Slik blir matavfallsordningen for deg som har beholder ved boligen

Spørsmål og svar

• Kan vi beholde beholderen for plastemballasje?

  I den nye ordningen blir det én beholder for matavfall, én beholder for papp og papir, én beholder for restavfall og én beholder for glass- og metallemballasje.

  Plastemballasje samles i gjennomsiktig storsekk (som du får utdelt) og henges på en krok på en av beholderne på tømmedag. Tømmefrekvensen på plast fra dagens ordning med 8 uker, til 6 uker.

  Det vil ikke være begrensninger på hvor mange sekker du kan sette ut på tømmedag, og det blir sånn sett en volumøkning på plasten.

  Vi har alle ulike løsninger hjemme, og det er også en del av vår utfordring i en by hvor det bygges stadig tettere.

  Vi har ikke alle svarene på hvor den enkelte skal oppbevare avfallet sitt, og vi ser at det kan bli trangt hjemme hos den enkelte. Plast er generelt en krevende avfallstype. Den er voluminøs og fyller fort opp beholderne. Vi vet også at plastmengdene vi alle har hjemme ofte kan bli så store at beholderne vi har ved boligen ikke alltid er store nok.

  Samtidig er det viktig å understreke at plastsekk er en løsning som er brukes i store deler av landet, også i vår region, som f.eks. alle Remidt-kommunene og Innherred Renovasjons kommuner. Dette er ikke noe nytt vi finner på, men et system som er utprøvd mange steder.

  Fra andre steder i landet hører vi om folk som har f.eks en krok i garasjen eller i en bod til plastsekken eller et egen type stativ (det finnes flere på markedet). Det finnes også egne komprimatorbøtter på markedet, som klemmer plasten sammen og gjør at den tar mindre plass. Du kan også skaffe en egen avfallsbeholder som du bruker til mellomlagring av plastemballasjen. Men husk å henge den ut på tømmedag.

• Hva gjør jeg med plastemballasjen mellom tømmingene?
  • Når du får den nye ordningen med plastsekker og krok kan du henge ut så mange sekker du vil med plastemballasje på tømmedag. Det koster ikke noe ekstra. 
  • Har du oppbevaringsproblemer? Heng plastsekken på en krok i garasjen eller boden eller bruk en komprimatorbøtte for å gjøre plastavfallet mindre.
  • Det er også mulig å levere plast på flere returpunkter og på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. 
• Å fjerne en lukket plastbeholder, og erstatte den med plastsekker er en dårlig idé, synes enkelte. Hva er tanken bak dette?

  Vi er kjent med kritikken av plastsekker, og den er også fremført i Adresseavisen i juni 2023.

  I den anledning lagde vi en sak om temaet.

  LES MER: Plastsekk-kritikk i Adresseavisen

  Vi vet også at mange er fornøyd med den nye ordningen. De bruker app-en «Tømmeplan Trondheim», hvor de får varsel om tømming, og henger ut så mange plastsekker de ønsker på tømmedag. Det er dermed større kapasitet

  Man har selv ansvar for trygg oppbevaring av eget avfall inntil det er hentet. Her må folk tilpasse seg og finne nye løsninger. Det er svært mange kommuner som har plastsekk-ordning i Norge, og vi hører lite om at dette er problematisk der. Dette handler også om tilvenning til et nytt system.

  Vi er tydelige på at sekkene ikke skal henge ute hele tiden i informasjonssbrosjyren folk får.

  Det er også mulig å skaffe seg en privat avfallsbeholder som du kan bruke til mellomlagring av plastsekker. Men sekkene må uansett henges ut til tømmedag.

  Avfall spredt utover på gårdsplasser er ikke et pent syn, og absolutt ikke noe vi ønsker. Men sett i forhold til hvor mange tusen steder vi tømmer på hver dag, er det ikke mange tilfeller. Våre renovatører melder om få avvik på dette.

