Hva skjer med avfallet ditt?

Papp og papir er alt fra pappesker og melkekartonger til skoesker og avispapir. Pappen og papiret fra privathusholdninger kjøres til Retura TRVs anlegg på Heggstadmoen og sorteres, før det presses i baller og sendes til ulike anlegg for materialgjenvinning.

Papiret blir blant annet til dopapir, avispapir og skrivepapir.

Aviser/magasiner går til Norske Skog på Skogn hvor det brukes som råstoff til nye papirprodukt.

Mesteparten av pappen fra Trondheims husholdninger sendes til Ranheim Paper & Board. Mye av materialet blir til emballasje til transport av fisk eller brukes til å lage høytrykkslaminat av flere lag med hardpresset papp, som brukes som fasadeplater på bygg.

Drikkekartong sendes til Fiskeby Board i Norrköping i Sverige. Her blir drikkekartongen til ny kartong som brukes til produksjon av blant annet pizza- og cornflakesesker. Noe blir også råstoff for dopapir og skrivepapir.

Kartong kan gjenvinnes minst 25 ganger uten å miste egenskapene sine. Den mengden papir vi samler inn i Norge hvert år, sparer like mye CO2 utslipp som fra 35000 biler, ifølge sortere.no.

Dette er mengdene papp og papir vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021:  8 221 tonn

2022: 7884 tonn

2023: 7496 tonn

Plastemballasje er en samlebetegnelse for ulike plasttyper som brukes til å pakke inn matvarer og produkter. Plast er lagd av olje og er et stort miljøproblem fordi den bruker så lang tid på å brytes ned. En plastpose bruker minst 100 år på å løse seg opp. Plastflasker trenger ifølge Miljødirektoratet 450 år på den samme prosessen.

Rundt 2/3 av all kildesortert plast blir sortert ut til materialgjenvinning. Resten er urenheter, etiketter og plast som ikke egner seg til det. Plasten som det ikke er mulig å gjenvinne går til fjernvarme og strøm.

Se hva som skjer med plastemballasjen her:

Plastretur som er en del av Grønt Punkt Norge-systemet forvalter all husholdningsplast i Norge. På Heggstadmoen presser og pakker Retura TRV plastemballasjen i baller før transport.

Husholdningsplasten i Grønt Punkt Norge-systemet blir sendt til finsortering ved tre anlegg i Tyskland.

LES OGSÅ: Fem fakta – hva skjer med plasten du sorterer?

De ulike plasttypene kan ikke gjenvinnes sammen, blant annet fordi de har ulike smeltetemperaturer.

Etter sortering går de ulike plasttypene til materialgjenvinning. På gjenvinningsanleggene går plasten gjennom en større prosess med vasking, nedsmelting og før det til slutt blir granulat eller flak. Denne råvaren selges videre til produksjon av nye plastprodukter. For eksempel plastrør, plastemballasje, kontorstoler, blomsterpotter, paller, møbler, liggeunderlag og plastbøtter.

Grønt Punkt Norge krever dokumentasjon fra anleggene de sender plasten til og har full oversikt over hvor den ender opp.

LES OGSÅ: Grønt Punkt Norge imøtegår kritisk dokumentar

Dette er mengdene plastemballasje vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 1987 tonn

2022: 1773 tonn

2023: 1791 tonn

Restavfall er «resten», etter at vi har kildesortert ut de andre typene avfall. Det som skal kastes i restavfall er gjerne blandinger av forskjellige materialer som ikke lar seg sortere fra hverandre. Derfor kan ikke restavfallet brukes til å lage nye ting på samme måte som renere råstoffer.

Restavfallet fra Trondheims innbyggere sendes til Statkraft Varmes fjernvarmeanlegg på Heimdal. Der brennes det i spesialovner og blir til ny energi i et fjernvarmesystem.

Fra Heimdal går varmt vann i rør til store deler av byen. Blant institusjonene som får fjernvarme i Trondheim, er St. Olavs hospital, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Lerkendal stadion og Nidarosdomen. I tillegg får de fleste borettslagene i byen fjernvarme til oppvarming.
Metaller sorteres ut av asken og sendes til gjenvinning.

