Plastemballasje

Plastemballasje er en samlebetegnelse for ulike plasttyper som brukes til å pakke inn matvarer og produkter. Plast er lagd av olje og er et stort miljøproblem fordi den bruker så lang tid på å brytes ned. En plastpose bruker minst 100 år på å løse seg opp. Plastflasker trenger ifølge Miljødirektoratet 450 år på den samme prosessen.

Rundt 2/3 av all kildesortert plast blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og plast som ikke egner seg til det. Plasten som det ikke er mulig å gjenvinne går til fjernvarme og strøm.

Se hva som skjer med plastemballasjen her:

Grønt Punkt Norge forvalter all husholdningsplast i Norge. På Heggstadmoen presser og pakker Retura TRV plastemballasjen i baller før transport. I 2022 går plasten til fem sorteringsanlegg i Tyskland.

LES OGSÅ: Fem fakta – hva skjer med plasten du sorterer?

De ulike plasttypene kan ikke gjenvinnes sammen, blant annet fordi de har ulike smeltetemperaturer.

Etter sortering går de ulike plasttypene til materialgjenvinning. På gjenvinningsanleggene går plasten gjennom en større prosess med vasking, nedsmelting og før det til slutt blir granulat eller flak. Denne råvaren selges videre til produksjon av nye plastprodukter. For eksempel plastrør, plastemballasje, kontorstoler, blomsterpotter, paller, møbler, liggeunderlag og plastbøtter.

Grønt Punkt Norge krever dokumentasjon fra anleggene de sender plasten til og har full oversikt over hvor den ender opp.

LES OGSÅ: Grønt Punkt Norge imøtegår kritisk dokumentar

I 2021 samlet vi inn 1 987 tonn plastemballasje i Trondheim