  Men dersom folk lar avfallet henge ute i ukesvis og det resulterer i forsøpling, kan det bety at Miljøenheten i kommunen griper tak i dette.

  Muligens er løsningen med plastsekk midlertidig. Når et nytt ettersorteringsanlegg kommer på plass i løpet av de neste årene, er planen at plastemballasje kan gå i restavfallsbeholderen og sorteres ut i etterkant. Men anlegget er ikke besluttet og bygging er ikke igangsatt. Derfor vil vi ha denne løsningen i noen år.

  Plastemballasjen skal være tom for produktrester. Da blir det heller ikke så interessant for fugler. Som det står om i artikkelen over, har Trondheim hatt svært lav kvalitet på innsamlet plastemballasje. Mange har kastet feil oppi beholderne. Det blir mer synlig hva man kaster når det brukes sekk, og det er lettere for oss å kontrollere at det faktisk er plastemballasje og ikke andre ting som ligger i sekken.

• Vil ikke plastsekkene blåse bort når de henger ute? Og vil ikke fuglene gå løs på dem?

  Plastsekken skal henges på en krok som er festet i en avfallsbeholder. Den får alle som har småbeholdere utdelt ved oppstart av ordningen.

  Den brukes i flere kommuner rundt om i landet. Kroken er formet slik at posen henger godt fast.

  Det går også helt fint å henge posen på en annen krok i f.eks avfallskuret, om du ønsker det. 

  Om plastemballasjen sorteres riktig, det vil si uten matrester, er den kanskje ikke så interessant for våre bevingede venner. 

• Hvordan mener dere jeg skal greie å huske når plastsekkene skal henges ut?

  Vi har en app som hjelper deg å holde styr på dette. Søk opp «Tømmeplan Trondheim» i din app-butikk og last den ned!

  

  Der kan du abonnere på varsel på de avfallstypene du selv ønsker.

  Det går også an å levere plastemballasje på enkelte returpunkt og på gjenvinningsstasjonen.

  I den nye ordningen blir plastemballasje tømt hver 6. uke (hver 8. uke tidligere). Du kan også henge på så mange sekker du ønsker. 

• Restavfall skal tømmes hver fjerde uke, mot annenhver uke i dag. Hvordan mener dere det skal gå?

  Vi gjør jevnlig analyser av restavfallet i Trondheim. Det vi ser er at matavfall utgjør mellom 40-50 prosent av restavfallet. 

  Vi ser også at det er rundt 15 prosent plast, 9 prosent papp og papir og 5 prosent glass- og metallemballasje som kunne vært sortert ut. 

  Det vil si at rundt 70 prosent av avfallet i den gjennomsnittlige restavfallsdunken kunne vært sortert. Bare rundt 30 prosent er reelt restavfall. 

  Vi antar vi vil få ut rundt 30 prosent av matavfallet med den nye innsamlingsordningen. 

  Tilbakemeldingene – og resultatene . fra dem som er i gang med matavfallssortering er tydelige på at det blir mye mindre restavfall når maten skilles ut og man ellers er flink til å sortere. Restavfallsmengdene vi samler inn er halvert med 50 prosent i områdene som har innført ny ordning.

  Det vil si at dersom man er flink til å sortere, vil antall liter restavfall minke mye. 

   Det er også maten som skaper eventuell lukt. Derfor tømmes denne oftest. 

  Tømmefrekvensen med hver fjerde uke for restavfall er også svært vanlig rundt om i landet, f.eks har våre nabokommuner samme opplegg.

  Blir dagens restavfallsbeholder for liten på grunn av f.eks bleiebarn i huset, er det fullt mulig å øke størrelsen så lenge behovet er der og deretter redusere størrelsen når denne perioden er over.

• Vi har bleiebarn og er bekymret for lukt fra restavfallsbeholderen når restavfallet tømmes hver 4. uke? Hva mener dere er løsningen på det?