Dette er mengdene restavfall vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 37 740 tonn

2022: 36 397 tonn

2023: 31 889 tonn

NB: Har du bleiebarn i hus blir det mye restavfall. Tøybleier er en løsning som kan redusere avfallsmengden. Det gis engangsstøtte for bruk av tøybleier med 50 prosent av kostnaden inntil 1000 kroner, inkl. mva, pr barn. Les mer om støtteordningen her

Matavfallet utgjør en stor del av det vi kaster. I Trondheim har matavfall i mange år gått i restavfallet.

I februar 2023 starter Trondheim Renholdsverk utrulling av matavfallssortering for alle innbyggerne i kommunen. Dette er noe mange har etterspurt og ventet på.

Les mer på trv.no/matavfall

Matavfallssorteringen innføres gradvis, rute for rute, og for de ulike avfallsløsningene. Det vil ta flere år før alle innsamlingsløsninger er på plass.

Matavfallet fraktes til Ecopro i Verdal, hvor det blir til biogass og gjødsel til landbruket.

Dette er mengdene matavfall vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 26 tonn

2022: 101 tonn

2023: 1769 tonn

NB: Om du ønsker å kompostere matavfallet ditt selv, enten med varmkompost eller bokashi, kan du søke om Trondheim Renholdsverk om engangsstøtte for innkjøp av utstyr til varmkompostering eller bokashi. Les mer om ordningen her

Glass -og metallemballasjen som kastes på returpunkt eller på gjenvinningsstasjonen i Trondheim sendes til Sirkel i Fredrikstad. Der sorteres de to råstoffene fra hverandre. Metallemballasje kan bli til nye bokser, sykler, kleshengere, bilfelger, hammer og spiker. Glassemballasjen blir gjenvunnet til nytt glass og isolasjon.

Glasset med høyest kvalitet blir sendt til glassverk i Europa. Ifølge Sirkel blir all utsortert glassemballasje materialgjenvunnet. I snitt inneholder en vanlig grønn flaske 90 prosent resirkulert glass, mens en blank flaske inneholder i gjennomsnitt 70 prosent resirkulert glass.

Det mest finknuste glasset brukes til å produsere Glasopor skumglass. Materialet har en god isolerende effekt og brukes som lett byggemateriale, for eksempel som lettfylling i vei og anlegg. Noe av glasset går også til Glava isolasjon i Stjørdal.

Se hvordan glass- og metallemballasjen gjenvinnes her:

Når aluminium gjenvinnes til nye produkter, brukes det 95 prosent mindre energi enn ved produksjon av nytt metall fra fjell og berg. Både aluminium og stål gjenvinnes med like god kvalitet som nye råvarer. 75 prosent av all aluminium produsert siden 1886, er fortsatt i bruk, og all innsamlet glassemballasje blir materialgjenvunnet.
Metallemballasjen, som deles opp i magnetisk (stål) og ikke-magnetisk (aluminium), sorteres fra hverandre. Magnetisk emballasje blir sendt med båt fra Fredrikstad til Celsa i Mo i Rana og blir smeltet om til armeringsstål.

Celsa Armeringsstål i Mo i Rana er det eneste stålverket som tar imot resirkulert stål i Norge.
Aluminiumsemballasjen pakkes i baller i Oslo og sendes til Hydro i Nuess i Tyskland. Materialet brukes i produksjon av nye drikkebokser.

Dette er mengdene glass- og metallemballasje vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 2935 tonn

2022: 2979 tonn

2023: 3031 tonn

Brukbare og salgbare møbler og gjenstander mottas ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. Varene blir fraktet til BrukOm, Trondheim Renholdsverks store ombrukssenter på Nyhavna i Trondheim. Her blir de sortert, vasket, priset og solgt videre.

Dette er mengdene ombruksvarer vi har omsatt de siste årene:

2021: 262 tonn

2022: 347 tonn

2023: 411 tonn

Se siste nytt fra BrukOm butikk på Facebook

Klær, tekstiler og sko gjenbrukes som de er, hvis de er hele og rene.
Mesteparten av tekstiler som kommer inn på gjenvinningsstasjonen leveres til Fretex. Tekstilene omsettes via Fretex sine gjenbruksbutikker eller går til eksport.

