Kan vi beholde beholderen for plastemballasje?

I den nye ordningen blir det én beholder for matavfall, én beholder for papp og papir, én beholder for restavfall og én beholder for glass- og metallemballasje.

Plastemballasje samles i gjennomsiktig storsekk (som du får utdelt) og henges på en krok på en av beholderne på tømmedag. Tømmefrekvensen på plast fra dagens ordning med 8 uker, til 6 uker.  

Det vil ikke være begrensninger på hvor mange sekker du kan sette ut på tømmedag, og det blir sånn sett en volumøkning på plasten.

Vi har alle ulike løsninger hjemme, og det er også en del av vår utfordring i en by hvor det bygges stadig tettere. 

Vi har ikke alle svarene på hvor den enkelte skal oppbevare avfallet sitt, og vi ser at det kan bli trangt hjemme hos den enkelte. Plast er generelt en krevende avfallstype. Den er voluminøs og fyller fort opp beholderne. Vi vet også at plastmengdene vi alle har hjemme ofte kan bli så store at beholderne vi har ved boligen ikke alltid er store nok. Å øke kapasiteten for plast på en del returpunkt, kan være en del av løsningen her, for å avlaste avfallsløsningene en har hjemme. 

Samtidig er det viktig å understreke at plastsekk er en løsning som er brukes i store deler av landet, også i vår region, som f.eks. alle Remidt-kommunene og Innherred Renovasjons kommuner. Dette er ikke noe nytt vi finner på, men et system som er utprøvd mange steder.  

Fra andre steder i landet hører vi om folk som har f.eks en krok i garasjen eller i en bod til plastsekken, en egen type stativ (det finnes flere på markedet), eller at de har rett og slett sekken hengende permanent ute på kroken de har på avfallsbeholderen. Det finnes også egne komprimatorbøtter på markedet, som klemmer plasten sammen og gjør at den tar mindre plass.