  Vi opplever at mange er fornøyd med å endelig komme i gang med matavfallssortering. Bakgrunnen for den nye tømmefrekvensen for restavfall er at det blir mye mindre restavfall når matavfallet sorteres ut.

  Med den nye ordningen, hvor vi får matavfallet ut av restavfallet, ser vi at restavfallsmengdene er halvert i områdene som har fått den.

  Tømmefrekvensen med hver fjerde uke for restavfall er også svært vanlig rundt om i landet, f.eks har våre nabokommuner samme opplegg.

  Nå har vi jobbet med innføringen av den nye ordningen siden februar 2023. Mange hadde fått løsningen i forkant av sommeren 2023 og vi fikk ikke mange tilbakemeldinger på luktproblematikk. Men det er klart at det kan oppstå, spesielt når det blir varmt. Dette vil jo også avhenge av værsituasjonen.

  Vi anbefaler følgende:

  • Det beste er om beholderne kan stå i skyggen, det er viktig for både matavfall og restavfall som bleier.
  • Pakk bleiene inn i tette poser. Det finnes egne parfymerte bleieposer som kan være et alternativ. Det finnes også luktfjernere på sprayflaske som evt kan sprayes oppi vanlige avfallsposer du bruker.
  • Det er viktig med vask av beholderne i sommerhalvåret

  Vi har som nevnt ikke fått mange tilbakemeldinger på luktproblematikk. Også nabokommunene våre i sør og nord, og flere andre norske kommuner, har denne løsningen med fire ukers intervall mellom restavfallstømmingene.

• Beholderen for matavfall blir aldri full før den tømmes. Hvorfor kan vi ikke få den i en mindre størrelse?

  Beholderne for matavfall er på 140 liter og for én enkelt familie forventer vi ikke at de fylles opp i løpet av 14 dager.

  Vi kan ikke bruke mindre beholdere fordi de ikke passer på heisen som brukes på våre renovasjonsbiler. Beholderne vi bruker er utformet med tanke på god HMS, og skal redusere belastningen hos renovatørene. Det ville blitt for belastende for renovatøren om han/hun gang på gang må løfte en mindre beholder opp på heisen. Hver dag henter våre renovatører inn 3-4 tonn matavfall hver.
  Det er også matavfall som skaper eventuell lukt. Derfor tømmes denne oftest.

• Vi har bygd avfallsskur som bare har plass til tre beholdere. Hvordan mener dere vi skal få plass til en fjerde beholder?

  I Trondheim ble det innført et trebeholdersystem på 90-tallet. Mange har bygd skur for dette, det er vi fullstendig klare over.

  Ikke alle har plass, eller ønske, om å utvide skuret sitt. Det forstår vi. Men det er også helt fint å oppbevare glass- og metallbeholderen et annet sted på eiendommen, og trille den frem på tømmedag.

  Glass- og metallemballasje skal tømmes hver 12. uke når den nye ordningen rulles ut. Glass- og metallemballasjebeholderen settes ut samtidig med matavfallsbeholderen.

• Hvorfor innføres en ekstra beholder for glass- og metallemballasje?

  I utgangspunktet hadde vi planlagt for å fortsatt ha tre beholdere, pluss plastsekk i krok.

  Så er det sånn at det skjer svært mye innen avfallshåndtering og lover og regler knyttet til det. Både EUs avfallsdirektiv og endringer i den norske avfallsforskriften er styrende for det som skjer i Trondheim kommune. Miljødirektoratet kom sommeren 2022 med en anbefaling til Klima- og miljødepartementet om å også innføre henteordning for glass- og metallemballasjeavfall. 

  Henteordning forklares som alle former for henting ved husstandene, inkludert fellesløsninger for borettslag og avfallssug. Forslaget inneholder også krav om at blant annet glass- og metallemballasjeavfall skal kildesorteres og at minst 85 prosent skal utsorteres fra og med 2028 og 90 prosent fra og med 2035.  