I 2022 gikk 68 prosent til ombruk, 23,7 prosent til materialgjenvinning og 8,25 prosent til energiutnyttelse på grunn av at tekstilene var skitne eller bløte og dermed uegnet for gjenbruk eller gjenvinning.

Dette er mengdene tekstiler vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 93 tonn

2022: 99 tonn

2023: 136 tonn

Hageavfall kvernes og transporteres til Franzefoss Pukk, avdeling Vassfjell og Lia sitt komposteringsanlegg. Komposten brukes som ingrediens i Grønn Vekst AS sine jordblandinger. Dette gjelder hageavfall som leveres på hageavfallsmottaket, eller under hageavfallsaksjonene vår og høst, og juletrær som Trondheim Renholdsverk samler inn i januar.

Dette er mengdene hageavfall vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 3015 tonn

2022: 3707 tonn

2023: 4058 tonn

Hardplast er plast som ikke har vært brukt til emballasje. For eksempel potter, fat, dunker, kanner, malingsspann, hylser og hagemøbler.

Årsaken til skillet mellom emballasjeplast og «annen plast» er at det er produsentene av plastemballasjen som har ansvar for at det de produserer blir resirkulert. Hardplasten går ikke inn i denne kategorien.

Hardplasten som kommer inn på gjenvinningstasjonen på Heggstadmoen sendes til Grønt Punkt Norge. De videreformidler den til ulike gjenvinningsselskap.

Hardplast og plastfolie går til materialgjenvinning.

LES MER: Ønsker mer blandet plast til materialgjenvinning

Ved å gjenbruke én kilo plast til å lage nye ting, spares to kilo råolje for framtida.

Dette er mengdene hardplast vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 160 tonn

2022: 142 tonn

2023: 164 tonn

Hvit emballasje-isopor (EPS) er et lett plastmateriale som brukes i mange former for emballasje og kasser. Typiske isoporemballasjer er transportkasser, fiskekasser og emballasje rundt varer.
Fra gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen sendes isoporen til Ragn-Sells anlegg på Dolmøya for ettersortering og pressing. Etter det går råstoffet til produksjonsanlegg for nye isopor-produkter.

Dette er mengdene isoporemballasje vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 24 tonn

2022: 26 tonn

2023: 25 tonn

Dette tilsvarer cirka to store containere per uke.

Trondheim Renholdsverk er med bransjeordningen Norsk dekkretur, og dekkene håndteres av Ragn-Sells avdeling dekkretur.

Vi skiller dekk og felg på Heggstadmoen for bedre gjenvinning. Metall og dekk leveres hver for seg for og går til materialgjenvinning.

Noen dekk brukes til regummiering, andre kvernes til gummi-granuat og blir til nye produkter som skytematter, konstruksjonsmateriale i veier og støyvoller.
I industrien kan dekkene brukes som brensel, som erstatning for kull. Gummi-granulat kan brukes i kunstgressbaner og i asfalt.

Metallfelger materialgjenvinnes til nye metallprodukter.

Dette er mengdene dekk uten felg vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 24 tonn

2022: 24,5 tonn

2023: 22,5 tonn

Ubehandlet trevirke er tre som ikke har noe slags overflatebehandling.
Trevirket som leveres på gjenvinningsstasjonen sendes videre til  Retura IR på Fiborgtangen i Skogn. Her finsorteres og kvernes materialene, før det går inn i produksjon av sponplater ved Arbor i Hattfjelldal.

Paller, som f. eks europaller, engangspaller og spesialpaller, sorteres ut og leveres til Smart Retur på Kvål. De sender pallene ut på markedet igjen. Paller som har mindre skader, repareres og brukes om igjen.

Behandlet trevirke, som er malt, lakkert eller overflatebehandlet på annet vis, kvernes og blir energiutnyttet i papirproduksjonen til Norske Skog på Skogn.

I både ubehandlet og behandlet trevirke blir metaller, som spiker, skruer og beslag, tatt ut med magneter i kverningsprosessen. Metallet blir materialgjenvunnet til armeringsjern ved Celsa Armeringsstål i Mo i Rana.

