrullingsplanen her.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 6

Vi har også en egen side for matavfallsprosjektet. Her kan lese mer om hva som skal skje i årene fremover.

Første rute ferdig i uke 8

Vi startet på rute “3 øst” mandag 6. februar. Ruta består 1722 adresser i Olderdalen, Vikåsen, Reppe, Ranheim og Væretrøa. I løpet av uka er det satt ut til sammen 1550 nye avfallsbeholdere, til totalt 600 adresser. Det er satt igjen 960 startpakker.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 2

Det vil si har vært innom 35 prosent av ruta totalt. Arbeidet forsetter i uke 7 og vi forventer å være ferdig med ruta onsdag i uke 8, rundt 22. Februar.

Da fortsetter vi med rute “1 øst”, som består av Ranheim, Rotvoll, Lade, Dalen, og som vil pågå gjennom februar og mars.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 9

Vi tømmer først plastbeholderen, og tar den med oss. Så setter vi ut nye beholdere for matavfall og glass- og metallemballasje og en krok for til å henge sekker med plastemballasje på.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 8

Vi legger også igjen en startpakke til husstandene med bioposer og plastsekker, informasjon om den nye ordningen, sorteringslister og en matavfallsbøtte med luftehull, til å ha innendørs.

Derfor er det viktig med luftehull på matavfallsbøtta

I startpakken har du alt du trenger for å komme i gang. Når du trenger nye bioposer og plastsekker får du det på nærbutikken din.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 10

Mange har ventet på ny løsning

Arbeidet har gått fint så langt og vi har truffet godt på utrullingsplanen så langt. Vi har truffet mange hyggelige folk på vår vei, og da vi sto på stand på Coop Prix i Olderdalen og Bunnpris Vikåsen denne uka.

Mange er spent. Vi opplever at flertallet er positive og gleder seg til å komme i gang med den nye sorteringsløsningen. Mange, som har bodd andre steder i landet, eller i nabokommunene, er vant med matavfallssortering fra før og har savnet det i Trondheim.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 3

Noen lurer på hvordan det skal gå med sjeldnere henting av restavfall og plastsekker som skal henges utendørs.

Men når du får den nye ordningen, har du flere beholdere å sortere i. Hvis du sorterer godt skal kapasiteten være god nok. Du kan henge ut så mange plastsekker du vil på tømmedag, og du kan også bestille større papp- og papirbeholder, uten at det gir ekstra gebyr. Fra og med 2023 ligger hele gebyret på restavfallet. Greier du deg med det minste restavfallsbeholderen, eller har nabodeling, blir gebyret lavest.

Se prisliste her

Ny app gir varsling på tømmedag

Vi ser også at mange har lastet ned den nye app-en vår, som gir deg varsling dagen før tømming. Det er veldig praktisk for å vite når du skal sette frem avfallsbeholderen din eller plastsekken.

Les mer om app-en her.

Når du har fått nye beholdere kan det ta litt tid før plasttømmingene legges inn i planen. Men de kommer på plass i god tid før første tømming!

Tømmeplanen på trv.no er for øyeblikket ikke oppdatert med de nye hentefrekvensene for de som har fått matavfallssortering. Vi jobber med saken og håper å ha dette på plass i løpet av kort tid.

Hva skjer med plastbeholderne som tas inn?

Beholdere som er i god stand tas inn, vaskes og merkes om til å bli matavfallsbeholdere. Beholdere som er utslitt eller utrangerte leveres til gjenvinning, hvor de kvernes opp og blir råstoff for nye plastprodukter.

Storprosjektet er i gang – denne uka plasserte vi ut de første nye beholderne 7

Fra «bruk-og-kast» til sirkulær – hvordan skal vi få det til i Trondheim?

Daglig leder Henning Martinsen er ikke i tvil om at Trondheim Renholdsverk er en viktig del av løsningen i det store spørsmålet.

– Vi står foran en enorm omstilling til mer bærekraftige samfunnsmodeller. Vi må få til mer ombruk og vi må materialgjennvinne langt mer i årene fremover, sier Martinsen.