  Sistnevnte er krav som stilles med bakgrunn i at EUs rammedirektiv om avfall skal iverksettes  i norsk regelverk. Forslaget har ikke vært på høring, men endringen forventes å bli gjeldende fra 01.01.2025.

  I dag får vi ut rundt 60 prosent av glass- og metallemballasjen. Det vil si at nærmere 40 prosent går i restavfallet. Alle undersøkelser viser at det blir høyere utsortering når man kildesortering nær hjemmet.

  For å unngå flere endringer i avfallsløsningen på kort tid for husholdningene i Trondheim, rulles nå matavfall og glass- og metallemballasje ut samtidig.

  Dette var kommunedirektørens innstilling og noe vi som faginstans anbefalte. Innstillingen ble vedtatt i Bystyret 8. desember 2022.

• Hvor mye plass tar fire avfallsbeholdere?

  En standard 140 liters beholder er 50 cm bred og 55 dyp. 4 stk på rekke vil da bli 200 cm til sammen.

  På restavfall og papp- og papir vil det være mulig å få større beholdere. For matavfall og glass- og metallemballasje vil det ikke være mulig med større enn 140 liters beholder.

  Se oversikt over størrelsen på de ulike beholderne vi har her.

  Det er ikke nødvendig å bygge om eksisterende avfallsskur. Det går helt fint å oppbevare glass- og metallbeholder et annet sted på eiendommen, og trille den frem på tømmedag. 

• Vil familier som av medisinske årsaker generer ekstra mye avfall (f.eks livsvarig bleiebruk) få rabatt i renovasjonsgebyret når det blir sjeldnere restavfallstømminger (hver 4. uke, mot hver 2. uke i gammel ordning)?

  Vi ser at mange har mye å gå på i sorteringen. Når vi analyserer avfallet vi samler inn ser vi at det i snitt kun er 30 prosent som er reelt restavfall.

  Det hjelper mye å sortere ut plastemballasje, glass- og metallemballasje og papp/papir-avfall fra restavfallet.

  Samtidig er vi fullstendig klar over at flere har livsvarige behov for bleier og annet medisinsk forbruksmateriell. Det skaper store mengder restavfall. Og vi forstår godt bekymringen rundt dette, når restavfallet i den nye renovasjonsordningen hentes sjeldnere. Om det blir behov for en ekstratømming, kan dette bestilles mot gebyr. En ekstratømming koster i 2024 500 kroner inkludert mva.

  Temaet med rabatt i renovasjonsgebyret med bakgrunn i medisinske forhold har vært oppe til diskusjon i politiske fora tidligere ved flere anledninger. Hjemmelen kommunen har i nasjonal forskrift til å gi redusert avfallsgebyr, støtte eller tilskudd, er knyttet til avfallsreduserende tiltak. Det er ikke gitt hjemmel til å redusere avfallsgebyret av sosiale hensyn.

  Kommunedirektøren la 17. oktober 2023 fram en vurdering for formannskapet på om det skulle gjennomføres andre særskilte tiltak, som støtteordninger, for de med høyt avfallsvolum på grunn av medisinske forhold. Selv om kommunedirektøren har forståelse for at husholdninger som av pleie- og omsorgsmessige årsaker har høyt avfallsvolum og opplever avfallsgebyret som høyt, ble det konkludert med at det ikke skal gjennomføres særskilte tiltak for dette. Formannskapet tok dette enstemmig til orientering.

  Dersom du ønsker å lese hele saken, finner du den på Trondheim kommunes hjemmeside.

• På tømmedag skal beholderne stå med håndtaket ut. Flere har spurt: Hvorfor endrer vi ikke bare design på beholderne slik at åpningen av lokket og håndtaket er på samme side?

  Tømmemekanismen på standard renovasjonbiler og avfallsbeholderne er designet slik at de skal bli tømt uten å skade lokk og hengsler. Det er kanten ved lokkåpningen som festes på liften bakpå bilen. Der vil et håndtak være i veien, og det er derfor dette er slik.