Dette er mengdene vi har samlet inn de siste årene:

Ubehandlet trevirke:

2021: 492 tonn

2022: 446 tonn

2023: 342 tonn

Behandlet trevirke:

2021: 5459 tonn

2022: 4866 tonn

2023: 4989 tonn

Paller til gjenbruk:

2022: 19 tonn

2023: 39 tonn

Gipsplater transporteres til gipsgjenvinningsfabrikken New West Gypsum Recycling i Holmestrand for materialgjenvinning. De gamle gipsplatene blir til gipspulver og ny gips. Gjenvinningsgraden fra gipsavfall er på over 90 prosent, og det resirkulerte gipspulveret har høy kvalitet. Gips er evig gjenvinnbart.

Dette er mengdene gips vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 614 tonn

2022: 572 tonn

2023: 562 tonn

Betong med armering leveres til Retura TRV på Heggstadmoen hvor det knuses og skilles i betong og metall.
Betong blir til ny betong, i tillegg til at en del gjenbrukes som fyll- eller dreneringsmasse. Metaller gjenvinnes til nye metallprodukter.

Dette er mengdene betong med armering vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 64 tonn

2022: 60 tonn

2023: 62 tonn

Bearbeidede masser, som ikke reagerer med andre stoffer slik at det kan medføre forurensning eller helseskade. Det kan for eksempel være takstein, teglstein og betong uten armering.

Inerte masser blir etterbehandlet ved Mardahl Industri sitt mottak på Orkanger. Etter mottak blir massene separert ved bruk av elektrisk produksjonsutstyr. Massene blir da separert i jord, singel, pukk etc.
Alt av inerte masser som kommer inn til mottaket går videre til ombruk som f.eks fyllmasse i nye prosjekter. Det vil dermed si at 100 % av inerte masser blir brukt om igjen.

Brukes i produksjon av produkter til fyllmasser i forskjellige kategorier. For eksempel anleggsveier, bygging av veier, sykkelstier, forbedring og oppfylling av landskap og terreng, igjen-fylling av gamle pukkverk, støyvoller og parkeringsplasser.

Dette er mengdene bearbeidede masser vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 1052 tonn

2022: 951 tonn

2023: 866 tonn

Naturlige rene masser uten forurensning som for eksempel jord, grus, sand, stein, leire, torv, myr, med mer.

Rene masser blir etterbehandlet ved Mardahl Industri sitt mottak på Orkanger. Etter mottak blir massene separert ved bruk av elektrisk produksjonsutstyr. Massene blir da separert i jord, singel, pukk etc.
Alt av rene masser som kommer inn til mottaket går videre til ombruk som f.eks fyllmasse i nye prosjekter. Det vil dermed si at 100 % av rene masser blir brukt om igjen.

Dette er mengdene rene masser vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 1581 tonn

2022: 1379 tonn

2023: 1222 tonn

Mobiltelefoner, tv-er, radioer, ovner og alskens duppedingser. Fellesnevneren er at de går på strøm, med batterier eller stikkontakt, og de inneholder farlige stoffer som må behandles spesielt.

EE-avfallet grovsorteres ved Trondheim Renholdsverks anlegg på Heggstadmoen. Deretter leveres det til godkjent mottak-/behandlingsanlegg. Avfallet blir finsortert, knust og skilt i ulike materialtyper, for det meste jern, aluminium, kobber og plast.

Metaller og glass brukes til nye produkter. Plast som inneholder det farlige stoffet brommerte flammehemmere, destrueres i egne spesialovner og blir til energi.

Dette er mengdene EE-avfall vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 891 tonn

2022: 1040 tonn

2023: 1059 tonn

Består av mange ulike avfallstyper som inneholder farlige stoffer og som må behandles på spesielle måter.

Farlig avfall sorteres hos oss på Heggstadmoen. I etterkant leveres avfallet til godkjente mottaks- og behandlingsanlegg for forsvarlig behandling.

Noe blir nøytralisert og langtidslagret, noe blir renset og noe blir brent under svært høy temperatur.

Norske isolerglassruter fra perioden 1965–75 kan inneholde PCB og skal dermed behandles som farlig avfall. Importerte vinduer kan inneholde PCB helt frem til 1980. På metallisten mellom glasslagene finner du som regel påstemplet produksjonsår/-dato og hvem som har produsert vinduet. Vi sender denne typen vinduer til selskapet Ruteretur.

På vinduer skilles lim og ramme fra glasset. Glass materialgjenvinnes i produksjon av isolasjon (glassull). Lim og ramme behandles som farlig avfall.