Å slutte sirkelen i sirkulær økonomi gjennom å bidra til at avfall blir nye råvarer, er en nøkkel i TRV Gruppens arbeid, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk Henning Martinsen.

Fra og med 1. januar 2023 innføres en rekke nye krav til avfallssortering i Norge. Dette vil også husholdninger og næringsdrivende i Trondheim merke.

– Vi har gått fra å være en innsamler av avfall til å være en sentral aktør i gjenvinningen av råstoffene, sier Lars Skrøvseth, direktør i TRV Gruppen.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 16 — Lars Skrøvseth, administrerende direktør i TRV Gruppen foran en plansje over avfallshierarkiet, som er styrende for avfallsbransjen.

Onsdag inviterte Trondheim Renholdsverk og TRV Gruppen lokalpolitikerne til BrukOm Nyhavna i anledning Gjenvinnerdagen 2022.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 5 — På BrukOm Nyhavna var det selvfølgelig dekt opp med gjenbruksmøbler- og servise da TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk inviterte lokalpolitikere til Gjenvinnerdagen 2022.

Trondheim Renholdsverk åpnet det store ombrukssenteret i 2021, med et klart mål om å bidra til brukbare ting som leveres på gjenvinningsstasjonen skal få et videre liv hos nye eiere. I 2021 omsatte BrukOm 262 tonn brukte varer i butikken. Målet for 2030 er hele 70 tonn i uka!

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 12 — Driftsleder Janne Rødsten på BrukOm Nyhavna viste gjestene rundt i den store lagerhallen hvor brukbare ting fra byens innbyggere får nytt liv i den store ombruksbutikken på Nyhavna.

LES MER: Hva skjer med avfallet ditt?

Matavfallsortering – snart også i Trondheim

For å nå materialgjenvinningsmålene er matavfallet en nøkkel. I Trondheim har matavfallet i mange år gått i restavfallet. Det blir det endring på nå.

Siden høsten 2021 har rundt 2000 husstander deltatt i ulike pilotprosjekter for kildesortering av matavfall i flere bydeler i Trondheim Fra februar 2023 og i årene fremover ruller vi ut kildesortering av matavfall til hele byen.
– Først og fremst må folk spise opp maten sin. Matsvinn er et stort problem, og brukbar mat skal ikke kastes. Men uansett har vi alle skrell, skrotter og grut. Her er det verdifulle næringsstoffer som kan bli til drivstoff (biogass) og gjødsel, sier Martinsen.

Det er bestemt at matavfallet fra Trondheims 211 000 innbyggere skal bli til biogass og jordforbedringsprodukter.

Biogass-fabrikken i Verdal

I pilotprosjektene har matavfallet i Trondheim gått til biogassfabrikken Ecopro i Verdal.
Daglig leder Tore Fløan var også på plass for å snakke om biogassproduksjon som får stadig mer oppmerksomhet i et Europa med både krig og energikrise.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 3 — Tore Fløan i Ecopro og hans kolleger i Ecopro i Verdal forvandler matavfall og slam til biogass og energi – og mye mer.

– Vi driver med resirkulering av næringsstoffer og energiproduksjon, forteller Fløan, og forklarer de komplekse prosessene som matavfall, slam og andre organiske råvarer går gjennom på anlegget.

Ecopro omvandler årlig 40 000 tonn slam og matavfall til gjødselprodukter og biogass som drivstoff. Fabrikken ble satt i drift i 2008 og eies av fem interkommunale avfallsselskap og Steinkjer kommune.

I Trondheim brukes det lokalproduserte biogassdrivstoffet blant annet på mange av byens busseri. Men foreløpig er produksjonen for liten og markedet for smått. Fløan fortalte om arbeidet med å bygge større produksjonskapasitet og etablering av flere fyllestasjoner.

– Men matavfall er så mye mer enn biogass og energi, understreker Fløan, som gjennom Ecopro deltar i en rekke forskniongs- og utviklingsprosjekter rundt fosfor-fangst, biostimulant, biokull, nye bærekraftige emballasjeløsninger, utvikling av gjødselmarkedet og desentralisert biogassproduksjon.