  Plasseringen med håndtaket ut er standard i de aller fleste kommuner i Norge, og i andre land.

  Det finnes såkalte «lokk-i-lokk»-løsninger. De koster mer og disse lokkløsningene tåler mindre. De får fortere skader og har større vedlikeholdsbehov.

  De aller fleste klarer veldig fint å plassere beholderne med håndtaket ut. Men i de tilfellene det er vanskelig ser vi på muligheten for spesialløsninger i hvert enkelt tilfelle.

• Hvorfor henger dere igjen en pose på døra når dere kommer? Dersom jeg ikke er hjemme kan jo det gi et signal til ubudne gjester om at her er det tomt hus.

  For å sikre at alle får en god start på det nye systemet legger vi en startpakke på døra, i tillegg til de nye beholderne vi plasserer ut. Poenget med denne pakken på døra er å gi alle innbyggere kunnskap og utstyr til å sortere matavfall fra første epleskrott. Det har vi fått gode tilbakemeldinger på.

  I god tid før sender vi brev til alle huseiere som får den nye ordningen. Der skriver vi hvilken måned vi kommer. Vi kan dessverre ikke oppgi eksakt dato. Men vi sender også ut SMS til den som er registrert som beboer på adressen, både i forkant og etter at vi har vært innom.

  At man enkelte ganger kan få ting på døra, som man selv ikke har 100 prosent kontroll over, er et faktum.

  Bøssebærerne fra TV-aksjonen henger for eksempel en lapp på døra til dem som ikke er hjemme hver høst. Det kan også komme pakker på døra. Det kan skje. Vi har vært innom rundt 30 000 boenheter så langt. Vi har ikke fått rapportert innbrudd eller andre ulovligheter som følge av dette. Et tips kan være å høre med en nabo eller en venn om de kan ta inn posen for deg.

  Vi har bevisst ikke satt ut ny kildesortering i påskeuka, sommerferie og jul, da mange er borte.

  Det er en stor jobb vi gjør nå med å sette ut ny avfallsløsning til hele byen. Vi skal innom alle husstander i Trondheim.

  Endringen er varslet gjennom våre nettsider og sosiale medier, postkort ble sendt til alle husstander i januar 2023 og det har også vært en god del medieomtale av prosjektet gjennom hele siste halvdel av 2022 og hele 2023.

  At vi setter ut ny kildesorteringsløsning er en relativt sjelden hendelse. Sist det skjedde i denne skalaen var på 90-tallet.

• Hvorfor bruker dere ikke delte avfallsbeholdere som har plass til to avfallstyper i hvert sitt kammer, slik som enkelte andre kommuner gjør? Det ville være mer plasseffektivt.

  Det er riktig at f.eks Bærum kommune har en slik løsning, med delt beholder for matavfall og restavfall.
  Trondheim har ikke en slik løsning. Det vil kreve såkalte tokammerbiler, som Trondheim Renholdsverk ikke har per i dag, og det vil kreve en utskiftning av alle restavfallsbeholdere (og nå matavfallsbeholdere).

  Tokammerbiler (for å tømme to ulike beholdere samtidig) vil komme i løpet av de neste årene, men det er per nå ingen planer om å bytte ut alle restavfallsbeholdere i Trondheim.

  Delte beholdere har sine fordeler, men de er også skjørere (to lokk og mindre robust) og krever også mer tilpasninger på renovasjonsbilene. For øyeblikket er ikke dette aktuelt i Trondheim.

  Vi forstår at du ikke ønsker flere beholdere, og ønsker løsninger som er mer plasseffektive. Slike mer komplekse beholdere og innsamlingssystem har også en kostnad, og per nå er det ikke en del av våre planer. I dag har Trondheim en 4-beholderløsning som er tilnærmet lik f.eks våre naboer i sør (Remidt) og nord (Innherred Renovasjon).