Harde bygg- og fasadeplater som eternitt inneholder det kreftfremkallende og forbudte stoffet asbest. Eternittplater deponeres.

Avfall som inneholder KFK eller HKFK (for eksempel sandwich-element og isolasjon) går til energiutnyttelse. Det samme gjør avfall med ftalater og baderomsplater med pentaklorfenol.

En del av avfallet, som for eksempel malingsspann, består også av mye plast og metall. Gjenvinnbar plast og alt metall sorteres ut og gjenvinnes til nye produkter.

Dette er mengdene farlig avfall vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 898 tonn

2022: 895 tonn

2023: 873 tonn

Batterier fins i alle mulige former og størrelser. Fra blybatterier og alkaliske småbatterier til store tunge industribatterier fra både kjøretøy og skip.

Batterier som kommer inn på gjenvinningsstasjonen eller i «rødboksen» håndsorteres på Heggstadmoen. De sendes deretter videre til selskapet Batteriretur, som samler inn og gjenvinner alle typer batterier fra hele Norge.

Batterier med miljøskadelig innhold går tilbake til batteriprodusentene. Blyet i blybatteriene brukes i produksjon av nye batterier. Kadmium fra kadmiumholdige batterier går også i et lukket kretsløp og brukes blant annet i produksjon av nye batterier.

Ved å gjenvinne stoffene i batteriene, reduserer vi behovet for jomfruelige materialer.

Batteriretur har avtaler med godkjente gjenvinningsanlegg i Europa og de sørger for at alle batterier vi samler inn blir sendt til et av disse anleggene for gjenvinning.

Dette er mengdene batterier vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 37 tonn småbatterier, 2 tonn litiumbatterier og 1,8 tonn kadiumholdige batterier, til sammen 41 tonn.95 tonn blybatterier (bilbatterier).

2022: 35,3 tonn småbatterier, 4 tonn litiumbatteri og 1,7 tonn kadmiumholdige batterier. 82,4 tonn blybatterier.

2023: 28,1 tonn småbatterier, 8,4 tonn litiumbatterier og 1,5 kadmimumholdige batterier. 100,6 tonn blybatterier.

Fyrverkeri, som er såkalt pyroteknisk vare, tas hånd om og destrueres ved godkjent anlegg hos Nammo NAD (Norwegian Ammunition Disposal Company) på Løkken Verk.

Impregnert trevirke, som terrassebord og kledning, inneholder farlige stoffer som kan skade både helsa vår og miljøet om det havner i lufta eller naturen. Det må derfor spesialbrennes i egne ovner som ikke slipper ut de farlige stoffene. Slik får en ut varmeenergien fra trevirket. Asken legges på spesielle deponier (fylling).

Impregnert trevirke som kommer inn på gjenvinningsstasjonen transporteres til Bratsberg (Franzefoss avd. Lia) for mottakskontroll  og sortering. Materialene sendes deretter til Sverige hvor impregnert trevirke kvernes til flis, og energiutnyttes ved Kils Energi AB. Utsorterte metaller går til materialgjenvining.

Dette er mengdene impregnert trevirke vi har samlet inn i Trondheim de siste årene:

2021: 1251 tonn

2022: 1082 tonn

2023: 1154 tonn

Avfallet transporteres til Isak D. Westgaard i Stjørdal for ettersortering. Det ettersortert avfallet sendes deretter til energiutnyttelse og materialgjenvinning.

Dette er mengdene vi har samlet inn av restavfall til sortering i Trondheim de siste årene:

2021: 1628 tonn

2022: 1432 tonn

2023: 2685 tonn

Trondheim Renholdsverk samler inn døde kjæledyr fra byens dyreklinikker.  Dyrene blir sendt til kremering ved Midt-Norsk Smådyrkrematorium på Ler.

Dette er mengdene døde dyr vi har håndtert de siste årene:

2021: 17 tonn

2022: 15 tonn

2023: 20 tonn

Metallgjenstander som ikke er emballasje går til Stena Recycling, Orkanger. Derfra går metallet til ulike gjenvinningsbedrifter i inn- og utland.

2021:  1294 tonn

2022:  1255 tonn

2023: 1248 tonn