LES OGSÅ: – Det er lett å sortere rett!

Plastproblemet og Sesam-anlegget

Plastproblematikken er en annen stor sak som har fått mye oppmerksomhet de siste årene.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 2 — Tormod Steen i Oceanize viste frem eksempler på hva plastavfall fra havbruket kan bli – her med et velkjent serveringsbrett.

Tormod Steen fra Oceanize fortalte om deres arbeid med lokal materialgjenvinning av plast. De samler inn og resirkulerer plast fra havbruksnæringen, og han viste frem tauverkstumper som får nytt liv som serveringsbrett hos en av verdens største hurtigmatkjeder.

Plast er en ikke-fornybar ressurs. Den må inn i en sirkulær kjede, som gjør at den kan brukes om og om igjen, sier Steen.
-Skal vi redusere klimautslipp, må mer plast sorteres ut og materialgjenvinnes, fastslår Martinsen.
Ettersorteringsanlegget Sesam Ressurs blir en nøkkel i dette arbeidet for kommuner i Midt-Norge. Når anlegget er på plass, tidligst mot slutten av 2025, skal anlegget sortere ut (restavfall, inkludert) plast, metall og papp og papir fra restavfallet til 53 kommuner.

LES OGSÅ: Slik gir Vincent (39) plastavfallet nytt liv

– Vil bli endringer i avfallsordningene

Alt dette betyr endringer i rutiner for samtlige av byens innbyggere. I årene fremover må vi bli enda bedre til å kildesortere, hjemme, på arbeidsplassen og når vi er ute i det offentlige rom.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 8 — Daglig leder Henning Martinsen i Trondheim Renholdsverk foran BrukOm, hvor trondheimspolitikerne også fikk en omvisning i både butikken og hallen.

– Jo flinkere vi alle er til å sortere ut råstoffene, jo bedre materialgjenvinning får vi. Samtidig vil det bety endringer i avfallsordningene og økt renovasjonsgebyr. Det er helt nødvendige grep for å greie å gjenbruke mer av ressurser vi allerede har tatt ut, sier Martinsen.

Han pekte også på at lovendringer med krav om at produsenter må bruke gjenvunnet materiale må på plass for å skape et godt marked for resirkulerte råvarer.

Design for ombruk

ReDu-student Thea K. Morlandstø snakket også til politikerne. Til daglig studerer hun økonomi og administrasjon ved Høyskolen på Vestlandet i Bergen. I sommer har hun og Benjamin Miller og Simon Jacobsen jobbet i avfallsbransjen og hatt i oppgave å se ulike scenario for fremtidens avfalls- og gjenvinningsbransje.
Med sitt ferske blikk på bransjen holdt Morlandstø et innlegg om nye sirkulære forretningsmodeller.

Fra "bruk-og-kast" til sirkulær - hvordan skal vi få det til i Trondheim? 4 — Student Thea Morlandsjø har fått et innblikk i avfallsbransjen i sommer. Onsdag fortalte hun om det hun og hennes medstudenter mener kan være løsningen på mer sirkulære og bærekraftige løsninger i samfunnet.

– I fremtiden ombrukes og gjenvinnes alt. Ting er designet for ombruk, og det blir mer av forretningsmodeller hvor folk leier i stedet for å eie, sier Morlandsjø, som lovet de «voksne» i rommet nye tider med store omstillinger i både avfallsbransjen og andre bransjer.

Skal være sirkulære pådrivere

Både Martinsen og Skrøvseth understreket at endringene vi står overfor vil kreve mye innovasjon og store investeringer. Samtidig vil det også
kunne skape mange nye arbeidsplasser.
– Gjenvinningsbransjen har en sentral rolle om vi skal nå de lokale og nasjonale målsettingene, og Trondheim Renholdsverk og Retura TRV skal være pådrivere for den sirkulære økonomien, lover Martinsen og Skrøvseth.

TRV Gruppen og Trondheim Renholdsverk:

– Det er lett å sortere rett!

Det siste halvåret har rundt 2000 husstander vært med i et pilotprosjekt for kildesortering av matavfall. Ungene på Ila skole tok selv grep for å bli med på prosjektet.

I fjor høst gikk nemlig Trondheim Renholdsverk og Trondheim kommune ut til beboerne i Ila med utstyr og sorteringsliste for å komme i gang med matavfallssorteringen.
Flere elever ved skolen var allerede med på pilotene med utsortering av matavfall hjemme. I tillegg hadde skolen tidligere kompostert matavfall. Derfor var det helt naturlig å komme i gang så raskt som mulig.

- Det er lett å sortere rett! 11 — Medlemmene i Miljørådet på Ila skole: Bak fra venstre: Martin, Henny, Tale, Molly, Ellinor. I midten fra venstre: Sofie, William B, Sune, William M, Kaja. Foran fra venstre: Ask, Sverre, Ylva og Villum.

Les også om Ila-elevene i Trondheim kommunes magasin trondheim2030.no

Unge eksperter

Miljørådet på skolen består av elever fra 2.-7. trinn, og de har fått jobben med å lære opp de andre på trinnene sine. Det har for det meste gått veldig bra, men noen utfordringer er det.

- Det er lett å sortere rett! 2 — Sofie (til venstre), Ellinor og Molly er alle engasjerte medlemmer i Miljørådet ved Ila skole.

Epleskrotter og appelsinskall er lett å kaste i matavfallet. At tørkepapir også er fint å kaste i matavfallet, har krevd litt mer tilvenning.
– Men de fleste har lært seg dette nå, sier Sofie, en av flere engasjerte medlemmer i miljørådet.

- Det er lett å sortere rett! 6 — Avdelingsleder Margaret A. Leirvik.

Det kan avdelingsleder Margaret A. Leirvik, som er ansvarlig for Miljørådet på skolen, bekrefte.
– Det vises godt hvem som kan dette best. Det er nok de voksne som har mest å gå på her, sier hun.

LES OGSÅ: Pilotprosjektet er over: Men kildesortering av mat fortsetter

Starter i 2023

Foruten dem som har drevet med kompost på hjemmebane, har Trondheims befolkning i mange år måttet kaste matavfallet i restavfallet.

Det blir det forandring på i årene som kommer. De rundt 2000 husstandene som har vært med i pilotprosjektetene skal få fortsette med de gode vanene de har etablert i løpet av pilotprosjektet.

Og i løpet av 2023 rulles matavfallsbeholdere ut til flere trondhjemmere. Innføringen skjer gradvis, i område for område. Men i løpet av de neste årene skal hele byen sortere ut matavfallet sitt.

– Det er lett å sortere

Inne i amfiet på Ila skole er engasjementet høyt. De forteller om lure triks for å unngå matsvinn, at de har restematdager hjemme og hvordan melk som har passert best før-datoen kan funke veldig bra til for eksempel vafler.
– De er opptatt av å unngå matsvinn, også på hjemmebane, sier lærer Margaret.
– Men hadde det ikke vært enklere om dere bare kunne hive alt i én stor søppelbøtte?
– Nei! Det er lett å sortere rett. Det tar ikke noe lenger tid heller, sier Molly.

- Det er lett å sortere rett! 10 — Molly (til venstre) og Ylva ved en av matavfallsbøttene som er plassert ut i de mange klasserommene på Ila skole. Ordenselevene går ut med matavfallsposene i en container rett utenfor skolen.

De har satt opp en ventilert matavfallsbøtte på hvert klasserom. Nettopp nærheten til matavfallsbøtta er viktig.
– Vi ser at det er lettere å kaste den i restavfallet, hvis ikke matavfallet er i nærheten av der du er, sier Sofie.

Elevene har også lært at matavfallet som samles inn går til biogassanlegget Ecopro i Verdal. Der omdannes epleskrotter, bananskall og kaffegrut til biogass og gjødsel.

LES OGSÅ: «Hvorfor må vi slutte med sortering av matavfall? Vi vil jo ha dette!»